Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke grønne fingre og er ikke flink med blomster.

Noen som vet om nettsider/bøker hvor jeg kan lære mer om blomster?

Har lyst på noen planter hjemme, men de må være såpass greie at de overlever hos meg. Noen tips?

De fleste blomstene jeg har dør relativt fort. Enten vanner jeg for lite eller for mye. Urg.

Skrevet

Fredslilje. Trenger ikke stå i sol, tåler mye mørke, og henger pent med nebbet om den er tørst. Bytt jord på den en gang i året, og den lever omtrent uendelig.

  • Like 1
Skrevet
Fredslilje. Trenger ikke stå i sol, tåler mye mørke, og henger pent med nebbet om den er tørst. Bytt jord på den en gang i året, og den lever omtrent uendelig.

Den er genial! Vi har to, og de lever begge i beste velgående enda. Flinke blomsten som sier fra når den er tørst. *ler*

I tillegg så har vi blankblad (troor jeg den heter). Mener den kalles både garderobeplante og studentens trøst, og tåler også lett mishandling i form av å få for lite vann eller litt for mye. Vår ser ut til å trives godt i alle fall. :P Vi har en til som jeg ikke aner hva heter, men den ble avlevert fra farmoren til Tj (på den tiden hadde vi ikke noe planter) med beskjed om at DEN skulle vi ikke få til å drepe - og det hadde hun rett i. Har den enda 4 år etterpå. Men kommer ikke på hva den heter ...

Skrevet

Jeg har klart å holde liv i to orkideer nå i flere måneder! Eller, den ene er jeg ikke helt sikker på statusen til, får se om den blomstrer igjen, men den andre ser bra ut. Og den var alene hjemme i julen og, 3 uker. Har drept kaktusen min da ser det ut til :(

Skrevet

Orkideer står i evigheter hvis de får litt vann i ny og ne. De er plantet på store barkebiter så det er vanskelig å drukne dem hvis man ikke fyller hele potten med vann.

Skrevet
Fredslilje. Trenger ikke stå i sol, tåler mye mørke, og henger pent med nebbet om den er tørst. Bytt jord på den en gang i året, og den lever omtrent uendelig.

Signerer! Og de tar den plassen de får... gubben hadde en medium-liten potteplante da vi flytta sammen i Trondheim for 6 år siden. Vi husker å vanne den iblant, og har utvidet potte to ganger. Nå får den ikke mer plass, så vi (jeg) prøver å dele den opp litt innimellom.

Jeg syns orkidè er superlett, og dessuten mange flotte varianter! Eller elefantfot.

Orkideer står i evigheter hvis de får litt vann i ny og ne. De er plantet på store barkebiter så det er vanskelig å drukne dem hvis man ikke fyller hele potten med vann.

Orkideer er oppskrytte! Jeg har nettopp avlivet mine fem. :(

Skrevet
Den er genial! Vi har to, og de lever begge i beste velgående enda. Flinke blomsten som sier fra når den er tørst. *ler*

I tillegg så har vi blankblad (troor jeg den heter). Mener den kalles både garderobeplante og studentens trøst, og tåler også lett mishandling i form av å få for lite vann eller litt for mye. Vår ser ut til å trives godt i alle fall. :P Vi har en til som jeg ikke aner hva heter, men den ble avlevert fra farmoren til Tj (på den tiden hadde vi ikke noe planter) med beskjed om at DEN skulle vi ikke få til å drepe - og det hadde hun rett i. Har den enda 4 år etterpå. Men kommer ikke på hva den heter ...

Jeg tror jeg har hatt en sånn! Den var umulig å ta livet av, rett og slett. Også ble den gedigen. En grønn plante, kjøpte min på IKEA som fersk student, hadde den vel i 4 år til tross for ærlige forsøk på å drepe den, tilslutt gikk den i søpla..

Skrevet

jeg har også en fredslilje, dønn umulig å drepe den! :yes: også har vi en orkidé den blomstrer og blomstrer, vil ikke dø (jeg vil litt at den skal for jeg liker ikke fargen på den :fear: ), også har vi et sånt lite flettet tre som lever og lever, og en sånn slyngklatre plante sak som egentlig var død, men av alle undre klarte jeg å redde den :P

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har drept opptil flere fredsliljer, orkideer og sukkulenter jeg. Men det sies at de er hardføre..

Skrevet
Kaktus :aww:

Det er faktisk ikke umulig å ta livet av de, de fleste vannes for mye :P Ei venninne av meg på ungdomsskolen hadde en kaktus hun trodde hun vannet sjelden, den fikk altfor mye vann, og råtnet faktisk opp innenfra :lol:

Skrevet
Kaktuser er vanskelige... De dør hos meg hvertfall!

Det er faktisk ikke umulig å ta livet av de, de fleste vannes for mye :P Ei venninne av meg på ungdomsskolen hadde en kaktus hun trodde hun vannet sjelden, den fikk altfor mye vann, og råtnet faktisk opp innenfra :lol:

Det som er veldig kjekt til meg.. For jeg gidder ikke å vanne blomstrene mine :P

Så her i huset har jeg en kaktus (me øyne faktisk :teehe: ) og så har jeg har jeg eføy.. Den skjønner jeg meg ikke helt på, men den får vann en gang i blant og den lever enda :) Gir den litt gjødsel også når jeg føler at det er lenge siden :lol:

Skrevet

Jeg fikk en fredslilje i sommer, og den har jeg faktisk ikke drept enda :lol: Den har vokst seg enorm, og har digre blader. Den henger med nebbet når den er tørst, som tulip sier, og er veldig enkel. Morsom plante, den ser ut som den nesten er død, så får den vann og en halvtime senere er den i storform igjen.

Kaktus dreper jeg i løpet av en uke :ike:

Men novenberkaktusen min har det storflott. Den blomstrer tre-fire ganger i året og er kjempefin :ahappy:

Skrevet

Orkideer dreper jeg ved første og beste anledning, de får jeg ikke til. Fredsliljer kan jeg ikke ha pga katten. Nå har jeg to planter som pleide å være hetl grønne og så har jeg kattegress i vinduet. Her i huset er planter forbruksvarer :(

Skrevet

Jeg stemmer også for orkidé - letteste planten ever! Jeg måtte tilslutt kaste en over 5 år gammel gedigen orkidé som bare ikke ville dø men tok hele vinduet mitt.

En orkidé trives i veldig fuktige omgivelser, myten om bare et eggeglass i uken er nettopp bare en myte. Mine trives som bare det og blomstrer omtrent hele tiden fordi jeg lar de stå i vann, bare et par cm riktignok. De elsker grønt gusjevann så jeg fyller på når det begynner å bli lite i blomsterpotta og det er ikke så veldig ofte. :) Superenkelt og blomstene elsker det! :D

Skrevet

Sukkulenter! Skrumper de seg, er det på tide med et bad. Jeg har et pengetre her, som ikke har fått ny jord på fire år, bor i for liten potte, og har stått i alt fra steksol til null sol. Når bladene begynner å bli skrumpete/faller lett av, er det på tide å vanne den... Og da får den fort 3-4dl. i en omgang.... Den er herlig nydelig, eldgammel (hvertfall 30 år), og ser mest ut som et bonsaitre. Jeg arvet den i sin tid ( 10 år siden) av ei som var lei. Den er min øyensten:) I direkte sol blir bladene røde, uten sol blir de knallgrønne. Jeg har og en ungkarstrøst som aldri har fått en dråpe sol, den lever på femte året med samme stell som pengetreet- og har vokst seg diger. Sukkulenter og kaktuser er greia for meg, kaktusene her får vann en gang hver måned, og ikke mye. En av de var 4 cm. høy da jeg kjøpte den for 8år siden, nå¨veier den oppunder tre kilo :rofl:

Red: Feil alder :P

Skrevet
Jeg tror jeg har hatt en sånn! Den var umulig å ta livet av, rett og slett. Også ble den gedigen. En grønn plante, kjøpte min på IKEA som fersk student, hadde den vel i 4 år til tross for ærlige forsøk på å drepe den, tilslutt gikk den i søpla..

Mista den første quoten, men en sånn har jeg og, den får gjevnlig vann sånn omtrent en gang i halvåret og virkelig nekter å dø. :lol: Spesielt pen er den ikke da.

Prøvde meg på noen palmer, men kattene drepte dem, så gav det opp - får prøve igjen når kattene går mer ute.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...