Gå til innhold
Hundesonen.no

Gamle, spesielle navn


Siri
 Share

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Langt bak i slekten min finner man ekteparet Jacob og Hanne. De fikk barnene Jacob Hannerius og Hanne Jacobine.

Min mor gikk seg bort (for å lete etter Soria Moria slott) når hun var 4 år. Hun vandret langt, og lenger enn langt, helt til hun i skumringen endelig kom fram til et stort herskaps-hus. Hun banket pe

Her var det jammen masse.... flott inspirasjon

Farmoren min het Ragnhild Serine. Ragnhild vet jeg faktisk av tre personer på min egen alder som heter. Men Serine er nokså spesielt, og jeg har fundert litt på om jeg kanskje vil oppkalle en eventuell datter etter det. Serine minner meg både om farmoren min (som jeg var så utrolig glad i, fine lille farmoren min) og syriner (litt fordi Serine høres ut som syriner, men kanskje mest fordi farmoren min hadde verdens fineste syrinbusk i hagen sin). Hm.

Vi hadde en Serine, noen få år yngre enn meg, i nabolaget hvor jeg vokste opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor gikk seg bort (for å lete etter Soria Moria slott) når hun var 4 år. Hun vandret langt, og lenger enn langt, helt til hun i skumringen endelig kom fram til et stort herskaps-hus. Hun banket pent på, og lurte på om dette var Soria Moria slott? Det måtte da være det, så fint som huset var? Og hun hadde vandret både langt og lenger enn langt på sine 4 år gamle bein ( over 6 km!)

Det var nok dessverre ikke det. Mamma visste ikke etternavnet sitt, ei heller navnet på gården der hun bodde eller på sine foreldre. Hun visste derimot at storebror het Hårek. Det navnet fantes det vel bare EN med i omegn, og dermed visste "herskapsfolket" hvor hun bodde og kjørte henne i hest og kjerre tilbake til gården til hennes foreldre.

Moralen er at det å ha noen uvanlige navn i familien kan ha sine fordeler :) Og ja, historien er helt sann. Jeg har blitt gjenfortalt den uendelige ganger og blir aldri lei :wub: Dette er kortversjonen.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal dere ha jente? I så fall stemmer jeg for Klosetta! Tidenes navn, hun blir garantert den eneste i klassen som heter det... :lol:

Hahaha. Jente, ja. Mannen så "litt" skeptisk ut til Klosetta og syntes det vi har valgt fra før er finere. Sære, sære mannen :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slektsbok fra bestefar sin side. Den første personen der er David Persen (ikke så uvanlig akkurat det), men han giftet seg i 1705. Vi vet ikke når han er født, men det betyr jo at han ihvertfall er født på slutten av 1600-tallet. Det er litt kult at vi har klart å grave den siden av slekten så langt tilbake.

Sitter med boken foran meg nå og det er stort sett bare vanlige Ola Normann-navn. Men noen litt uvanlige er det jo. Eller, nå er jo mange av disse gamle navnene inn igjen da. Og mange av de samme navnene går igjen, så det er tydelig at folk ble oppkalt etter gamle helter :P

Teodor (det er og blir Teodor på barnetv altså)

Oline
Nicoline (det liker jeg)
Oldemor het Signe Elisabeth
Ester
Mimmi
Hallsten
Torkel
Elen

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bestefar (nagypapa) som heter Laszlo, akkurat som Maria. Hans far het Sandor, og jeg er litt fornøyd med at jeg er oppkalt etter han. :)

Laszlo!

Sorry, måtte bare. Hatt mange fine kvelder med DJ Skatebård på Landmark, med Laszlo på høytalerne. Back in the days med italodisco på hippeste utestedet i Bergen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en onkel som het Hårek :)

Det het gymlærern min på vgs, mulig jeg er biased til å ikke synes det er et gammelt spesielt navn av den grunn :lol:

Det dukker opp litt spesielle navn i slekta mi bakover, med jevne mellomrom. Min bestemor heter Kaspara

Kaspara har jeg og hørt om. Husker bare ikke hvor.

Husker også et sagn fra Steigen om "ho Bolette" (uttales "Bolætte"). Synesd et er et dritartig navn. Neste bikkje bør få hete det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På farmors side er navnet Gullik et som går igjen nedover i generasjonene, og Gullik har jeg vel ikke møtt på andre som heter. Eneste jeg har møtt av disse Gullikene er en av farmors brødre (nå død). Her oppi er det flere som heter Gullik :) I gudbrandsdalsslekta mi er det ingen spennende navn. Der gikk det i Ola, Ole og Per, og damene het Anne, Kari og Marit. Det gjør det til tider litt vanskelig å lete i kirkebøkene :lol: Så da er det bedre på Tromsø-sida, det er der alle de lange spesielle navnene kommer i fra. Her hvor jeg bor er det også en lokal versjon av navnet Reidar. De sløyfer d'en, så navnet blir Reiar (det staves slik også). Den versjonen hadde jeg ikke hørt før jeg kom hit.
Er noe med de nordnorske navnene :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det het gymlærern min på vgs, mulig jeg er biased til å ikke synes det er et gammelt spesielt navn av den grunn :lol:

Kaspara har jeg og hørt om. Husker bare ikke hvor.

Husker også et sagn fra Steigen om "ho Bolette" (uttales "Bolætte"). Synesd et er et dritartig navn. Neste bikkje bør få hete det :P

Nissa og Elisabeth (barnetv?) synger om Madam Kaspara.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det het gymlærern min på vgs, mulig jeg er biased til å ikke synes det er et gammelt spesielt navn av den grunn :lol:

Kaspara har jeg og hørt om. Husker bare ikke hvor.

Husker også et sagn fra Steigen om "ho Bolette" (uttales "Bolætte"). Synesd et er et dritartig navn. Neste bikkje bør få hete det :P

Du gikk ikke tilfeldigvis på Kongsbakken da? Ford jeg har også hatt en gymlærer som het det.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oldemor het Hjørdis Lilla, ble bare kalt lille. Ellers het min oldemor på den andre siden Ella Sofie Christine, og det er jo ikke så spesielt, men kombinasjonen Ella Sofie synes jeg er nyyydelig! Jeg har også en oldefar som heter Norvald, og en tippoldefar som heter Waldemar. Ikke så sære, men ganske stilige og uvanlige nå til dags. En barndomsvenninnes oldemor het Berte Kanutte :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...