Gå til innhold
Hundesonen.no

Gamle, spesielle navn


Siri
 Share

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Langt bak i slekten min finner man ekteparet Jacob og Hanne. De fikk barnene Jacob Hannerius og Hanne Jacobine.

Min mor gikk seg bort (for å lete etter Soria Moria slott) når hun var 4 år. Hun vandret langt, og lenger enn langt, helt til hun i skumringen endelig kom fram til et stort herskaps-hus. Hun banket pe

Her var det jammen masse.... flott inspirasjon

Farmoren min het Ragnhild Serine. Ragnhild vet jeg faktisk av tre personer på min egen alder som heter. Men Serine er nokså spesielt, og jeg har fundert litt på om jeg kanskje vil oppkalle en eventuell datter etter det. Serine minner meg både om farmoren min (som jeg var så utrolig glad i, fine lille farmoren min) og syriner (litt fordi Serine høres ut som syriner, men kanskje mest fordi farmoren min hadde verdens fineste syrinbusk i hagen sin). Hm.

Vi hadde en Serine, noen få år yngre enn meg, i nabolaget hvor jeg vokste opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor gikk seg bort (for å lete etter Soria Moria slott) når hun var 4 år. Hun vandret langt, og lenger enn langt, helt til hun i skumringen endelig kom fram til et stort herskaps-hus. Hun banket pent på, og lurte på om dette var Soria Moria slott? Det måtte da være det, så fint som huset var? Og hun hadde vandret både langt og lenger enn langt på sine 4 år gamle bein ( over 6 km!)

Det var nok dessverre ikke det. Mamma visste ikke etternavnet sitt, ei heller navnet på gården der hun bodde eller på sine foreldre. Hun visste derimot at storebror het Hårek. Det navnet fantes det vel bare EN med i omegn, og dermed visste "herskapsfolket" hvor hun bodde og kjørte henne i hest og kjerre tilbake til gården til hennes foreldre.

Moralen er at det å ha noen uvanlige navn i familien kan ha sine fordeler :) Og ja, historien er helt sann. Jeg har blitt gjenfortalt den uendelige ganger og blir aldri lei :wub: Dette er kortversjonen.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal dere ha jente? I så fall stemmer jeg for Klosetta! Tidenes navn, hun blir garantert den eneste i klassen som heter det... :lol:

Hahaha. Jente, ja. Mannen så "litt" skeptisk ut til Klosetta og syntes det vi har valgt fra før er finere. Sære, sære mannen :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har slektsbok fra bestefar sin side. Den første personen der er David Persen (ikke så uvanlig akkurat det), men han giftet seg i 1705. Vi vet ikke når han er født, men det betyr jo at han ihvertfall er født på slutten av 1600-tallet. Det er litt kult at vi har klart å grave den siden av slekten så langt tilbake.

Sitter med boken foran meg nå og det er stort sett bare vanlige Ola Normann-navn. Men noen litt uvanlige er det jo. Eller, nå er jo mange av disse gamle navnene inn igjen da. Og mange av de samme navnene går igjen, så det er tydelig at folk ble oppkalt etter gamle helter :P

Teodor (det er og blir Teodor på barnetv altså)

Oline
Nicoline (det liker jeg)
Oldemor het Signe Elisabeth
Ester
Mimmi
Hallsten
Torkel
Elen

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bestefar (nagypapa) som heter Laszlo, akkurat som Maria. Hans far het Sandor, og jeg er litt fornøyd med at jeg er oppkalt etter han. :)

Laszlo!

Sorry, måtte bare. Hatt mange fine kvelder med DJ Skatebård på Landmark, med Laszlo på høytalerne. Back in the days med italodisco på hippeste utestedet i Bergen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en onkel som het Hårek :)

Det het gymlærern min på vgs, mulig jeg er biased til å ikke synes det er et gammelt spesielt navn av den grunn :lol:

Det dukker opp litt spesielle navn i slekta mi bakover, med jevne mellomrom. Min bestemor heter Kaspara

Kaspara har jeg og hørt om. Husker bare ikke hvor.

Husker også et sagn fra Steigen om "ho Bolette" (uttales "Bolætte"). Synesd et er et dritartig navn. Neste bikkje bør få hete det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På farmors side er navnet Gullik et som går igjen nedover i generasjonene, og Gullik har jeg vel ikke møtt på andre som heter. Eneste jeg har møtt av disse Gullikene er en av farmors brødre (nå død). Her oppi er det flere som heter Gullik :) I gudbrandsdalsslekta mi er det ingen spennende navn. Der gikk det i Ola, Ole og Per, og damene het Anne, Kari og Marit. Det gjør det til tider litt vanskelig å lete i kirkebøkene :lol: Så da er det bedre på Tromsø-sida, det er der alle de lange spesielle navnene kommer i fra. Her hvor jeg bor er det også en lokal versjon av navnet Reidar. De sløyfer d'en, så navnet blir Reiar (det staves slik også). Den versjonen hadde jeg ikke hørt før jeg kom hit.
Er noe med de nordnorske navnene :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det het gymlærern min på vgs, mulig jeg er biased til å ikke synes det er et gammelt spesielt navn av den grunn :lol:

Kaspara har jeg og hørt om. Husker bare ikke hvor.

Husker også et sagn fra Steigen om "ho Bolette" (uttales "Bolætte"). Synesd et er et dritartig navn. Neste bikkje bør få hete det :P

Nissa og Elisabeth (barnetv?) synger om Madam Kaspara.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det het gymlærern min på vgs, mulig jeg er biased til å ikke synes det er et gammelt spesielt navn av den grunn :lol:

Kaspara har jeg og hørt om. Husker bare ikke hvor.

Husker også et sagn fra Steigen om "ho Bolette" (uttales "Bolætte"). Synesd et er et dritartig navn. Neste bikkje bør få hete det :P

Du gikk ikke tilfeldigvis på Kongsbakken da? Ford jeg har også hatt en gymlærer som het det.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oldemor het Hjørdis Lilla, ble bare kalt lille. Ellers het min oldemor på den andre siden Ella Sofie Christine, og det er jo ikke så spesielt, men kombinasjonen Ella Sofie synes jeg er nyyydelig! Jeg har også en oldefar som heter Norvald, og en tippoldefar som heter Waldemar. Ikke så sære, men ganske stilige og uvanlige nå til dags. En barndomsvenninnes oldemor het Berte Kanutte :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...