Gå til innhold
Hundesonen.no

hund til småbarnsfamilie


mastiffen
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Håper noen her kan komme med tips til hunderase som kan passe for oss.

Har fra før mastiffer som kan bli litt vel mye for mine søte små, vil derfor ha en liten til middels hund som kan ta mer del i barnas liv.

Hunden vil få være med på turer med mastiffene og ellers være med der familien er.

Kravene mine er :

- må ikke kreve for mye aktivitet

- være barnevennlig

- lite lyd som bjeffing og sutring

- rolig innendørs

- ikke klippe eller nappe rase

- må tåle litt, ikke en skjør rase

Har tenkt mye på cavalier, men er jo så mye sykdom på disse. Noen som har tips til gode oppdrettere ?

Noen andre raser som kan passe ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)

Håper noen her kan komme med tips til hunderase som kan passe for oss.

Har fra før mastiffer som kan bli litt vel mye for mine søte små, vil derfor ha en liten til middels hund som kan ta mer del i barnas liv.

Hunden vil få være med på turer med mastiffene og ellers være med der familien er.

Kravene mine er :

- må ikke kreve for mye aktivitet

- være barnevennlig

- lite lyd som bjeffing og sutring

- rolig innendørs

- ikke klippe eller nappe rase

- må tåle litt, ikke en skjør rase

Har tenkt mye på cavalier, men er jo så mye sykdom på disse. Noen som har tips til gode oppdrettere ?

Noen andre raser som kan passe ?

Bassert på de cavalierene jeg kjenner så passer de ikke akkurat under det nederste punktet ditt. De er ikke serlig store og de er ikke veldig tøffe heller. Men det spørs jo hva du legger i og tåle litt, ikke en skjør rase da. Mye sykdom, ja, jeg har sett flere gå bort før 2-3 års alder pga den hjernesykdommen som ligger på rasen, til tross for grundig leting etter en god oppdretter, og det er grusomt. Ellers livlige og herlige hunder.

Hva med en staff?

Hvor mye aktivitet tenker dere er passe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når hun var usikker på om cavalier pga helseproblemer, så er vel ikke akkurat engelsk bulldog en bra rase å anbefale...

En venninne av meg har hatt to cavalierer, begge passer godt til beskrivelsen du kommer med. Dog døde den ene da den var 7 pga hjertet, den andre fikk påvist bilyd på hjertet når den var 8 mnd gammel. Bilyd på herte og syringomelia er vel de mest alvorlige sykdommene på cavalier.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bassert på de cavalierene jeg kjenner så passer de ikke akkurat under det nederste punktet ditt. De er ikke serlig store og de er ikke veldig tøffe heller. Men det spørs jo hva du legger i og tåle litt, ikke en skjør rase da. Mye sykdom, ja, jeg har sett flere gå bort før 2-3 års alder pga den hjernesykdommen som ligger på rasen, til tross for grundig leting etter en god oppdretter, og det er grusomt. Ellers livlige og herlige hunder.

Hva med en staff?

Hvor mye aktivitet tenker dere er passe?

Den må kunne tåle å bli løpt ned av en stor mastiff eller et barn uten alvorlige skader. Kan selvfølgelig være uheldig uansett, men f.eks chihuahua er utelukket p.g.a størrelse. Vil selvfølgelig prøve å unngå at hunden blir løpt ned, men den må kunne tåle litt fysisk.

Glemte en ting, veldig viktig at det er en rase som går bra med andre hunder, vil ikke ha noen kamp mellom de store og den lille.

Derfor tar jeg ikke sjansen på en staff, og jeg vil tro de har litt mer energi enn jeg ønsker.

Aktivitetsnivået bør være lavt, det vil være rolige dager og aktive dager. Ser for meg en hund som trives helt greit med å bare få være med familien. Er jo alltid litt aktivitet med unger i hus uansett.

Dansk svensk gårdshund?

Skal se nærmere på den :)

Engelsk bulldog? Er jo en del helseproblemer der også, men eller vill jeg si de passer.

Vi liker godt engelsk bulldog, men der er det igjen mye lyd hehe (snorkelyder).

Ville i tilfellet blitt fransk bulldog, men de er litt livligere enn det jeg ser for meg.

Tibbe?

whippet?

Shiba?

Staff?

Pincher?

Tibben blir for egen for min smak :) ellers ville den nok passet bra. Samme med shibaen.

Pincher er vel også ganske livlige, mye lyd ?

Høres ut som en japansk spisshund hadde passet flott, synes jeg, hvis du ser bort fra lyden. De kan bjeffe en del, altså.

Japansk spisshund krever vesentlig mindre aktivitet enn shibaen gjør. :) Og staff kan vel også bli litt vel voldsom.

Det med lyden er litt viktig, har allerede to voktere i hus som liker og boffe litt når de hører noe, så jeg vil unngå de rasene som er kjent for å lage lyd.

Fransk bulldog vil nok passe bra sammen med både barna og mastiffene dine:-)

Jeg er veldig svak for fransk bulldog, men vil se om jeg finner noe litt roligere i første omgang :)

Papillon er en herlig rase :)

Hvordan er de når det gjelder bjeffing ? blir de lett revet med ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både pinscher og dsg er vakthunder som varsler når det kommer folk. Hvis det allerede er hunder i huset som varsler litt så kan begge disse bli et problem hvis du ikke ønsker varsling. Begge rasene er også relativt aktive. De krever ikke nødvendigvis veldig mye tur og aktivisering i voksen alder, men i unghundtiden har de tilsynelatende uendelig med energi - som de bruker på egenhånd dersom man ikke sørger for nok aktivisering. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både pinscher og dsg er vakthunder som varsler når det kommer folk. Hvis det allerede er hunder i huset som varsler litt så kan begge disse bli et problem hvis du ikke ønsker varsling. Begge rasene er også relativt aktive. De krever ikke nødvendigvis veldig mye tur og aktivisering i voksen alder, men i unghundtiden har de tilsynelatende uendelig med energi - som de bruker på egenhånd dersom man ikke sørger for nok aktivisering. ;)

Ja det er det jeg helst vil unngå, litt lyd tåler jeg, men vil ikke ha noe voldsom varsling.

De kravene jeg har gjelder voksen hund, valpetiden skal vi alltids klare oss gjennom ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis fransk bulldog er for aktiv så bør dansk svensk gårdshund og pincher glemmes :P

da må over i kategorien, skikkelig selskaps hund.

Mops?

Nå har jeg bare kjennskap til to voksne individer av fransk bulldog, men de var aktive hvertfall, type hopp og sprett. De fant på noe selv hvis de ikke fikk utløp for energien sin.

Hunden kan godt være litt aktiv, men må ha en god av knapp. Skjer det ikke noe må hunden kunne slappe av og ikke mase. Håper dere forstår hva jeg mener ;)

Mopser er kule dyr, men ser ikke helt for meg at de kan holde følge på tur med mastiffene ? Og så har de vel litt mer problemer med å puste enn den franske ?

Kjenner til en Cavalier og den er slik jeg ønsker, rolig og harmonisk.

Noen som har kjennskap til oppdretter av Cavalier som er ærlige og har friskere hunder ?

Noen raser som er lik cavalier i gemytt ?

Hvordan er engelsk cocker spaniel ?

Vipper litt mellom å gå for cavalier og bare satse på at den er frisk, eller gå for Fransk bulldog og tåle litt mer ablegøyer :)

Men vil prøve og se om det kan finnes noe annet der ute for oss først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dette er vel ikke rasebetinget? :)

Er vel noen raser som har lettere for å gire seg opp o.l enn andre ? Ser det på de to rasene jeg har, boerboelen har lettere for å slappe av enn corsoen. Corsoen maser etter noe å gjøre mens boerboelen godtar at det ikke skjer noe og slapper derfor av.

Er fullstendig klar over at jeg kan ende opp med en hund som ikke er rasetypisk, men jeg må hvertfall prøve.

Noe må vi nok trene på o.s.v men jeg vil ha et utgangspunkt som passer det jeg ønsker å ende opp med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg bare kjennskap til to voksne individer av fransk bulldog, men de var aktive hvertfall, type hopp og sprett. De fant på noe selv hvis de ikke fikk utløp for energien sin.

Hunden kan godt være litt aktiv, men må ha en god av knapp. Skjer det ikke noe må hunden kunne slappe av og ikke mase. Håper dere forstår hva jeg mener ;)

Mopser er kule dyr, men ser ikke helt for meg at de kan holde følge på tur med mastiffene ? Og så har de vel litt mer problemer med å puste enn den franske ?

Kjenner til en Cavalier og den er slik jeg ønsker, rolig og harmonisk.

Noen som har kjennskap til oppdretter av Cavalier som er ærlige og har friskere hunder ?

Noen raser som er lik cavalier i gemytt ?

Hvordan er engelsk cocker spaniel ?

Vipper litt mellom å gå for cavalier og bare satse på at den er frisk, eller gå for Fransk bulldog og tåle litt mer ablegøyer :)

Men vil prøve og se om det kan finnes noe annet der ute for oss først.

Jeg har ikke mye kjennskap til cavalieren men forbinder den bare med sykdom og elendighet.. er det ikke sånn som at 8 av 10 hunder over 7 år har hjerteproblemer? Jeg personlig hadde aldri valgt en så syk rase.

Er det ikke en del pels stell på Cocker spanielen?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mye kjennskap til cavalieren men forbinder den bare med sykdom og elendighet.. er det ikke sånn som at 8 av 10 hunder over 7 år har hjerteproblemer? Jeg personlig hadde aldri valgt en så syk rase.

Er det ikke en del pels stell på Cocker spanielen?

Ja det er all sykdommen som får meg til å se om det kan være en annen rase for oss, men jeg liker godt gemyttet til cavalieren :)

Stell av pels og litt stussing her og der går fint, men vil ikke ha noe som klippes som f.eks puddel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke papillon passer dine kriterier. De er, i mine øyne, ikke spesielt hardføre eller "tøffe" i kroppen. En papillon skal ikke ha kraftig benstamme, den skal være en elegant, liten hund. Så i lek med en mastiff er en papillon ikke rare greiene. Dessuten er det vel en kjent sak at papillon er en rase med anlegg for å bjeffe og varsle. Alle er selvsagt ikke slik. Min er, i alle fall! Siden rasen ble nevnt mener jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes ikke papillon passer dine kriterier. De er, i mine øyne, ikke spesielt hardføre eller "tøffe" i kroppen. En papillon skal ikke ha kraftig benstamme, den skal være en elegant, liten hund. Så i lek med en mastiff er en papillon ikke rare greiene. Dessuten er det vel en kjent sak at papillon er en rase med anlegg for å bjeffe og varsle. Alle er selvsagt ikke slik. Min er, i alle fall! Siden rasen ble nevnt mener jeg. :)

Du har faktisk et poeng her. Mentalt er den en stor hund, min iallfall. Fysisk er den nok ikke en stor hund, nei. Bjeffing - den kan trenes..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tibben blir for egen for min smak :) ellers ville den nok passet bra. Samme med shibaen.

Trur du skal droppe shiba både mtp aktivitetsbehov og faren for å bli løpt ned. At unger dulter borti er jo greit nok fra tid til annen, men for mye røff herjing og nedløp fra mastiff-overmakta vil nok føre til en del "tilsnakk" fra shibaen eller at hunden trekker seg vekk fra fellesskapet. Og da er jo poenget med å skaffe en familiehund borte. :)

Jeg elsker cavalierer, og skjønner at du liker rasen godt. Pga sjukdommene ville jeg likevel valgt å sjekke ut andre selskapsraser, som feks havanais som tidligere nevnt. Om du klipper dem kan de være med på det meste, og de er lettlærte, kvikke, glade og sosiale. Tåler aktivitet, men liker best å være sammen med sine uansett om det skjer så mye eller ikke. Min guilty pleasure. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle kommentere litt ang pinscher, men Simira har (som vanlig :P ) kommet meg i forkjøpet. Tror ikke det er rasen dere leter etter :)

Mopsen vår holder fint følge på joggetur på opptil 2 timer, og da ligger hun gjerne foran også. Vår mops hadde passa perfekt hjemme hos deg tror jeg ;) Men jeg sliter litt med å anbefale rasen pga helseproblemene de har, som jeg ikke var obs på selv da vi kjøpte vår. Jeg har ikke inntrykk av at franske bulldoger puster lettere enn mopsen, forøvrig. Bichon havanaise kjenner jeg lite til, men det høres ut som en god ide. Eller hva med tibetansk spaniel? Litt bjeffing på dem kanskje, usikker på det jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miavoff: Ja, er nettopp selve fysikken jeg tenker på. Min papillon elsker store hunder, men hun har ikke mye å stille opp med mot en stor hund rent fysisk selv om hun er stor i sinnet. Angående bjeffing så tror jeg man må erkjenne at dersom man er var på lyd og ikke vil ha en huhd som bjeffer, så kan det være greit å styre unna papillon, fordi den HAR anlegg for å bjeffe og varsle. Jeg har alltid sagt at min papillon, nei, den skal ikke bli gneldrete. Men det er mye enklere sagt enn gjort. Trener og trener, men hun har det fortsatt i seg og vel så det :P

Kunne en bostonterrier vært noe, tro?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...