Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Takk for alle tilbakemeldinger, hjelper mye å høre andres synspunkter :)

Skal sjekke litt opp om de rasene som blir anbefalt.

Whippeten er det som slår meg, og de passer bra til beskrivelsen av hva du er ute etter :-)

Lett og enkel rase å ha med å gjøre, ikke stort aktivitetsnivå, er svært rolige og bedagelige innendørs men aktive ute. Ikke noen hund som går på veggen av å ikke få gå tur hver dag, i likhet med mange andre. Samtidig er de med på absolutt alt om de får muligheten!

De går somoftes fint overens med andre raser og av samme kjønn, og har ikke noe form for samkjønnsaggresjon (Men en dårlig opplevelse vil jo da logisk nok kunne sitte igjen, akkurat som med andre)

De er ikke kjent for å være mye lyd i, eller at de vokter. De er ofte flinke med barn, og knytter seg sterkt til familien sin. Jeg har 3 Whippeter og en sønn på 2 år, og de er veldig knyttet til hverandre. Whipsene bruker en hver anledning til å få ligge nærme ham:-)

Minimalt med røyting, må ikke nappes eller klippes, generelt sett lite pelsstell. En dusj om de har skitnet seg til ute, ellers ikke nødvendig. Det er en frisk rase og i Norge kryr det av geniunt interesserte oppdrettere som ønsker det beste for rasen - Whippetene i Norge er godt bemerket i utlandet og holder god "standard" både med tanke på helse, gemytt og eksteriør :-)

Det er mange som forbinder Whippeter generelt som skjøre, men vi som er så heldige å ha en eller flere i hus er vel vitende om at det ikke stemmer.

Den eneste sykdommen man risikerer er noe som kalles ISFMWS:

"I Suffer From Multiple Whippet Syndrome" :lol:

hmm jeg har alltid vert litt svak for italiensk mynde, så whippeten kan kanskje være noe. Slik du beskriver dem er akuratt det jeg ser etter :D

  • Like 1
Skrevet
Hunden kan godt være litt aktiv, men må ha en god av knapp. Skjer det ikke noe må hunden kunne slappe av og ikke mase. Håper dere forstår hva jeg mener ;)

Jeg tenker fortsatt staff jeg. Alle individene jeg har møtt har vært spik spenna gærne og gira til tusen når de er ute og leker med min pelsball, men så fort de entrer dørstokken er de så sofagriser at de blir lei min fordi han gjerne vil småleke litt :P

Skrevet
Jeg tenker fortsatt staff jeg. Alle individene jeg har møtt har vært spik spenna gærne og gira til tusen når de er ute og leker med min pelsball, men så fort de entrer dørstokken er de så sofagriser at de blir lei min fordi han gjerne vil småleke litt :P
Mtp samkjønnsproblematikk og "never back down"-holdninga til staffen ser jeg ikke heeelt at det er den letteste rasen å ha sammen med de store mastiffene, også mtp energinivå.
Skrevet
Takk for alle tilbakemeldinger, hjelper mye å høre andres synspunkter :)

Skal sjekke litt opp om de rasene som blir anbefalt.

hmm jeg har alltid vert litt svak for italiensk mynde, så whippeten kan kanskje være noe. Slik du beskriver dem er akuratt det jeg ser etter :D

Ja, de er flotte raser begge to. Men etter å ha hatt både Italiener og Whippet kan jeg sverge på at de ikke er så lik i oppførsel som mange skal ha det til. Whippeten er mye mer robust, mer avslappet og fokusert, mer lærevillig og det som er. Italienere er raskt litt "fjern", forstå meg rett; Det er fine raser begge to.

Du bør absolutt tenke litt på Whippet iallefall, og om du trenger tips til oppdrettere etterhvert er det bare å sende meg ei mld. Jeg lover å ikke anbefale meg selv :-P

Skrevet

Vi har cavalier, og synes det er en veldig fin rase. Men hadde vi valgt om igjen hadde vi nok valgt annerledes, pga sykdom. Siste året føler jeg ikke vi har gjort annet enn å løpe innom vetrinæren...

Men i forhold til om rasen er en "skjør" rase, så tror jeg det er alt etter hvilke omgivelser den vokser opp i. Vår hund kom til oss når jeg var 10 og min lillebror 8 år, og i den alderen med valp og hundeentusiastiske barn ble det helt klart en del herjing - såklart med litt begrensning. Men det har altså ført til at han er en robust hund som tåler det meste, han har vært med på alt av tur i skog og mark og fjell, drar gjerne det han makter på ski og om noen ypper tar han godt igjen.

Men - som sagt - sykdommen trekker ned.. Pluss at jeg har erfaringer med at det er en litt nervøs rase

Skrevet

En godt skrudd sammen cavalier, både mentalt og fysisk, kan passe kjempefint. Men de har relativt lange rygger i forhold til størrelsen, så skader kan nok fort skje om man har ivrige mastiffer som kan finne på å løpe dem ned. Ryggen ER et svakt punkt som man må ta hensyn til om man har den sammen med større hunder.

I tillegg til helseissuet hvor hjerte og syringomyelia er de to store stygge, så har man øye/øreproblemer/tannproblemer og sist jeg sjekka, en økende forekomst av hd. Og man finner linjer med usikkerhet, og linjer som har ekstremt mye stress i seg, og dermed sitter kjeften løst også. Med MYE bjeffing.

En god cavalier hadde sikkert passet kjempefint inn om dere tar litt ekstra hensyn til ryggen og er ekstra obs på mastiffene sammen med den. Problemet er å finne en god cavalier som holder seg frisk.

Skrevet
Jeg tenker også på staff med en gang! De to venninen min har er de verste sofagrisene noen sinne! Og barnevennlige så det holder :)

Staff er alt annet enn sofagriser - men greit nok at de som er sofahunder er feite som griser..

Staffen krever i grunn masse mosjon for å holde seg i form, en runde rundt kvartalet med barnevognen holder virkelig ikke. Men sant som du skriver, de er i utgangspunktet veldig vennlige ovenfor mennesker :)

  • Like 1
Skrevet

Hva med en Cairn Terrier? De er ihvertfal på min liste om jeg skulle få meg en liten hund - noe som frister litt fra tid til annen, en liten maskot! Jeg passet en litt før, helt fantastisk liten kar - tøff, med på alt men også rolig, aldri en eneste lyd fra han, morsom, snill.

Eneste er pelsen da - de skal vel nappes litt.

Skrevet
Hva med en Cairn Terrier? De er ihvertfal på min liste om jeg skulle få meg en liten hund - noe som frister litt fra tid til annen, en liten maskot! Jeg passet en litt før, helt fantastisk liten kar - tøff, med på alt men også rolig, aldri en eneste lyd fra han, morsom, snill.

Eneste er pelsen da - de skal vel nappes litt.

Ja, det er en del pelsstell på en Cairn, napping, børsting av underull m.m. :) Cairn er stri rase som har en egen mening om det meste, men samtidig så utrolig hyggelig - man skal ikke ta den på størrelsen for å si det slik, man får MYE hund i en Cairn :lol:

Vår gamlemor, Kaisa på snart 11

post-11825-0-17937100-1359143107.jpg

Skrevet

En godt trimmet Mops sliter nok ikke med å henge med mastiffene på tur. Med de nye kravene som er kommet mtp utseende er rasen en god del sunnere enn "gammel standard" oppdretteren min har både dverg pinscher, fransk bulldog, Mops og flatcoat. Alle går lange turer hver dag sammen uten problemer.

Hun har før hatt dogo canario og dalmatinere med mopsene, også uten problem turmessig.

Skrevet
Hva med en Cairn Terrier? De er ihvertfal på min liste om jeg skulle få meg en liten hund - noe som frister litt fra tid til annen, en liten maskot! Jeg passet en litt før, helt fantastisk liten kar - tøff, med på alt men også rolig, aldri en eneste lyd fra han, morsom, snill.

Eneste er pelsen da - de skal vel nappes litt.

Nabofamilien med barn på 16, 10 og 5 fikk cairn i sommer. Hannhund. Det går helt strålende det :)
  • 3 weeks later...
Skrevet

Hva med Eurasier? Jeg er ute etter en hund med noenlunde samme kriterier, og har falt på den rasen :-) Dersom alt går etter planen får jeg nok en til høsten.

Skrevet
Hva med Eurasier? Jeg er ute etter en hund med noenlunde samme kriterier, og har falt på den rasen :-) Dersom alt går etter planen får jeg nok en til høsten.

Nja, den er vel ikke akkurat "liten til middels".. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...