Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Da mine foreldre overtok en voksen omplasseringssheltie for snart to år siden var det avtalt en prøvetid på en måned. Om hun reiste helt fra Stockholm til Nordland. Så jeg tror nok det handler mer om eiers vilje og ikke nødvendigvis avstand. (eller antall hjem, som eksempelet til TS skisserer)

Misty hadde hatt to eller tre hjem før hun kom hjem til mamma og pappa, og etter et par uker skulle man ikke tro annet enn at hun hadde bodd hos dem bestandig. Hunder er tilpasningsdyktige.

  • Like 1
Skrevet

Jeg er helt enig. Jeg bare syns det var verdt å nevne. Hvor går grensen liksom.

Dersom hunden som skal omplasseres ikke er en problemhund, så skal det jo være mulig å besøke hunden et par ganger å bli kjent med den, før man tar den med seg.

Skrevet
Jeg er helt enig. Jeg bare syns det var verdt å nevne. Hvor går grensen liksom.

Dersom hunden som skal omplasseres ikke er en problemhund, så skal det jo være mulig å besøke hunden et par ganger å bli kjent med den, før man tar den med seg.

Men det er faktisk mye som kan forandre seg med miljøskifte.. Det er ikke sikkert man alltid ser den samme hunden på besøk hjemme som man kan oppleve og få etter og ha hatt den hoss seg en uke eller en mnd. Feks så er Varga en helt annen hund nå enn hun var hos oppdretter, fordi hun nå ikke har andre hunder og støtte seg på, noe som har gjort hennes usikkerhet mye værre. At hun var en usikker forsiktig hund kunne jeg se også hoss oppdretter, men jeg hadde ikke på noen måte sett for meg dette resultatet som følger av at Kodak ble omplassert..

Skrevet

Hadde ikke tatt i mot en voksen hund uten noen mnd prøvetid først. Det er fordi jeg har hund fra før, og aner ikke hvor godt disse ville fungert sammen før den potensielle nye hunden hadde blitt husvarm.

Dessuten er jeg tilhenger av god kjemi med hunden, noen merker det med en gang. Men noen ganger må kan bli litt kjent først. Har god kjemi med mange hunder jeg ikke kunne tenke meg å eie selv av div årsaker.

Skrevet

Minimum tre uker for min del. Jeg gidder ikke bli sittende med ei "drittbikkje"... Det er utrolig hva folk får seg til å pynte på eller omsnakke. Jeg har og omplassert, og gitt en mnd. prøvetid. Det fordi man aldri kan garantere for noe, uansett hvor godt forarbeidet har vært ang. ny eier. Nytt miljø, og nytt menneske som skal takle hunden man kjenner ut og inn behøver ikke gå bra uansett hvor grundig man har vært... Jeg spør fortsatt, etter over et år, på om min gamle hunds nye eier er heeelt sikker på at alt går bra :)

Min mor tok på seg en voksen (aldeles lytefri) mynde for et par år siden, jeg gikk på henne i forkant, og ba henne kreve fire ukers prøvetid (noe hverken hun eller gammel eier hadde vurdert). Hun fikk det nedskrevet, og godt var det... For eks-flokkhunden taklet ikke verden på egne ben, og rakk å bite andre folk to ganger den siste av de fire ukene- før hun selvfølgelig leverte han igjen. Begge ganger uten forvarsel, ingen sammenheng. Eier skjønte ingenting, og det var en ærlig sak. Det er sånt som kan dukke opp uavhengig av. Men ikke noe min mor var interessert i å beholde.

Jeg har også fått en med "interessant" oppførsel (totalt ukjent for gammel eier...), men jeg visste jeg kunne jobbe det av han. Så det oppveide, og han ble. Andre hadde kanskje ikke taklet det, og da er det veldig greit å ikke sitte med skjegget i postkassen.

Skrevet

Vi hadde én måneds prøvetid da jeg overtok Mozza. Det synes jeg egentlig var veldig greit, til tross for at hun må være verdens enkleste og mest ukompliserte hund.. Selv om hun kom veldig mye mer ut av skallet sitt etter at den måneden var gått, fikk jeg en god pekepinn på hvem hun var og hvordan vi passet sammen. Jeg hadde nok overtatt henne uansett, etter alt jeg hadde hørt om henne her inne (og hvor ofte finner man voksne bedlingtoner til omplassering her i landet, liksom), men det gjorde avgjørelsen veldig mye lettere. Jeg bor nemlig sammen med 5/6 andre, og det var mye greiere å si til dem at jeg hadde prøvetid, slik at de også fikk sett hvordan det fungerte.

Skrevet

Jeg passet hunden i omtrent en mnd. før jeg fikk spm. om jeg ville ha henne.

På den mnd. hadde jeg sett at hun gikk supert overens med hunden jeg hadde fra før (de var jevngamle), og hun passet veldig godt inn her.

Vi fikk en del utfordringer da den andre hunden fikk innbilt drektighet, og endret atferd veldig.

Men vi kom oss gjennom det.

Jeg ville nok hatt prøvetid om jeg ikke kjente hunden fra før, sånn i tilfelle det skulle kræsje fullstendig.

Skrevet

Jeg fikk 2 mndrs prøvetid med Grim. Ikke at jeg behøvde det, men siden jeg da fremdeles bodde hos mamsen, var det betryggende for henne. Jeg hadde lett tatt han med hjem uten prøvetid også.

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt at det å tilbringe en helg eller noen uker hos noen andre kan være så forvirrende for en hund at den vil bli skadelidende av å komme tilbake til der den kom fra, jeg. Feks har jeg akkurat nå henta jentene etter at de har vært på overnattingsbesøk hos en fast avlastningsperson, og jeg veit jo at de bare synes at det er hyggelig å være hos andre ålreite mennesker. Prøvetid burde være helt uproblematisk å si ja til for den som skal omplassere, synes jeg, for det er jo først etter noe tid at en får se alle sidene ved en hund.

Skrevet

Jeg er absolutt for prøvetid på unghunder/voksne hunder. Grumpys oppdretter låner ikke ut hunder på prøvetid, så igrunnen var det vel bare flaks at det gikk så bra som det gikk :) Hadde uansett ikke klart å sende han tilbake der han kom ifra nå som jeg kjenner forholdene der, rett og slett.

Skrevet

Prøvetid synes jeg er viktig for å se om hund og eier passer sammen. I tillegg kan hunden du møter hos eier bli en helt annen hund når den kommer inn i et nytt miljø. Pippi er et godt eksempel på det, min hippie-pippi (fred og kjærlighet folkens) var nemlig ei lita frøken som godt kunne yppe til bråk tidligere. Når jeg sier til oppdretter at hun er med på frislipp med andre bikkjer blir oppdretter litt :blink:, for det hadde ikke fungert like bra tidligere. Nå var vi så heldige at miljøskiftet hadde en fin påvirkning på Pippi, men det kan jo like fort bikke motsatt vei.

Kan vel og merke ikke huske at Kiri hadde prøvetid, hun skulle være med meg hjem og bli der hun tror jeg :lol: Med Pippi hadde jeg en måned sånn ca med tenketid. Vi hadde jo allerede da en del bikkjer hjemme, og det var viktig for å passe på at hun passet inn i flokken. Men hun ble vel egentlig regnet fort som en av flokken hun også :innocent:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...