Gå til innhold
Hundesonen.no

Foolish Maid - 'Izzy' - Greyhound+ tusen myndespørsmål


Orca
 Share

Recommended Posts

Hei, tenkte jeg kunne lage et lite innlegg om Izzy, hunden jeg bor med her i mitt andre semester på utveksling i Australia. Nå er hun ikke min hund, men hun jeg bor med sin, håper det er greit å legge innlegget i denne kategorien likevel, visste ikke helt hvor ellers jeg skulle plassere det!

Izzy er da en eks-veddeløpshund. Veddeløp virker som en stor greie her i Australia, og som sikkert ikke er overraskende hører jeg at de fleste hundene blir avlivet dersom de ikke blir adoptert etter løpskarrieren.

Izzy er adoptert gjennom "The Greyhound Adoption Program." Alle hundene som blir adoptert derfra kommer med et spesielt halsbånd, som de må ha på seg hver gang de tas med ut i offentlighet - halsbåndet er nemlig et bevis på at de har bestått et tre måneders treningsprogram og en test. Dersom de ikke har gjort det, må alle greyhounds her i staten Queensland gå med munnkurv når de tas med ut i offentlighet.

Jeg stusset veldig på dette. Jeg vet jo at mynder har et jaktinnstinkt man ikke skal spøke med, men synes dette er veldig voldsomt? Hva synes dere? Jeg stilte spørsmålet i en FB-gruppe angående hvor mye skade en grey kan gjøre i bånd, og fikk til svar at mynder flere ganger har drept andre smådyr selv i bånd. Noe som besvarer spørsmålet mitt, dog noe overraskende! Jeg har aldri tidligere kjent noen med mynde, har kun beundret dem på avstand på utstillinger.

Hva synes dere andre myndeeiere her om dette? Det gir mening? Jeg har ikke peiling på mynder, så jeg har ikke noe jeg skulle ha sagt. Bare bittelitt kjipt hehe da dette halsbåndet ikke er pent i det hele tatt. Jeg som blir helt betatt av mynder i de elegante myndehalsbåndene sine som jeg så ofte ser på utstillinger i Norge :P

Denne regelen gjelder dog bare for greyhounds, både showhunder- og løpshunder. Ikke de andre mynderasene. Jeg aner ikke hvor utbredt andre mynder er her. Hu jeg bor med nevnte at greyhounds ikke har valig status som kjæledyr her, noe som sannsynligvis har med rollen dems som veddeløpshund å gjøre.

Uansett, et bilde av Izzy og meg, et sjeldent øyeblikk hvor jeg fikk bilde av henne med ørene opp:

fyep03.jpg

Ellers er hun veldig pen. Veldig liten til å være greyhound, hun er vel noe mellom vanlig greyhound jeg har sett i Norge og whippet når det gjelder størrelsen. Eller kanskje jeg bare har sett hannhunder tidligere :P Nei vent, jeg HAR sett en grey tispe på nært hold i Norge, og den var mye større. Kanskje jeg skal måle henne en dag. Kanskje det er forskjell påutstillingsgreyhound og veddeløpsgreyhound?

Hun ser annerledes ut enn greyhounds jeg har sett i Norge. Og hun har noen rumpe-og lårmuskler jeg aldri har sett maken til :P Og hun hadde visstnok enda mer da eieren nettopp hadde fått henne! Og hun har ekstremt lite pels, hun er så og si bar på hele magen og bakerste delen av lårene. Med andre ord, rumpeballene er ca helt nakne! Har nok noe med klimaet å gjøre tenker jeg? Det er på det varmeste her, eieren sier hun hadde mer pels før.


1z18jer.jpg

rlgznc.jpg

24llp4m.jpg

Hun har de artigste uttrykkene, noe jeg antar er standard mynde:

1zdm6p2.jpg

2ue388o.jpg

34jb31y.jpg

Mitt inntrykk av mynde har forandret seg litt siden før. Før var jeg fast bestemt på at jeg SKULLE ha mynde som ekstrahund senere når jeg kan. Men jeg var nok blendet av utseendet :P Jeg har jo møtt en greyhound utenom utstilling før, den gang fant jeg den utrolig facinerende med sitt rolige og forsiktige vesen. Men nå etter at jeg har bodd noen uker med Izzy... Jeg syns rett og slett hun er litt kjedelig :P Hun er kjempesøt. Ingenting med henne overrasker meg, jeg er mer overrasket over at jeg selv ikke føler den samme lysten på mynde lenger, at jeg ikke synes hun er så spennende som jeg trodde jeg skulle. Jeg savner liksom litt mer futt, å kunne herje litt og kose mer.

Hun virker veldig sky. Ikke usikker, men hun virker ikke til å like for mye kos og nærkontakt. Da alså ansikt til ansikt, hun elsker å ligge inntil i sengen, hun vil helst være der vi er, og er sosial, bare på en måte jeg ikke er vant til. ååh nå fikk jeg dårlig samvittighet, hun kom nettopp bort til meg og logret og var kjempesøt! Hun er så søt når hun virker glad! Når vi kommer hjem og når hun selv føler for å ta kontakt, da er hun kjempesøt. Hun er så artig når vi kommer hjem, blir veldig giret, og løper fram og tilbake i hagen, men det var kun til vi har åpnet døren til huset, da løper hun rett opp i sofaen og legger seg, og entusiasmen er borte :P Hun er nå snodig! Ene gangen jeg var inne og styrte på kjøkkene så jeg henne fly forbi ytterdøren(hun var i hagen) i full gallopp, tydeligvis et lite lekent øyeblikk - det varte i ca 3 sekund :P Hun er ikke spesielt leken.

Men jeg skal ikke klage, hun er kjempesøt og jeg har noen å gå tur med! Og jeg har en housemate som jeg kan snakke hund med så mye jeg vil uten at vi går lei, vi ser hundedokumentarer og det er supert! Kanskje Izzy gror mer innpå meg etterhvert :)

Ellers er hun ekstreeemt rolig, noe som ikke overrasker meg. Men når hun blir sluppet i hundeparken løper hun ikke noe særlig, hun bare tusler omkring. Det kan være pga varmen da.

Så synes jeg hun er litt vanskelig å tolke noen ganger; hun kommer bort og tar kontakt, men jeg vet ikke helt hva hun liker. Når jeg klør og koser med henne reagerer hun ikke veldig, hun står bare der. Og hun har ca alltid ørene inntil hodet, noe som gjør at hun får et litt sjenert uttrykk. Er det bare slik de alltid er når de ikke lytter etter noe spesielt? Eller er det et tgn på ubehag?

Jeg tenkte å prøve å lære henne et triks eller to. Nå vet jeg at mynder ikke er de mest trenbare hundene, men dere som har mynde, hvordan går man fram? Hun virker veldig interessert når jeg har kjøtt eller fisk. Tenkte å prøve på noe enkelt som targeting og etterpå kanskje lukke en skuff? Ser for meg at det må være megakorte økter for å holde interessen oppe, og bruke det beste av belønning?

:D


Sukk dette tok en evighet å skrive! Det er muligens derfor jeg ikke er så aktiv her, jeg er så lat.... Pluss at dataen min ofte bestemmer seg for at forumer ikke går an å skrive i.

Hva synes dere? Og til dere andre som har peiling på mynder, er det stor forskjell på henne og greyhounds i Norge?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen erfaring med mynder utover noen få dater med Tøfflus sine salukier og en whippet her og der, men jeg måtte bare si at jeg synes du er så sinnssykt søt som er så entusiastisk og utbroderende om denne samboerhunden. :wub:

Haha nå lo jeg :D

Det er vel hundeabstinensene som er ganske intense nå, hun flyttet inn for noen uker siden, savner bikkjer og bikkjeprat så sykt, så jeg later litt som hun er min iblant :P

Savner gullet mitt hjemme så intenst, men dette er Izzy sin tråd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så artig å se en tråd som dette! :) jeg er selv veldig glad i greyhounds, syns det bare er helt fantastiske skapninger! Izzy var bare helt skjønn! Nydelig farge :)

Det med at de må gå med et spesiellt halsbånd var helt nytt for meg. Det må nok være spesiellt for Australia. I USA og england blant annet, har jeg ikke sett at folk har brukt slikt. (altså via diverse folk,sider/forum/facebook)

Det at rasen har jaktinnstinkt stemmer, men her er det veeeeldig ulike grader av det. Løpshunder har gjerne et mye høyere innstinkt siden de er avlet og trent opp med tanke på sterkest mulig innstinkter. På standard greyhound er dette varierende. Noen har lite, andre mye. Min egen hund vil jeg si har moderat. Jeg har han løs overalt og har god innkalling, så jeg opplever dette som ingen problem for vår del.

Jeg er dog veldig forsiktig med å ha han løs med mindre hunder. De minste rasene får han ikke være løs med. Mye pga at han er så stor og kan løpe dem ned. Det at jaktinnstinktet kan slå over i drap, er tvilsomt, men man vet jo ikke 100%. Så like greit å være forsiktig. Men i bånd har han hilst på alle slags hunder.

Vi har høns her, og han har ikke angrepet disse. Han avbryter straks han fokuserer på dem lengere enn hva som er bra :P Men jeg har et godt lederskap på han.

Det er endel forskjell på løps og standard greyhound ja. Ikke bare utseendet, men også gemytt. Det sies at løpshundene er mer reserverte og litt mer egenrådige. Standard greyhound er avlet mer med tanke på å fungere i en hjemmesituasjon og har et mer mildere gemytt. Men her kan det være litt uenigheter. Desverre er miljøet veldig delt mellom race og show, og folk ser på dette som nesten to ulike raser. Og de blandes somregel ikke. Løpshundene er mye mindre, mer muskuløse og kommer i ulike fasonger. De avles ikke med tanke på utseendet, så da kan de se litt ulike ut. I mine øyne er standars greyhunds mye penere enn løpshunder. Nå syns jeg Izzy så veldig flott ut! Veldig pent eksteriør og hode på henne! :) Vet at noen stiller ut sin løpshund og kan få gode resultater på begge. I Sverige er det mange løpsoppdrettere og det konkurreres der og i Finland. I Norge tror jeg ikke det er noen som avler på løpshunder. Men noen driver litt på LC.

Det at du syns er kjedelig, ja det kan nok godt være hennes personlighet. mange ex racere er ganske rolige, og noen kan virke litt forsiktige og sky. Husk at løpshunder ofte bor i kenneler og ikke omgås folk i like stor grad som de vanlige familiehundene. Og alt ettersom hvordan de har blitt behandlet, så oppfører de seg nok deretter.

Jeg opplever selv at standard greyhounds genrellt sett er veldig livlige hunder. Mye fart, energi og aktivitet. De er humoristiske og artige, jeg ler hele tiden av Nitro. Utrolig herlig personlighet! Jeg kjeder meg aldri sammen med han. Han er med på ALT og alltid med godt mot og humør :) Han liker å trene og da funker godbiter best. Men her må du selv finne ut hva hunden liker best.

Ikke alle hunder er like intressert, kanskje din er slik.

Har du flere spørsmål bare spør! :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh takk for langt og spennende svar!! :D

Australia har veldig strenge regler for hundehold, så ja, er nok bare aussiene som er sære på det der :P Men synes du det høres fornuftig ut? Ser liksom for meg at det finnes farligere hunder enn greyhounds...

Ja dette gir mening! Hun er definitivt mindre og veldig muskuløs. Og ja hun har nok ikke hatt et normalt hundeliv før hun ble selskapshund. Jeg er overrasket over hvor lite komplisert hun er da, er det ikke litt risiko for separasjonsangst for en hund som har bodd i kennel med andre hunder? Hun er så lite komplisert at det er merkelig! Hun har ikke separasjonsangst i det hele tatt. Og hun er stueren og, selvom hun har hatt ett uhell inne, noe jeg tror var vår egen feil.

Jeg tør hvertfall ikke slippe henne med noen små hunder. En dame i nabolaget banket på igår og lurte på om jeg ville bli med og gå tur med henne og mopseblandingsvalpen sin. Jeg sa skeptisk ja til å prøve, tok Izzy med ut og prøvde å tolke atferden hennes. Lot henne ikke gå nær den lille. Da vi begynte å gå begynte hun plutselig å dra i båndet og bykset framover, noe hun vanligvis ikke gjør, så da tok jeg henne inn igjen med en gang :P Det var bare for skummelt, ikke min hund og jeg kjenner henne ikke godt nok til å vite om hun ville leke eller spise den lille. :P Det var mørkt og...

Hmm ja jeg kan skjønne at løpshundene er annerledes i gemyttet. Da er jeg kanskje enda interessert i mynde haha :P Må bare kjenne noen bedre i Norge framfor å bare sikle etter dem på utstilling! Kanskje noen vil treffe meg og vise fram sin mynde når jeg kommer tilbake til Norge :)

Kan tenke meg hun ikke ble godt behandler som racehund. Linda, eieren, sier at det er såvidt i det siste Izzy har begynt å se henne i øyenene. Hun er veldig rask med å snu hodet eller slikke nesen om man glor henne rett i fjeset. Noe som gjør henne utrolig vanskelig å ta bilder av :P

Nydelig din var!!

Hehe vi får se hva jeg får til å lære henne :P

Julegaven jeg tegnet til eieren:

b5nwj9.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott tegning! :D

Greyhounds er ikke kjent for å være noe slags farlig hund for verken mennesker eller hunder, men med et høyt jaktinnstinkt vil de kunne være farlige for katter og småvilt. At noen kan slå over i jakt ved løping sammen med små hunder kan også skje. At de måtte gå med munnkurv når de var i bånd syns jeg er unødvending, men det fungerer vel på sitt vis :) Som du sier, så ser de vel ikke på greyhounds som "vanlige " kjæledyr så.

Seperasjonsangst er vanlig, derfor de fungerer best sammen med flere hunder. Min er alene nå, og han liker det ikke så godt, men aksepterer det og er ikke redd. Bare savner oss og "gråter" litt smått innimellom når han ikke får være sammen med oss :P Han er veldig knyttet til oss( meg spesiellt) og holder seg nært oss hele tiden. Liker veldig godt å kose, men samtidig ønsker han fred og ro når han er sliten og knurrer litt hvis vi kommer å "plager" han. han har vært slik siden valpetiden, og det er bare lyd ikke noe mer.

Bra din ikke er redd alene. Noen kan plages med seperasjonsangst og renslighet når de tar inn ex racers. Det kommer nok litt an på hvordan de har bodd før. Noen blir behandlet dårlig, bor i små, trange skittne bur, andre bor i flotte kenneler eller hjemme hos eieren. Det er stor forskjell i miljøet.

Tror nok du burde bli kjent med flere greyhounds før du "bestemmer" deg om hva du syns. ;) Særlig siden du bare har møtt løpsvarianten. Jeg møtte en løpshund fra Sverige ifjor og hun var veldig ulik Nitro. Og eierne dens var veldig fasinert av Nitro og likte han godt. Han var mye mer sosial og hyggelig rett og slett enn den andre.

Prøv å møt noen utenom utstilling også. I en utstillings sammenheng er det gjerne mye styr og stress og hundene lett kan lukke seg inn i sin egen verden og bli litt "fjerne". Ja litt slik som eierne hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott tegning! :D

Greyhounds er ikke kjent for å være noe slags farlig hund for verken mennesker eller hunder, men med et høyt jaktinnstinkt vil de kunne være farlige for katter og småvilt. At noen kan slå over i jakt ved løping sammen med små hunder kan også skje. At de måtte gå med munnkurv når de var i bånd syns jeg er unødvending, men det fungerer vel på sitt vis :) Som du sier, så ser de vel ikke på greyhounds som "vanlige " kjæledyr så.

Seperasjonsangst er vanlig, derfor de fungerer best sammen med flere hunder. Min er alene nå, og han liker det ikke så godt, men aksepterer det og er ikke redd. Bare savner oss og "gråter" litt smått innimellom når han ikke får være sammen med oss :P Han er veldig knyttet til oss( meg spesiellt) og holder seg nært oss hele tiden. Liker veldig godt å kose, men samtidig ønsker han fred og ro når han er sliten og knurrer litt hvis vi kommer å "plager" han. han har vært slik siden valpetiden, og det er bare lyd ikke noe mer.

Bra din ikke er redd alene. Noen kan plages med seperasjonsangst og renslighet når de tar inn ex racers. Det kommer nok litt an på hvordan de har bodd før. Noen blir behandlet dårlig, bor i små, trange skittne bur, andre bor i flotte kenneler eller hjemme hos eieren. Det er stor forskjell i miljøet.

Tror nok du burde bli kjent med flere greyhounds før du "bestemmer" deg om hva du syns. ;) Særlig siden du bare har møtt løpsvarianten. Jeg møtte en løpshund fra Sverige ifjor og hun var veldig ulik Nitro. Og eierne dens var veldig fasinert av Nitro og likte han godt. Han var mye mer sosial og hyggelig rett og slett enn den andre.

Prøv å møt noen utenom utstilling også. I en utstillings sammenheng er det gjerne mye styr og stress og hundene lett kan lukke seg inn i sin egen verden og bli litt "fjerne". Ja litt slik som eierne hehe.

Hehe takk :P

Eieren sier at hun ikke er spesielt interese\sert i andre hunder, leker ikke. Og er usikker på andre hunder som ikke er greyhounds :P Men jeg traff en hund ute med henne idag, mellomstor, og de hilste pent og høflig! Han var forøvrig ikke interessant veldig lenge, hun ble fort lei :P

Hehe ja jeg er veldig interessert i å møte flere mynder. Men ser på mynde som en slags ekstra-hund, da jeg er mest interessert i mer bruks-egnede hunder :) Men har liksom alltid tenkt at det hadde vært fint å ha en mynde eller sånn podenco-sak ved siden av brukshunden hehe :D Så vi får se! Er så utrolig mange raser jeg har lyst på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Åh, nydeligste Izzy.

Høres nesten ut som du beskriver min egen hund her (bare at han ikke får nok av kos og klapp, av hvem som helst og kan finne på å slenge seg på rygg på bakken om noen hundevenner koser han på tur), men ellers er det mye som er likt.

Uttrykkene myndene gir fra seg og uskyldige øyne er bare det skjønneste som finnes, sånn helt OT så ble jeg sittende under et helt show på Dogs4all å stirre på Whippet som lå over eierens fang i øynene, mens hunden blunket, dempet og slikket seg om munnen til meg, så forelsket. :wub:
For meg er det litt uvant med "brautende" hundetyper som ikke finnes sjenerte og er voldsomme, og passet en slik en ofte tidligere som på mange måter var stikk motsatt min egen hund i personlighet, og det tar det jo litt tid til å bli vant til og ordentlig kjent med hunden, men til gjengjeld fikk vi veldig god kjemi etterhvert. Så du får bare ta deg tid å lære henne å kjenne enda bedre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

du skriver så fint at jeg blir sånn "nåååååh!" :-P og izzy var kjempesøt og pen :-D resten aner jeg ikke noe om, noen plasser er nok bare strengere enn andre.

haha hvorfor det? Jeg skrev jo at jeg syntes hun er kjedelig, det er jo ikke så pent sagt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Forrige helg fikk jeg bli med Linda(eieren) og Izzy på greyhoundtreff!

Vi ble hentet av en dame, jeg måtte sitte i baksetet med to bikkjer hehe. Jeg blir stadig overrasket over hvor ukompliserte disse hundene er. Izzy ble sluppet rett inn i bilen hvor den andre hunden satt fast i bilsele. De hadde aldri møtt hverandre før. Bare litt snusing, og det var det, lite interesserte i hverandre og ikke noe tull overhodet. Jeg hadde aldri turd å slippe Dixie rett inn til en annen fastbundet hund!! Mens vi kjørte sto de begge oppreist for å holde balansen, den ene skvist bak den andre. Men de virket ikke til å ense hverandre.

Jeg la også merke til det samme da vi kom fram til de andre og. En haug hunder i bånd, men ingen tulling noe sted, bare rolig høflig snusing. Ingen lek i bånd eller overstressede hunder. Merkelig! Kanskje siden alle er kastrert/sterilisert!

Det var The Greyhound Adoption Program som arrangerte det, og rundt 30 mennesker med hundene sine møtte opp. Var i en park, så ikke noen slipping av hundene, var en kort gåtur og prat for det meste.

Det var interessant å se så mane greyhounder, de fleste med det obligatoriske halsbåndet, noen med munnkurv. Mange fine farger og, brindle, blå, svarte, blue fawn(sånn Izzy er) og red fawn. Masse fine hunder! Ellers var de mindre enn jeg kan huske dem i Norge er, hannene og. Og mye variasjon i størrelse, den ene var bitteliten, nesten en whippet.

Prøvde å ta noen bilder, men ikke så lett med iPhonen.

529035_10152404557950147_538334839_n.jpg

Izzy og den andre i bilen:
74169_10152404918875147_1139838413_n.jpg

314257_10152404557725147_1915005711_n.jp

Izzy foran:
734845_10152404557380147_1531002627_n.jp

735182_10152404557265147_840846441_n.jpg

Denne syntes jeg var så søt, en veldig liten hannhund som het Ozzy:

395483_10152404918155147_1233118501_n.jp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg er veldig fasinert av greyhounds, og jeg kjenner at jeg blir enda mer fasinert av disse løpshundene. Det er noe spesielt med hunder som blir avla for et spesielt bruksområde, og ikke med hensyn til utstilling og eksteriør. men det er selvfølgelig synd at noen av de ikke blir behandla så bra når de blir pensjonert :(

Jeg fikk ikke mindre lyst på greyhound nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest alt enda, men vil bare nevne at en racing greyhound er trent ganske intenst på nettopp jakt og blitt oppfordret til jakt - den jakter når den løper løp - og en greyhound som er trent slik vil mest sannsynlig ha lyst til å jage ting som beveger i sine omgivelser. Jeg kan forstå dette med munnkurv om hunden ikke har gått igjennom en slik type test/program som nevnes.

EDIT: Hvis det gjelder for alle greyhounds, ikke bare løpshunder, så finner jeg det svært merkelig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest alt enda, men vil bare nevne at en racing greyhound er trent ganske intenst på nettopp jakt og blitt oppfordret til jakt - den jakter når den løper løp - og en greyhound som er trent slik vil mest sannsynlig ha lyst til å jage ting som beveger i sine omgivelser. Jeg kan forstå dette med munnkurv om hunden ikke har gått igjennom en slik type test/program som nevnes.

EDIT: Hvis det gjelder for alle greyhounds, ikke bare løpshunder, så finner jeg det svært merkelig.

Ja, visste at de har et intenst jaktinstinkt.

Jepp det gjelder alle greyhounds, både løps-og showhunder! Kanskje fordi det er for mye bry med å skille mellom dem? Man hadde sikkert sluppet lett unna anmeldelser om man bare kunne si hunden var en show-greyhound, sikkert ikke lett for utenforstående å se forskjellen. Politiet går ikke akkurat rundt og patruljerer gatene her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige helg fikk jeg bli med Linda(eieren) og Izzy på greyhoundtreff!

Vi ble hentet av en dame, jeg måtte sitte i baksetet med to bikkjer hehe. Jeg blir stadig overrasket over hvor ukompliserte disse hundene er. Izzy ble sluppet rett inn i bilen hvor den andre hunden satt fast i bilsele. De hadde aldri møtt hverandre før. Bare litt snusing, og det var det, lite interesserte i hverandre og ikke noe tull overhodet. Jeg hadde aldri turd å slippe Dixie rett inn til en annen fastbundet hund!! Mens vi kjørte sto de begge oppreist for å holde balansen, den ene skvist bak den andre. Men de virket ikke til å ense hverandre.

Bare for å nevne det, jeg har tidligere hivd Hermes inn i bilbur sammen med en annen whippethanne han hadde møtt før, men på det tidspunktet ikke kjente altfor godt. Buret var så lite at gutta måtte ligge delvis oppå hverandre. Ikke noe problem i det hele tatt.

Men jeg ville ikke med dette konkludert at alle mynder er slik :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tidligere tenkt tanken å adoptere racing greyhound, men det blir for mye styr når man ikke bor i et land hvor racing foregår, og i våre naboland lever løpsgreyhound stort sett mer som andre hunder, selv om det ikke er uvanlig at de er "utehunder" og bor i kennel, så problemet med pensjonerte greyhounds er ikke et problem på samme måte i f.eks. Sverige (så vidt jeg vet, i hvert fall).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...