Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor møtte du din utkårede?


Teserere
 Share

  

116 stemmer

  1. 1.

    • På skole
      15
    • På jobb
      9
    • På fest
      15
    • På byen
      9
    • Gjennom venner
      24
    • Gjennom familie
      2
    • På nettet
      18
    • Annet
      23


Recommended Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga. noen greier jeg iallefall ikke kan snakke om. Drama drama. Han hadde skygget meg i ukesvis (trodde jeg ikke la merke til det liksom!), og da han endelig bestemte seg til å slå til med en machete var jeg godt forberedt og kom ham i forkjøpet med samuraisverdet mitt. Det ble en intens kamp på liv og død, og akkurat da jeg skulle til å kutte strupen på ham snublet jeg i en av lekene til Casper, og falt bakover. Han ble dratt med i fallet og landet oppå meg. Også var det et sånn klissete øyeblikk, iblandet pinlig taushet, før han kysset meg, og siden har vi vært sammen. Men det er helt hemmelig, for på papiret kan han ikke eksistere enda.

Jeg visste at det var sånn circa sånn det var, men jeg har bare ikke villet snakke om det. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 142
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga

Mannen i mitt liv møtte jeg ikke langt herfra... Egentlig ganske tilfeldig og spontant - og jeg var vel litt sånn NEI - han er IALLEFALL ikke interessant... Jeg var vel egentlig mer opptatt av broren

Hundesonen

Men man burde åpenbart spille spill om man skal ha seg en fyr, skjønner jeg :P

Pfsss, jeg spiller minesveiper stadig vekk, jeg, og det har enda ikke dukket opp noen dater fra det.

Min utkårede traff jeg gjennom en venn. Min kjære presterte å søle kakao over hele meg og det endte med at vi dro hjem til han for at jeg skulle få låne klær. 14 dager senere var vi plutselig kjærester (noe som tydeligvis gikk meg hus forbi, alle viste det før meg). Jeg ble litt snurt, men tenkte at ting fikk bare gå som de gikk for jeg hadde jo tenkt "kanskje jeg skal prøve meg?". Nå har det gått litt over 3 år og jeg angrer ikke! :)

Nå er jeg 18 og han 19, så vi var vel en 15-16 år når vi møttes.

Åh, dette var veldig Notting Hill!

I engelskklassen andre året på vgs :P

Jeg og! Umm... Er det deg?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig lite aktiv på en datingside og var lite interessert i mannfolk som tok kontakt på det tidspunktet, men av en eller annen grunn svarte jeg på denne fyren sin melding, og vi endte opp med å snakke mye sammen den helga over msn, og møttes allerede mandagen etter, 4.juli. Vi pratet om alt og ingenting, spiste litt is, og endte spontant opp på kino. Det er den koseligste daten jeg har vært på. og følte jeg kunne være meg selv fra første stund (hvem raper på første date liksom? :lol: ). Etter kinoen måtte vi løpe til bilen hans som stod parkert på overtid før han kjørte meg hjem.

Begge syns det var veldig koselig, og vi møttes igjen to ganger den uken, og siden har det bare blitt sånn. Jeg fikk tidlig nøkkel til leiligheten hans, men vi ble ikke offisielt kjærester før et halvt år senere, selv om vi sier jubileet er 4.juli (fordi det bare føles så riktig sånn).

Til sommeren har vi vært sammen 2 år, og vi har allerede fått opplevd mye sammen :) Og mer skal det bli!

Og jeg husker Amokk-kurset veldig godt. Vi var vel to litt småforelska frøkner da, i disse to mannfolka altså :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møttes på ungdomsskolen, og ble sammen i slutten av 10. klasse. Nå har vi snart vært sammen i 9 år, og han fridde til meg 22.12.12. Nå planlegger vi bryllup :heart::)

Hurra! Gratulerer :) .

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga. noen greier jeg iallefall ikke kan snakke om. Drama drama. Han hadde skygget meg i ukesvis (trodde jeg ikke la merke til det liksom!), og da han endelig bestemte seg til å slå til med en machete var jeg godt forberedt og kom ham i forkjøpet med samuraisverdet mitt. Det ble en intens kamp på liv og død, og akkurat da jeg skulle til å kutte strupen på ham snublet jeg i en av lekene til Casper, og falt bakover. Han ble dratt med i fallet og landet oppå meg. Også var det et sånn klissete øyeblikk, iblandet pinlig taushet, før han kysset meg, og siden har vi vært sammen. Men det er helt hemmelig, for på papiret kan han ikke eksistere enda.

Hahaha! LP i slaget :lol: .

Jeg visste at det var sånn circa sånn det var, men jeg har bare ikke villet snakke om det. :aww:

Berre sei det som det er: Du KUNNE ikkje snakke om det :aww: .

---

Historia om då eg møtte Lina Kristine (LK):

Eg kryssa av på Skule, for det var der vi møttest. Grunnen til at vi møttest på skulen var forsåvidt internett, men ikkje nok til at eg vil krysse av på det. Vi var nemleg begge aktive medlemmar av forumet til KFUK - KFUM, K3-Torget (som etterkvart fekk totalt nytt design trass heftig motstand frå medlemmane, og dermed forsvann alle saman). Då ho skreiv på forumet at ho skulle flytte frå Haugesund til Os for å gå på ambulansefag på same skulen som eg gjekk yrkessjåførfag, var det heilt naturleg at vi skulle møtast og helse på.

Første gang vi møttest var på skuleplassen før skulen byrja. Eg sto med eit par av dei andre i klassen og venta på køyretime, og ho var på veg til timen. Vi sa hei og hallo, og ikkje så mykje meir enn det. Då eg var ferdig med sertifikatet, inviterte eg ho med på lastebiltur, då eg hadde ein fin rute å ha med folk på (mykje køyring og lite jobbing :P ). Eg synst det var moro å ha med folk, så eg inviterte stort sett alle eg kjende, det var overhode ikkje noko baktanke i det.

Etter det hang ho litt med meg og ein kamerat (som seinare vart min forlovar), og var m.a. med på ein del heftige terrengsykkelturar. Eine gongen fekk ho t.d. eit perfekt nøkkelavtrykk i låret, då ho ramla med låret først på ein stein, med nøklane i lomma :teehe: .

Så kom somaren, og ho flytta heim att til Haugesund for å ta læretida der. Vi var no venner, så det var jo sjølvsagt naturleg å halde kontakten, mest på MSN (dette var jo i gamledagar :aww: ). Utover somaren merka eg at ho verka veldig nedfor og trist, utan at ho ville seie kva det var (det fekk eg først vite etter at vi vart saman, men det er ikkje noko å skrive om her). Ho skreiv m.a. at ho ville kome seg vekk frå Haugesund litt. Eg inviterte ho med på Ten Oase (kristen somarleir), og ho vart med. Alt dette var framleis heilt utan baktankar hos begge to. Vi var ein gjeng på 5stk som reiste bort saman, derav 4 av oss skulle sove baki bilen min, ein amerikansk van med seng. Eg låg på eine sida, så LK, så Eivind (min seinare forlovar), så Mari (ei felles venninne av oss alle).

Så kjem det merkelege med heile denne historia. På eitt eller anna vis vart det til at eg og LK delte sovepose (opna glidelåsen og la han over oss, vel å merke), og brukte dyna mi som fellespute for alle. Forsåvidt ei god løysing, når 4 vaksne personar skal dele 1,5 meter seng, men vi er sterkt ueinige om korleis det vart til. Eg hugsar glasklart at ho spurde meg om vi skulle dele sovepose, og ho hugsar at eg spurde. Eg veit med meg sjølv at det aldri ville falt meg inn å spørje om noko slikt, og ho seier det same om seg. Uansett oppdaga vi plutseleg midt på natta at det kanskje ikkje var berre venner vi skulle vere. Vi var fullt påkledd og alt, altså, så ingen skitne tankar, takk :P . Sjølv om stakkar Eivind som låg rett ved sidan av var rask på med MP3-spelaren :lol: .

Etter ei veke på Ten Oase skulle eg og Eivind rett vidare på ein trevekers roadtrip til Nord-Noreg, medan LK og Mari reiste heim. Eg tenkte nesten ikkje på anna enn LK på heile turen, og så snart vi kom heim, kom LK og vitja meg i Os.

29. juli 2007 vart vi saman. 27. juni 2009 vart vi trulova, og 14. august 2010 gifta vi oss :) .

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde nettopp flyttet tilbake til øyen etter å ha studert i Bergen da jeg traff min bedre halvdel. Jeg som aldri skulle bo her noensinne igjen, endret brått mening da jeg ble tilbudt jobb på en dyrebutikk.

Etter et par uker dukket en interessant kunde opp i butikken, og som vanlig når kunder handler fór (spesielt til store hunder) blir jeg nysgjerrig på hvilken rase vedkommende har. Første samtale var i gang og jeg merket raskt at vi hadde samme humor og avslappede væremåte, for ikke å glemme samme lidenskap - HUND! :D

Dagen etter kom han med kaffe til meg på jobb. Det gjorde han neste dag også, og den etter der... Og så var jeg blitt invitert med på agilitytrening :) Jeg tenkte: Fy f***, for en kul fyr, og var lykkelig over å ha fått en hundeinteressert KOMPIS i livet mitt. For det var det vi var. Venner.

Helt til vi begynte å savne hverandres selskap hvis det gikk en dag uten at vi så hverandre... Og etter et par festlige stevnehelger og mange filmkvelder innså vi begge to at vi var litt mer enn bare kompiser... <3

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte gubben via nett - msn :P Helt tilfeldig.. jeg snakket med kompisen min på msn, hadde på webcam og Håvard (gubben) bare måååtte snakke med meg :P Så sånn endte det opp! Snart har vi vært sammen i 6 år :D

Møtte også exen via nett.. På sol chat av alle ting! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felles venner. En av mine beste venninner ble sammen en av hans beste venner. I et år prøvde de å spleise oss i skjul, men funka dårlig - jeg merka ingenting. Til å begynne med syns jeg han var en teit fyr som jeg ikke hadde noe behov for å bli kjent med. Så ble jeg sammen noen andre, men det varte ikke så veldig lenge. Jeg var sur, ulykkelig og skulle hvertfall ikke bli sammen noen på kjempe lenge. Jeg ble dratt med på en fest til "han der uti asker", jeg ville ikke, men hadde ingen gode motargumenter, og ble med likevel. Var en veldig morsom fest, vi satt lenge og pratet og ble godt kjent. Til slutt ble det til at vi, og ganske mange fler, overnattet. De fleste dro ganske tidlig dagen etterpå, mens jeg, venninna mi og kompisen hans/kjæresten hennes ble igjen. Dagen gikk, vi spiste typisk dagenderpå-junk, spiste playstationspill og så film, pratet og koste oss. Kvelden kom og kjæresteparet gikk og la seg, de fikk soverommet til han vi var hos fordi de var et par, og han kunne sove på sofaen. Etter de hadde forsvunnet, ble vi sittende og prate enda mer, og - som jeg hadde mast om siden jeg kom dit omtrent - fikk jeg en to-timers privatkonsert hvor han spiste gitar og sang gjennom titalls av sanger. Han er kjempeflink, men veldig sjenert, så det satt langt inne. I det øyeblikket ble jeg helt solgt, åååh for en koselig kveld! Til slutt sovnet vi begge i hver vår ende av sofaen. Etter det la vi hverandre til på fb, og skravlet masse, og møttes flere ganger "helt tilfeldig" sammen med det andre venneparet. En måned senere bodde jeg i praksis hos han, og et år senere kjøpte vi hus sammen. Nå, fire år senere, er vi fremdeles like forelsket og har det helt utrolig fint sammen.

Fire år? Dæven tiden går fort... Hvor lenge har venneparet vært sammen nå?

Møtte Bonden på datingside på nett, dvs det var baresåvidt. Husker ikke hvilken det var, men den hadde "kjærestegaranti" om du tegnet abonement for et år. Det hadde jeg gjort og abonementet mitt hadde gått ut, og jeg hadde jo bare møtt idioter, og hadde eeegentlig bestemt meg for å ikke bruke garantien (som var at man fikk et nytt år gratis om man fremdeles var single). Men, så dukket det opp en melding fra han der da, og jeg fikk ikke lest den uten å fornye abonementet - og etter en kjapp tur inn på en meget intetsigende profil, så fant jeg ut at joda, jeg får da fornye.

Vi begynte først å prate der inne, så fikk jeg han over på msn. Og etterhvert inviterte jeg han ned til meg en helg. Den helga er ganske "famous" siden han møtte både Siri, jeanetteh, marie og mariemann :lol: Stakkars stakkars mann. I tillegg så holdt bikkjene et ******* siste natta, og endte med at Snusern og Salukien stupte ut stuevinduet på søndagen og Snusern kom inn forslått med neseblod etter et ublidt møte med en hestehov. Med andre ord, fullstendig kaos. At han ikke pakka sekken sin og aldri så seg tilbake er mer enn jeg forstår den dag i dag. :lol::wub:

Nå er vi samboere og venter barn i august. :wub:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den helga er ganske "famous" siden han møtte både Siri, jeanetteh, marie og mariemann :lol: Stakkars stakkars mann. I tillegg så holdt bikkjene et ******* siste natta, og endte med at Snusern og Salukien stupte ut stuevinduet på søndagen og Snusern kom inn forslått med neseblod etter et ublidt møte med en hestehov. Med andre ord, fullstendig kaos. At han ikke pakka sekken sin og aldri så seg tilbake er mer enn jeg forstår den dag i dag. :lol::wub:

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi møttes på ungdomsskolen, og ble sammen i slutten av 10. klasse. Nå har vi snart vært sammen i 9 år, og han fridde til meg 22.12.12. Nå planlegger vi bryllup :heart::)

Hurra! Gratulerer :) .

Jeg møtte min utkårede da jeg jobbet i en hemmelig gren av forsvaret (kan ikke snakke om det). Han var leiemorder for et stort firma jeg heller ikke kan snakke om, og var sendt ut for å drepe meg, pga. noen greier jeg iallefall ikke kan snakke om. Drama drama. Han hadde skygget meg i ukesvis (trodde jeg ikke la merke til det liksom!), og da han endelig bestemte seg til å slå til med en machete var jeg godt forberedt og kom ham i forkjøpet med samuraisverdet mitt. Det ble en intens kamp på liv og død, og akkurat da jeg skulle til å kutte strupen på ham snublet jeg i en av lekene til Casper, og falt bakover. Han ble dratt med i fallet og landet oppå meg. Også var det et sånn klissete øyeblikk, iblandet pinlig taushet, før han kysset meg, og siden har vi vært sammen. Men det er helt hemmelig, for på papiret kan han ikke eksistere enda.

Hahaha! LP i slaget :lol: .

Jeg visste at det var sånn circa sånn det var, men jeg har bare ikke villet snakke om det. :aww:

Berre sei det som det er: Du KUNNE ikkje snakke om det :aww: .

---

Historia om då eg møtte Lina Kristine (LK):

Eg kryssa av på Skule, for det var der vi møttest. Grunnen til at vi møttest på skulen var forsåvidt internett, men ikkje nok til at eg vil krysse av på det. Vi var nemleg begge aktive medlemmar av forumet til KFUK - KFUM, K3-Torget (som etterkvart fekk totalt nytt design trass heftig motstand frå medlemmane, og dermed forsvann alle saman). Då ho skreiv på forumet at ho skulle flytte frå Haugesund til Os for å gå på ambulansefag på same skulen som eg gjekk yrkessjåførfag, var det heilt naturleg at vi skulle møtast og helse på.

Første gang vi møttest var på skuleplassen før skulen byrja. Eg sto med eit par av dei andre i klassen og venta på køyretime, og ho var på veg til timen. Vi sa hei og hallo, og ikkje så mykje meir enn det. Då eg var ferdig med sertifikatet, inviterte eg ho med på lastebiltur, då eg hadde ein fin rute å ha med folk på (mykje køyring og lite jobbing :P ). Eg synst det var moro å ha med folk, så eg inviterte stort sett alle eg kjende, det var overhode ikkje noko baktanke i det.

Etter det hang ho litt med meg og ein kamerat (som seinare vart min forlovar), og var m.a. med på ein del heftige terrengsykkelturar. Eine gongen fekk ho t.d. eit perfekt nøkkelavtrykk i låret, då ho ramla med låret først på ein stein, med nøklane i lomma :teehe: .

Så kom somaren, og ho flytta heim att til Haugesund for å ta læretida der. Vi var no venner, så det var jo sjølvsagt naturleg å halde kontakten, mest på MSN (dette var jo i gamledagar :aww: ). Utover somaren merka eg at ho verka veldig nedfor og trist, utan at ho ville seie kva det var (det fekk eg først vite etter at vi vart saman, men det er ikkje noko å skrive om her). Ho skreiv m.a. at ho ville kome seg vekk frå Haugesund litt. Eg inviterte ho med på Ten Oase (kristen somarleir), og ho vart med. Alt dette var framleis heilt utan baktankar hos begge to. Vi var ein gjeng på 5stk som reiste bort saman, derav 4 av oss skulle sove baki bilen min, ein amerikansk van med seng. Eg låg på eine sida, så LK, så Eivind (min seinare forlovar), så Mari (ei felles venninne av oss alle).

Så kjem det merkelege med heile denne historia. På eitt eller anna vis vart det til at eg og LK delte sovepose (opna glidelåsen og la han over oss, vel å merke), og brukte dyna mi som fellespute for alle. Forsåvidt ei god løysing, når 4 vaksne personar skal dele 1,5 meter seng, men vi er sterkt ueinige om korleis det vart til. Eg hugsar glasklart at ho spurde meg om vi skulle dele sovepose, og ho hugsar at eg spurde. Eg veit med meg sjølv at det aldri ville falt meg inn å spørje om noko slikt, og ho seier det same om seg. Uansett oppdaga vi plutseleg midt på natta at det kanskje ikkje var berre venner vi skulle vere. Vi var fullt påkledd og alt, altså, så ingen skitne tankar, takk :P . Sjølv om stakkar Eivind som låg rett ved sidan av var rask på med MP3-spelaren :lol: .

Etter ei veke på Ten Oase skulle eg og Eivind rett vidare på ein trevekers roadtrip til Nord-Noreg, medan LK og Mari reiste heim. Eg tenkte nesten ikkje på anna enn LK på heile turen, og så snart vi kom heim, kom LK og vitja meg i Os.

29. juli 2007 vart vi saman. 27. juni 2009 vart vi trulova, og 14. august 2010 gifta vi oss :) .

Helt ærlig, så er det mer action på kristencamp enn det jeg noen sinne har forestilt meg :lol:

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...