Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få jobben? *ferdig med intervju*


Recommended Posts

Skrevet

Okei..

Jeg har vært på noen jobbintervjuer før, og fått alle bortsett fra en (som jeg ikke ville ha uansett).

Det har vært jobber jeg kunne tenke meg å ha, men det var ikke så viktig om jeg ikke fikk den.

I morgen skal jeg derimot på intervju om min absolutte drømmejobb for tiden. Fast assistent i barnehage. Jeg elsker å jobbe i barnehage, og jeg er så utrolig lei av turnus kveldsjobbing. En fast tidligjobb er alt jeg har lyst på, at det er i barnehage gjør saken utrolig mye bedre. Jeg trenger også barnehage"praksis" i ett år for å fullføre barne og ungdomsarbeider utdannelse.
Jeg rett og slett MÅ ha denne jobben.

Søknadsfristen går ikke ut før 1 februar, jeg søkte heromdagen og ble ringt dagen etter for intervju, det må da være en god ting?

Men jeg er så innmari nervøs, det betyr så mye! Jeg vet at det sikkert er mange om beinet, og andre med mer efaring enn meg.

Vet ikke om dere kan hjelpe så mye egentlig, men sonen er sonen og jeg måtte få det ut :P

Jeg har en del relevant erfaring fra at jeg har jobbet med barn nå i 2.5 år, barn med PU. Jeg driver også med barne og ungdomsarbeider utdannelse via internett.
Har også vært ringeassistent i barnehage.

Akkurat NÅ er jeg Teamleder og konsulent/miljøarbeider.

Ro mine nervner? Gjør at nederlaget ikke føles som et slag i magen, selvom jeg vet innerst inne at det fort kan gå slik at jeg ikke får jobben?

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Fått tilbud om to faste dager i uka i barnehage i nærheten (en jeg trives godt i). DET er jo bedre enn ingenting og kanskje jeg kan få mer der etterhvert

Fant en annen barnehage, 10 minutter fra den jeg har vært på intervju hos (eies av samme selskap) som også trenger heltidsassistent. Søknadsfristen går ut før jeg får svar. Jeg valgte å sende mail t

Er det dårlig gjort å juble her om at JEG FIKK DEN!?

Skrevet

Vær deg selv, ærlig, tilpass deg ingervjuerne (slår de en spøk = smil og le mye, er de seriøse = virk seriøs og ta ting på alvor). Ta en kopp kaffe/vann.

Det her går bra, heia deg :)

Skrevet

Jeg var i samme situasjon som deg, ble innkalt til intervju for drømmejobben. Jeg forberedte meg litt ved å tenke gjennom hvilke egenskaper jeg har som jeg mener passet bra for jobben - hvorfor skal de ansette akkurat meg liksom? Ellers var jeg tydelig på at dette var en jobb jeg virkelig ønsket meg, en jobb jeg VIRKELIG brant for. I noen bransjer kan det kanskje slå dårlig ut, jeg vet ikke, men jeg tror at særlig i jobber som dreier seg om mennesker er det å ha et genuint engasjement for jobben, det å virkelig ønske seg akkurat denne jobben, i kombinasjon med å ha den kompetansen som kreves (og det har du jo!), et virkelig fortrinn overfor andre søkere. Alle ønsker jo ansatte som trives i jobben sin og som ønsker å være i akkurat den stillingen de har fått!

Sånn ellers ville jeg tenkt gjennom hva du kan tilby i den rollen, legg vekt på relevant erfaring, vis godt humør - og er du skikkelig nervøs - bare si det! Det føler jeg ofte at "rensker" luften litt. "Jeg beklager, hehe, jeg er litt nervøs for jeg synes det var så flott å bli kalt inn på intervju til denne jobben, jeg er jo veldig interessert!"

Lykke til!!

  • Like 1
Skrevet

Lykke til!

Og stemmer på det som er blitt nevnt, nemlig å være deg selv men tilpass litt etter intervjuere.

Jeg har også tro på at dersom du virkelig ønsker denne jobben så vil de lyse igjennom og de vil se det. Så slipp virkelig ønsket frem, uten å virke helt desperado da :P

  • Like 1
Skrevet

Har akkurat intervjuet søkere til en stilling selv og kan jo si at de som var litt mer utadvendte skilte seg positivt ut.

Det er greit å være nervøs, men prøve å delta i en samtale og ikke kun svare kort med ja og nei på spørsmål.

Og når det gjelder barn så har jeg jo jobbet med det. Barnehager sliter litt med unge ansatte som er mer opptatt av å skravle med hverandre / slappe av, enn å faktisk delta aktivt i hverdagen med barna.

Klarer du å få frem at du ser på alle delene av hverdagen som en mulighet til å jobbe med og se barna så er det veldig positivt.

Feks at påkledningssituasjonen også er en læringssituasjon for barnet, ikke bare en daglig rutine.
Og om du har noen forslag til ting og aktiviteter du kan gjøre med barna, om du får ansvaret for en liten gruppe inne eller på tur i naturen så kan det også telle veldig positivt.

:)

Skrevet

Jeg fikk en jobb før jul da jeg ikke trodde jeg hadde sjans, og jeg tror at det som vippet vektskålen i min retning var oppriktig engasjement i den mulige jobben. Tror jeg :P Jeg vet jeg danket ut flere veldig erfarne folk, uten å engang være ferdig utdanna, så noe rett gjorde jeg :P Vær ærlig, men ikke kast ut negative sider liksom. Og ikke vær helt desperat heller, det blir bare utrivelig. Jeg kjenner folk som har prøvd (dvs prøver) det, typ "dette er drømmejobben og jeg vil aaaasldri være et annet sted", det funket ikke godt.

Skrevet

I tillegg til det som har blitt sagt har det hjulpet meg å se for meg hilseprosessen, altså, det allerførste øyeblikket. Da tenker jeg meg hvor glad jeg er for å møte den personen og for å blitt innkalt, ser det for meg på forhånd. Tenker husk å smile og se direkte inn i øynene og gi et skikkelig godt håndtrykk, si navnet tydelig og rolig.

Når det er overstått (førsteinntrykk kan man kun gjøre en gang, hetes det) så føler jeg at det går automatisk som oftest, føler jeg.

Lykke til herfra!

  • Like 2
Skrevet

Det som kan være lurt er å lese gjennom årsplan og temaplan til barnehagen før du skal på intervju. Les på hjemmesiden, forsøk å danne deg et bilde av hva de prioriterer i arbeidet sitt. Noen spesielle fagområder, noen metoder eller teorier de legger vekt på? Og prøv og se for deg hvordan du kan bidra i forhold til det arbeidet, og selg det!

  • Like 1
Skrevet

Jeg har hatt en del intervjuer på jobben. Det er en annen type jobb da. Men vi ser etter personer som viser stor interesse, som virker pålitelige og hyggelige. Og om folk kan noe om bedriften og har satt seg inn i hva bedriften står for og jobber for, så er det et kjempepluss.

Så ja, som de andre sier, vær deg selv, og ha gode svar på hvorfor du vil ha akkurat den jobben, og hvorfor du er rette personen å ansette.

  • Like 1
Skrevet

Vær deg selv, og vær naturlig. Snakk åpent og ærlig, og vær tydelig på ditt engasjement og ønske om denne jobben.

Sånn ellers skulle jeg gjerne hatt deg som assistent for mine barn. For the record :ahappy:

  • Like 1
Skrevet
Vær deg selv, og vær naturlig. Snakk åpent og ærlig, og vær tydelig på ditt engasjement og ønske om denne jobben.

Sånn ellers skulle jeg gjerne hatt deg som assistent for mine barn. For the record :ahappy:

Hadde ikke gjort meg noe å vært assistenten dems heller, herlige gutta :D

  • Like 1
Skrevet

Sitter å leser på hjemmesiden dems nå, gleder meg og gruer meg til i morgen!

Fikk en fin attest fra nåværende jobb idag som varmet hjertet litt, og jeg kjenner at det er trist å forlate dem, selvom jeg er aldri så lei av å jobbe slik jeg gjør (bare ettermiddager og fulle heldags helger) så blir jobber man veldig tett på hverandre og blir kjent på en helt annen måte enn man gjør i en "vanlig" jobb! Planen er å beholde en helg der i mnd da, så blir ikke helt borte derfra heller :P

Skrevet

Lykke til! :D

Jeg var på intervju i oktober, og fikk stillingen.

Faglig engasjement, samt å være åpen og positiv fungerte bra for meg ihvertfall. :)

Skrevet

Gikk greit håper jeg:p får svar om 2 uker:o

Flere vikarer som allerede jonner der som har søkt. Jeg var første på intervju, også er det noen til som skal.

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...