Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasehunder - 3 år etter


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil? Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å L

Jeg er ganske sikker på at helsestatusen til disse rasene ser annerledes ut her i landet, ja. Dels fordi at "våre" kennelklubber har tatt dette på alvor noen tiår lenger enn den engelske, men også for

Det er to hovedproblemstillinger disse dokumentarene fokuserer på 1) Raser med sykdomsfremmende morfologi 2) Forhøyet forekomst av sykdom(s alleler) i raser. 1) skyldes rasestandarden (evt tolknin

Jeg blir like matt over at enkelte folk og raseklubber er så j**** blinde..

Og så får jeg skikkelig glede, og nesten tårer i øyene, av å se at noen hjelper til å gjøre rasen bedre, til tross for motgang blant klubber og folk. At de gjør det rette selv om andre omtrent bannlyser dem.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei nei, her er alt flott og fint, fjell og fjorder.

Nei trodde vel ikke akkurat det. ;)

Men har selv en forholdsvis frisk rase, og ser ikke sånne problemer som vises her i det hele tatt hos den rasen.

Derfor jeg spør. :) Så sarkasme kan du bruke på noen andre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes eieren til Fiona (dalmatineren) er så tøff ^^

Oppdrettere her til lands sier at det ikke er noe spesielt stort problem med urinsyrenivået, så da får jeg vel tro på det da... men jeg må jo si at jeg synes det er litt spesielt at det ikke er nevnt på raseklubbens side.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er virkelig et godt poeng som blir tatt opp avsluttningsvis - Det må et annet organ til en kennelklubben. Vi skulle hatt en hundeorganisasjon (med internasjonal tilknyttning) som registrerte rasehunder, blandingshunder og tok ansvar for løshunder, valpefabrikker osv. Altså hunder som art, ikke bare disse homogene rasene.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hva folk sir til at veterinærer anbefaler full stopp av avl på mops og bulldog.

Særlig verdt å trekke fram er jo det han sa ang. frykten og desperasjonen etter å få nok luft.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakkars stakkars mops! Lurer på hva norske mopseoppdrettere synes jeg. Har de fokus mot å få nese/luftveier bedre? :)

Sikkert veldig dømmende av meg, men når jeg ser en mops/bulldog ol. så blir jeg bare kvalm. Det er fælt å se på! Noen er helt sikkert bedre enn andre, men jeg har til gode å se en slik "flattrynet" hund som ser ut som om den har det ok. Ja, heng meg! :P Synes bulldoggen er veldig fin jeg, sånn ellers. Hadde bare ikke klart å levd med en hund som muligens hadde pusteproblemer.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er faktisk begrenset hva som kan skje på 3 år, det er knapt en generasjone.

Mange oppdrettere tar dette seriøst og jobber mot nye rasestandaren. Så har du idiotene som er ekstremt transynte som den bulldog folkene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tragisk... Og nei, vi er vel ikke så mye bedre her på bjerget. Det har jo blitt en ny trend med å ikke røntge lengre pga en eller annen Staffeoppdretter Fra UK sa det ikke var nødvendig. for England har liksom vært et foregangs land når det kommer til helse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske sikker på at helsestatusen til disse rasene ser annerledes ut her i landet, ja. Dels fordi at "våre" kennelklubber har tatt dette på alvor noen tiår lenger enn den engelske, men også fordi at vi "oppi her" nok ser verdien av å ha hunder som lever mer enn 3-4 år, vi har ofte mer kontakt med valpekjøpere, avlshanner får ofte ikke DE syke antallene avkom, etc. Hele miljøet er liksom litt mindre her - så det meste er mer synlig. (Unntak finnes sikkert)

Vi har også langt åpnere registre enn det de har - så har finnes endel muligheter å sjekke endel på forhånd i alle fall. (Selvsagt ikke perfekt her heller, men bedre..)

Englands hundeverden har alltid vært ganske lukket, og de var jo såååå imot åpning av grensene, etc - de syntes de hadde så god kontroll på sine egne hunder. Men det er helt klart at enklere tilgang til nye linjer (pga åpne grenser) vil selvsagt generelt gjøre avelen der i alle fall litt mindre innavlet. Og de er rimelig "analfabeter" når det gjelder helseundersøkelser - det vet jo de fleste av oss som har raser derfra... Og DET har ikke blir det spøtt bedre de siste årene heller.

Amerikanerne er dog mer på å teste alt mulig - selv om det virker som om alt skal være så hemmelig at det er slett ikke sikkert at resultatet vil påvirke bruken av hunden i det hele tatt...

Men uansett - den cavalieren som ligger på rygg og spreller og skriker "tar" meg hver eneste gang og tårene triller... Jeg skulle gjerne ha "vridd" om oppdrettere som avler bevisst på noe slikt...

Susanne

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres ut som en veldig fin ordning  Min senior kan ikke gå så lange turer lengre pga. en dårlig skulder, men samtidig har hun bare ett gir, og det går i hundre hver eneste tur. Så jeg må begrense henne veldig for at den skuldra ikke skal bli enda verre. Hun er jo en liten hund så jeg hadde håpet på å kunnen gå turer med henne i sekk, men det var hun i hvert fall ikke interessert i 🙈 Hun har også blitt fullstendig hemningsløs på sine gamle dager (et snev av demens?), så hvis jeg ikke følger med på henne hele tiden driver hun med de mest utrolige akrobatiske påfunn (som å kaste seg ned trappa), så her er det selvmordsforebygging på daglig basis... Heldigvis har vi Nosework da, som hun elsker. Det er virkelig en fantastisk aktivitet for gamle hunder, og ettersom, det er uoffisielt kan vi konkurrere selv om hun går på medisiner. Til helga skal vi på kurs i Nosework, og i juli er vi påmelding Nord-Norges første Nosework-konkurranse  Så helt dødt er det ikke her, men savner det livet vi hadde før utrolig mye. Dette er første gang jeg har gammel hund, så jeg er nok litt i sjokk over hvor begrensende det faktisk er.  Ellers luftet jeg så smått tanken på å kjøpe ny hund som kan bo hos min mor inntil videre, og hun var ikke helt fremmed for det. Den eneste innvendingen var "men hva gjør vi når jeg skal reise bort?" 😅 Hun og samboeren har hatt hund i "alle år", men nå som pensjonister ønsker de et litt friere liv uten hund. Men en hund som kan bo der, samtidig som jeg har det meste an ansvaret ellers, er kanskje ikke en helt fjern idé? 🤔
    • Hilse på Izuba. Henter i juni.)  
    • Jeg har en eldre hund som ikke kan konkurre eller trene så mye lenger. Hun får lengere turer, masse bad og er mer på hengekøyetur. Hun blir også lånt ut til andre, hun er  med en som jogger korte strekninger , og elsker det. Får jo valp nå, og er utrolig fornøyd med den ordningen.
    • Ja, jo... Jeg får sikkert låne en turkamerat, men til konkurranser kreves det jo litt trening, og det hadde jo vært gøy med noen kurs innimellom. Det føles ikke som at jeg kan styre sånt selv når det ikke er min egen hund, men det kan jo hende det finnes en perfekt liten treningskamerat der ute.
    • Sikkert mange som sier ja takk til en sånn ordning så lenge man blir litt kjent først hvertfall. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...