Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nettopp vært i kontakt med en oppdretter med tanke på å overta en voksen hund. Denne hunden har bodd hos eier siden hun var valp, og er nå tilbake hos oppdretter for å omplasseres. Det er ifølge oppdretter en helt problemfri hund - rolig, snill og alt det der. I annonseteksten står det; "Vi sender henne IKKE på noe prøve i noen dager så det er viktig og tenke seg godt om før man skal overta en tispe på snart 6 år". Jeg skrev at jeg synes det er rart at de avskriver det helt på den måten der, og fikk til svar at "dette har jeg drevet med i 15 år..bla bla..da vil jo ikke hunden vite hvor den bor".

Jeg kan aldri tenke meg at hunden tar skade av å være på prøve hos toppen et par stykker i leiting etter et nytt hjem (siden hunden er bare snill og grei så burde det uansett ikke være noe problem..).

Dessuten er det i mine øyne viktigere at man vet etter f.eks. en uke at både hund og ny eier trives - for i verste fall føler man seg jo pliktet til å ha dette dyret i kanskje et halvår, år før man kaster inn håndkleet og omplasserer på ny.
Hva er deres tanker om dette?

edit: ps, jeg skal ikke overta denne hunden likevel, av andre grunner.

Skrevet

med annet jeg hadde kjent hunden fra før av så hadde det i alle fall vært helt uaktuelt for meg å overta en voksen hund uten prøvetid. Helst 1mnd slik jeg ser det. Noen ganger går det jo greiere mens hunden ikke er husvarm ennå.

Når jeg overtok Gaia ble jeg og eier enige om 1 mnd. Litt fordi hun også skulle fungere med de andre hundene, og selv om de ikke ble perlevenner på 1mnd så fikk jeg i alle fall bekreftet at hun fungerer veldig fint på tur med de andre. Det er da mine andre tisper som det er litt "her bor vi" attitude på fortsatt (ca 6 uker siden hun kom hit nå). Jeg trives godt med Gaia, hun funker til det jeg ønsket og dermed blir hun :) (noe jeg bestemte meg før den mnd hadde gått).

Skrevet

Jeg hadde nektet å tatt til meg en fremmed omplasseringshund uten prøvetid først hvertfall :) Jeg synes det er rart av oppdretteren å ikke ville sette hunden ut på prøvetid da det faktisk kan sørge for at hunden får det riktige hjemmet spør du meg.

Det tar TID å bli kjent med ny hund å få vite om hunden passer inn. Man får ikke akkurat se hundens sanne jeg før den er blitt husvarm heller, noe som faktisk kan ta en mnd!! Så jeg vil si at det også er i oppdretters interesse å ha prøvetid, for hundens del også. Men men...

Skrevet

Vi har selv overtatt omplasseringshund fra oppdretter, to ganger. Vi hadde 4 uker prøvetid på første hunden for noen år siden, og fikk også utvidet denne med 4 uker ekstra fordi min mann trengte mer tid. Jeg synes det er useriøst å ikke ville gå med på prøvetid. Det er ikke bare dere som skal like hunden, men hunden skal også gå godt sammen med dere. Siden du ikke tok til deg hunden så er det jo ikke et problem man må forholde seg til, men dette synes jeg virket både useriøst og merkelig. Sent from my iPad using Tapatalk HD

  • Like 1
Skrevet

Det handler jo ikke om hvor greit og snill hunden er, det skal jo være kjemi også. Om jeg hadde hatt ordentlig lyst på en hund så hadde det helt sikkert vært vanskelig å si nei uten prøvetid, men det skal ganske mye til!

Skrevet

Det står "noen dagers prøvetid". Jeg tenker at oppdretter ønsker å formidle at en hund ikke er en kasteball som vi kan bruke for vårt eget forgodtbefinnende. Oppdretter har tatt tilbake denne hunden fra eier, så det er tydelig at h*n ikke fraskriver seg ansvar og jeg vil tippe at hunden kan leveres tilbake enda en gang om det ikke fungerer.

En hund som nettopp har skiftet hjem og står på trappene for å gjøre det enda en gang, trenger å komme til det som med stor sannsynlighet er for-evig-hjemmet sitt. Den trenger forutsigbarhet og trygghet. Jeg tipper at det er noe sånt oppdretter ønsker å si noe om, men ordlegger seg litt klønete.

Jeg har overtatt omplasseringshund uten at det var mulighet å levere den tilbake. Det er den beste bikkja jeg har hatt. :)

  • Like 2
Skrevet

Prøvetid er jeg helt for, og jeg har hatt det på alle mine (og Lima, basenjien som jeg selv omplasserte, jeg lagde en ganske utfyllende prøvetid-kontrakt på henne). Pippa hadde jeg vel prøvetid på, men jeg vet ikke helt hvor lenge, eller når det gikk fra prøvetid og "kanskje" til "hun blir". Det var liksom ikke noe avgjørelse, hun bare blir, hun. :P

Skrevet

Holder på å omplassere en hund nå, og de har en drøy mnd på seg for å føle på om alt stemmer før jeg sender over papirene. Synes det bør være såppas, selv om de etter 1 dag mente han var peeerfekt og var bestemt på at de ville ha han. Ting kan dukke opp etterhvert som man blir bedre kjent og mer husvarm, så de får ingen papirer før det har gått ut den avtalte tiden.

  • Like 2
Skrevet
Det står "noen dagers prøvetid". Jeg tenker at oppdretter ønsker å formidle at en hund ikke er en kasteball som vi kan bruke for vårt eget forgodtbefinnende. Oppdretter har tatt tilbake denne hunden fra eier, så det er tydelig at h*n ikke fraskriver seg ansvar og jeg vil tippe at hunden kan leveres tilbake enda en gang om det ikke fungerer.

Jeg skulle ønske at det du skriver stemmer, men oppdretter gjorde det helt klart at når hunden flytter, så gjør den det for godt. Dessverre.

Det ser ut som det med prøvetid er ganske vanlig, noe jeg hadde inntrykk av i utgangspunktet, men når oppdretter var så bastant så ble jeg jo litt usikker på om jeg var helt på jordet.

Skrevet
Jeg skulle ønske at det du skriver stemmer, men oppdretter gjorde det helt klart at når hunden flytter, så gjør den det for godt. Dessverre.

Det ser ut som det med prøvetid er ganske vanlig, noe jeg hadde inntrykk av i utgangspunktet, men når oppdretter var så bastant så ble jeg jo litt usikker på om jeg var helt på jordet.

Ja, ok. Kanskje oppdretter har hatt mange dårlige erfaringer som har laget grunnlaget for å være bestemt. Men med tanke på at h*n jo tok tilbake hunden in the first place, så kan man jo håpe at de hadde gjort det en gang til om det kom til det.

Skrevet

Jeg var for noen år tilbake i kontakt med en oppdretter for omplassering av en hund. Vi bodde da i samme by, og fikk til en grei ordning der jeg de første gangene fikk hilse på hunden, ta den med på tur, og så siden passe den en helg. Fant da ut at denne hunden og liten leilighet ikke passet helt godt sammen. Det hadde jo ikke eier noen forutsetning til å vite siden de bodde i et hus, så syntes det var veldig greit å få mulighet til å teste dette. Samtidig hadde jeg jo hilst på hunden fra før, og gått flere turer med han, så det var ikke noe stress for han å være med meg hjem. Tror dette var en veldig grei løsning for både to- og firbeinte, men forutsetter jo selvsagt at man bor ikke altfor langt unna...

Skrevet

Jeg tror faktisk at jeg har egentlig aldri hatt prøvetid på voksen hundene mine jeg :P men antar jo at hvis det hadde kresja, så hadde jeg fått hjelp :)

Sent from my GT-I9100

Skrevet

Jeg vil ha prøvetid enten det er jeg som skal ta over hund eller jeg som skal omplassere hund. Om jeg skal ta over hund så er det vanskelig og si 100% sikkert hvordan det kommer til og gå, kanskje er det andre hunder den må gå over ens med, rutiner i hverdagen som er annerledes enn den er vant med, barn, kjemi osv, det kan jo også være at ting eier/oppdretter ikke ser på som et problem kan være et problem for meg, hvem vet.

Skal jeg omplassere hund så er det viktig for meg med prøvetid ettersom jeg heller vil ha hunden tilbake og prøve igjen heller enn at noen fremmede som ikke kjenner hunden skal kvitte seg med den raskest mulig. Og for og ha muligheten til og gjøre noe med situasjonen skulle det vise seg at ny familie ikke egner seg.

Jeg har omplassert to hunder, begge har det bra, men begge har stående avtale på og få komme tilbake hit skulle det oppstå noe.

Skrevet

Jeg hadde 3uker prøve tid da jeg fikk Chicka, er viktig at man vet at kjemien er det for både hund og den nye eier før hunden skifter hjem for godt, mener jeg da.

Skrevet

Jeg skal overta en voksen hund nå om noen måneder, og selv om jeg har tilbragt over 5 timer på telefonen med nåværende eier så har prøvetid aldri engang slått meg å prate om. Jeg tror ikke det kommer til å komme opp heller. Jeg tar det som en selvfølge at h*n tar tilbake hunden om den ikke fungerer hos oss, slik jeg tar det som en selvfølge at hunden og oss faktisk kommer til å trives med hverandre. Om mot formodning det ikke skjer så har jeg vel ingen problem med å omplassere henne selv tror jeg.

Jaja, vi er forskjellige. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde ikke prøvetid på Oabba, men jeg regnet med at hun ikke var så forskjellig fra Valpis, og at det kom til å gå greitt. Og det gjorde det jo :) Hun har dog mindre selvtillit enn Valpis, så hennes sanne og trygge jeg kom ikke før etter ca tre mndrs tid, hun var feks for usikker til å ta imot godbiter utendørs de første mndnene.

Hadde hun vært en helt ukjent hund (oppdretter, linjer, eier) så hadde jeg ikke tatt henne uten minste en mnd prøvetid.

Skrevet

Hadde prøvetid på valpen min jeg :lol: Men det er jo ikke helt normalt da. Men da jeg overtok collien min fikk jeg han levert på en togstasjon og hørte aldri noe mer fra eier, så der var det mitt problem om det ikke hadde funka.

Skrevet

Jeg har aldrig vært med på at det har vært nødvendig og ta opp, det har liksom bare alltid været en del av det hele, eller som regel en beskjed om at hunden skal tilbake hit viss at om..

Skrevet

For oss var det vanskelig med prøvetid pga vi bodde halve Norge unna. Er ikke bare bare å utsette hunden for unødig stress ved sending frem og tilbake med fly når hunden allerede har hatt det så utabilt fra før. Oppdretteren nevnte noe om at vi kunne prøve, men da vi tok kontakt senere for konsultasjon ved problemer ville dem ikke at vi skulle sende ho tilbake. Så da følte jeg meg litt låst egentlig. Hadde de vært naboene våre tror jeg vi hadde gitt henne tilbake.

Skrevet
For oss var det vanskelig med prøvetid pga vi bodde halve Norge unna. Er ikke bare bare å utsette hunden for unødig stress ved sending frem og tilbake med fly når hunden allerede har hatt det så utabilt fra før. Oppdretteren nevnte noe om at vi kunne prøve, men da vi tok kontakt senere for konsultasjon ved problemer ville dem ikke at vi skulle sende ho tilbake. Så da følte jeg meg litt låst egentlig. Hadde de vært naboene våre tror jeg vi hadde gitt henne tilbake.

Gaias tidligere eier og jeg bor ca 160 mil unna hverandre. Prøvetid ble det allikevel :)

men nå har Gaia hatt et fint og stabilt hjem da, og ble omplassert pga nedskjæringer i antall hunder grunnet "Ikke hund" omstendigheter. Så det blir sikkert litt annerledes.

Skrevet

Valper er stort sett uskrevne blad, og en enkelt reaksjon er som oftest ikke en uvane/feiltrening/gemyttfeil. Det sies å være lettere å forme de dit man ønsker, det er jo derfor mange er så opphengt i at de aldri vil ha voksen hund, kun valper.

Og ja, mange leverer jo tilbake/omplasserer valpen fordi den ikke var det de forventet å få..

Skrevet
Skal det være prøvetid på valper også? Man vet jo ikke om valpen er slik man ønsker heller, før man bli ordentlig kjent med dem, og de blir varme i trøyen.

Som tulip sier Valper er litt anerledes, men selvfølgelig hender det at man får en valp som man ikke fungerer opptimalt med, det har det jo vært flere historier om her inne også. Mange oppdrettere tar gjerne tilbake hunder uansett da, prøvetid eller ikke, forøvrig så tror jeg ikke prøvetid hadde vært nok for og finne ut om man har kjemi med valpen eller ikke, valper er valper liksom, man ser gjerne ikke helt hvordan hunden blir før de minimum er gamle nok til og begynne og jobbe med, og det er jo når man begynner og jobbe med de at man kanskje finner ut at kjemien ikke stemmer.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...