Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasehunder - 3 år etter


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Bones, det er ikke nødvendigvis sånn at blandingshunder er sykere eller like syke som rasehunder, men jeg har liten tro på at en hund er frisk bare fordi at den er en blandingshund.

En sykdom jeg har sjekket litt rundt, er pannus/keratitt. Denne finnes både på belger og schäfer. Hvis jeg parer en belger og en schäfer, kan jeg like gjerne få pannus som når jeg parer belgerXbelger eller schäferXschäfer. Det samme med HD. Parer du en labrador med en golden, så vil den ikke nødvendigvis bli noe friskere enn om du parer en labradorXlabrador, eller goldenXgolden. Eller, som du selv nevnte, parer du en mops med en fransk bulldog, så blir du neppe kvitt problemet med bløte ganer.

Ang denne dokumentaren, så lurer jeg på hva eksakt man mener at man burde ha gjort på 3 år, utover det å premiere kortnesa hunder på utstilling, liksom. Om man så hadde gjort bare såkalte sunne og fornuftige paringer for 3 år siden, så ville ikke de valpene vært eldre enn akkurat gamle nok til å avle nå, liksom. Man kunne selvsagt kjørt litt hardt på og hatt et kull på 1 åringer eller 18 mnd gamle hunder, da hadde vi kanskje rukket å komme til generasjon 2 nå, men hvor sunt hadde det vært da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jojo, men det var fortsatt denne hunden som ble best i gruppen i 2011, hvis jeg ikke husker helt feil? Om det har gått tre år eller en dag, spiller ingen trille for øvrig, det er en smal sak å L

Jeg er ganske sikker på at helsestatusen til disse rasene ser annerledes ut her i landet, ja. Dels fordi at "våre" kennelklubber har tatt dette på alvor noen tiår lenger enn den engelske, men også for

Det er to hovedproblemstillinger disse dokumentarene fokuserer på 1) Raser med sykdomsfremmende morfologi 2) Forhøyet forekomst av sykdom(s alleler) i raser. 1) skyldes rasestandarden (evt tolknin

Det å parre inn en annen rase høres jo så kjekt og enkelt ut. Men det er ikke så enkelt at alle og enhver parrer inn en setter - vips er hele collierasen sunn og frisk, men bare litt "skranten" å se på.

En slik parring blir da gjort, etter myye planlegging på kennelklubbnivå. I samråd med veterinærer, genetikere og alle mulige "kjennere".

Noen få avkom fra prosjektet plukkes ut etter egenskap (både utseende og da selvsagt "årsaken til forsøket"), disse avles igjen tilbake på den opprinnelige rasen, gang på gang på gang - etter en haug generasjoner og en stor populasjon "vanlige" blandingshunder, så får man kanskje fram en stamme som er enhetlig nok i utseende (og helse) at den kan godkjennes.

Det boxereksperimentet i England, der de blandet inn corgi for å få stumphale - der gitt det vel faktisk ikke mer enn 3 generasjoner før hundene igjen så ut som fullkomne boxere? Så tilbakekryssingene og "gjenoppretting" av en rase etter en innblanding trenger vel ikke nødvendigvis å ta så lang tid.

Nei, man må få fram tester for de sykdommene man forsøker å unngå - kreve testing før avl og sørge for at oppdrettere er nødt til å forholde seg til slikt. Ergo må også raseklubber og kennelklubben faktisk på banen og KREVE testing, og selvsagt ikke etterpå godta avl på syke dyr..

Så enkelt, men likevel så kjempevanskelig.

Det er jo der det egentlig har stoppet opp, siden NKK i mange mange år har prosedert på at man IKKE skal gå inn med tvang, men at man gjennom informasjon og opplysning skal få oppdrettere til å skjønne hva som er riktig vei til målet... Så langt ser det ikke ut til at den strategien har virket veldig bra... :(

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

Okey, men DET løser jo ikke raseproblemet sett internasjonalt. Det er jo kun et fåtall ganger man kan parre disse friske "blandingene" - man vil jo ikke innavle på dem heller...

Ergo er det jo ikke på noen måte noen løsning for noesomhelst sett på en rase som helhet.

F.eks. dalmatineren nevnt i programmet - hvor mye skal hun og hennes avkom gå i avl i England, liksom? Skal hennes stamtavle parres inn med alle andre eksisterende linjer? Kan noen garantere at selv om hun er frisk for det ene genet som gir akkurad DEN sykdommen - at hun også er fri for alt mulig annet som kan komme hvis man innavler på hennes linjer om noen generasjoner...?

Det er et poeng, kryssningen burde mulighens vært gjentatt flere ganger. Så lenge man kun utavler vil man ikke se det om tispa bærer på recessive mutasjoner, og alle hunder (og mennesker) bærer på mutasjoner. Det er derfor man også begrenser hvor mange avkom en (menneske) sæddonor kan få (itillegg å minske sannsynligheten for at uvitende halvsøsken utvikler romanser...). Sånn sett er det i alle fall lurt å bruke tisper, som har en tydeligere begrenset fruktbarhet, enn hannhunder hvor matatoravl fort kan skje. Det er langt bedre å bruke flere slektninger enn et individ.

Nei, man må få fram tester for de sykdommene man forsøker å unngå - kreve testing før avl og sørge for at oppdrettere er nødt til å forholde seg til slikt. Ergo må også raseklubber og kennelklubben faktisk på banen og KREVE testing, og selvsagt ikke etterpå godta avl på syke dyr..

Så enkelt, men likevel så kjempevanskelig.

Susanne

Mjo, men det er fremdeles bare brannslukning, og forandrer ikke det faktum at det er moderne rasehundavl i seg selv som gir opphopningen av ulike sykdommer i ulike raser. Og hvis det er gått for langt, og en stor del av populasjonen er bærere av ettellerannet, vil det minske den genetiske variasjonen drastisk ved å fjerne alle bærere, som igjen kan føre til forhøyet forekomst av nye sykdommer (ved genetisk drift).

"The diversification of dog breeds has led to the development of breeds enriched for particular genetic disorders"

Dog star rising: the canine genetic system

NB Sutter, EA Ostrander - Nature Reviews Genetics, 2004 - nature.com
Lenke til kommentar
Del på andre sider

695789666_26d705b23f.jpg

Innen antropologien liker vi å trekke fram akkurat dette eksemplet med fotbinding fra Kina når vi diskuterer mulige tiltak for å forhindre andre kulturelle fenomener som gir seg utslag i fysisk betvingelse av kvinnekroppen, som feks kjønnslemlestelse i Øst-Afrika. Det tok nemlig bare ca 3 generasjoner før fotbinding, en svært veletablert og langvarig skikk, opphørte å eksistere, fordi visse grep blei tatt overfor de som besatt den kulturelle og økonomiske kapitalen i landet og dermed bidro til opprettholdelsen av denne barbariske og passifiserende skikken. Når de slutta å fotbinde, slutta "alle" de andre også.

Tenk om store oppdrettere kunne ta grep og gå foran som gode eksempler, slik at den gemene hop også kunne følge etter... *Sukk*

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Kåre Lise
Denne syns jeg er litt "vi sparker ekstra imens man ligger nede".

De ligger jo tydeligvis ikke nede, tvertimot. Derfor er det naturlig å sparke litt mer, litt ekstra og hardere før man går på med balltre og ev. til slutt skyter dem. Jeg så den ferdig nå og sovnet fra på sofaen av alle de trøtte gjentagende benektelsene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg blir både flau over meg selv og får dårlig samvittighet over egen uvitenhet nå etter å ha sett dette programmet. Først det siste året er det jeg har blitt ordentlig interessert i hund og ser litt mere på hvilke egenskaper jeg er ute etter osv. Men tidligere har jeg jo vært helt blind. Har utsendemessig syns at alle disse rynkehundene som er omtalt i programmet har vært sååå søøøte. Mops, bulldog og shar-pei. Har jo hørt om at luftveiene blir trangere, men har vel aldri forstått - eller tenkt videre over hva det vil innebære. Tror også, dessverre, det finnes alt for mange som har tenkt samme tanker som meg.

Dette er problemer som er ALT for dårlig opplyst om, også i Norge. Nå har riktignok ikke norske oppdrettere fullt like store problemer som de engelske, men det er jo åpenbart at typer som mops og bulldog ikke har "klare luftveier". Uvitende førstegangseiere synes at de er nusselige og søte og er villig til å betale myye penger, noe som igjen kanskje fører til masseproduksjon for å tjene penger. Ikke vet jeg, altså... Men kjenner til flere mops-eiere, som etter noen år er fra seg og angrer for hunden er så syk.

Det må virkelig bli gjennomført drastiske tiltak her altså... Slik går det ikke an å ha det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Hærregud da! Hva er det som feiler de dommerne i utstillingene? Er de kjøpt og betalt alle sammen? Man trenger da fa** ikke ha så særlig høy iq for å skjønne at dette er sinnsykt! Jeg er ikke 100% motstander av utstilling, MEN hundeutstillinger har gjort mye vondt med mange flotte raser. Jeg blir sint, lei meg og fortvila. Idioter som avler slike hunder, idioter som kjøper valper fra de, idioter som stiller de ut, idioter som er blinde dommere som er kjøpt og betalt og ikke ser at dette er dyremishandling!

Verden vil bedras!

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...