Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten hund for barnefamilie - hjelp?!?


AnnChristin
 Share

Recommended Posts

Ei vennine er tydeligvis på let etter en familiehund! Og jeg vet rett og slett ikke hvilken rase jeg skal forslå og spør så sårt om hjelp her inne!

  • Det skal være en liten hund (str. pomerianer, papillon, malteser o.s.v.)
  • Lite til middels pelstell (jeg tror det er best å holde seg på lite)
  • Den må tåle litt! Hun har en gutt på 4 og en på 1 1/2. De er røffe og min er voksen nok til å løpe fra de om han ikke liker det!
  • Han får vanlige lufteturer, ikke noe spesielt av langturer!
  • Noe hjernetrim, vanlig hverdagslydighet o.s.v

Slik det er nå ser det ut som om bichon havanaise er det store, og Morky (prøver iherdig og få tankene bort fra denne dog :) )

Men hvordan er denne rasen med så små barn? Og hva er grei alder på barna når man får hund? Hun har hatt hund før, blanding mellom border collie og noe annet aktivt og den ble gitt bort fordi den var så understimmulert at den bare gjorde faenskap!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 50
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En godt voksen, pensjonert og barnevant labrador eller golden, tenker jeg.

Denne familien bør sette seg ned og tenke over om de har en hverdag med plass til hund. På meg kan det høres ut som om de vil ha en liten hund i husholdningen og så skal den fungere sånn uten videre.

Jepp, de er kommet på den ideen nå og jeg driver og forklarer alle de positive fordelene med katt i forhold til hund

Alle de rasene de har nevnt (havanaise, malteser, yorkie) er jo pelsraser med mye pelsstell?

Når det er sakt tror jeg havanaise kunne passet, har inntrykk av at de har et godt og stabilt gemytt. Har ikke stor erfaring med rasen, men de få individene jeg har truffet/ har kjennskap til er supre hunder.

Mops, cavalier, boston terrier, osv kan jo passe. Men igjen der har man jo denne helsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns kanskje papillon og pomeranian er litt små til å være gode familiehunder når ungene er så små. Det skal ikke sååå mye til før det går galt med små hundekropper. Men om hun liker pomeranian, så kan kanskje mittelspitz være noe? Samme type hund, bare to størrelser større..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen andre gode forslag, dessverre.

Malteser/yorkie?

Eller mops/yorkie :P (huff, der kunne man nok fått litt diverse utseendemessig.. )

Støtter de som sier at det kanskje ikke er et sjakktrekk å gå for de minste rasene når de har to små gutter i hus, men heller se på raser som er i hvert fall 5-6 kg og oppover kanskje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malteser Yorkie ja! Men sa at hu kan ende opp med hva som helst om man kjøper slikt mtp ukjente sykdommer o.l.!

Mops og cavalier (og generelt spanieler) er vist utelukket fordi de er stygge...

Avverger det som en gal fram til jeg finner noe som kan passe for aller helst burde denne familien hatt en tøyhund fra ikea ;) Men jeg vet også innerst inne at finner de riktig type hund kan det gå bra! De skal også flytte innen 1-2 år så prøver å forklare henne at det er greit å vente til etterpå mtp størrelse (fra liten enebolig i en etasje til større bolig og stor hage).

Hvordan er mittelspitz på lydnivået? De skal nemlig ikke ha mye lyd i seg. Min finske lapphund er alt for bråkete av seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei vennine er tydeligvis på let etter en familiehund! Og jeg vet rett og slett ikke hvilken rase jeg skal forslå og spør så sårt om hjelp her inne!
  • Det skal være en liten hund (str. pomerianer, papillon, malteser o.s.v.)
  • Lite til middels pelstell (jeg tror det er best å holde seg på lite)
  • Den må tåle litt! Hun har en gutt på 4 og en på 1 1/2. De er røffe og min er voksen nok til å løpe fra de om han ikke liker det!
  • Han får vanlige lufteturer, ikke noe spesielt av langturer!
  • Noe hjernetrim, vanlig hverdagslydighet o.s.v

Slik det er nå ser det ut som om bichon havanaise er det store, og Morky (prøver iherdig og få tankene bort fra denne dog :) )

Men hvordan er denne rasen med så små barn? Og hva er grei alder på barna når man får hund? Hun har hatt hund før, blanding mellom border collie og noe annet aktivt og den ble gitt bort fordi den var så understimmulert at den bare gjorde faenskap!

Havanaiser har veldig mye pelsstell. De som skal drive på med utstilling holder pelsen lang, men jeg f.eks. klipper pelsen. Men det betyr ikke at det ikke er pelsstell. Er også en del pelsstell på en korthåret Havanais. Den må gres, klippes ofte om den skal holdes kort, den må bades fra tid til annen for at pelsen skal være fin, og man må nappe ører av og til. Man må stusse halen og barter, og kanskje vaske/stusse under øynene osv. Så ja, det er pelsstell, selv på en korthåret Havanais.

Ellers er jo Havanaisen stort sett en perfekt familiehund. I hvert fall etter min mening. MEN man skal alltid være forsiktig med å ha hunder rundt barn. Man skal alltid passe godt på hunder og barn. Det kan skapes misforståelser. Dermed blir jeg litt redd når du sier at den "må tåle litt". Tåle hva? Å bli plaget når den prøver å sove? For det er jo ikke bra. Barna må lære å la hunden sove i fred, og at hunden bestemmer selv når leketid er leketid.

Ellers vil jeg bare påpeke at de fleste Havanaiser jeg har møtt, inkludert min egen, trenger masse hjernetrim og mye mer mosjon enn hva det står på diverse nettsider om Havanaisen. Ikke sånn supermye hver eneste dag, men en Havanais er ikke en veskehund for å si det sånn. Min er med på fjellet og løper fremfor alle oss andre (mennesker og dyr).

Jeg kan forresten legge til at min Havanais er kjemperolig og tålmodig rundt barn. Jeg tror det er ganske klassisk for rasen :) Har lest andre Havanais-eiere sier det om sine også; at hunden kan leke i timesvis med barna. Det krever selvfølgelig at man lærer barna grensene, og å tolke hundens signaler. Unger har jo en tendens til å være litt overivrige. Tispa mi bare trekker seg unna når hun blir "lei" (stort sett aldri når hun er rundt barn), og da er det viktig at barna lar hunden være i fred. Men det vet jo, sånn er det jo med alle hunder.

Jeg har ikke et eneste negativt ord om rasen. Brukte vel 2 år på å finne riktig rase. Masse research hit og dit. Er glad for at jeg endte opp med denne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes tibetansk spaniel hørtes ut som et godt forslag jeg :) Cavalier kunne passet ypperlig, men helsen er fortsatt et issue. Mittelspitz har jeg personlig opplevd som hunder som trenger en god del aktivisering, men det er sikkert overkommelig for de fleste det. En liten terrier ala Jack russel tåler gjerne en støyt, men er jo skikkelig bikkje i lite format. Hvordan er dansk svensk gårshund i forhold, f.eks?

Ellers har du jo f.eks. norfolkterrier da. De er superkule. Men igjen, kanskje de krever litt mer enn som så? Og pelsstellet er jo litt hvis man vil nappe pelsen slik den skal være.

Forøvrig enig med minstemann. En papillon er ikke en egnet hund for de minste. De er skjøre og små i kroppen og dermed enkle å skade for en ivrig barnesjel. Min hater barn i tillegg, men det er nok mest min skyld :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

de klein og mittelspitzene jeg har møtt har levd som ikke så veldig aktive familiehunder, jeg vil ikke si at de trenger noe mer aktivisering enn feks mops, havanais og cavalier.. I forhold til lyd så har jo det mye med oppdragelse å gjøre, men det er jo en spisshund -så det er anlegg for lyd der :P

Egentlig tror jeg alle hundene i gruppe ni kunne egnet seg, om man bare luker vekk de aller minste rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers er jo Havanaisen stort sett en perfekt familiehund. I hvert fall etter min mening. MEN man skal alltid være forsiktig med å ha hunder rundt barn. Man skal alltid passe godt på hunder og barn. Det kan skapes misforståelser. Dermed blir jeg litt redd når du sier at den "må tåle litt". Tåle hva? Å bli plaget når den prøver å sove? For det er jo ikke bra. Barna må lære å la hunden sove i fred, og at hunden bestemmer selv når leketid er leketid..

Mener å tåle litt i den grad to gutter på 1 1/2 og 4 år kan være litt brå og voldsomme uten å tenke seg noe særlig for det. Og de er barn! Ta litt tak, kanskje dunke borti, de er jo voldsomme når de leker seg imellom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å tåle litt i den grad to gutter på 1 1/2 og 4 år kan være litt brå og voldsomme uten å tenke seg noe særlig for det. Og de er barn! Ta litt tak, kanskje dunke borti, de er jo voldsomme når de leker seg imellom!

Staff.

For stor i forhold til kg, men ellers er det riktig hund for denne familien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å tåle litt i den grad to gutter på 1 1/2 og 4 år kan være litt brå og voldsomme uten å tenke seg noe særlig for det. Og de er barn! Ta litt tak, kanskje dunke borti, de er jo voldsomme når de leker seg imellom!

Hmmm.. jeg syns dette er litt vanskelig å svare på. Jeg har jo ikke barn, så vet jo ikke helt hvordan barn "dunker" borti eller er voldsomme. Mine yngste familiemedlemmer som leker med tispa mi er svært rolige og kontrollerte, og "dunker" ikke borti hunden sånn på den måten, så jeg vet ikke... En Havanais er ikke den rette hunden til å dra barna på en kjelke eller no sånt, men den er robust og sånt.

Men dette trenger jo faktisk ikke bli et problem om barna bare lærer å oppføre seg rolig og kontrollert rundt hunden. Noe i hvert fall jeg syns er uhyre viktig! Både for ungene og hundens skyld...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norsk Lundehund.. De veier jo fra 6 kg og oppover selvsagt er de også spisshunder og kan lage litt lyd,men det kan også trenes vekk..

Nå mener jeg personlig at lundehunder krever å få sin dose langturer i løpet av en uke. Ingen av mine to hadde passet inn i en tilværelse uten skogsturer/langturer jevnt. De hadde godtatt det, ja, men det er ikke optimalt for rasen mener jeg. Shensi er den lateste hunden jeg vet om, men selv hun trenger å få ut litt futt jevnt altså. Selv om det beste hun vet er å slaske seg på sofaen.

For meg er lundehunden en aktiv rase.

Men de er supre familiehunder, der er jeg helt enig. Fy søren som både forrige lundisen og hun vi har nå elsker unger. Virkelig toppen av lykke å ha barn rundt seg.

Forøvrig er det likt for bichon friseen vår, han krever mer enn bare småturer for å trives altså :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener å tåle litt i den grad to gutter på 1 1/2 og 4 år kan være litt brå og voldsomme uten å tenke seg noe særlig for det. Og de er barn! Ta litt tak, kanskje dunke borti, de er jo voldsomme når de leker seg imellom!

Staff.

For stor i forhold til kg, men ellers er det riktig hund for denne familien.

Min staff hadde blitt understimulert med det aktivitetsnivået som skisseres her.

Sent from my GT-S5830 using Tapatalk 2

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne familien bør sette seg ned og tenke over om de har en hverdag med plass til hund. På meg kan det høres ut som om de vil ha en liten hund i husholdningen og så skal den fungere sånn uten videre. Jeg sier ikke at de ikke vil gi den oppmerksomhet og mosjon,. men det er noe med det at de vil ha ganske lavt mosjonsnivå, den skal være liten (ikke vises, ta plass), lite pelsstell og så skal den tåle små barn som kanskje ikke blir passet på i forhold til hunden. Jeg kjenner alt for mange som vil at hunden bare skal fungere på deres premisser uten at de legger nødvendig arbeid i det. Ofte går det bra, ofte ikke. Og kombinasjon liten hund, små hylende og løpende barn er ofte ingen god kombo.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...