Gå til innhold
Hundesonen.no

Prøvetid ved omplassering


marjea
 Share

Recommended Posts

Jeg har nettopp vært i kontakt med en oppdretter med tanke på å overta en voksen hund. Denne hunden har bodd hos eier siden hun var valp, og er nå tilbake hos oppdretter for å omplasseres. Det er ifølge oppdretter en helt problemfri hund - rolig, snill og alt det der. I annonseteksten står det; "Vi sender henne IKKE på noe prøve i noen dager så det er viktig og tenke seg godt om før man skal overta en tispe på snart 6 år". Jeg skrev at jeg synes det er rart at de avskriver det helt på den måten der, og fikk til svar at "dette har jeg drevet med i 15 år..bla bla..da vil jo ikke hunden vite hvor den bor".

Jeg kan aldri tenke meg at hunden tar skade av å være på prøve hos toppen et par stykker i leiting etter et nytt hjem (siden hunden er bare snill og grei så burde det uansett ikke være noe problem..).

Dessuten er det i mine øyne viktigere at man vet etter f.eks. en uke at både hund og ny eier trives - for i verste fall føler man seg jo pliktet til å ha dette dyret i kanskje et halvår, år før man kaster inn håndkleet og omplasserer på ny.
Hva er deres tanker om dette?

edit: ps, jeg skal ikke overta denne hunden likevel, av andre grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

med annet jeg hadde kjent hunden fra før av så hadde det i alle fall vært helt uaktuelt for meg å overta en voksen hund uten prøvetid. Helst 1mnd slik jeg ser det. Noen ganger går det jo greiere mens hunden ikke er husvarm ennå.

Når jeg overtok Gaia ble jeg og eier enige om 1 mnd. Litt fordi hun også skulle fungere med de andre hundene, og selv om de ikke ble perlevenner på 1mnd så fikk jeg i alle fall bekreftet at hun fungerer veldig fint på tur med de andre. Det er da mine andre tisper som det er litt "her bor vi" attitude på fortsatt (ca 6 uker siden hun kom hit nå). Jeg trives godt med Gaia, hun funker til det jeg ønsket og dermed blir hun :) (noe jeg bestemte meg før den mnd hadde gått).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nektet å tatt til meg en fremmed omplasseringshund uten prøvetid først hvertfall :) Jeg synes det er rart av oppdretteren å ikke ville sette hunden ut på prøvetid da det faktisk kan sørge for at hunden får det riktige hjemmet spør du meg.

Det tar TID å bli kjent med ny hund å få vite om hunden passer inn. Man får ikke akkurat se hundens sanne jeg før den er blitt husvarm heller, noe som faktisk kan ta en mnd!! Så jeg vil si at det også er i oppdretters interesse å ha prøvetid, for hundens del også. Men men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har selv overtatt omplasseringshund fra oppdretter, to ganger. Vi hadde 4 uker prøvetid på første hunden for noen år siden, og fikk også utvidet denne med 4 uker ekstra fordi min mann trengte mer tid. Jeg synes det er useriøst å ikke ville gå med på prøvetid. Det er ikke bare dere som skal like hunden, men hunden skal også gå godt sammen med dere. Siden du ikke tok til deg hunden så er det jo ikke et problem man må forholde seg til, men dette synes jeg virket både useriøst og merkelig. Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står "noen dagers prøvetid". Jeg tenker at oppdretter ønsker å formidle at en hund ikke er en kasteball som vi kan bruke for vårt eget forgodtbefinnende. Oppdretter har tatt tilbake denne hunden fra eier, så det er tydelig at h*n ikke fraskriver seg ansvar og jeg vil tippe at hunden kan leveres tilbake enda en gang om det ikke fungerer.

En hund som nettopp har skiftet hjem og står på trappene for å gjøre det enda en gang, trenger å komme til det som med stor sannsynlighet er for-evig-hjemmet sitt. Den trenger forutsigbarhet og trygghet. Jeg tipper at det er noe sånt oppdretter ønsker å si noe om, men ordlegger seg litt klønete.

Jeg har overtatt omplasseringshund uten at det var mulighet å levere den tilbake. Det er den beste bikkja jeg har hatt. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prøvetid er jeg helt for, og jeg har hatt det på alle mine (og Lima, basenjien som jeg selv omplasserte, jeg lagde en ganske utfyllende prøvetid-kontrakt på henne). Pippa hadde jeg vel prøvetid på, men jeg vet ikke helt hvor lenge, eller når det gikk fra prøvetid og "kanskje" til "hun blir". Det var liksom ikke noe avgjørelse, hun bare blir, hun. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Holder på å omplassere en hund nå, og de har en drøy mnd på seg for å føle på om alt stemmer før jeg sender over papirene. Synes det bør være såppas, selv om de etter 1 dag mente han var peeerfekt og var bestemt på at de ville ha han. Ting kan dukke opp etterhvert som man blir bedre kjent og mer husvarm, så de får ingen papirer før det har gått ut den avtalte tiden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står "noen dagers prøvetid". Jeg tenker at oppdretter ønsker å formidle at en hund ikke er en kasteball som vi kan bruke for vårt eget forgodtbefinnende. Oppdretter har tatt tilbake denne hunden fra eier, så det er tydelig at h*n ikke fraskriver seg ansvar og jeg vil tippe at hunden kan leveres tilbake enda en gang om det ikke fungerer.

Jeg skulle ønske at det du skriver stemmer, men oppdretter gjorde det helt klart at når hunden flytter, så gjør den det for godt. Dessverre.

Det ser ut som det med prøvetid er ganske vanlig, noe jeg hadde inntrykk av i utgangspunktet, men når oppdretter var så bastant så ble jeg jo litt usikker på om jeg var helt på jordet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle ønske at det du skriver stemmer, men oppdretter gjorde det helt klart at når hunden flytter, så gjør den det for godt. Dessverre.

Det ser ut som det med prøvetid er ganske vanlig, noe jeg hadde inntrykk av i utgangspunktet, men når oppdretter var så bastant så ble jeg jo litt usikker på om jeg var helt på jordet.

Ja, ok. Kanskje oppdretter har hatt mange dårlige erfaringer som har laget grunnlaget for å være bestemt. Men med tanke på at h*n jo tok tilbake hunden in the first place, så kan man jo håpe at de hadde gjort det en gang til om det kom til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var for noen år tilbake i kontakt med en oppdretter for omplassering av en hund. Vi bodde da i samme by, og fikk til en grei ordning der jeg de første gangene fikk hilse på hunden, ta den med på tur, og så siden passe den en helg. Fant da ut at denne hunden og liten leilighet ikke passet helt godt sammen. Det hadde jo ikke eier noen forutsetning til å vite siden de bodde i et hus, så syntes det var veldig greit å få mulighet til å teste dette. Samtidig hadde jeg jo hilst på hunden fra før, og gått flere turer med han, så det var ikke noe stress for han å være med meg hjem. Tror dette var en veldig grei løsning for både to- og firbeinte, men forutsetter jo selvsagt at man bor ikke altfor langt unna...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ha prøvetid enten det er jeg som skal ta over hund eller jeg som skal omplassere hund. Om jeg skal ta over hund så er det vanskelig og si 100% sikkert hvordan det kommer til og gå, kanskje er det andre hunder den må gå over ens med, rutiner i hverdagen som er annerledes enn den er vant med, barn, kjemi osv, det kan jo også være at ting eier/oppdretter ikke ser på som et problem kan være et problem for meg, hvem vet.

Skal jeg omplassere hund så er det viktig for meg med prøvetid ettersom jeg heller vil ha hunden tilbake og prøve igjen heller enn at noen fremmede som ikke kjenner hunden skal kvitte seg med den raskest mulig. Og for og ha muligheten til og gjøre noe med situasjonen skulle det vise seg at ny familie ikke egner seg.

Jeg har omplassert to hunder, begge har det bra, men begge har stående avtale på og få komme tilbake hit skulle det oppstå noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal overta en voksen hund nå om noen måneder, og selv om jeg har tilbragt over 5 timer på telefonen med nåværende eier så har prøvetid aldri engang slått meg å prate om. Jeg tror ikke det kommer til å komme opp heller. Jeg tar det som en selvfølge at h*n tar tilbake hunden om den ikke fungerer hos oss, slik jeg tar det som en selvfølge at hunden og oss faktisk kommer til å trives med hverandre. Om mot formodning det ikke skjer så har jeg vel ingen problem med å omplassere henne selv tror jeg.

Jaja, vi er forskjellige. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke prøvetid på Oabba, men jeg regnet med at hun ikke var så forskjellig fra Valpis, og at det kom til å gå greitt. Og det gjorde det jo :) Hun har dog mindre selvtillit enn Valpis, så hennes sanne og trygge jeg kom ikke før etter ca tre mndrs tid, hun var feks for usikker til å ta imot godbiter utendørs de første mndnene.

Hadde hun vært en helt ukjent hund (oppdretter, linjer, eier) så hadde jeg ikke tatt henne uten minste en mnd prøvetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde prøvetid på valpen min jeg :lol: Men det er jo ikke helt normalt da. Men da jeg overtok collien min fikk jeg han levert på en togstasjon og hørte aldri noe mer fra eier, så der var det mitt problem om det ikke hadde funka.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss var det vanskelig med prøvetid pga vi bodde halve Norge unna. Er ikke bare bare å utsette hunden for unødig stress ved sending frem og tilbake med fly når hunden allerede har hatt det så utabilt fra før. Oppdretteren nevnte noe om at vi kunne prøve, men da vi tok kontakt senere for konsultasjon ved problemer ville dem ikke at vi skulle sende ho tilbake. Så da følte jeg meg litt låst egentlig. Hadde de vært naboene våre tror jeg vi hadde gitt henne tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For oss var det vanskelig med prøvetid pga vi bodde halve Norge unna. Er ikke bare bare å utsette hunden for unødig stress ved sending frem og tilbake med fly når hunden allerede har hatt det så utabilt fra før. Oppdretteren nevnte noe om at vi kunne prøve, men da vi tok kontakt senere for konsultasjon ved problemer ville dem ikke at vi skulle sende ho tilbake. Så da følte jeg meg litt låst egentlig. Hadde de vært naboene våre tror jeg vi hadde gitt henne tilbake.

Gaias tidligere eier og jeg bor ca 160 mil unna hverandre. Prøvetid ble det allikevel :)

men nå har Gaia hatt et fint og stabilt hjem da, og ble omplassert pga nedskjæringer i antall hunder grunnet "Ikke hund" omstendigheter. Så det blir sikkert litt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper er stort sett uskrevne blad, og en enkelt reaksjon er som oftest ikke en uvane/feiltrening/gemyttfeil. Det sies å være lettere å forme de dit man ønsker, det er jo derfor mange er så opphengt i at de aldri vil ha voksen hund, kun valper.

Og ja, mange leverer jo tilbake/omplasserer valpen fordi den ikke var det de forventet å få..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal det være prøvetid på valper også? Man vet jo ikke om valpen er slik man ønsker heller, før man bli ordentlig kjent med dem, og de blir varme i trøyen.

Som tulip sier Valper er litt anerledes, men selvfølgelig hender det at man får en valp som man ikke fungerer opptimalt med, det har det jo vært flere historier om her inne også. Mange oppdrettere tar gjerne tilbake hunder uansett da, prøvetid eller ikke, forøvrig så tror jeg ikke prøvetid hadde vært nok for og finne ut om man har kjemi med valpen eller ikke, valper er valper liksom, man ser gjerne ikke helt hvordan hunden blir før de minimum er gamle nok til og begynne og jobbe med, og det er jo når man begynner og jobbe med de at man kanskje finner ut at kjemien ikke stemmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...