Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke grønne fingre og er ikke flink med blomster.

Noen som vet om nettsider/bøker hvor jeg kan lære mer om blomster?

Har lyst på noen planter hjemme, men de må være såpass greie at de overlever hos meg. Noen tips?

De fleste blomstene jeg har dør relativt fort. Enten vanner jeg for lite eller for mye. Urg.

Skrevet

Fredslilje. Trenger ikke stå i sol, tåler mye mørke, og henger pent med nebbet om den er tørst. Bytt jord på den en gang i året, og den lever omtrent uendelig.

  • Like 1
Skrevet
Fredslilje. Trenger ikke stå i sol, tåler mye mørke, og henger pent med nebbet om den er tørst. Bytt jord på den en gang i året, og den lever omtrent uendelig.

Den er genial! Vi har to, og de lever begge i beste velgående enda. Flinke blomsten som sier fra når den er tørst. *ler*

I tillegg så har vi blankblad (troor jeg den heter). Mener den kalles både garderobeplante og studentens trøst, og tåler også lett mishandling i form av å få for lite vann eller litt for mye. Vår ser ut til å trives godt i alle fall. :P Vi har en til som jeg ikke aner hva heter, men den ble avlevert fra farmoren til Tj (på den tiden hadde vi ikke noe planter) med beskjed om at DEN skulle vi ikke få til å drepe - og det hadde hun rett i. Har den enda 4 år etterpå. Men kommer ikke på hva den heter ...

Skrevet

Jeg har klart å holde liv i to orkideer nå i flere måneder! Eller, den ene er jeg ikke helt sikker på statusen til, får se om den blomstrer igjen, men den andre ser bra ut. Og den var alene hjemme i julen og, 3 uker. Har drept kaktusen min da ser det ut til :(

Skrevet

Orkideer står i evigheter hvis de får litt vann i ny og ne. De er plantet på store barkebiter så det er vanskelig å drukne dem hvis man ikke fyller hele potten med vann.

Skrevet
Fredslilje. Trenger ikke stå i sol, tåler mye mørke, og henger pent med nebbet om den er tørst. Bytt jord på den en gang i året, og den lever omtrent uendelig.

Signerer! Og de tar den plassen de får... gubben hadde en medium-liten potteplante da vi flytta sammen i Trondheim for 6 år siden. Vi husker å vanne den iblant, og har utvidet potte to ganger. Nå får den ikke mer plass, så vi (jeg) prøver å dele den opp litt innimellom.

Jeg syns orkidè er superlett, og dessuten mange flotte varianter! Eller elefantfot.

Orkideer står i evigheter hvis de får litt vann i ny og ne. De er plantet på store barkebiter så det er vanskelig å drukne dem hvis man ikke fyller hele potten med vann.

Orkideer er oppskrytte! Jeg har nettopp avlivet mine fem. :(

Skrevet
Den er genial! Vi har to, og de lever begge i beste velgående enda. Flinke blomsten som sier fra når den er tørst. *ler*

I tillegg så har vi blankblad (troor jeg den heter). Mener den kalles både garderobeplante og studentens trøst, og tåler også lett mishandling i form av å få for lite vann eller litt for mye. Vår ser ut til å trives godt i alle fall. :P Vi har en til som jeg ikke aner hva heter, men den ble avlevert fra farmoren til Tj (på den tiden hadde vi ikke noe planter) med beskjed om at DEN skulle vi ikke få til å drepe - og det hadde hun rett i. Har den enda 4 år etterpå. Men kommer ikke på hva den heter ...

Jeg tror jeg har hatt en sånn! Den var umulig å ta livet av, rett og slett. Også ble den gedigen. En grønn plante, kjøpte min på IKEA som fersk student, hadde den vel i 4 år til tross for ærlige forsøk på å drepe den, tilslutt gikk den i søpla..

Skrevet

jeg har også en fredslilje, dønn umulig å drepe den! :yes: også har vi en orkidé den blomstrer og blomstrer, vil ikke dø (jeg vil litt at den skal for jeg liker ikke fargen på den :fear: ), også har vi et sånt lite flettet tre som lever og lever, og en sånn slyngklatre plante sak som egentlig var død, men av alle undre klarte jeg å redde den :P

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har drept opptil flere fredsliljer, orkideer og sukkulenter jeg. Men det sies at de er hardføre..

Skrevet
Kaktus :aww:

Det er faktisk ikke umulig å ta livet av de, de fleste vannes for mye :P Ei venninne av meg på ungdomsskolen hadde en kaktus hun trodde hun vannet sjelden, den fikk altfor mye vann, og råtnet faktisk opp innenfra :lol:

Skrevet
Kaktuser er vanskelige... De dør hos meg hvertfall!

Det er faktisk ikke umulig å ta livet av de, de fleste vannes for mye :P Ei venninne av meg på ungdomsskolen hadde en kaktus hun trodde hun vannet sjelden, den fikk altfor mye vann, og råtnet faktisk opp innenfra :lol:

Det som er veldig kjekt til meg.. For jeg gidder ikke å vanne blomstrene mine :P

Så her i huset har jeg en kaktus (me øyne faktisk :teehe: ) og så har jeg har jeg eføy.. Den skjønner jeg meg ikke helt på, men den får vann en gang i blant og den lever enda :) Gir den litt gjødsel også når jeg føler at det er lenge siden :lol:

Skrevet

Jeg fikk en fredslilje i sommer, og den har jeg faktisk ikke drept enda :lol: Den har vokst seg enorm, og har digre blader. Den henger med nebbet når den er tørst, som tulip sier, og er veldig enkel. Morsom plante, den ser ut som den nesten er død, så får den vann og en halvtime senere er den i storform igjen.

Kaktus dreper jeg i løpet av en uke :ike:

Men novenberkaktusen min har det storflott. Den blomstrer tre-fire ganger i året og er kjempefin :ahappy:

Skrevet

Orkideer dreper jeg ved første og beste anledning, de får jeg ikke til. Fredsliljer kan jeg ikke ha pga katten. Nå har jeg to planter som pleide å være hetl grønne og så har jeg kattegress i vinduet. Her i huset er planter forbruksvarer :(

Skrevet

Jeg stemmer også for orkidé - letteste planten ever! Jeg måtte tilslutt kaste en over 5 år gammel gedigen orkidé som bare ikke ville dø men tok hele vinduet mitt.

En orkidé trives i veldig fuktige omgivelser, myten om bare et eggeglass i uken er nettopp bare en myte. Mine trives som bare det og blomstrer omtrent hele tiden fordi jeg lar de stå i vann, bare et par cm riktignok. De elsker grønt gusjevann så jeg fyller på når det begynner å bli lite i blomsterpotta og det er ikke så veldig ofte. :) Superenkelt og blomstene elsker det! :D

Skrevet

Sukkulenter! Skrumper de seg, er det på tide med et bad. Jeg har et pengetre her, som ikke har fått ny jord på fire år, bor i for liten potte, og har stått i alt fra steksol til null sol. Når bladene begynner å bli skrumpete/faller lett av, er det på tide å vanne den... Og da får den fort 3-4dl. i en omgang.... Den er herlig nydelig, eldgammel (hvertfall 30 år), og ser mest ut som et bonsaitre. Jeg arvet den i sin tid ( 10 år siden) av ei som var lei. Den er min øyensten:) I direkte sol blir bladene røde, uten sol blir de knallgrønne. Jeg har og en ungkarstrøst som aldri har fått en dråpe sol, den lever på femte året med samme stell som pengetreet- og har vokst seg diger. Sukkulenter og kaktuser er greia for meg, kaktusene her får vann en gang hver måned, og ikke mye. En av de var 4 cm. høy da jeg kjøpte den for 8år siden, nå¨veier den oppunder tre kilo :rofl:

Red: Feil alder :P

Skrevet
Jeg tror jeg har hatt en sånn! Den var umulig å ta livet av, rett og slett. Også ble den gedigen. En grønn plante, kjøpte min på IKEA som fersk student, hadde den vel i 4 år til tross for ærlige forsøk på å drepe den, tilslutt gikk den i søpla..

Mista den første quoten, men en sånn har jeg og, den får gjevnlig vann sånn omtrent en gang i halvåret og virkelig nekter å dø. :lol: Spesielt pen er den ikke da.

Prøvde meg på noen palmer, men kattene drepte dem, så gav det opp - får prøve igjen når kattene går mer ute.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...