Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundesport – full av konflikter, juks og korrupsjon


Recommended Posts

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

At det forekommer er det nok ikke noen tvil om, men at det skal forekomme i et slikt omfang som artikkelforfatteren skisserer, DET stiller jeg meg rimelig tvilende til. Eller - det er mulig dette er m

Synes det er en interessant vinkling, jeg - og kan jo gi interessante diskusjoner (hvis man hadde fått lov å diskutere det, liksom..) Særlig det med sammenligningen med idretten. Vi i hundeverden

Synes vel artikkelen er ganske lik alle de andre som skrives av folk som ikke stiller ut hund / har gått lei av å stille ut hund. Slike ting kan nok foregå ja. Men vi er da mange som har hunder som

Skrevet

Noen ganger kan man se det, andre ganger vet man at man/andre blir uforskylt "dømt" for å jukse (jeg kjenner bla flere dommere på utstilling enn jeg viste var mulig).
Kommentarene under er litt artig når man leser om en som har kjøpt en hund som etter championer og er sur for at hans bare får blåsløyfer.


Men helt klart leserverdig og noe vi alle i "gamet" tenker på.

Skrevet

ang kommentarene under så synes jeg også det er litt artig at mange av de som klager sin store nød der virker til å være de som ikke har stilt ut hunden(e) noe særlig.

Om systemet skulle være så råttent som det skisseres her, så hadde vel ikke mine hunder vunnet noe i alle fall. Ikke er de fra en kennel som er kjent her i Skandinavia, ikke er jeg kjent som utstiller, ikke kjenner jeg noe særlig med dommere og de jeg kjenner har jeg aldri stilt for (bortsett fra på et valpeshow en gang).

Klart det hjelper å være "kjent handler" i visse ringer, det er det vel ingen tvil om. Men for det meste så er ikke min opplevelse noe i nærheten av det som skisseres her. Men kanskje har jeg ikke en rase med nok penger i?

baksnakking forekommer selvsagt, men det gjør de jo overalt hvor folk konkurrerer. Så det er absolutt ikke noe unikt for hundeverden.

  • Like 2
Skrevet

Synes vel artikkelen er ganske lik alle de andre som skrives av folk som ikke stiller ut hund / har gått lei av å stille ut hund.

Slike ting kan nok foregå ja.

Men vi er da mange som har hunder som hevder seg som ikke kjenner en eneste dommer, er kjent i handlermiljøet eller driver med annet snusk.

Selv har jeg 3 hunder som hevder seg langt over middels på utstilling, og bortsett fra Dina som ble 2 år på tampen av 2012 har de alle flere championater, og 2 av de har flere vinnertitler.

Jeg kjenner ikke en eneste dommer!

Vet om en, som også er leder i hundeklubben her, men henne snakker jeg aldri med da jeg ikke er med i klubben.

Jeg handler hundene mine selv, eller om det kræsjer i ringen trår gubben eller min voksne datter til.

Vi har til nå brukt kr 0 til å bestikke dommere... :w00t:

Baksnakking og sure komentarer driter jeg i, og jeg koser meg på utstillinin i inn- og utland.

De som minst skjønner at vi bruker så mye tid og penger på å reise på utstilling, er de som har hunder som ikke har klart å karre seg til en rødsløyfe, eller har hunder med klare eksteriøre feil som ikke har vært prøvd på utstilling...

Kjenner ikke jeg gidder å bry meg så veldig om slike folk, eller slike artikler...

Det er en hel del ting jeg ikke interesserer meg for, og ikke liker.

Både ting jeg har prøvd, og aldri vært innom.

Å bruke massevis av tid på å sverte andres interesser ser jeg på som bortkastet tid...

Men hver sin smak.

  • Like 6
Skrevet

Akkurat det med dommere og kvaliteten synes jeg er et viktig poeng.

Dommere burde kvalitetssikre at de kan rasen/oppdateres med jevne mellomrom. (om det ikke gjøres i dag).

Det er mange raser en dommer skal kunne og jeg skjønner at det kan gå litt fort noen ganger, men likevel skal en ikke glemme at det er et viktig avlsverktøy for klubbene.

Eks på min rase er det sendt ut brev fra FCI at alle hundene skal måles .....blir det gjort? Nei

Og det er synd, for vi sliter med hunder som er små og store, så om alle ble målt hadde det vært nyttig. Og det er jo en enkel ting, tar ikke lang tid å måle en hund.

  • Like 1
Skrevet

At det forekommer er det nok ikke noen tvil om, men at det skal forekomme i et slikt omfang som artikkelforfatteren skisserer, DET stiller jeg meg rimelig tvilende til. Eller - det er mulig dette er mer utbredt innen schäferrasen enn i raser som det er mindre prestisje knyttet til.

Som andre her også sier: mange av kommentarene kommer jo fra folk som enten ikke har holdt å særlig mye med utstilling, som i utgangspunktet ikke er interessert i utstilling, eller har hunder som ikke vinner *ler*.

Etter mange år i utstillingsmiljøet får man selvfølgelig venner - noen av disse blir også dommere etterhvert - og ja, jeg finner det faktisk litt problematisk med dommere som dømmer venner (og det blir jo feil uansett om hundene vinner eller blir dømt FOR strengt - nettopp pga vennskapet). Jeg er på hils med flere av de norske dommeren - man blir jo gjerne det når man vanker i de samme miljøene år ut og år inn, men det er ikke disse dommerne som har gitt mine hunder gode plasseringer og de titlene de har fått. Det har de fått jevnlig for ALLE dommere, uavhengig av bekjentskaper eller ikke - og uavhengig av nasjonalitet på dommere.

Det er uansett deilig å kunne slå fast at jeg aldri noen sinne verken har sett eller hørt om de dommerne jeg stilte for nå sist i Letohallen - og likevel gikk vi helt til topps (men det er jo mulig jeg i søvne hadde meg med BIS-dommeren eller noe slikt da, men... :lol: :lol:).

  • Like 12
Skrevet

Blir veldig misvisende å skrive "hundeSPORT" i overskriften. Utstilling er vel som alle andre skjønnhetskonkurranser,ingen som liker å høre at ens eget barn ikke er pent nok til å nå opp...

  • Like 6
Skrevet

Men handler dette om utstilling, eller all hundesport? Og om schæfere, eller alle raser?

Jeg er ikke i tvil om at det er mye "muffens" i hundesport, og kanskje spesielt innen utstilling, så mye fokus på det som det er. Og, riktignok som utenforstående, har jeg inntrykk av at schæferfolk heller er blant de verre der, uten at jeg kan ta det fra noe annet enn inntrykk jeg har fått.

For de som trekker frem hvor mange dommere de kjenner (eller få) og at det ikke har påvirket resultatene, vel, det er vel ikke slik at alle dommere og alle utstillinger er gjennomkorrumperte. Men selv jeg har sett hunder som knapt ligner på sin egen rase bli premiert på utstilling, om det er korrupsjon eller bare skrekkelig dårlig kompetanse kan man sikkert diskutere. Men jeg er ikke i tvil om at det finnes folk der ute som har betalt godt for sløyfene til sin kanskje bare middelmådige hund?

Det er mye i utstillingsverdenen jeg kan greie meg uten - og gjør stort sett det. :)

  • Like 1
Skrevet

Det var vel skrevet på et generelt grunnlag, og gjaldt alle raser (Ikke kun Schæferen, som han selv hadde)

Personlig er jeg kjempefornøyd etter å ha drasset rundt med hundene på diverse utstillinger, og har aldri irritert meg over, eller tenkt noe særlig over hvorfor akkurat den og den hunden gikk til "topp", rett å slett fordi jeg syns det var vel fortjent. Det er mulig jeg hadde tenkt annerledes om mine hunder hadde fått forferdelig kritikk og dårlige plasseringer jevnt over, men vi har gjort det helt greit noen ganger, og svært bra andre ganger for ulike dommere.

Ellers har jeg også kjent dommere greit (Samme rase, med samme linjer o.l) uten at det har gått ut over plasseringene.

Men så har jeg ikke prøvd å bestikke en dommer med noen kroner om de kunne plassere bikkja mi best, da kunne jeg jo tenkt helt annerledes :D

Har vært i et annet miljø enn Whippet miljøet, og ja, det foregikk litt baksnakking. Til et punkt hvor det å dra på utstilling ikke var like gøy lenger, og man visste hva mer man fikk om man ble BIR og gikk videre i gruppefinalen.

Men Whippet miljøet syns jeg er kjempetrivelig, massevis av flotte mennesker, gode meninger og synspunkter, og ikke minst flotte hunder. En mer sammensveiset gjeng, kanskje. Hvor sjeldent noen havner "utenfor" med mindre de selv tar 0 intiativ til å snakke med en sjel.

Ellers har det helt sikkert skjedd at hunder har blitt bedømt "feil" pga. vennskap og at man har vært, eller er i samme miljøet. Men hvor ofte det skjer blir bare synsing.

Skrevet
Noen ganger kan man se det, andre ganger vet man at man/andre blir uforskylt "dømt" for å jukse (jeg kjenner bla flere dommere på utstilling enn jeg viste var mulig).

Kommentarene under er litt artig når man leser om en som har kjøpt en hund som etter championer og er sur for at hans bare får blåsløyfer.

Men helt klart leserverdig og noe vi alle i "gamet" tenker på.

Jepp, det ble litt komisk. Jeg synes det er noen gode poenger i artikkelen, men han sauser sammen en masse oppgulp som ikke henger sammen, han er liksom sur og sint for femten forskjellige ting som har med NKK å gjøre. Da synes jeg lufta går litt ut av ballongen. Men det virker som det er veldig mye misnøye med NKK nå, spesielt med at NKK ikke griper tak i ting som man må kunne forvente at en stor paraplyorganisasjon griper tak i (helse, dyrevelferd etc). Lukter det kommende grasrotopprør?

  • Like 6
Skrevet
Er mye riktig det som står i den bloggen, og slik er det i all ustilling i alt fra marsvin til hest...dessverre dessverre

Det er jo det som er noe av probelmet med utstilling og de som gjerne ikke er helt "inn" i det. Utstilling er subjektivt og dommer liker forsjellige "type. Feks lærte jeg i helgen at den dommeren jeg stilte for da kommer nok ikke til å falle "pladask" for den typen jeg har og så langt har avlet. Men hun er en dyktig dommer alikavel.

Men jeg bruker ikke penger på henne noe mer, ergo du vil ikke se meg "tape" for henn kontra vinne for en annen jeg vet liker min type. Og siden jeg har ganske god oversikt på dommer og type, så vinner man jo endel.

For ukjente så kan jo det tolkes veldig feil egentlig og setter seg gjerne ikke helt inn i den muligheten man faktisk har til å undersøke hva en dommer liker/ikke liker og melde på hunden etter det.

Skrevet

Synes det er en interessant vinkling, jeg - og kan jo gi interessante diskusjoner (hvis man hadde fått lov å diskutere det, liksom..)

Særlig det med sammenligningen med idretten. Vi i hundeverden har fått mer enn tydelig forklart at dersom man kritiserer en dommer offentlig, så ligger du tynt an.. Dommere er ufeilbarlige - og skal skjermes som de var laget av fineste glass, de må for guds skyld aldri få høre at de er ubrukelige på en rase. Hvorfor ikke?

Jeg kjenner mange dommere, jeg - og de aller fleste er da så absolutt interessert i å høre om de har gjort en "god jobb" eller ikke. Selv de mest rutinerte og "hardbarka" dommerne setter kjempepris på om man gir dem komplimenter for dømmingen, at det var pent å se klassevinnerne, eller lignende.

Er selvsagt enig i at all kritikk ikke er god kritikk - men lurer på hvordan dette løses i idretter som bedømmer sporter på tilsvarende måte (stilkvalitet, utførelse, etc). Men de fleste sporter som gjør akkurat det har jo såklart flerdommersystem, da..

Men at ikke en viss form for korrupsjon foregår er naivt å tro, men neppe så utbredt som det gir inntrykk av her. Har vært med lenge jeg, og vunnet en del, har også jobbet innenfor "maskineriet" og har da både sett og hørt endel. Men jeg er sikker på at det er veldig FÅ i Norge som bedriver særlig juks - det er veldig lite både penger og kroppsvæsker som skifter eier, liksom... Noen vennetjenester forekommer sikkert, men ikke i ekstrem grad.
I andre land er det nok litt mere utbredt, da.. Og ja, innenfor visse raser kan det jo være værre enn andre.

Susanne

  • Like 7
Skrevet
det er veldig lite både penger og kroppsvæsker som skifter eier, liksom...

Sorry, men :lol: :lol:

I andre land er det nok litt mere utbredt, da.. Og ja, innenfor visse raser kan det jo være værre enn andre.

Ja, det er nok mange land som er rimelig korrupte også... Har fått noen historier fra et av våre all-rounddommerpar som jeg kjenner godt gjennom klubbarbeid i mange år - og der var det både bestikkelser og trusler ute og gikk - spesielt i Italia.

Skrevet
Det var vel skrevet på et generelt grunnlag, og gjaldt alle raser (Ikke kun Schæferen, som han selv hadde)

Spørsmålet var litt litt hypotetisk. ;)

Guest Michellus
Skrevet

Dette blir jo først og fremst rettet mot utstillingsverden..

Er det virkelig så mye rart i utstillingsverden? Folk som har seg med dommeren for å bli BIR? Jeg har skjønt at utstilling for mange er serious business, og at for mange er spesialene veldig serious business. Men det kan da seriøst ikke være sant at folk virkelig føler at de må synke så lavt at de ligger med en dommer for å få en tittel? Er det mye sånt i norge? Jeg lurer sånn seriøst, for meg er det ganske ubegripelig at noen gjør det nemlig.

At det er mye baksnakking og drittslenging har jeg allerede fått erfare, riktig nok ikke rettet mot meg (av det jeg vet :lol: ), men mot venner av meg i hundeverden, og jeg kan ikke fatte at noen virkelig skal gidde å ta seg tid til det.. Om det er drittslenging av meg i hundeverden, så vil jeg heller vite om det, så jeg kan få meg en god latter til middagen etterpå. Sånn baksnakking og drittslenging jeg har hørt folk har fått kastet etter seg er jo bare helt bak mål. Hvorfor gidder man liksom?

Så kjenner jeg jo at hvis dette virkelig er vanlig, så er det jo litt sånn... urettferdig. Da veit jeg nå hvert fall at for at Angus skal bli BIS på spesialen, så får jeg bare sette i gang og hoppe til sengs med dommerne! Begge to på en gang :lol:

Men skjer dette i andre grener? Bruks og lydighet og RIK og sånn? For dét har jeg nemlig vanskeligheter for å tro..

Skrevet (endret)
Men jeg er sikker på at det er veldig FÅ i Norge som bedriver særlig juks - det er veldig lite både penger og kroppsvæsker som skifter eier, liksom... Noen vennetjenester forekommer sikkert, men ikke i ekstrem grad.

(Nå blir sikkert folk sur fordi jeg uttaler meg, jeg som hater utstilling og aldri drar på utstilling osvosvetcetc)

Men så er det denne balansen eller definisjonen på hva man legger i JUKS. Trenger penger og kroppsvæsker å bytte eier for å kalle det juks? Eller er det juks nok å be dommern på middag på kvelden, samarbeide med dommern om valper og kull etc? Hvor går grensa for hva som er "uetisk"?

SÆRLIG, når det kommer til konkurransedelen av utstillinger. Der det jo per definisjon (og som nevnt av bl.a JeanetteH tidligere i denne tråden) KUN går på DOMMERS SMAK. Dommers smak kan jo være pent og pyntelig biased av vennskaplige forhold, selv uinintentionally. Om man samarbeider om de samme linjene så har man jo en egen oppfatning av hva som er pent og vakkert... Også har du bias om du er dommer i et miljø hvor sterke personligheter fremmer sine raseindivider som perfeksjonisme.

Jeg føler det er mer til juks en den tradisjonelle "ligge seg til topps" eller korrupsjon.

Dommer må jo strengt tatt komme fra en steril eske på andre siden av jordkloden for å gi en 100% unbiased vurdering av en hund, rent "wow-faktor-messig". Å gi en kvalitetsbedømming oppmot en rasestandard er i seg selv fort gjort å bli biased med, til tross for en standard å forholde seg til.

Det er det jeg legger i "juks" i utstilling.

(EDIT: Tilleggskommentar ifht posten nedenfor meg: dette blir et annet aspekt av juks på utstilling, men da beveger vi oss mer fra mennesklige delen til dyrevernsaspekter.)

Endret av Gjest
Skrevet
Er det virkelig så mye rart i utstillingsverden? Folk som har seg med dommeren for å bli BIR?

Nei, jeg tror egentlig ikke det er så himla utbredt liksom, skjønt - det er vel et par dommere jeg godt kunne hatt meg med helt uavhengig av om de ga meg BIR eller ikke :lol:. De fleste av dem kunne jeg ikke for mitt bare liv forestilt meg å vise puppene for engang, uansett om de lovte meg en BIS :lol:.

Men skjer dette i andre grener? Bruks og lydighet og RIK og sånn? For dét har jeg nemlig vanskeligheter for å tro..

Jeg tror ikke de miljøene er spesielt BEDRE enn utstilling, for å si det sånn... Det er ikke ukjent at treningskompiser tildeler hverandre litt ekstra goodwill-poeng i konkurranse (nei, det gjelder ikke alle, selvsagt, men det forekommer).

Skrevet
Jeg tror ikke de miljøene er spesielt BEDRE enn utstilling, for å si det sånn... Det er ikke ukjent at treningskompiser tildeler hverandre litt ekstra goodwill-poeng i konkurranse (nei, det gjelder ikke alle, selvsagt, men det forekommer).

Største problemet er vel at miljøet er så lite på enkelte fronter, og egentlig utstilling om du ser på bare lille Norge.

Oppdrettere, dommere, utstilliere, ekvipasjer, arrangjør osv osv vil være venner eller knyttet til hverandre på ett eller annet vis pga interessen.

Og jeg tror faktisk det er noe av det vanskeligste ved å være dommer og en av grunnene til at vi faktisk har probelmer med å produsere nok dommere.

Skrevet
Kennelklubben er ikke fornøyd med situasjonen, og har derfor opprettet en egen fakingkomité som skal finne en måte å takle problemet på. Komiteen er fortsatt i startfasen av arbeidet, men Lisbeth Campbell, som er et av medlemmene, mener at et skikkelig kontrollsystem er veien å gå.

Har det kommet noe kontrollsystem fra den 6 år gamle fakingkomiteen?

Skrevet
Største problemet er vel at miljøet er så lite på enkelte fronter, og egentlig utstilling om du ser på bare lille Norge.

Oppdrettere, dommere, utstilliere, ekvipasjer, arrangjør osv osv vil være venner eller knyttet til hverandre på ett eller annet vis pga interessen.

Og jeg tror faktisk det er noe av det vanskeligste ved å være dommer og en av grunnene til at vi faktisk har probelmer med å produsere nok dommere.

Ja, det har du selvfølgelig helt rett i. Jeg hadde nok helt klart hatt problemer med å dømme mine egne venner, og derfor har jeg også innsett at jeg ikke har noe som dommer å gjøre :).

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg tviler ikke på at det er noe i en del av det han sier, noen ganger er jo ting litt tydelig - men jeg kan ikke helt se hva som er løsningen. Flerdommersystem? Hvordan skal man kvalitetssikre dommerstanden?

Jeg synes jo at det er hårreisende at de på en måte er "fredet" - men samtidig så ville det jo bli håpløst om de ikke var det for det er jo så inni gamper.... mange dårlige tapere der ute som da hadde tatt helt av..........

Den eneste måten man kan komme vekk fra den "menneskelige" delen av utstilling er jo å gjøre bedømmelsen anonym. På enkelte store katteutstillinger så er det jo sånn at man ikke får handle sin egen katt, de handles av proffesjonelle handlere. Man leverer hunden til en "nøytral" person (handler) og så blir den bedømt uten at eier er i nærheten. Da ville det i alle fall bli problematisk for dommer å sette opp bikkja til kompisen.

Skrevet

Har tenkt tanken; kunne det vært noe å ikke annonsere eller si noe om hvem som er dommer på utstillinger? Altså at man melder på uavhengig av dommer? Og at det da blir vanskeligere å avtale noe på forhånd.

Jeg skjønner at folk ser et mønster i dommeres avgjørelse og at man melder på for dommere som liker den typen hund man har. Men samtidig burde man virkelig kunne melde på uansett synes jeg da. Det kan jo gi et bredere bilde av hver enkelt hund. En dritbra raserepresentant burde gjøre det ok for alle dommere som "kan" rasen.

Og at det forekommer juks tror jeg så såvisst. Når f.eks. samme eier kan vinne med ulike hunder gang på gang kan man jo begynne å lure på om det bare er tilfeldig (tenker ikke på noen spesifikke tilfeller eller raser nå, men generelt). Og når en hund som etter standard har en åpenbare diskvalifiserende feil blir plassert som best i rasen fordi den har en flink, gjerne kjent handler og shower i ringen.. Nja. Veit ikke helt jeg altså. Men jeg har jo sett det skje.

Skrevet

Hva med et internasjonalt kvalitetssikringssystem for dommere? Jeg føler meg faktisk rimelig trygg på at norske dommere vet hva de driver med, men noen land har vel ikke så lang og grundig dommerutdanning, har jeg hørt. En slags godkjenningsordning med eksamen må vel være mulig?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har kjøpt nye håndklær, nytt sengetøy, nødklær og et par mer brukbare klespakker fra Finn, men mange av de såkalt berikede klærne er helt unike og har høy affeksjonsverdi. Bl.a. den nevnte singletten, som var det første fairtrade sertifiserte plagget jeg fant. Original Max Havelaar, fra før de byttet navn til Fairtrade. Den kostet omtrent 250 kr for tjue år siden og har trofast holdt stand gjennom hver eneste sommer siden. Med alt arbeidet jeg har lagt ned i den nå, så er Gucci fast fashion for tacky træsh hoes til sammenlikning.  Fordi jeg har vært en så etisk bevisst shopper og bygget en garderobe jeg kunne gå moralsk rakrygget i, så er det ikke bare, bare for meg å handle nytt. Favorittbutikken Libe er nedlagt, og jeg liker ikke kolleksjonene de gode merkene (som Komodo og Monkee Genes) har for øyeblikket. Nudie har heldigvis jeans jeg liker, men utover dem ser det svart ut. Derfor velger jeg redde det som reddes kan.  Alt av ulltøy må byttes fordi proteinfibre går bokstavelig talt i oppløsning i høy pH. Ikke bare undertøy som ikke er så farlig hvordan ser ut, men affeksjonsverdi Komodo blazer, kåpe, skjerf og lue, kjole, skjørt og flere bukser. Det er virkelig en smerte å vente på plagg jeg vil ha fra de merkene jeg liker. Trendene for tiden faller ikke i smak. Nøstebarn har fortsatt de samme plaggene de alltid har hatt, men er selvsagt utsolgt for de riktige fargene.  Jeg drar det antakelig så langt at jeg demonterer en jakke vevd og sydd i Sverige, fra et svensk merke som gikk konkurs og ikke lenger tilbyr noe nytt, for å unngå skade elgskinnet på utsiden mens jeg renser innsiden.  ..ikledd pølsedrakt fra Biltema, fordi jeg ikke hadde nevneverdig lyst til å legge penger i kassa til noen såkalt grønn butikk da jeg trengte emergency beskyttelse mot klima etter den fanatiske grønnskallen fra den sekterisk klorofyllkommunistiske kloakken av ruspsykotisk økolååågiske fotsoldater fra MDG beriket både garderoben min og miljøet med det ufortynnede insektsmiddelet sitt. Biltema klær med pølsemotiv på var det mest aggressive motsvaret jeg kunne finne som traumeterapi. Made in China av helt ny polyester, fraktet fossilt fra andre siden av planeten og med bilder av svinekjøtt på. Jeg slo til og det føltes bra.     
    • Er det ikke bedre å kaste klærne og kjøpe nye, det burde dekkes av innboforsikringen? Litt jobb, men føles tryggere likevel?
    • Det hjelper også å legge den i glovarmt vann etter vask, for å drepe mikroorganismene før du tørker den hurtig et varmt sted med god ventilasjon. De formerer seg lett under tørkeprosessen om du ikke har kverket dem skikkelig. Vaskemiddel hjelper bare med å få hardføre mikroorganismer delvis ut av stoffet, det dreper dem ikke, mange blir sittende igjen, og vannet i maskinen holder ikke 60° lenge nok. 
    • Vi er stadig opptatt med konsekvensene av å ikke ha skaffet boligalarm i tide. Jeg oppdaget som sagt at det var noe galt med tekstilene. Både fordi jeg nær klødde til blods og det sved og stakk intenst i huden av klær og spesielt håndklær, men også fordi de produserte et merkelig slags silikonisfisert skum da jeg ville skylle hva jeg trodde var bly fra blypastaen i vannrørene ut med omvendt osmose renset vann. Det var en lang prosess med ymse kjemikalier og lange samtaler med Grok for å identifisere stoffet som Karate Zeon 5 CS. Insecticidet inneholder 5% lambda-cyhalothrin, i lipid emulsjon inni mikrokapsler av polyuretea, i surfaktant. De såkalte fyllstoffene utgjør 95% av produktet, som skal blandes 10-30 mL med 20-100L vann før bruk. ...på planter. Det oppgis å være såkalt vannfast 24t etter sprøyting, noe jeg kan signere på at det er.  Vannfast og vannavstøtende og dundre meg potte lufttett. En video av et par favorittjeans før rens:  https://photos.app.goo.gl/BVPCtf7cAqZAckvx5 Boblene på slutten der kom ut av enden på buksebenet nedi bøtta, ikke gjennom stoffet. Prosessen med å få dette plantevernmiddelet UT av tekstiler innebærer å måtte knuse mikrokapslene for å gjøre virkestoffet tilgjengelig for hydrolyse med base. Jeg valgte sentrifugering for å knuse, som fungerte utmerket. Halveringstid for virkestoffet er 7 dager i pH 9 ved standard trykk og temperatur, i ren vannløsning. Når stoffet sitter inni tekstilfibre, omgitt av 95% fyllstoff.. En må opp i pH og temperatur, og en må ha noe som lokker det lipofile virkestoffet ut av sofaen på gutterommet for å øke sannsynligjeten for et vellykket møte med OH-. De to molekylene ville bare scrollet forbi hverandre på datingapps uten litt hjelp. Det har gått mange 5L kanner salmiakk og grønnsåpe, noen kanner Biltema Grovrens, Ovn- og Grillrens, isopropanol, rødsprit og Vanish OxyAction til soaking i døgn. Å bevege tekstilene nevneverdig during soak har vært uaktuelt pga gassene. Jeg har vært så heldig å få supplere teoretisk kjemikunnskap med praktisk erfaring med bl.a. HCN og kan fortelle at tekstiler dynket i ufortynnet Karate Zeon 5 C, bløtlagt i pH 13-14, de vil produsere forholdsvis mye HCN, så å åpne en lukket beholder som har stått i to døgn - lukket for å hindre pH i å synke ved fordampning av ammoniakk eller bufring med karbonsyre fra opptak av CO2 fra luften - å åpne en sånn beholder uten å ha et ordentlig avtrekksskap krever at en forstår seg på molekylvekt i gassblandinger og legger seg flat, om en ikke har dykkeutstyr.  Steg 1 og 2 i prosessen var forholdsvis smooth sailing. Et illustrasjonsfoto tatt før en lunsjpause: Så, etter å ha knust kapslene og hydrolisert det kraftig lipofile virkestoffet til mer vannløselige produkter, så får en lære om mikroplast.  Det hvite er ikke såpe, det er mikrokapsel debris fra en liten singlet oppi den bøtta. Mikrokapselrestene begynner ikke slippe tekstilen før etter at virkestoffet er brutt ned. De er lagd av samme materiale som deler av elastanfibre. Gummi'ish, med trykk på ish. De er ikke hydrofile, men har heller ingen affinitet til annet enn elastan og polyamid av hva jeg har sett så langt, og flyter opp i vann når de løsner fra tekstilene. Mengdene...  Uten å overdrive, det har antakelig gått mer enn et tonn varmtvann til å skylle debris ut av den ene singletten i den bøtta på bildet. Den er _nesten_ ren nå. Tidkrevende, fordi den må tørke mellom, da svulmede bomullsfibre holder mer mikroplast fanget enn tørre fibre gjør. Vaskemaskin er lite hjelpsom fordi den tømmer nedover, og plastgugga blir liggende igjen oppå plagget. Vi har holdt på i flere uker nå. Rinse, repeat.  Edeward er drittlei og deprimert. Han er sjalu på tekstiler og bøtter og vann og har henfalt til å rive av seg pelsen i mangel på bedre å ta seg til, fordi han pga pelsstellet på rasen har fått for seg at jeg liker ham bedre uten pels, så han gnager og river den ut for å komme ovenpå i konkurransen mot bøtter og vann og klær. Dette er hans eget verk.  På den positive siden ser han nå på bading med helt nye øyne. Når nødhjelpsarbeidet for å redde unike klesplagg med høy affekskonsverdi innimellom ryddes bort er det endelig hans tur til å få min oppmerksomhet og kjærlighet, og vask av skjegg og bart har blitt mye lettere og krever lavere kompensasjon enn tidligere.  For øyeblikket er han utålmodig, fordi han vet jeg har kjøpt burgere og pølser fra K9 Hundesenter i dag, og han aner at jeg har planlagt noe med de burgerne.     
    • Putt den i en vaskepose i vaskemaskina, og så heng den til tørk et litt varmt sted så den tørker raskt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...