Komplimentsutfordring!

[Nirm]

Jeg har sagt at ei jeg møter fast på jobb er hyggelig å snakke med. Det gjelder vel? Selv om jeg kjenner henne?

[Margrete]

Jeg skal bli flinkere til å gi komplimenter til meg selv jeg!

[Mud]

Jeg synes det er så kleint å få komplimenter selv at jeg føler det alltid blir kleint når jeg gir de til andre

På utseendet kommer det ann på hvordan og hvem som gir det. Gutta på jobben har en veldig spøkefull måte å gi det på og det fikser jeg.

Men når helsesøster begynte å bable om at A bar preg av å ha en bevisst og god mor begynte jeg å fortelle om alt jeg gjorde feil. Pinlig... Jeg klarer ikke å kontrollere det.

[Papillon]

Bør nok bli flinkere til det, men har blitt flinkere i det siste Virker liksom ikke som det er så veldig "kultur" å gi komplimenter her hvor jeg bor, men jeg kan jo forandre på det og starte med meg selv! Liker å få komplimenter, og spesielt de som liksom er unike til deg selv, liksom ikke bare "så fin genser du har", men ei som sa "For en fin genser du har, du kledde den og fargen utrolig godt, faktisk ikke møtt noen som kler den fargen så godt som du!"

[Guest LXT]

Jeg traff ei jente med kooiker på standen vår på D4A i år. Hun kjente noen av de andre fra før så hun slo seg ned og skravlet med oss. Jeg hadde aldri sett eller hørt om henne før, men etter å ha sagt hei kunne jeg ikke dy meg mer. Jeg måtte bare uttrykke hvor fantastisk flott hår hun hadde.

Langt, bølget og tykt, orange hår i flette ned på den ene siden. Superfint!

Jeg håpet at det var ekte farge, fordi det kunne det ha vært, men det er så sjeldent man ser så sjansen var vel heller liten. Det var farget, men dog. Hun hadde virkelig funnet riktig farge og samtidig ha så fint hår.

Så, jeg kan visst jeg også

[Guest Michellus]

Jeg får en del komplimenter på jobben av kunder for god service og det er kjempe koselig synes jeg Skulle jo bare mangle da når man faktisk jobber i servicebransjen tenker jeg

Eller gi komplimenter. Ja, jeg har begynt å gjøre det mer og mer i det siste. Jeg har alltid vært en person som har vanskeligheter med å snakke med nye mennesker, men etter jeg begynte å jobbe i et yrke hvor man faktisk må snakke med folk så har jeg kommet mer og mer ut av skallet mitt og også funnet ut at det er faktisk ikke så vanskelig eller farlig å snakke med folk eller gi komplimenter.

Det kom en dame inn på jobben en dag og hun hadde på seg en skikkelig rå kjole! Og jeg bare måtte kommentere det kjente deg. "Unnskyld, men jeg må bare få si det. Den kjolen der var utrolig stilig og den satt kjempefint på deg!" I think I made her day

[Debbie]

Så du blir ikke glad dersom noen sier at du ser bra ut idag, eller har ett eller annet fint? Skjønner ikke helt hvorfor det er unødvendig (nå mener jeg oppriktige da, ikke bare "så fin jakke du har på deg" og jakka er full av gjørme og 7 år gammel).

Vel, uansett om du syns det er unødvendig så blir hvertfall de fleste andre glad for det, da . Ja takk begge deler, hehe..

Nei faktisk ikke, mer irritert. Men hadde du sagt: Takk for veldig god service. Det hadde jeg likt.

[soelvd]

Jeg synes det er så kleint å få komplimenter selv at jeg føler det alltid blir kleint når jeg gir de til andre

På utseendet kommer det ann på hvordan og hvem som gir det. Gutta på jobben har en veldig spøkefull måte å gi det på og det fikser jeg.

Men når helsesøster begynte å bable om at A bar preg av å ha en bevisst og god mor begynte jeg å fortelle om alt jeg gjorde feil. Pinlig... Jeg klarer ikke å kontrollere det.

Haha. Sånn responderer jeg ofte også. Som om jeg nesten blir desperat etter å overbevise om at noe ikke er så bra som det virker som. Feks sa en person til meg her om dagen at jeg var så flink som tok 4 eksamner på ei uke selv om babyen straks kommer. Det er jo ikke såå kleint, egentlig. Allikevel måtte jeg ta meg selv i kommentarer som "Åh, men du skulle SETT den rotete leiligheten vår" blabla. Hvorfor kunne jeg ikke bare takket pent, liksom

Bør nok bli flinkere til det, men har blitt flinkere i det siste Virker liksom ikke som det er så veldig "kultur" å gi komplimenter her hvor jeg bor, men jeg kan jo forandre på det og starte med meg selv! Liker å få komplimenter, og spesielt de som liksom er unike til deg selv, liksom ikke bare "så fin genser du har", men ei som sa "For en fin genser du har, du kledde den og fargen utrolig godt, faktisk ikke møtt noen som kler den fargen så godt som du!"

I Norge, mener du? ;-)

Nei faktisk ikke, mer irritert. Men hadde du sagt: Takk for veldig god service. Det hadde jeg likt.

Du blir... irritert når noen prøver å være hyggelige/snille?

Det der kan gjøre hele dagen din om du f.eks startet med en uforskammet kunde

Det er helt sant. Har jobba litt på butikk, bensinstasjon, o.l. og sånt gjør virkelig dagen ofte. Og som du sier, spesielt om man allerede har hatt en møkkakunde!

[Debbie]

Jeg ser det ikke som å være snill. Jeg ser det som unødvendige kommentarer, særlig alt som har med utseende å gjøre, hvorfor ikke heller gi komplimenter for godt utført arbeid, en gode egenskap osv.

De patetiske kommentarer om hår, klær og utseende blir mer som smisking for min del.

[Fjollebolle]

Jeg ser det ikke som å være snill. Jeg ser det som unødvendige kommentarer, særlig alt som har med utseende å gjøre, hvorfor ikke heller gi komplimenter for godt utført arbeid, en gode egenskap osv.

De patetiske kommentarer om hår, klær og utseende blir mer som smisking for min del.

Det var da voldsomt.. Jeg har alltid hørt at norske kvinner ikke kan ta imot komplimenter, men dette må da være å ta det til et nytt nivå Om man gir komplimenter til en man ikke kjenner ser jeg vel egentlig ikke hvordan smisk spiller inn; smisking er noe som blir gjort for å oppnå noe, og jeg kan ikke helt se hvilken fordel man skal få av å smiske med en person man aldri har sett før og kanskje aldri ser igjen. Og når det gjelder venner så har jeg ihvertfall aldri følt at jeg må innynde meg, sier jeg noe positivt er det fordi jeg mener det Av og til er folk hyggelige bare for å være hyggelige, og for min del blir jeg bare glad av det

[Mirai]

Kanskje du kan legge ut en beskrivelse av hvordan du ser ut Debbie, sånn at ingen av oss kommer med en patetisk, irriterende, smiskende kommentar om at vi f. eks syns du har skikkelig fint hår .

Edit: Eliandrea sa det bra. Noen ganger er det positivt å si det man tenker, man trenger ikke nødvendigvis ha en baktanke med det..

Nordmenn er jo generelt elendige på å ta imot komplimenter. Jeg merker det selv, jeg kommer alltid med en "nei, den er kjøpt på salg" eller "ja, jeg var nok bare heldig denne gangen" osv.

Jeg ga et kompliment til bootcampen min idag om at de har vært ekstra flinke og fått til litt vanskelige greier jeg hadde planlagt for dem. Altså litt ekstra på toppen av det vanlige "well done", og det tror jeg de satte pris på .

[Tinkie]

Eksen min kjeftet på meg når jeg ikke klarte å ta imot komplimenter, og sa "Du får si TAKK selv om du ikke mener det, da!", og etter at jeg begynte med det, så klarte jeg, etter hvert, å mene det også, og slutte å protestere.

Jeg er ikke så flink til å gi tilfeldige komplimenter, men jeg sier gjerne "Ha en god dag, da!" til bussjåfører, butikkansatte og så videre, fordi det er hyggelig. Men med venner og kjæresten min prøver jeg å huske å gi komplimenter når jeg legger merke til noe positivt ved dem.

[MegaMarie]

Jeg burde bli flinkere til dette. Jeg ser ofte folk med fine klær ol ute, men tørr ikke å si noe. Nordmenn er veldig "innesluttet" føler jeg, og hadde sikkert trodd jeg var en freak om jeg stoppet de. For noen dager siden var jeg på shopping og var på jakt etter et pannebånd, men fant ingen fine. Men ute på gaten gikk det flere jenter med fine pannebånd. Jeg skulle ha spurt en av de.

Men en gang gav jeg et hjerte jeg hadde laget av noe papp jeg fant på jobben, til en helt nyansatt Jeg har også skrevet ting på lapper som "du er nydelig" eller "jeg liker deg" osv og delt ut til noen på jobben (men disse kjenner jeg litt). Det var egentlig mest fordi jeg syntes det minte meg om barneskolen da vi sendte lapper rundt, men det var også for å være hyggelig

[Lola Pagola]

Hvis noen sier "så pen du er i dag" så tenker jeg med en gang jassågitt, er jeg ikke pen de andre dagene da?

[Zitka]

Jeg har lært meg å si takk jeg og ting blir veldig mye lettere for begge parter..

Så folkens: si kun takk og smil!!!

Sent from my GT-I9100

[Guest Yellow]

Når jeg tenker over det, synes jeg selv at jeg har fått en del komplimenter den siste tiden (på arbeidsplassen hovedsaklig), men kommer på få som jeg har gitt selv..

Kan absolutt bli flinkere!

[MegaMarie]

Jeg har lært meg å si takk jeg og ting blir veldig mye lettere for begge parter..

Så folkens: si kun takk og smil!!!

Sent from my GT-I9100

Jeg burde faktisk også bli bedre på det. Fikk kompliment fra en gutt om kjøringen, og jeg trodde egentlig at han bare sa det for å være snill eller noe. Hvor ofte gir gutter komplimenter for kjøringen til en kvinne liksom? Og jeg føler meg ikke som en flink sjåfør Så jeg bortforklarte det hele med at han syntes sikkert bare jeg var flink fordi blablabla istedenfor å bare si takk

[Teserere]

Jeg jobber med meg selv for å ta imot komplimenter, leste en gang at gutter liker bedre jenter som tar imot enn de som nekter, for da stråler man mer selvsikkerhet Så prøver å si takk

Jeg tror jeg gir en del komplimenter jeg, jobber jo i servicerelaterte yrker, så da faller det seg ofte naturlig. Og det er så herlig å se reaksjonene, når du vet at du har made noens dag liksom, det gjør min dag litt og!

Idag ga jeg et kompliment til en fremmed dame som hadde på seg en fin ullkåpe, hun syns ikke den var så fin selv, men pga uværet her i London måtte hun grave den frem. Jeg syns oppriktig den var fin jeg, da ble hun glad

[LilleZara]

Jeg må også bli flinkere til å gi komplementer til andre.. For det er ofte jeg tenker det,men føler det er merkelig å si det høyt

Jeg fikk en gang høre fra en fremmed dame som hilste på Zara, "Denne hunden ser jeg at har et godt hjem,og at noen er glad i henne." Da ble jeg utrolig glad!

[Teserere]

Glemte jo det beste komplimentet jeg fikk i jula da, fra mora til min tantes mann som jeg ser ca 2 ganger i året (hun er nittinoe): "næmmen har du lagt på deg!" Sagt med en sånn iver at det ikke var et spørsmål men mer enn bekreftelse Og nei, jeg hadde tatt av vekt