Gå til innhold
Hundesonen.no

hund til småbarnsfamilie


mastiffen
 Share

Recommended Posts

Whippeten er det som slår meg, og de passer bra til beskrivelsen av hva du er ute etter :-)

Lett og enkel rase å ha med å gjøre, ikke stort aktivitetsnivå, er svært rolige og bedagelige innendørs men aktive ute. Ikke noen hund som går på veggen av å ikke få gå tur hver dag, i likhet med mange andre. Samtidig er de med på absolutt alt om de får muligheten!

De går somoftes fint overens med andre raser og av samme kjønn, og har ikke noe form for samkjønnsaggresjon (Men en dårlig opplevelse vil jo da logisk nok kunne sitte igjen, akkurat som med andre)

De er ikke kjent for å være mye lyd i, eller at de vokter. De er ofte flinke med barn, og knytter seg sterkt til familien sin. Jeg har 3 Whippeter og en sønn på 2 år, og de er veldig knyttet til hverandre. Whipsene bruker en hver anledning til å få ligge nærme ham:-)

Minimalt med røyting, må ikke nappes eller klippes, generelt sett lite pelsstell. En dusj om de har skitnet seg til ute, ellers ikke nødvendig. Det er en frisk rase og i Norge kryr det av geniunt interesserte oppdrettere som ønsker det beste for rasen - Whippetene i Norge er godt bemerket i utlandet og holder god "standard" både med tanke på helse, gemytt og eksteriør :-)

Det er mange som forbinder Whippeter generelt som skjøre, men vi som er så heldige å ha en eller flere i hus er vel vitende om at det ikke stemmer.

Den eneste sykdommen man risikerer er noe som kalles ISFMWS:

"I Suffer From Multiple Whippet Syndrome" :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tilbakemeldinger, hjelper mye å høre andres synspunkter :)

Skal sjekke litt opp om de rasene som blir anbefalt.

Whippeten er det som slår meg, og de passer bra til beskrivelsen av hva du er ute etter :-)

Lett og enkel rase å ha med å gjøre, ikke stort aktivitetsnivå, er svært rolige og bedagelige innendørs men aktive ute. Ikke noen hund som går på veggen av å ikke få gå tur hver dag, i likhet med mange andre. Samtidig er de med på absolutt alt om de får muligheten!

De går somoftes fint overens med andre raser og av samme kjønn, og har ikke noe form for samkjønnsaggresjon (Men en dårlig opplevelse vil jo da logisk nok kunne sitte igjen, akkurat som med andre)

De er ikke kjent for å være mye lyd i, eller at de vokter. De er ofte flinke med barn, og knytter seg sterkt til familien sin. Jeg har 3 Whippeter og en sønn på 2 år, og de er veldig knyttet til hverandre. Whipsene bruker en hver anledning til å få ligge nærme ham:-)

Minimalt med røyting, må ikke nappes eller klippes, generelt sett lite pelsstell. En dusj om de har skitnet seg til ute, ellers ikke nødvendig. Det er en frisk rase og i Norge kryr det av geniunt interesserte oppdrettere som ønsker det beste for rasen - Whippetene i Norge er godt bemerket i utlandet og holder god "standard" både med tanke på helse, gemytt og eksteriør :-)

Det er mange som forbinder Whippeter generelt som skjøre, men vi som er så heldige å ha en eller flere i hus er vel vitende om at det ikke stemmer.

Den eneste sykdommen man risikerer er noe som kalles ISFMWS:

"I Suffer From Multiple Whippet Syndrome" :lol:

hmm jeg har alltid vert litt svak for italiensk mynde, så whippeten kan kanskje være noe. Slik du beskriver dem er akuratt det jeg ser etter :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden kan godt være litt aktiv, men må ha en god av knapp. Skjer det ikke noe må hunden kunne slappe av og ikke mase. Håper dere forstår hva jeg mener ;)

Jeg tenker fortsatt staff jeg. Alle individene jeg har møtt har vært spik spenna gærne og gira til tusen når de er ute og leker med min pelsball, men så fort de entrer dørstokken er de så sofagriser at de blir lei min fordi han gjerne vil småleke litt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker fortsatt staff jeg. Alle individene jeg har møtt har vært spik spenna gærne og gira til tusen når de er ute og leker med min pelsball, men så fort de entrer dørstokken er de så sofagriser at de blir lei min fordi han gjerne vil småleke litt :P
Mtp samkjønnsproblematikk og "never back down"-holdninga til staffen ser jeg ikke heeelt at det er den letteste rasen å ha sammen med de store mastiffene, også mtp energinivå.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle tilbakemeldinger, hjelper mye å høre andres synspunkter :)

Skal sjekke litt opp om de rasene som blir anbefalt.

hmm jeg har alltid vert litt svak for italiensk mynde, så whippeten kan kanskje være noe. Slik du beskriver dem er akuratt det jeg ser etter :D

Ja, de er flotte raser begge to. Men etter å ha hatt både Italiener og Whippet kan jeg sverge på at de ikke er så lik i oppførsel som mange skal ha det til. Whippeten er mye mer robust, mer avslappet og fokusert, mer lærevillig og det som er. Italienere er raskt litt "fjern", forstå meg rett; Det er fine raser begge to.

Du bør absolutt tenke litt på Whippet iallefall, og om du trenger tips til oppdrettere etterhvert er det bare å sende meg ei mld. Jeg lover å ikke anbefale meg selv :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har cavalier, og synes det er en veldig fin rase. Men hadde vi valgt om igjen hadde vi nok valgt annerledes, pga sykdom. Siste året føler jeg ikke vi har gjort annet enn å løpe innom vetrinæren...

Men i forhold til om rasen er en "skjør" rase, så tror jeg det er alt etter hvilke omgivelser den vokser opp i. Vår hund kom til oss når jeg var 10 og min lillebror 8 år, og i den alderen med valp og hundeentusiastiske barn ble det helt klart en del herjing - såklart med litt begrensning. Men det har altså ført til at han er en robust hund som tåler det meste, han har vært med på alt av tur i skog og mark og fjell, drar gjerne det han makter på ski og om noen ypper tar han godt igjen.

Men - som sagt - sykdommen trekker ned.. Pluss at jeg har erfaringer med at det er en litt nervøs rase

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En godt skrudd sammen cavalier, både mentalt og fysisk, kan passe kjempefint. Men de har relativt lange rygger i forhold til størrelsen, så skader kan nok fort skje om man har ivrige mastiffer som kan finne på å løpe dem ned. Ryggen ER et svakt punkt som man må ta hensyn til om man har den sammen med større hunder.

I tillegg til helseissuet hvor hjerte og syringomyelia er de to store stygge, så har man øye/øreproblemer/tannproblemer og sist jeg sjekka, en økende forekomst av hd. Og man finner linjer med usikkerhet, og linjer som har ekstremt mye stress i seg, og dermed sitter kjeften løst også. Med MYE bjeffing.

En god cavalier hadde sikkert passet kjempefint inn om dere tar litt ekstra hensyn til ryggen og er ekstra obs på mastiffene sammen med den. Problemet er å finne en god cavalier som holder seg frisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker også på staff med en gang! De to venninen min har er de verste sofagrisene noen sinne! Og barnevennlige så det holder :)

Staff er alt annet enn sofagriser - men greit nok at de som er sofahunder er feite som griser..

Staffen krever i grunn masse mosjon for å holde seg i form, en runde rundt kvartalet med barnevognen holder virkelig ikke. Men sant som du skriver, de er i utgangspunktet veldig vennlige ovenfor mennesker :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en Cairn Terrier? De er ihvertfal på min liste om jeg skulle få meg en liten hund - noe som frister litt fra tid til annen, en liten maskot! Jeg passet en litt før, helt fantastisk liten kar - tøff, med på alt men også rolig, aldri en eneste lyd fra han, morsom, snill.

Eneste er pelsen da - de skal vel nappes litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en Cairn Terrier? De er ihvertfal på min liste om jeg skulle få meg en liten hund - noe som frister litt fra tid til annen, en liten maskot! Jeg passet en litt før, helt fantastisk liten kar - tøff, med på alt men også rolig, aldri en eneste lyd fra han, morsom, snill.

Eneste er pelsen da - de skal vel nappes litt.

Ja, det er en del pelsstell på en Cairn, napping, børsting av underull m.m. :) Cairn er stri rase som har en egen mening om det meste, men samtidig så utrolig hyggelig - man skal ikke ta den på størrelsen for å si det slik, man får MYE hund i en Cairn :lol:

Vår gamlemor, Kaisa på snart 11

post-11825-0-17937100-1359143107.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En godt trimmet Mops sliter nok ikke med å henge med mastiffene på tur. Med de nye kravene som er kommet mtp utseende er rasen en god del sunnere enn "gammel standard" oppdretteren min har både dverg pinscher, fransk bulldog, Mops og flatcoat. Alle går lange turer hver dag sammen uten problemer.

Hun har før hatt dogo canario og dalmatinere med mopsene, også uten problem turmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med en Cairn Terrier? De er ihvertfal på min liste om jeg skulle få meg en liten hund - noe som frister litt fra tid til annen, en liten maskot! Jeg passet en litt før, helt fantastisk liten kar - tøff, med på alt men også rolig, aldri en eneste lyd fra han, morsom, snill.

Eneste er pelsen da - de skal vel nappes litt.

Nabofamilien med barn på 16, 10 og 5 fikk cairn i sommer. Hannhund. Det går helt strålende det :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...