Gå til innhold
Hundesonen.no

Enkle levedyktige blomster


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke grønne fingre og er ikke flink med blomster.

Noen som vet om nettsider/bøker hvor jeg kan lære mer om blomster?

Har lyst på noen planter hjemme, men de må være såpass greie at de overlever hos meg. Noen tips?

De fleste blomstene jeg har dør relativt fort. Enten vanner jeg for lite eller for mye. Urg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredslilje. Trenger ikke stå i sol, tåler mye mørke, og henger pent med nebbet om den er tørst. Bytt jord på den en gang i året, og den lever omtrent uendelig.

Den er genial! Vi har to, og de lever begge i beste velgående enda. Flinke blomsten som sier fra når den er tørst. *ler*

I tillegg så har vi blankblad (troor jeg den heter). Mener den kalles både garderobeplante og studentens trøst, og tåler også lett mishandling i form av å få for lite vann eller litt for mye. Vår ser ut til å trives godt i alle fall. :P Vi har en til som jeg ikke aner hva heter, men den ble avlevert fra farmoren til Tj (på den tiden hadde vi ikke noe planter) med beskjed om at DEN skulle vi ikke få til å drepe - og det hadde hun rett i. Har den enda 4 år etterpå. Men kommer ikke på hva den heter ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredslilje. Trenger ikke stå i sol, tåler mye mørke, og henger pent med nebbet om den er tørst. Bytt jord på den en gang i året, og den lever omtrent uendelig.

Signerer! Og de tar den plassen de får... gubben hadde en medium-liten potteplante da vi flytta sammen i Trondheim for 6 år siden. Vi husker å vanne den iblant, og har utvidet potte to ganger. Nå får den ikke mer plass, så vi (jeg) prøver å dele den opp litt innimellom.

Jeg syns orkidè er superlett, og dessuten mange flotte varianter! Eller elefantfot.

Orkideer står i evigheter hvis de får litt vann i ny og ne. De er plantet på store barkebiter så det er vanskelig å drukne dem hvis man ikke fyller hele potten med vann.

Orkideer er oppskrytte! Jeg har nettopp avlivet mine fem. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er genial! Vi har to, og de lever begge i beste velgående enda. Flinke blomsten som sier fra når den er tørst. *ler*

I tillegg så har vi blankblad (troor jeg den heter). Mener den kalles både garderobeplante og studentens trøst, og tåler også lett mishandling i form av å få for lite vann eller litt for mye. Vår ser ut til å trives godt i alle fall. :P Vi har en til som jeg ikke aner hva heter, men den ble avlevert fra farmoren til Tj (på den tiden hadde vi ikke noe planter) med beskjed om at DEN skulle vi ikke få til å drepe - og det hadde hun rett i. Har den enda 4 år etterpå. Men kommer ikke på hva den heter ...

Jeg tror jeg har hatt en sånn! Den var umulig å ta livet av, rett og slett. Også ble den gedigen. En grønn plante, kjøpte min på IKEA som fersk student, hadde den vel i 4 år til tross for ærlige forsøk på å drepe den, tilslutt gikk den i søpla..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har også en fredslilje, dønn umulig å drepe den! :yes: også har vi en orkidé den blomstrer og blomstrer, vil ikke dø (jeg vil litt at den skal for jeg liker ikke fargen på den :fear: ), også har vi et sånt lite flettet tre som lever og lever, og en sånn slyngklatre plante sak som egentlig var død, men av alle undre klarte jeg å redde den :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaktus :aww:

Det er faktisk ikke umulig å ta livet av de, de fleste vannes for mye :P Ei venninne av meg på ungdomsskolen hadde en kaktus hun trodde hun vannet sjelden, den fikk altfor mye vann, og råtnet faktisk opp innenfra :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaktuser er vanskelige... De dør hos meg hvertfall!

Det er faktisk ikke umulig å ta livet av de, de fleste vannes for mye :P Ei venninne av meg på ungdomsskolen hadde en kaktus hun trodde hun vannet sjelden, den fikk altfor mye vann, og råtnet faktisk opp innenfra :lol:

Det som er veldig kjekt til meg.. For jeg gidder ikke å vanne blomstrene mine :P

Så her i huset har jeg en kaktus (me øyne faktisk :teehe: ) og så har jeg har jeg eføy.. Den skjønner jeg meg ikke helt på, men den får vann en gang i blant og den lever enda :) Gir den litt gjødsel også når jeg føler at det er lenge siden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en fredslilje i sommer, og den har jeg faktisk ikke drept enda :lol: Den har vokst seg enorm, og har digre blader. Den henger med nebbet når den er tørst, som tulip sier, og er veldig enkel. Morsom plante, den ser ut som den nesten er død, så får den vann og en halvtime senere er den i storform igjen.

Kaktus dreper jeg i løpet av en uke :ike:

Men novenberkaktusen min har det storflott. Den blomstrer tre-fire ganger i året og er kjempefin :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemmer også for orkidé - letteste planten ever! Jeg måtte tilslutt kaste en over 5 år gammel gedigen orkidé som bare ikke ville dø men tok hele vinduet mitt.

En orkidé trives i veldig fuktige omgivelser, myten om bare et eggeglass i uken er nettopp bare en myte. Mine trives som bare det og blomstrer omtrent hele tiden fordi jeg lar de stå i vann, bare et par cm riktignok. De elsker grønt gusjevann så jeg fyller på når det begynner å bli lite i blomsterpotta og det er ikke så veldig ofte. :) Superenkelt og blomstene elsker det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukkulenter! Skrumper de seg, er det på tide med et bad. Jeg har et pengetre her, som ikke har fått ny jord på fire år, bor i for liten potte, og har stått i alt fra steksol til null sol. Når bladene begynner å bli skrumpete/faller lett av, er det på tide å vanne den... Og da får den fort 3-4dl. i en omgang.... Den er herlig nydelig, eldgammel (hvertfall 30 år), og ser mest ut som et bonsaitre. Jeg arvet den i sin tid ( 10 år siden) av ei som var lei. Den er min øyensten:) I direkte sol blir bladene røde, uten sol blir de knallgrønne. Jeg har og en ungkarstrøst som aldri har fått en dråpe sol, den lever på femte året med samme stell som pengetreet- og har vokst seg diger. Sukkulenter og kaktuser er greia for meg, kaktusene her får vann en gang hver måned, og ikke mye. En av de var 4 cm. høy da jeg kjøpte den for 8år siden, nå¨veier den oppunder tre kilo :rofl:

Red: Feil alder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg har hatt en sånn! Den var umulig å ta livet av, rett og slett. Også ble den gedigen. En grønn plante, kjøpte min på IKEA som fersk student, hadde den vel i 4 år til tross for ærlige forsøk på å drepe den, tilslutt gikk den i søpla..

Mista den første quoten, men en sånn har jeg og, den får gjevnlig vann sånn omtrent en gang i halvåret og virkelig nekter å dø. :lol: Spesielt pen er den ikke da.

Prøvde meg på noen palmer, men kattene drepte dem, så gav det opp - får prøve igjen når kattene går mer ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...