Gå til innhold
Hundesonen.no

hund til småbarnsfamilie


mastiffen
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Håper noen her kan komme med tips til hunderase som kan passe for oss.

Har fra før mastiffer som kan bli litt vel mye for mine søte små, vil derfor ha en liten til middels hund som kan ta mer del i barnas liv.

Hunden vil få være med på turer med mastiffene og ellers være med der familien er.

Kravene mine er :

- må ikke kreve for mye aktivitet

- være barnevennlig

- lite lyd som bjeffing og sutring

- rolig innendørs

- ikke klippe eller nappe rase

- må tåle litt, ikke en skjør rase

Har tenkt mye på cavalier, men er jo så mye sykdom på disse. Noen som har tips til gode oppdrettere ?

Noen andre raser som kan passe ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)

Håper noen her kan komme med tips til hunderase som kan passe for oss.

Har fra før mastiffer som kan bli litt vel mye for mine søte små, vil derfor ha en liten til middels hund som kan ta mer del i barnas liv.

Hunden vil få være med på turer med mastiffene og ellers være med der familien er.

Kravene mine er :

- må ikke kreve for mye aktivitet

- være barnevennlig

- lite lyd som bjeffing og sutring

- rolig innendørs

- ikke klippe eller nappe rase

- må tåle litt, ikke en skjør rase

Har tenkt mye på cavalier, men er jo så mye sykdom på disse. Noen som har tips til gode oppdrettere ?

Noen andre raser som kan passe ?

Bassert på de cavalierene jeg kjenner så passer de ikke akkurat under det nederste punktet ditt. De er ikke serlig store og de er ikke veldig tøffe heller. Men det spørs jo hva du legger i og tåle litt, ikke en skjør rase da. Mye sykdom, ja, jeg har sett flere gå bort før 2-3 års alder pga den hjernesykdommen som ligger på rasen, til tross for grundig leting etter en god oppdretter, og det er grusomt. Ellers livlige og herlige hunder.

Hva med en staff?

Hvor mye aktivitet tenker dere er passe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun var usikker på om cavalier pga helseproblemer, så er vel ikke akkurat engelsk bulldog en bra rase å anbefale...

En venninne av meg har hatt to cavalierer, begge passer godt til beskrivelsen du kommer med. Dog døde den ene da den var 7 pga hjertet, den andre fikk påvist bilyd på hjertet når den var 8 mnd gammel. Bilyd på herte og syringomelia er vel de mest alvorlige sykdommene på cavalier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bassert på de cavalierene jeg kjenner så passer de ikke akkurat under det nederste punktet ditt. De er ikke serlig store og de er ikke veldig tøffe heller. Men det spørs jo hva du legger i og tåle litt, ikke en skjør rase da. Mye sykdom, ja, jeg har sett flere gå bort før 2-3 års alder pga den hjernesykdommen som ligger på rasen, til tross for grundig leting etter en god oppdretter, og det er grusomt. Ellers livlige og herlige hunder.

Hva med en staff?

Hvor mye aktivitet tenker dere er passe?

Den må kunne tåle å bli løpt ned av en stor mastiff eller et barn uten alvorlige skader. Kan selvfølgelig være uheldig uansett, men f.eks chihuahua er utelukket p.g.a størrelse. Vil selvfølgelig prøve å unngå at hunden blir løpt ned, men den må kunne tåle litt fysisk.

Glemte en ting, veldig viktig at det er en rase som går bra med andre hunder, vil ikke ha noen kamp mellom de store og den lille.

Derfor tar jeg ikke sjansen på en staff, og jeg vil tro de har litt mer energi enn jeg ønsker.

Aktivitetsnivået bør være lavt, det vil være rolige dager og aktive dager. Ser for meg en hund som trives helt greit med å bare få være med familien. Er jo alltid litt aktivitet med unger i hus uansett.

Dansk svensk gårdshund?

Skal se nærmere på den :)

Engelsk bulldog? Er jo en del helseproblemer der også, men eller vill jeg si de passer.

Vi liker godt engelsk bulldog, men der er det igjen mye lyd hehe (snorkelyder).

Ville i tilfellet blitt fransk bulldog, men de er litt livligere enn det jeg ser for meg.

Tibbe?

whippet?

Shiba?

Staff?

Pincher?

Tibben blir for egen for min smak :) ellers ville den nok passet bra. Samme med shibaen.

Pincher er vel også ganske livlige, mye lyd ?

Høres ut som en japansk spisshund hadde passet flott, synes jeg, hvis du ser bort fra lyden. De kan bjeffe en del, altså.

Japansk spisshund krever vesentlig mindre aktivitet enn shibaen gjør. :) Og staff kan vel også bli litt vel voldsom.

Det med lyden er litt viktig, har allerede to voktere i hus som liker og boffe litt når de hører noe, så jeg vil unngå de rasene som er kjent for å lage lyd.

Fransk bulldog vil nok passe bra sammen med både barna og mastiffene dine:-)

Jeg er veldig svak for fransk bulldog, men vil se om jeg finner noe litt roligere i første omgang :)

Papillon er en herlig rase :)

Hvordan er de når det gjelder bjeffing ? blir de lett revet med ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både pinscher og dsg er vakthunder som varsler når det kommer folk. Hvis det allerede er hunder i huset som varsler litt så kan begge disse bli et problem hvis du ikke ønsker varsling. Begge rasene er også relativt aktive. De krever ikke nødvendigvis veldig mye tur og aktivisering i voksen alder, men i unghundtiden har de tilsynelatende uendelig med energi - som de bruker på egenhånd dersom man ikke sørger for nok aktivisering. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både pinscher og dsg er vakthunder som varsler når det kommer folk. Hvis det allerede er hunder i huset som varsler litt så kan begge disse bli et problem hvis du ikke ønsker varsling. Begge rasene er også relativt aktive. De krever ikke nødvendigvis veldig mye tur og aktivisering i voksen alder, men i unghundtiden har de tilsynelatende uendelig med energi - som de bruker på egenhånd dersom man ikke sørger for nok aktivisering. ;)

Ja det er det jeg helst vil unngå, litt lyd tåler jeg, men vil ikke ha noe voldsom varsling.

De kravene jeg har gjelder voksen hund, valpetiden skal vi alltids klare oss gjennom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis fransk bulldog er for aktiv så bør dansk svensk gårdshund og pincher glemmes :P

da må over i kategorien, skikkelig selskaps hund.

Mops?

Nå har jeg bare kjennskap til to voksne individer av fransk bulldog, men de var aktive hvertfall, type hopp og sprett. De fant på noe selv hvis de ikke fikk utløp for energien sin.

Hunden kan godt være litt aktiv, men må ha en god av knapp. Skjer det ikke noe må hunden kunne slappe av og ikke mase. Håper dere forstår hva jeg mener ;)

Mopser er kule dyr, men ser ikke helt for meg at de kan holde følge på tur med mastiffene ? Og så har de vel litt mer problemer med å puste enn den franske ?

Kjenner til en Cavalier og den er slik jeg ønsker, rolig og harmonisk.

Noen som har kjennskap til oppdretter av Cavalier som er ærlige og har friskere hunder ?

Noen raser som er lik cavalier i gemytt ?

Hvordan er engelsk cocker spaniel ?

Vipper litt mellom å gå for cavalier og bare satse på at den er frisk, eller gå for Fransk bulldog og tåle litt mer ablegøyer :)

Men vil prøve og se om det kan finnes noe annet der ute for oss først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette er vel ikke rasebetinget? :)

Er vel noen raser som har lettere for å gire seg opp o.l enn andre ? Ser det på de to rasene jeg har, boerboelen har lettere for å slappe av enn corsoen. Corsoen maser etter noe å gjøre mens boerboelen godtar at det ikke skjer noe og slapper derfor av.

Er fullstendig klar over at jeg kan ende opp med en hund som ikke er rasetypisk, men jeg må hvertfall prøve.

Noe må vi nok trene på o.s.v men jeg vil ha et utgangspunkt som passer det jeg ønsker å ende opp med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare kjennskap til to voksne individer av fransk bulldog, men de var aktive hvertfall, type hopp og sprett. De fant på noe selv hvis de ikke fikk utløp for energien sin.

Hunden kan godt være litt aktiv, men må ha en god av knapp. Skjer det ikke noe må hunden kunne slappe av og ikke mase. Håper dere forstår hva jeg mener ;)

Mopser er kule dyr, men ser ikke helt for meg at de kan holde følge på tur med mastiffene ? Og så har de vel litt mer problemer med å puste enn den franske ?

Kjenner til en Cavalier og den er slik jeg ønsker, rolig og harmonisk.

Noen som har kjennskap til oppdretter av Cavalier som er ærlige og har friskere hunder ?

Noen raser som er lik cavalier i gemytt ?

Hvordan er engelsk cocker spaniel ?

Vipper litt mellom å gå for cavalier og bare satse på at den er frisk, eller gå for Fransk bulldog og tåle litt mer ablegøyer :)

Men vil prøve og se om det kan finnes noe annet der ute for oss først.

Jeg har ikke mye kjennskap til cavalieren men forbinder den bare med sykdom og elendighet.. er det ikke sånn som at 8 av 10 hunder over 7 år har hjerteproblemer? Jeg personlig hadde aldri valgt en så syk rase.

Er det ikke en del pels stell på Cocker spanielen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mye kjennskap til cavalieren men forbinder den bare med sykdom og elendighet.. er det ikke sånn som at 8 av 10 hunder over 7 år har hjerteproblemer? Jeg personlig hadde aldri valgt en så syk rase.

Er det ikke en del pels stell på Cocker spanielen?

Ja det er all sykdommen som får meg til å se om det kan være en annen rase for oss, men jeg liker godt gemyttet til cavalieren :)

Stell av pels og litt stussing her og der går fint, men vil ikke ha noe som klippes som f.eks puddel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke papillon passer dine kriterier. De er, i mine øyne, ikke spesielt hardføre eller "tøffe" i kroppen. En papillon skal ikke ha kraftig benstamme, den skal være en elegant, liten hund. Så i lek med en mastiff er en papillon ikke rare greiene. Dessuten er det vel en kjent sak at papillon er en rase med anlegg for å bjeffe og varsle. Alle er selvsagt ikke slik. Min er, i alle fall! Siden rasen ble nevnt mener jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke papillon passer dine kriterier. De er, i mine øyne, ikke spesielt hardføre eller "tøffe" i kroppen. En papillon skal ikke ha kraftig benstamme, den skal være en elegant, liten hund. Så i lek med en mastiff er en papillon ikke rare greiene. Dessuten er det vel en kjent sak at papillon er en rase med anlegg for å bjeffe og varsle. Alle er selvsagt ikke slik. Min er, i alle fall! Siden rasen ble nevnt mener jeg. :)

Du har faktisk et poeng her. Mentalt er den en stor hund, min iallfall. Fysisk er den nok ikke en stor hund, nei. Bjeffing - den kan trenes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibben blir for egen for min smak :) ellers ville den nok passet bra. Samme med shibaen.

Trur du skal droppe shiba både mtp aktivitetsbehov og faren for å bli løpt ned. At unger dulter borti er jo greit nok fra tid til annen, men for mye røff herjing og nedløp fra mastiff-overmakta vil nok føre til en del "tilsnakk" fra shibaen eller at hunden trekker seg vekk fra fellesskapet. Og da er jo poenget med å skaffe en familiehund borte. :)

Jeg elsker cavalierer, og skjønner at du liker rasen godt. Pga sjukdommene ville jeg likevel valgt å sjekke ut andre selskapsraser, som feks havanais som tidligere nevnt. Om du klipper dem kan de være med på det meste, og de er lettlærte, kvikke, glade og sosiale. Tåler aktivitet, men liker best å være sammen med sine uansett om det skjer så mye eller ikke. Min guilty pleasure. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle kommentere litt ang pinscher, men Simira har (som vanlig :P ) kommet meg i forkjøpet. Tror ikke det er rasen dere leter etter :)

Mopsen vår holder fint følge på joggetur på opptil 2 timer, og da ligger hun gjerne foran også. Vår mops hadde passa perfekt hjemme hos deg tror jeg ;) Men jeg sliter litt med å anbefale rasen pga helseproblemene de har, som jeg ikke var obs på selv da vi kjøpte vår. Jeg har ikke inntrykk av at franske bulldoger puster lettere enn mopsen, forøvrig. Bichon havanaise kjenner jeg lite til, men det høres ut som en god ide. Eller hva med tibetansk spaniel? Litt bjeffing på dem kanskje, usikker på det jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miavoff: Ja, er nettopp selve fysikken jeg tenker på. Min papillon elsker store hunder, men hun har ikke mye å stille opp med mot en stor hund rent fysisk selv om hun er stor i sinnet. Angående bjeffing så tror jeg man må erkjenne at dersom man er var på lyd og ikke vil ha en huhd som bjeffer, så kan det være greit å styre unna papillon, fordi den HAR anlegg for å bjeffe og varsle. Jeg har alltid sagt at min papillon, nei, den skal ikke bli gneldrete. Men det er mye enklere sagt enn gjort. Trener og trener, men hun har det fortsatt i seg og vel så det :P

Kunne en bostonterrier vært noe, tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...