Gå til innhold
Hundesonen.no

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

Skrevet
Da jeg traff Steve første gang hadde vi hatt en lengre pause fra spillet begge to, og det tror jeg var smart. Da måtte vi gjøre andre ting enn at jeg dro med meg laptopen inn for å spille, hehe... kjenner mange som har møttes i spillet og det virker som de aldri gjør noe annet enn å sitte og spille, har liksom ingen andre felles interesser.

Nei, jeg var nok litt heldig der. Ingen av oss spiller wow nå, men på den tiden spilte vi ganske mye. Jeg gikk på uni i Bergen mens han studerte i Oslo. Så skulle han tilfeldigvis til Bergen på fekteturnering, vi møttes, dro på konsert med Datarock... og nå 5 år senere tutler det og går enda. :)

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Skrevet

Gjennom venner.

Ble plutselig sittende med en hund ekstra, en aussie. Så da starta jobben med å finne noen som kunne overta ham, da gamle eier ikke lenger kunne ha ham, og jeg kunne ikke ha ham selv heller. Jeg visste at en kompis av meg lenge hadde ønska seg bikkje, men ikke kunne ha valp. Spurte ham, men han kunne ikke ha bikkja pga huseier, så skulle ha spørre fetteren sin - som da ble min utkårede, og som nå er min fantastiske samboer :)!!!

Og bikkja, Obi, han bor hos søtra mi han hehehe..

  • Like 3
Skrevet

På rollespillkonferanse. Jeg var kledd ut som sigøynerkvinne, og han var kul med sixpence og bukseseler. Love at first sight :lol: Skjønt det skal sies at hadde det ikke vært for at Simira og en venn av ham hadde rottet seg sammen for å få fart på sakene, så hadde det kanskje aldri blitt noe. Nå har vi vært sammen i 12 år, gift i 4, og venter vår førstefødte når som helst :wub:

  • Like 4
Skrevet

Gjennom typen til en tidligere veninne. De to jobbet sammen og han var singel og de ville fikse meg med noen. Etter flere dårlige blind dates hadde jeg nesten gitt litt opp, så var egentlig litt likegyldig til å treffe han. Husker første gang jeg så han, da var jeg der han jobbet, og utenfor butikken stod det en dobermann bundet og jeg ble bare helt: WOW!!! og så rett bort til dobbisen istedet for å hilse på min kommende samboer. :P Arti at det faktisk ble oss to og at vi i tilegg fikk oss vår egen dobermann :) Var nesten litt skjebnen hehe.

Han var min første kjæreste og jeg hans, og vi har holdt sammen siden. snart 11 år nå.

  • Like 5
Skrevet

Jeg er rett nok singel nå, men de to lengste forholdene jeg har hatt (8 år på begge to.. Det er muligens en grense jeg har? :P ), der har jeg møtt fyren på byen.

Men man burde åpenbart spille spill om man skal ha seg en fyr, skjønner jeg :P

Skrevet

Annet!

... I trappeoppgangen i blokka vi begge bodde i. Merkelig hvordan tilfeldighetene plutselig slår til. Vi hadde ikke så mange måneders overlapp, fra jeg flyttet inn til han flyttet ut, men han hadde en pussig tendens til å henge i oppgangen, eks bære flytteesker, når jeg kom og gikk (ikke rent tilfeldig viste det seg senere ;) ). Etter et slikt "tilfeldig" møte inviterer han meg på øyafestivalen, vi gikk glipp av hovednummeret, og så var det i grunnen n gjort. Nå er vi samboere og har vært sammen i 3 1/2 år.

  • Like 5
Guest Ulla-Britt
Skrevet

Jeg svarer selv om jeg er singel jeg også. :aww: Som lesbisk (gud, jeg grøsser av det ordet, men jeg trenger trening i å bruke det) kommer man liksom ikke unna det famøse nettstedet Gaysir. Homointernettet. Der har jeg funnet de fleste av mine ekser, og der kommer jeg sikkert til å finne mine framtidige. Det slår meg aldri i det virkelige liv at andre også kan være skeive. Stort sett glemmer jeg at jeg er det selv. :turned:

Skrevet
Hundesonen :icon_redface:

Whattawhaaaa? Skal du ha en ekte renraset sonenbaby linjeavlet på sonen? :o Jeg er sjalu på sønnen min sin vegne! :D

  • Like 5
Skrevet

Jeg tenker også på tilfeldighetene. Jeg var nemlig egentlig på vei til rasespesialen, men det viste seg etterhvert at Dovre var flommet over og Telenor sitt nett var sykt så det var umulig å ringe noen. Men heldigvis hadde jeg nett på mobilen og fikk vite om en fest hos en venninne.

Og der satt han, en skolevenn av min venninnes samboer. Vi fant skikkelig tonen, og dagen etter troppet jeg opp med hunder og en bag. Siden den gang har vi vært samboere og vi ble vel kjærester ca en måned etter.

Jeg var selvfølgelig på utkikk etter ny leilighet på tidspunktet.

  • Like 4
Skrevet

Vel, blir egentlig både gjennom venninner og på fest... Jeg delte hus med ei tredje venninne og var egentlig ho som skulle spleises med han.. Men etterhvert fant de to spleisevenninenne mine ut at de igrunn hadde bomma kraftig fordi jeg var i utgangspunktet mer hans type.. Dette skjedde i 2006 og vi bor fremdeles sammen, så hell i spleiseuhell for min del:):):):)

  • Like 1
Skrevet

Vel.. Eksen kjøpte seg ny valp. Og valper har jo gjerne en oppdretter. Selv om denne heller ikke var singel. Og så tok man i tillegg en tur på et treff hvor oppdretteren befant seg. Historien er mye lenger, men det holder vel, tenker jeg. Det er uansett snart 15 år siden :)

Skrevet
Da jeg traff Steve første gang hadde vi hatt en lengre pause fra spillet begge to, og det tror jeg var smart. Da måtte vi gjøre andre ting enn at jeg dro med meg laptopen inn for å spille, hehe... kjenner mange som har møttes i spillet og det virker som de aldri gjør noe annet enn å sitte og spille, har liksom ingen andre felles interesser.

Jeg må si at akkurat det er mitt inntrykk også!

Så sånn sett er det hakket bedre me meg og gubben.. Jeg er hundenerd og prater som oftes om hund, gubben er lastebil/båt-nerd og svarer mine setninger me båt/bil ting :aww::lol:

  • Like 2
Skrevet

Jeg møtte som sagt min på jobben, men vi kjente hverandre i ett år før vi begynte å holde på. Jeg hadde tankene mine helt andre steder, mens han hadde tankene på meg, men jeg holdt jo på med en annen fyr og dette fikk han vite. Så fikk han vite når det var over også, og da ble det et julebord og noen fester, og så møtte jeg ikke opp på hundeutstilling en morgen og da skjønte vel de fleste hva som hadde skjedd :aww: Dette er ett år siden, og jeg har så og si flyttet inn i leiligheten hans :aww: .

Det rare er at jeg ikke åpnet øynene mine for han fordi jeg hadde en annen fyr i kikkerten, men han var allikevel min favorittkollega og jeg ni-leste alltid timelistene når de kom ut for å sjekke om vi jobbet samtidig :icon_redface: Kollegaene våre forstod også at vi hadde noe på gang lenge før jeg selv visste det! Veldig rart å tenke tilbake på, og hadde jeg visst hvor utrolig glad jeg kom til å bli i han så hadde jeg latt meg bli bergtatt for leeeenge siden! :D

  • Like 7
Skrevet

Min utkårede traff jeg gjennom en venn. Min kjære presterte å søle kakao over hele meg og det endte med at vi dro hjem til han for at jeg skulle få låne klær. 14 dager senere var vi plutselig kjærester (noe som tydeligvis gikk meg hus forbi, alle viste det før meg). Jeg ble litt snurt, men tenkte at ting fikk bare gå som de gikk for jeg hadde jo tenkt "kanskje jeg skal prøve meg?". Nå har det gått litt over 3 år og jeg angrer ikke! :)

Nå er jeg 18 og han 19, så vi var vel en 15-16 år når vi møttes.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...