Gå til innhold
Hundesonen.no

Enkle levedyktige blomster


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Jeg har ikke grønne fingre og er ikke flink med blomster.

Noen som vet om nettsider/bøker hvor jeg kan lære mer om blomster?

Har lyst på noen planter hjemme, men de må være såpass greie at de overlever hos meg. Noen tips?

De fleste blomstene jeg har dør relativt fort. Enten vanner jeg for lite eller for mye. Urg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredslilje. Trenger ikke stå i sol, tåler mye mørke, og henger pent med nebbet om den er tørst. Bytt jord på den en gang i året, og den lever omtrent uendelig.

Den er genial! Vi har to, og de lever begge i beste velgående enda. Flinke blomsten som sier fra når den er tørst. *ler*

I tillegg så har vi blankblad (troor jeg den heter). Mener den kalles både garderobeplante og studentens trøst, og tåler også lett mishandling i form av å få for lite vann eller litt for mye. Vår ser ut til å trives godt i alle fall. :P Vi har en til som jeg ikke aner hva heter, men den ble avlevert fra farmoren til Tj (på den tiden hadde vi ikke noe planter) med beskjed om at DEN skulle vi ikke få til å drepe - og det hadde hun rett i. Har den enda 4 år etterpå. Men kommer ikke på hva den heter ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fredslilje. Trenger ikke stå i sol, tåler mye mørke, og henger pent med nebbet om den er tørst. Bytt jord på den en gang i året, og den lever omtrent uendelig.

Signerer! Og de tar den plassen de får... gubben hadde en medium-liten potteplante da vi flytta sammen i Trondheim for 6 år siden. Vi husker å vanne den iblant, og har utvidet potte to ganger. Nå får den ikke mer plass, så vi (jeg) prøver å dele den opp litt innimellom.

Jeg syns orkidè er superlett, og dessuten mange flotte varianter! Eller elefantfot.

Orkideer står i evigheter hvis de får litt vann i ny og ne. De er plantet på store barkebiter så det er vanskelig å drukne dem hvis man ikke fyller hele potten med vann.

Orkideer er oppskrytte! Jeg har nettopp avlivet mine fem. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den er genial! Vi har to, og de lever begge i beste velgående enda. Flinke blomsten som sier fra når den er tørst. *ler*

I tillegg så har vi blankblad (troor jeg den heter). Mener den kalles både garderobeplante og studentens trøst, og tåler også lett mishandling i form av å få for lite vann eller litt for mye. Vår ser ut til å trives godt i alle fall. :P Vi har en til som jeg ikke aner hva heter, men den ble avlevert fra farmoren til Tj (på den tiden hadde vi ikke noe planter) med beskjed om at DEN skulle vi ikke få til å drepe - og det hadde hun rett i. Har den enda 4 år etterpå. Men kommer ikke på hva den heter ...

Jeg tror jeg har hatt en sånn! Den var umulig å ta livet av, rett og slett. Også ble den gedigen. En grønn plante, kjøpte min på IKEA som fersk student, hadde den vel i 4 år til tross for ærlige forsøk på å drepe den, tilslutt gikk den i søpla..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har også en fredslilje, dønn umulig å drepe den! :yes: også har vi en orkidé den blomstrer og blomstrer, vil ikke dø (jeg vil litt at den skal for jeg liker ikke fargen på den :fear: ), også har vi et sånt lite flettet tre som lever og lever, og en sånn slyngklatre plante sak som egentlig var død, men av alle undre klarte jeg å redde den :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaktus :aww:

Det er faktisk ikke umulig å ta livet av de, de fleste vannes for mye :P Ei venninne av meg på ungdomsskolen hadde en kaktus hun trodde hun vannet sjelden, den fikk altfor mye vann, og råtnet faktisk opp innenfra :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaktuser er vanskelige... De dør hos meg hvertfall!

Det er faktisk ikke umulig å ta livet av de, de fleste vannes for mye :P Ei venninne av meg på ungdomsskolen hadde en kaktus hun trodde hun vannet sjelden, den fikk altfor mye vann, og råtnet faktisk opp innenfra :lol:

Det som er veldig kjekt til meg.. For jeg gidder ikke å vanne blomstrene mine :P

Så her i huset har jeg en kaktus (me øyne faktisk :teehe: ) og så har jeg har jeg eføy.. Den skjønner jeg meg ikke helt på, men den får vann en gang i blant og den lever enda :) Gir den litt gjødsel også når jeg føler at det er lenge siden :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk en fredslilje i sommer, og den har jeg faktisk ikke drept enda :lol: Den har vokst seg enorm, og har digre blader. Den henger med nebbet når den er tørst, som tulip sier, og er veldig enkel. Morsom plante, den ser ut som den nesten er død, så får den vann og en halvtime senere er den i storform igjen.

Kaktus dreper jeg i løpet av en uke :ike:

Men novenberkaktusen min har det storflott. Den blomstrer tre-fire ganger i året og er kjempefin :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemmer også for orkidé - letteste planten ever! Jeg måtte tilslutt kaste en over 5 år gammel gedigen orkidé som bare ikke ville dø men tok hele vinduet mitt.

En orkidé trives i veldig fuktige omgivelser, myten om bare et eggeglass i uken er nettopp bare en myte. Mine trives som bare det og blomstrer omtrent hele tiden fordi jeg lar de stå i vann, bare et par cm riktignok. De elsker grønt gusjevann så jeg fyller på når det begynner å bli lite i blomsterpotta og det er ikke så veldig ofte. :) Superenkelt og blomstene elsker det! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sukkulenter! Skrumper de seg, er det på tide med et bad. Jeg har et pengetre her, som ikke har fått ny jord på fire år, bor i for liten potte, og har stått i alt fra steksol til null sol. Når bladene begynner å bli skrumpete/faller lett av, er det på tide å vanne den... Og da får den fort 3-4dl. i en omgang.... Den er herlig nydelig, eldgammel (hvertfall 30 år), og ser mest ut som et bonsaitre. Jeg arvet den i sin tid ( 10 år siden) av ei som var lei. Den er min øyensten:) I direkte sol blir bladene røde, uten sol blir de knallgrønne. Jeg har og en ungkarstrøst som aldri har fått en dråpe sol, den lever på femte året med samme stell som pengetreet- og har vokst seg diger. Sukkulenter og kaktuser er greia for meg, kaktusene her får vann en gang hver måned, og ikke mye. En av de var 4 cm. høy da jeg kjøpte den for 8år siden, nå¨veier den oppunder tre kilo :rofl:

Red: Feil alder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg har hatt en sånn! Den var umulig å ta livet av, rett og slett. Også ble den gedigen. En grønn plante, kjøpte min på IKEA som fersk student, hadde den vel i 4 år til tross for ærlige forsøk på å drepe den, tilslutt gikk den i søpla..

Mista den første quoten, men en sånn har jeg og, den får gjevnlig vann sånn omtrent en gang i halvåret og virkelig nekter å dø. :lol: Spesielt pen er den ikke da.

Prøvde meg på noen palmer, men kattene drepte dem, så gav det opp - får prøve igjen når kattene går mer ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...