Gå til innhold
Hundesonen.no

Komplimentsutfordring!


Mirai
 Share

Recommended Posts

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Uææ! Jeg skal henge meg på, men kjenner jeg gruer meg Kanskje jeg skal fortelle jordmoren min at jeg synes hun er flink i jobben sin og jeg føler meg avslappet etter å ha vært der? Sikkert fint å få

Når vi snakker om komplimenter damen ved siden av meg istad spurte hvor langt jeg var på vei, og at jeg så fantastisk ut og hun skulle ønske hun hadde vært sånn når hun hadde vært like langt på vei.

Jeg skal bli flinkere til å gi komplimenter til meg selv jeg!

Jeg synes det er så kleint å få komplimenter selv at jeg føler det alltid blir kleint når jeg gir de til andre :lol:

På utseendet kommer det ann på hvordan og hvem som gir det. Gutta på jobben har en veldig spøkefull måte å gi det på og det fikser jeg.

Men når helsesøster begynte å bable om at A bar preg av å ha en bevisst og god mor begynte jeg å fortelle om alt jeg gjorde feil. Pinlig... Jeg klarer ikke å kontrollere det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bør nok bli flinkere til det, men har blitt flinkere i det siste :) Virker liksom ikke som det er så veldig "kultur" å gi komplimenter her hvor jeg bor, men jeg kan jo forandre på det og starte med meg selv! Liker å få komplimenter, og spesielt de som liksom er unike til deg selv, liksom ikke bare "så fin genser du har", men ei som sa "For en fin genser du har, du kledde den og fargen utrolig godt, faktisk ikke møtt noen som kler den fargen så godt som du!" :ahappy::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg traff ei jente med kooiker på standen vår på D4A i år. Hun kjente noen av de andre fra før så hun slo seg ned og skravlet med oss. Jeg hadde aldri sett eller hørt om henne før, men etter å ha sagt hei kunne jeg ikke dy meg mer. Jeg måtte bare uttrykke hvor fantastisk flott hår hun hadde.

Langt, bølget og tykt, orange hår i flette ned på den ene siden. Superfint!

Jeg håpet at det var ekte farge, fordi det kunne det ha vært, men det er så sjeldent man ser så sjansen var vel heller liten. Det var farget, men dog. Hun hadde virkelig funnet riktig farge og samtidig ha så fint hår.

Så, jeg kan visst jeg også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg får en del komplimenter på jobben av kunder for god service og det er kjempe koselig synes jeg :) Skulle jo bare mangle da når man faktisk jobber i servicebransjen tenker jeg :P

Eller gi komplimenter. Ja, jeg har begynt å gjøre det mer og mer i det siste. Jeg har alltid vært en person som har vanskeligheter med å snakke med nye mennesker, men etter jeg begynte å jobbe i et yrke hvor man faktisk må snakke med folk så har jeg kommet mer og mer ut av skallet mitt og også funnet ut at det er faktisk ikke så vanskelig eller farlig å snakke med folk eller gi komplimenter.

Det kom en dame inn på jobben en dag og hun hadde på seg en skikkelig rå kjole! Og jeg bare måtte kommentere det kjente deg. "Unnskyld, men jeg må bare få si det. Den kjolen der var utrolig stilig og den satt kjempefint på deg!" I think I made her day :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så du blir ikke glad dersom noen sier at du ser bra ut idag, eller har ett eller annet fint? Skjønner ikke helt hvorfor det er unødvendig (nå mener jeg oppriktige da, ikke bare "så fin jakke du har på deg" og jakka er full av gjørme og 7 år gammel).

Vel, uansett om du syns det er unødvendig så blir hvertfall de fleste andre glad for det, da :D . Ja takk begge deler, hehe..

Nei faktisk ikke, mer irritert. Men hadde du sagt: Takk for veldig god service. Det hadde jeg likt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er så kleint å få komplimenter selv at jeg føler det alltid blir kleint når jeg gir de til andre :lol:

På utseendet kommer det ann på hvordan og hvem som gir det. Gutta på jobben har en veldig spøkefull måte å gi det på og det fikser jeg.

Men når helsesøster begynte å bable om at A bar preg av å ha en bevisst og god mor begynte jeg å fortelle om alt jeg gjorde feil. Pinlig... Jeg klarer ikke å kontrollere det.

Haha. Sånn responderer jeg ofte også. Som om jeg nesten blir desperat etter å overbevise om at noe ikke er så bra som det virker som. Feks sa en person til meg her om dagen at jeg var så flink som tok 4 eksamner på ei uke selv om babyen straks kommer. Det er jo ikke såå kleint, egentlig. Allikevel måtte jeg ta meg selv i kommentarer som "Åh, men du skulle SETT den rotete leiligheten vår" blabla. Hvorfor kunne jeg ikke bare takket pent, liksom :lol:

Bør nok bli flinkere til det, men har blitt flinkere i det siste :)Virker liksom ikke som det er så veldig "kultur" å gi komplimenter her hvor jeg bor, men jeg kan jo forandre på det og starte med meg selv! Liker å få komplimenter, og spesielt de som liksom er unike til deg selv, liksom ikke bare "så fin genser du har", men ei som sa "For en fin genser du har, du kledde den og fargen utrolig godt, faktisk ikke møtt noen som kler den fargen så godt som du!" :ahappy::icon_redface:

I Norge, mener du? ;-)

Nei faktisk ikke, mer irritert. Men hadde du sagt: Takk for veldig god service. Det hadde jeg likt.

Du blir... irritert når noen prøver å være hyggelige/snille? :huh:

Det der kan gjøre hele dagen din om du f.eks startet med en uforskammet kunde :)

Det er helt sant. Har jobba litt på butikk, bensinstasjon, o.l. og sånt gjør virkelig dagen ofte. Og som du sier, spesielt om man allerede har hatt en møkkakunde!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det ikke som å være snill. Jeg ser det som unødvendige kommentarer, særlig alt som har med utseende å gjøre, hvorfor ikke heller gi komplimenter for godt utført arbeid, en gode egenskap osv.

De patetiske kommentarer om hår, klær og utseende blir mer som smisking for min del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser det ikke som å være snill. Jeg ser det som unødvendige kommentarer, særlig alt som har med utseende å gjøre, hvorfor ikke heller gi komplimenter for godt utført arbeid, en gode egenskap osv.

De patetiske kommentarer om hår, klær og utseende blir mer som smisking for min del.

Det var da voldsomt.. Jeg har alltid hørt at norske kvinner ikke kan ta imot komplimenter, men dette må da være å ta det til et nytt nivå :lol: Om man gir komplimenter til en man ikke kjenner ser jeg vel egentlig ikke hvordan smisk spiller inn; smisking er noe som blir gjort for å oppnå noe, og jeg kan ikke helt se hvilken fordel man skal få av å smiske med en person man aldri har sett før og kanskje aldri ser igjen. Og når det gjelder venner så har jeg ihvertfall aldri følt at jeg må innynde meg, sier jeg noe positivt er det fordi jeg mener det ;) Av og til er folk hyggelige bare for å være hyggelige, og for min del blir jeg bare glad av det :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du kan legge ut en beskrivelse av hvordan du ser ut Debbie, sånn at ingen av oss kommer med en patetisk, irriterende, smiskende kommentar om at vi f. eks syns du har skikkelig fint hår :lol: .

Edit: Eliandrea sa det bra. Noen ganger er det positivt å si det man tenker, man trenger ikke nødvendigvis ha en baktanke med det..

Nordmenn er jo generelt elendige på å ta imot komplimenter. Jeg merker det selv, jeg kommer alltid med en "nei, den er kjøpt på salg" eller "ja, jeg var nok bare heldig denne gangen" osv.

Jeg ga et kompliment til bootcampen min idag om at de har vært ekstra flinke og fått til litt vanskelige greier jeg hadde planlagt for dem. Altså litt ekstra på toppen av det vanlige "well done", og det tror jeg de satte pris på :) .

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eksen min kjeftet på meg når jeg ikke klarte å ta imot komplimenter, og sa "Du får si TAKK selv om du ikke mener det, da!", og etter at jeg begynte med det, så klarte jeg, etter hvert, å mene det også, og slutte å protestere.

Jeg er ikke så flink til å gi tilfeldige komplimenter, men jeg sier gjerne "Ha en god dag, da!" til bussjåfører, butikkansatte og så videre, fordi det er hyggelig. :) Men med venner og kjæresten min prøver jeg å huske å gi komplimenter når jeg legger merke til noe positivt ved dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg burde bli flinkere til dette. Jeg ser ofte folk med fine klær ol ute, men tørr ikke å si noe. Nordmenn er veldig "innesluttet" føler jeg, og hadde sikkert trodd jeg var en freak om jeg stoppet de. For noen dager siden var jeg på shopping og var på jakt etter et pannebånd, men fant ingen fine. Men ute på gaten gikk det flere jenter med fine pannebånd. Jeg skulle ha spurt en av de.

Men en gang gav jeg et hjerte jeg hadde laget av noe papp jeg fant på jobben, til en helt nyansatt :lol: Jeg har også skrevet ting på lapper som "du er nydelig" eller "jeg liker deg" osv og delt ut til noen på jobben (men disse kjenner jeg litt). Det var egentlig mest fordi jeg syntes det minte meg om barneskolen da vi sendte lapper rundt, men det var også for å være hyggelig :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg tenker over det, synes jeg selv at jeg har fått en del komplimenter den siste tiden (på arbeidsplassen hovedsaklig), men kommer på få som jeg har gitt selv..

Kan absolutt bli flinkere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært meg å si takk jeg og ting blir veldig mye lettere for begge parter..

Så folkens: si kun takk og smil!!! :D

Sent from my GT-I9100

Jeg burde faktisk også bli bedre på det. Fikk kompliment fra en gutt om kjøringen, og jeg trodde egentlig at han bare sa det for å være snill eller noe. Hvor ofte gir gutter komplimenter for kjøringen til en kvinne liksom? Og jeg føler meg ikke som en flink sjåfør :P Så jeg bortforklarte det hele med at han syntes sikkert bare jeg var flink fordi blablabla istedenfor å bare si takk :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber med meg selv for å ta imot komplimenter, leste en gang at gutter liker bedre jenter som tar imot enn de som nekter, for da stråler man mer selvsikkerhet :D Så prøver å si takk :)

Jeg tror jeg gir en del komplimenter jeg, jobber jo i servicerelaterte yrker, så da faller det seg ofte naturlig. Og det er så herlig å se reaksjonene, når du vet at du har made noens dag liksom, det gjør min dag litt og!

Idag ga jeg et kompliment til en fremmed dame som hadde på seg en fin ullkåpe, hun syns ikke den var så fin selv, men pga uværet her i London måtte hun grave den frem. Jeg syns oppriktig den var fin jeg, da ble hun glad :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må også bli flinkere til å gi komplementer til andre.. For det er ofte jeg tenker det,men føler det er merkelig å si det høyt :P

Jeg fikk en gang høre fra en fremmed dame som hilste på Zara, "Denne hunden ser jeg at har et godt hjem,og at noen er glad i henne." Da ble jeg utrolig glad! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glemte jo det beste komplimentet jeg fikk i jula da, fra mora til min tantes mann som jeg ser ca 2 ganger i året (hun er nittinoe): "næmmen har du lagt på deg!" Sagt med en sånn iver at det ikke var et spørsmål men mer enn bekreftelse :lol: Og nei, jeg hadde tatt av vekt :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...