Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor møtte du din utkårede?


Teserere
 Share

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

Da jeg traff Steve første gang hadde vi hatt en lengre pause fra spillet begge to, og det tror jeg var smart. Da måtte vi gjøre andre ting enn at jeg dro med meg laptopen inn for å spille, hehe... kjenner mange som har møttes i spillet og det virker som de aldri gjør noe annet enn å sitte og spille, har liksom ingen andre felles interesser.

Nei, jeg var nok litt heldig der. Ingen av oss spiller wow nå, men på den tiden spilte vi ganske mye. Jeg gikk på uni i Bergen mens han studerte i Oslo. Så skulle han tilfeldigvis til Bergen på fekteturnering, vi møttes, dro på konsert med Datarock... og nå 5 år senere tutler det og går enda. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 136
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Gjennom venner.

Ble plutselig sittende med en hund ekstra, en aussie. Så da starta jobben med å finne noen som kunne overta ham, da gamle eier ikke lenger kunne ha ham, og jeg kunne ikke ha ham selv heller. Jeg visste at en kompis av meg lenge hadde ønska seg bikkje, men ikke kunne ha valp. Spurte ham, men han kunne ikke ha bikkja pga huseier, så skulle ha spørre fetteren sin - som da ble min utkårede, og som nå er min fantastiske samboer :)!!!

Og bikkja, Obi, han bor hos søtra mi han hehehe..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På rollespillkonferanse. Jeg var kledd ut som sigøynerkvinne, og han var kul med sixpence og bukseseler. Love at first sight :lol: Skjønt det skal sies at hadde det ikke vært for at Simira og en venn av ham hadde rottet seg sammen for å få fart på sakene, så hadde det kanskje aldri blitt noe. Nå har vi vært sammen i 12 år, gift i 4, og venter vår førstefødte når som helst :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjennom typen til en tidligere veninne. De to jobbet sammen og han var singel og de ville fikse meg med noen. Etter flere dårlige blind dates hadde jeg nesten gitt litt opp, så var egentlig litt likegyldig til å treffe han. Husker første gang jeg så han, da var jeg der han jobbet, og utenfor butikken stod det en dobermann bundet og jeg ble bare helt: WOW!!! og så rett bort til dobbisen istedet for å hilse på min kommende samboer. :P Arti at det faktisk ble oss to og at vi i tilegg fikk oss vår egen dobermann :) Var nesten litt skjebnen hehe.

Han var min første kjæreste og jeg hans, og vi har holdt sammen siden. snart 11 år nå.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er rett nok singel nå, men de to lengste forholdene jeg har hatt (8 år på begge to.. Det er muligens en grense jeg har? :P ), der har jeg møtt fyren på byen.

Men man burde åpenbart spille spill om man skal ha seg en fyr, skjønner jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annet!

... I trappeoppgangen i blokka vi begge bodde i. Merkelig hvordan tilfeldighetene plutselig slår til. Vi hadde ikke så mange måneders overlapp, fra jeg flyttet inn til han flyttet ut, men han hadde en pussig tendens til å henge i oppgangen, eks bære flytteesker, når jeg kom og gikk (ikke rent tilfeldig viste det seg senere ;) ). Etter et slikt "tilfeldig" møte inviterer han meg på øyafestivalen, vi gikk glipp av hovednummeret, og så var det i grunnen n gjort. Nå er vi samboere og har vært sammen i 3 1/2 år.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Jeg svarer selv om jeg er singel jeg også. :aww: Som lesbisk (gud, jeg grøsser av det ordet, men jeg trenger trening i å bruke det) kommer man liksom ikke unna det famøse nettstedet Gaysir. Homointernettet. Der har jeg funnet de fleste av mine ekser, og der kommer jeg sikkert til å finne mine framtidige. Det slår meg aldri i det virkelige liv at andre også kan være skeive. Stort sett glemmer jeg at jeg er det selv. :turned:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også på tilfeldighetene. Jeg var nemlig egentlig på vei til rasespesialen, men det viste seg etterhvert at Dovre var flommet over og Telenor sitt nett var sykt så det var umulig å ringe noen. Men heldigvis hadde jeg nett på mobilen og fikk vite om en fest hos en venninne.

Og der satt han, en skolevenn av min venninnes samboer. Vi fant skikkelig tonen, og dagen etter troppet jeg opp med hunder og en bag. Siden den gang har vi vært samboere og vi ble vel kjærester ca en måned etter.

Jeg var selvfølgelig på utkikk etter ny leilighet på tidspunktet.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, blir egentlig både gjennom venninner og på fest... Jeg delte hus med ei tredje venninne og var egentlig ho som skulle spleises med han.. Men etterhvert fant de to spleisevenninenne mine ut at de igrunn hadde bomma kraftig fordi jeg var i utgangspunktet mer hans type.. Dette skjedde i 2006 og vi bor fremdeles sammen, så hell i spleiseuhell for min del:):):):)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Eksen kjøpte seg ny valp. Og valper har jo gjerne en oppdretter. Selv om denne heller ikke var singel. Og så tok man i tillegg en tur på et treff hvor oppdretteren befant seg. Historien er mye lenger, men det holder vel, tenker jeg. Det er uansett snart 15 år siden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg traff Steve første gang hadde vi hatt en lengre pause fra spillet begge to, og det tror jeg var smart. Da måtte vi gjøre andre ting enn at jeg dro med meg laptopen inn for å spille, hehe... kjenner mange som har møttes i spillet og det virker som de aldri gjør noe annet enn å sitte og spille, har liksom ingen andre felles interesser.

Jeg må si at akkurat det er mitt inntrykk også!

Så sånn sett er det hakket bedre me meg og gubben.. Jeg er hundenerd og prater som oftes om hund, gubben er lastebil/båt-nerd og svarer mine setninger me båt/bil ting :aww::lol:

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte som sagt min på jobben, men vi kjente hverandre i ett år før vi begynte å holde på. Jeg hadde tankene mine helt andre steder, mens han hadde tankene på meg, men jeg holdt jo på med en annen fyr og dette fikk han vite. Så fikk han vite når det var over også, og da ble det et julebord og noen fester, og så møtte jeg ikke opp på hundeutstilling en morgen og da skjønte vel de fleste hva som hadde skjedd :aww: Dette er ett år siden, og jeg har så og si flyttet inn i leiligheten hans :aww: .

Det rare er at jeg ikke åpnet øynene mine for han fordi jeg hadde en annen fyr i kikkerten, men han var allikevel min favorittkollega og jeg ni-leste alltid timelistene når de kom ut for å sjekke om vi jobbet samtidig :icon_redface: Kollegaene våre forstod også at vi hadde noe på gang lenge før jeg selv visste det! Veldig rart å tenke tilbake på, og hadde jeg visst hvor utrolig glad jeg kom til å bli i han så hadde jeg latt meg bli bergtatt for leeeenge siden! :D

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min utkårede traff jeg gjennom en venn. Min kjære presterte å søle kakao over hele meg og det endte med at vi dro hjem til han for at jeg skulle få låne klær. 14 dager senere var vi plutselig kjærester (noe som tydeligvis gikk meg hus forbi, alle viste det før meg). Jeg ble litt snurt, men tenkte at ting fikk bare gå som de gikk for jeg hadde jo tenkt "kanskje jeg skal prøve meg?". Nå har det gått litt over 3 år og jeg angrer ikke! :)

Nå er jeg 18 og han 19, så vi var vel en 15-16 år når vi møttes.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...