Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Langt bak i slekten min finner man ekteparet Jacob og Hanne. De fikk barnene Jacob Hannerius og Hanne Jacobine.

Min mor gikk seg bort (for å lete etter Soria Moria slott) når hun var 4 år. Hun vandret langt, og lenger enn langt, helt til hun i skumringen endelig kom fram til et stort herskaps-hus. Hun banket pe

Her var det jammen masse.... flott inspirasjon

Skrevet
Farmoren min het Ragnhild Serine. Ragnhild vet jeg faktisk av tre personer på min egen alder som heter. Men Serine er nokså spesielt, og jeg har fundert litt på om jeg kanskje vil oppkalle en eventuell datter etter det. Serine minner meg både om farmoren min (som jeg var så utrolig glad i, fine lille farmoren min) og syriner (litt fordi Serine høres ut som syriner, men kanskje mest fordi farmoren min hadde verdens fineste syrinbusk i hagen sin). Hm.

Vi hadde en Serine, noen få år yngre enn meg, i nabolaget hvor jeg vokste opp.

Skrevet

Det er ikke så mange rare navn i min slekt. Lars Bertin (Bestefar) er kanskje det rareste? Men noen venner av meg tok litt av med navnene til ungene. Eldste er Kristoffer, så følger Emerense, Torina, Nikolina Konstanse og Zakarias :)

Skrevet

Min mor gikk seg bort (for å lete etter Soria Moria slott) når hun var 4 år. Hun vandret langt, og lenger enn langt, helt til hun i skumringen endelig kom fram til et stort herskaps-hus. Hun banket pent på, og lurte på om dette var Soria Moria slott? Det måtte da være det, så fint som huset var? Og hun hadde vandret både langt og lenger enn langt på sine 4 år gamle bein ( over 6 km!)

Det var nok dessverre ikke det. Mamma visste ikke etternavnet sitt, ei heller navnet på gården der hun bodde eller på sine foreldre. Hun visste derimot at storebror het Hårek. Det navnet fantes det vel bare EN med i omegn, og dermed visste "herskapsfolket" hvor hun bodde og kjørte henne i hest og kjerre tilbake til gården til hennes foreldre.

Moralen er at det å ha noen uvanlige navn i familien kan ha sine fordeler :) Og ja, historien er helt sann. Jeg har blitt gjenfortalt den uendelige ganger og blir aldri lei :wub: Dette er kortversjonen.

  • Like 6
Skrevet
Her var det jammen masse.... flott inspirasjon :lol:

Skal dere ha jente? I så fall stemmer jeg for Klosetta! Tidenes navn, hun blir garantert den eneste i klassen som heter det... :lol:

Skrevet
Skal dere ha jente? I så fall stemmer jeg for Klosetta! Tidenes navn, hun blir garantert den eneste i klassen som heter det... :lol:

Hahaha. Jente, ja. Mannen så "litt" skeptisk ut til Klosetta og syntes det vi har valgt fra før er finere. Sære, sære mannen :aww:

  • Like 1
Skrevet (endret)

Jeg har slektsbok fra bestefar sin side. Den første personen der er David Persen (ikke så uvanlig akkurat det), men han giftet seg i 1705. Vi vet ikke når han er født, men det betyr jo at han ihvertfall er født på slutten av 1600-tallet. Det er litt kult at vi har klart å grave den siden av slekten så langt tilbake.

Sitter med boken foran meg nå og det er stort sett bare vanlige Ola Normann-navn. Men noen litt uvanlige er det jo. Eller, nå er jo mange av disse gamle navnene inn igjen da. Og mange av de samme navnene går igjen, så det er tydelig at folk ble oppkalt etter gamle helter :P

Teodor (det er og blir Teodor på barnetv altså)

Oline
Nicoline (det liker jeg)
Oldemor het Signe Elisabeth
Ester
Mimmi
Hallsten
Torkel
Elen

Endret av LXT
Skrevet
Hahaha. Jente, ja. Mannen så "litt" skeptisk ut til Klosetta og syntes det vi har valgt fra før er finere. Sære, sære mannen :aww:

Synd dere ikke skal ha gutt da, så dere kunne kalt ham Uff Gjest.

Skrevet
Jeg har en bestefar (nagypapa) som heter Laszlo, akkurat som Maria. Hans far het Sandor, og jeg er litt fornøyd med at jeg er oppkalt etter han. :)

Laszlo!

Sorry, måtte bare. Hatt mange fine kvelder med DJ Skatebård på Landmark, med Laszlo på høytalerne. Back in the days med italodisco på hippeste utestedet i Bergen :D

Skrevet
Jeg hadde en onkel som het Hårek :)

Det het gymlærern min på vgs, mulig jeg er biased til å ikke synes det er et gammelt spesielt navn av den grunn :lol:

Det dukker opp litt spesielle navn i slekta mi bakover, med jevne mellomrom. Min bestemor heter Kaspara

Kaspara har jeg og hørt om. Husker bare ikke hvor.

Husker også et sagn fra Steigen om "ho Bolette" (uttales "Bolætte"). Synesd et er et dritartig navn. Neste bikkje bør få hete det :P

Skrevet
På farmors side er navnet Gullik et som går igjen nedover i generasjonene, og Gullik har jeg vel ikke møtt på andre som heter. Eneste jeg har møtt av disse Gullikene er en av farmors brødre (nå død). Her oppi er det flere som heter Gullik :) I gudbrandsdalsslekta mi er det ingen spennende navn. Der gikk det i Ola, Ole og Per, og damene het Anne, Kari og Marit. Det gjør det til tider litt vanskelig å lete i kirkebøkene :lol: Så da er det bedre på Tromsø-sida, det er der alle de lange spesielle navnene kommer i fra. Her hvor jeg bor er det også en lokal versjon av navnet Reidar. De sløyfer d'en, så navnet blir Reiar (det staves slik også). Den versjonen hadde jeg ikke hørt før jeg kom hit.
Er noe med de nordnorske navnene :)
Skrevet

Det het gymlærern min på vgs, mulig jeg er biased til å ikke synes det er et gammelt spesielt navn av den grunn :lol:

Kaspara har jeg og hørt om. Husker bare ikke hvor.

Husker også et sagn fra Steigen om "ho Bolette" (uttales "Bolætte"). Synesd et er et dritartig navn. Neste bikkje bør få hete det :P

Nissa og Elisabeth (barnetv?) synger om Madam Kaspara.

Skrevet
Det het gymlærern min på vgs, mulig jeg er biased til å ikke synes det er et gammelt spesielt navn av den grunn :lol:

Kaspara har jeg og hørt om. Husker bare ikke hvor.

Husker også et sagn fra Steigen om "ho Bolette" (uttales "Bolætte"). Synesd et er et dritartig navn. Neste bikkje bør få hete det :P

Du gikk ikke tilfeldigvis på Kongsbakken da? Ford jeg har også hatt en gymlærer som het det.. ;)

Skrevet

Du gikk ikke tilfeldigvis på Kongsbakken da? Ford jeg har også hatt en gymlærer som het det.. ;)

Dass stimmt! :D

Skrevet

Har en bestemor som heter Asborg. Har aldri møtt noen andre som heter det, men vet ikke om det egentlig er så uvanlig. Utover det er det ganske gjennomsnittlige navn i min familie.

Skrevet

Artig lesing, nå kjenner ikke jeg slekta så godt, men av de nermeste er det ingen veldig spesielle navn.

Gunnvor, eva, birger, signe, edvin, unni.

Likte klossetta, tror min neste hund må hete det :P

Skrevet

Fantastisk tråd, Closetta var definitivt ganske høyt på listen over spesielle navn ja :lol:

Har nok ingen i den klassen, men oldefar het noe så stilig som Eugene Hagbart :lol: Det er også en Sigvat Kristoffer Ingemand der, og farmor het Kitty Margot (jeg syns jo Kitty er herlig da :ahappy: ).

Skrevet

Min oldemor het Hjørdis Lilla, ble bare kalt lille. Ellers het min oldemor på den andre siden Ella Sofie Christine, og det er jo ikke så spesielt, men kombinasjonen Ella Sofie synes jeg er nyyydelig! Jeg har også en oldefar som heter Norvald, og en tippoldefar som heter Waldemar. Ikke så sære, men ganske stilige og uvanlige nå til dags. En barndomsvenninnes oldemor het Berte Kanutte :lol:

Skrevet

Åh, så mange morsomme navn. Jeg kom på nå at jeg kjenner jo en 20-åring som heter Oddrun. Men henne har jeg kjent så lenge at jeg ikke tenker på det som uvanlig :lol:

Skrevet
Jeg har en bestefar (nagypapa) som heter Laszlo, akkurat som Maria. Hans far het Sandor, og jeg er litt fornøyd med at jeg er oppkalt etter han. :)

Når jeg så laszlo tenkte jeg automatisk på camp lazlo x)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...