Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Takk for alle tilbakemeldinger, hjelper mye å høre andres synspunkter :)

Skal sjekke litt opp om de rasene som blir anbefalt.

Whippeten er det som slår meg, og de passer bra til beskrivelsen av hva du er ute etter :-)

Lett og enkel rase å ha med å gjøre, ikke stort aktivitetsnivå, er svært rolige og bedagelige innendørs men aktive ute. Ikke noen hund som går på veggen av å ikke få gå tur hver dag, i likhet med mange andre. Samtidig er de med på absolutt alt om de får muligheten!

De går somoftes fint overens med andre raser og av samme kjønn, og har ikke noe form for samkjønnsaggresjon (Men en dårlig opplevelse vil jo da logisk nok kunne sitte igjen, akkurat som med andre)

De er ikke kjent for å være mye lyd i, eller at de vokter. De er ofte flinke med barn, og knytter seg sterkt til familien sin. Jeg har 3 Whippeter og en sønn på 2 år, og de er veldig knyttet til hverandre. Whipsene bruker en hver anledning til å få ligge nærme ham:-)

Minimalt med røyting, må ikke nappes eller klippes, generelt sett lite pelsstell. En dusj om de har skitnet seg til ute, ellers ikke nødvendig. Det er en frisk rase og i Norge kryr det av geniunt interesserte oppdrettere som ønsker det beste for rasen - Whippetene i Norge er godt bemerket i utlandet og holder god "standard" både med tanke på helse, gemytt og eksteriør :-)

Det er mange som forbinder Whippeter generelt som skjøre, men vi som er så heldige å ha en eller flere i hus er vel vitende om at det ikke stemmer.

Den eneste sykdommen man risikerer er noe som kalles ISFMWS:

"I Suffer From Multiple Whippet Syndrome" :lol:

hmm jeg har alltid vert litt svak for italiensk mynde, så whippeten kan kanskje være noe. Slik du beskriver dem er akuratt det jeg ser etter :D

  • Like 1
Skrevet
Hunden kan godt være litt aktiv, men må ha en god av knapp. Skjer det ikke noe må hunden kunne slappe av og ikke mase. Håper dere forstår hva jeg mener ;)

Jeg tenker fortsatt staff jeg. Alle individene jeg har møtt har vært spik spenna gærne og gira til tusen når de er ute og leker med min pelsball, men så fort de entrer dørstokken er de så sofagriser at de blir lei min fordi han gjerne vil småleke litt :P

Skrevet
Jeg tenker fortsatt staff jeg. Alle individene jeg har møtt har vært spik spenna gærne og gira til tusen når de er ute og leker med min pelsball, men så fort de entrer dørstokken er de så sofagriser at de blir lei min fordi han gjerne vil småleke litt :P
Mtp samkjønnsproblematikk og "never back down"-holdninga til staffen ser jeg ikke heeelt at det er den letteste rasen å ha sammen med de store mastiffene, også mtp energinivå.
Skrevet
Takk for alle tilbakemeldinger, hjelper mye å høre andres synspunkter :)

Skal sjekke litt opp om de rasene som blir anbefalt.

hmm jeg har alltid vert litt svak for italiensk mynde, så whippeten kan kanskje være noe. Slik du beskriver dem er akuratt det jeg ser etter :D

Ja, de er flotte raser begge to. Men etter å ha hatt både Italiener og Whippet kan jeg sverge på at de ikke er så lik i oppførsel som mange skal ha det til. Whippeten er mye mer robust, mer avslappet og fokusert, mer lærevillig og det som er. Italienere er raskt litt "fjern", forstå meg rett; Det er fine raser begge to.

Du bør absolutt tenke litt på Whippet iallefall, og om du trenger tips til oppdrettere etterhvert er det bare å sende meg ei mld. Jeg lover å ikke anbefale meg selv :-P

Skrevet

Vi har cavalier, og synes det er en veldig fin rase. Men hadde vi valgt om igjen hadde vi nok valgt annerledes, pga sykdom. Siste året føler jeg ikke vi har gjort annet enn å løpe innom vetrinæren...

Men i forhold til om rasen er en "skjør" rase, så tror jeg det er alt etter hvilke omgivelser den vokser opp i. Vår hund kom til oss når jeg var 10 og min lillebror 8 år, og i den alderen med valp og hundeentusiastiske barn ble det helt klart en del herjing - såklart med litt begrensning. Men det har altså ført til at han er en robust hund som tåler det meste, han har vært med på alt av tur i skog og mark og fjell, drar gjerne det han makter på ski og om noen ypper tar han godt igjen.

Men - som sagt - sykdommen trekker ned.. Pluss at jeg har erfaringer med at det er en litt nervøs rase

Skrevet

En godt skrudd sammen cavalier, både mentalt og fysisk, kan passe kjempefint. Men de har relativt lange rygger i forhold til størrelsen, så skader kan nok fort skje om man har ivrige mastiffer som kan finne på å løpe dem ned. Ryggen ER et svakt punkt som man må ta hensyn til om man har den sammen med større hunder.

I tillegg til helseissuet hvor hjerte og syringomyelia er de to store stygge, så har man øye/øreproblemer/tannproblemer og sist jeg sjekka, en økende forekomst av hd. Og man finner linjer med usikkerhet, og linjer som har ekstremt mye stress i seg, og dermed sitter kjeften løst også. Med MYE bjeffing.

En god cavalier hadde sikkert passet kjempefint inn om dere tar litt ekstra hensyn til ryggen og er ekstra obs på mastiffene sammen med den. Problemet er å finne en god cavalier som holder seg frisk.

Skrevet
Jeg tenker også på staff med en gang! De to venninen min har er de verste sofagrisene noen sinne! Og barnevennlige så det holder :)

Staff er alt annet enn sofagriser - men greit nok at de som er sofahunder er feite som griser..

Staffen krever i grunn masse mosjon for å holde seg i form, en runde rundt kvartalet med barnevognen holder virkelig ikke. Men sant som du skriver, de er i utgangspunktet veldig vennlige ovenfor mennesker :)

  • Like 1
Skrevet

Hva med en Cairn Terrier? De er ihvertfal på min liste om jeg skulle få meg en liten hund - noe som frister litt fra tid til annen, en liten maskot! Jeg passet en litt før, helt fantastisk liten kar - tøff, med på alt men også rolig, aldri en eneste lyd fra han, morsom, snill.

Eneste er pelsen da - de skal vel nappes litt.

Skrevet
Hva med en Cairn Terrier? De er ihvertfal på min liste om jeg skulle få meg en liten hund - noe som frister litt fra tid til annen, en liten maskot! Jeg passet en litt før, helt fantastisk liten kar - tøff, med på alt men også rolig, aldri en eneste lyd fra han, morsom, snill.

Eneste er pelsen da - de skal vel nappes litt.

Ja, det er en del pelsstell på en Cairn, napping, børsting av underull m.m. :) Cairn er stri rase som har en egen mening om det meste, men samtidig så utrolig hyggelig - man skal ikke ta den på størrelsen for å si det slik, man får MYE hund i en Cairn :lol:

Vår gamlemor, Kaisa på snart 11

post-11825-0-17937100-1359143107.jpg

Skrevet

En godt trimmet Mops sliter nok ikke med å henge med mastiffene på tur. Med de nye kravene som er kommet mtp utseende er rasen en god del sunnere enn "gammel standard" oppdretteren min har både dverg pinscher, fransk bulldog, Mops og flatcoat. Alle går lange turer hver dag sammen uten problemer.

Hun har før hatt dogo canario og dalmatinere med mopsene, også uten problem turmessig.

Skrevet
Hva med en Cairn Terrier? De er ihvertfal på min liste om jeg skulle få meg en liten hund - noe som frister litt fra tid til annen, en liten maskot! Jeg passet en litt før, helt fantastisk liten kar - tøff, med på alt men også rolig, aldri en eneste lyd fra han, morsom, snill.

Eneste er pelsen da - de skal vel nappes litt.

Nabofamilien med barn på 16, 10 og 5 fikk cairn i sommer. Hannhund. Det går helt strålende det :)
  • 3 weeks later...
Skrevet

Hva med Eurasier? Jeg er ute etter en hund med noenlunde samme kriterier, og har falt på den rasen :-) Dersom alt går etter planen får jeg nok en til høsten.

Skrevet
Hva med Eurasier? Jeg er ute etter en hund med noenlunde samme kriterier, og har falt på den rasen :-) Dersom alt går etter planen får jeg nok en til høsten.

Nja, den er vel ikke akkurat "liten til middels".. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...