Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat Nå Januar


Mirai
 Share

Recommended Posts

Nå venter jeg på at skrulla på toppen kommer ned og skjeller meg ut fordi Issi har bjeffet mens jeg var borte i 3 kvarter :aww: (og nei hun bjeffet ikke hele tiden men jeg glemte et vindu oppe så da varslet hun på ting ( for jeg har hatt de på øret fra mobilen hele tiden..) )

så får jeg spise mat imens :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 7k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Æsj! Mannen ringte og sa at de andre bydde 250 tusen over det han gav, og han dermed ikke kunne by mer på det. Han var litt lei seg, og spurte om jeg var skuffet. Jeg sa neida, for å ikke gjøre han me

Hunden min er HD-friiiiii! Resultatet B tikket inn på dogweb i dag

Nixepixen er pen hun!! BIR-valp i dag :D

Posted Images

Kom hjem igjen med bare kobbel og halsbånd.. :cry::bye::heart:

Verdens beste hund, hjertehunden min. Hun har ikke vondt nå, lenger. :heart:

:console: :console: :console::heart:

Han er mye mindre Tjukkågo enn jeg liker!!! Tynn og vil ikke ha mat,venter på blodprøvesvar i morgen eller på onsdag.Han har urinveisinfeksjon,men man sulter vel ikke i hjel av det? :no:

X'en ble ekstremt uvel da hun hadde UVI, men ble også drastisk mye bedre få timer etter at hun ble satt på antibiotika. Hun mistet vel ikke matlysten, men det gjør jo aldri hun - mens Gross i utgangspunktet ikke er like lidenskapelig til mat. Krysser fingrene for at det bare er UVI'en!

Tusen takk for gode ønsker :) .

Pillene gikk ned med wienerpølse,canicur smaker visst høgg ,men mesteparten ble spist.

Da har han på åtte døgn spist to kalkunnakker,en halvkilo v&h en halv wiener og nesten en sånn boks fra veterinær.Heldigvis drikker han normalt!

Kan du ikke få slikt pulver av veterinæren til å røre ut i vannet, så han i hvert fall får i seg næring på det viset? Det er noe som er beregnet på fødende tisper, men må jo kunne gies til en Gross også.

Siden jeg er litt feig og redd store oppdrettere spør jeg her, siden det er såpass mange kyndige her inne også.

Hvor mange ganger mener dere en hannhund bør få parre seg og med levende kull? Bør man vente til ett par av kullene har vokst opp så man ser hva det bor i hannhunden? Bare ett par ting jeg har grunnet på i dag... Jeg prøver å ikke mene så mye om det siste, for der trenger jeg argumenter, men når det kommer til det første tenker jeg at det er såpass stor base av hunder at vi trenger ikke å bruke samme hannhund på alle tispene i Norge? Overdriver en smule, men dere skjønner regner jeg med

Edit: Skulle det bli diskusjon, så skill mer enn gjerne ut

Hos oss har vi sluttet å operere med antall kull, men ser heller på antall valper. Fem kull kan jo gi både fem og femti valper.

Det er vanskelig å finne balansegangen, for hannhunden må få nok valper til at en kan si noe om hva han gir kontra hva tispa eller kombinasjonen ga.

I vår raseklubb blir det satt stopp ved det kullet hvor 30. valpen blir født, for avkomstgranskning. 30 valper utgjør 8-10 prosent av det som fødes det året - men fem prosent-regelen tar utgangspunkt i hvor mye som fødes i løpet av fem år, slik at hos oss kan en hannhund etter matadoravl-paragrafen bli far til 87.5 valper i sitt liv - men vi stopper de altså for avkomstgranskning ved 1/3 av dette. Avhengig av resultatet, slippes de løs for inntil 80 valper, for et eller to kull til, eller får ikke brukes mer at all. Vi har også en paragraf i våre avlsregler som gjør at en kan se bort fra katastrofekull, hvis det er ett kull med sterke avvik til øvrige resultat.

Men det er supervanskelig, for en vil ikke alltid bruke den ukjente en ikke vet hva gir, men en vil ikke bruke den hannhunden som alle andre har brukt heller. Og jeg tenker at det ikke er noe fasitsvar. På mitt forrige kull brukte jeg en hannhund som hadde gitt valper i sitt land, men de var maks fem-seks måneder på parringstidspunktet, altså visste jeg i grunnen ikke mye mer enn om han ga mye hvitt eller ei. Men han representerte ei stamtavle jeg likte, og jeg likte ham og den utviklingen han hadde vist. Så jeg tok sjansen, framfor å vente til neste gang jeg kunne ha valper, og kanskje risikere at "alle andre" hadde brukt ham og han ikke var tilgjengelig for avl da fordi han var satt på vent for avkomstgranskning. Oppdrett på papiret er ikke like komplisert som oppdrett i praksis.

Hevelsen til Amigo er fylt med veske igjen, så da blir det tur til dyrlegen igjen.

Håper at alt går bra

Synes lille smurfern min har vært igjennom nok nå.

Fortsatt god bedring til Amigo!

En uke siden parring i dag. Snart på tide å finne fram bøkene og friske opp hukommelsen på hva en skal se etter, kanskje. Eller kanskje heller male gulv- og taklister, og holde seg distrahert fra sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt

Pervers katt gis bort.

5733800x602_zps4e790d4d.jpg

Viggo er gangsåret mitt. Skal alltid sitte ved meg, og aller helst på meg, hvert eneste sekund av hver eneste dag. Han skvaldrer uten stans og mjauer "mammmmma" når han må bæsje. Da han var liten kom han ut i stua for å hente meg, ropte "mammma", og ga seg ikke før jeg fulgte etter og ventet utenfor kassa til han var ferdig med nr to. Nå er han stor gutt og klarer å bæsje helt selv, men man får jo ekte morsfølelse for sånne.

I natt ble det derimot litt i overkant koselig her i heimen. Jeg våkner av at det skjer noe rart i puppepartiet mitt. Det tok litt tid før jeg skjønte at det absolutt ikke var noen grunn til at det skulle skje noe der akkurat da. Jeg letter på dyna, så toppen, og ser ned. To blå øyne møter blikket mitt, og da går det endelig opp for meg at den lille jævelen har koblet seg på den ene brystvorta mi. Jeg tar tak i han og prøver å dra han vekk, men han har sugd seg skikkelig fast. Jeg røsker til, og da slipper han taket med et *plopp*. Så henger han der i lufta og mjauer "mammmmmma".

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pervers katt gis bort.

5733800x602_zps4e790d4d.jpg

Viggo er gangsåret mitt. Skal alltid sitte ved meg, og aller helst på meg, hvert eneste sekund av hver eneste dag. Han skvaldrer uten stans og mjauer "mammmmma" når han må bæsje. Da han var liten kom han ut i stua for å hente meg, ropte "mammma", og ga seg ikke før jeg fulgte etter og ventet utenfor kassa til han var ferdig med nr to. Nå er han stor gutt og klarer å bæsje helt selv, men man får jo ekte morsfølelse for sånne.

I natt ble det derimot litt i overkant koselig her i heimen. Jeg våkner av at det skjer noe rart i puppepartiet mitt. Det tok litt tid før jeg skjønte at det absolutt ikke var noen grunn til at det skulle skje noe der akkurat da. Jeg letter på dyna, så toppen, og ser ned. To blå øyne møter blikket mitt, og da går det endelig opp for meg at den lille jævelen har koblet seg på den ene brystvorta mi. Jeg tar tak i han og prøver å dra han vekk, men han har sugd seg skikkelig fast. Jeg røsker til, og da slipper han taket med et *plopp*. Så henger han der i lufta og mjauer "mammmmmma".

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

:lol: :lol: :lol: Min første tanke er å hive han ut av senga hvertfall. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pervers katt gis bort.

5733800x602_zps4e790d4d.jpg

Viggo er gangsåret mitt. Skal alltid sitte ved meg, og aller helst på meg, hvert eneste sekund av hver eneste dag. Han skvaldrer uten stans og mjauer "mammmmma" når han må bæsje. Da han var liten kom han ut i stua for å hente meg, ropte "mammma", og ga seg ikke før jeg fulgte etter og ventet utenfor kassa til han var ferdig med nr to. Nå er han stor gutt og klarer å bæsje helt selv, men man får jo ekte morsfølelse for sånne.

I natt ble det derimot litt i overkant koselig her i heimen. Jeg våkner av at det skjer noe rart i puppepartiet mitt. Det tok litt tid før jeg skjønte at det absolutt ikke var noen grunn til at det skulle skje noe der akkurat da. Jeg letter på dyna, så toppen, og ser ned. To blå øyne møter blikket mitt, og da går det endelig opp for meg at den lille jævelen har koblet seg på den ene brystvorta mi. Jeg tar tak i han og prøver å dra han vekk, men han har sugd seg skikkelig fast. Jeg røsker til, og da slipper han taket med et *plopp*. Så henger han der i lufta og mjauer "mammmmmma".

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

:lol: !!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pervers katt gis bort.

5733800x602_zps4e790d4d.jpg

Viggo er gangsåret mitt. Skal alltid sitte ved meg, og aller helst på meg, hvert eneste sekund av hver eneste dag. Han skvaldrer uten stans og mjauer "mammmmma" når han må bæsje. Da han var liten kom han ut i stua for å hente meg, ropte "mammma", og ga seg ikke før jeg fulgte etter og ventet utenfor kassa til han var ferdig med nr to. Nå er han stor gutt og klarer å bæsje helt selv, men man får jo ekte morsfølelse for sånne.

I natt ble det derimot litt i overkant koselig her i heimen. Jeg våkner av at det skjer noe rart i puppepartiet mitt. Det tok litt tid før jeg skjønte at det absolutt ikke var noen grunn til at det skulle skje noe der akkurat da. Jeg letter på dyna, så toppen, og ser ned. To blå øyne møter blikket mitt, og da går det endelig opp for meg at den lille jævelen har koblet seg på den ene brystvorta mi. Jeg tar tak i han og prøver å dra han vekk, men han har sugd seg skikkelig fast. Jeg røsker til, og da slipper han taket med et *plopp*. Så henger han der i lufta og mjauer "mammmmmma".

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

:lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt
:lol: :lol: :lol: Min første tanke er å hive han ut av senga hvertfall. :lol:

Jeg bor på en ettroms, så å holde han unna noe sted er jaggu ikke lett. Jeg begynte å gråte, jeg. Nå har jeg bare lyst til å sette han på flyet tilbake til oppdretteren med et ellers takk, det har vært seks fine år, men denne her kan du få beholde selv. Han er ødelagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visste dere at hester ikke eksisterer? Så da er det bare å slutte med det hestepratet dere jevnlig begynner på her inne, for dere er alle fulle av vrangforestillinger! Hester er en frukt, og de finnes ikke, ergo er hest en frukt som IKKE finnes!

Bare se her: http://www.facebook.com/pages/Horses-do-not-exist/321944394585919?group_id=0 (er egentlig en svensk side, men siden jeg ikke skjønner svensk så godt, eller iallefall synes det er er irriterende å lese masse av det, så deler jeg den engelske istedenfor.)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på en ettroms, så å holde han unna noe sted er jaggu ikke lett. Jeg begynte å gråte, jeg. Nå har jeg bare lyst til å sette han på flyet tilbake til oppdretteren med et ellers takk, det har vært seks fine år, men denne her kan du få beholde selv. Han er ødelagt.

Huff - sorry at jeg ler. Nei altså - begynn å sove med BH eller noe som dekker brystene så han rett og slett ikke kommer til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: I raseklubben "min" gjelder 5% regelen, altså at en hanne ikke kan bli far til mer enn 5% valper i en generasjon. Jeg og et par til har luftet forslag om avkomsgranskning, og ikke med strenge krav engang, men var ikke mye gehør for det :lol: Merarbeid og tvang ble det visst sett på som.

Wæh! Nå har jeg akkurat gjort unna en ubehagelig telefon som jeg grua meg sånn til, og så gikk det jo helt fint.

:lol: Sånn er jeg nesten alltid. Håpløst!

Er det bare jeg som har en som må ta seg en liten tur mens bikkja driter (går bare noen meter, men læll)? Pøbel er den eneste hunden jeg har hatt som faktisk går rundt når han gjør fra seg. Er det rasebetinget? Eller bare Pøbelbetinget? Kamar står heldigvis bare på ett sted og gjør det lett som en plett, men med Pøbel må jeg gå rundt etter bajs. Pøbelegg, kaller vi de (V&H er heldigvis grei sånn!).

Vi har fått noen flir når vi står blant folk og han må bommelomme, for å si det sånn ...

Akkurat sånn var flatten jeg pleide å passe og :lol: Han var ofte løs i magen fordi han ble foret på Snögg i tillegg, kjempeartig :P Han er i perifer slekt med din i tillegg da :P Om jeg husker rett. Fra Klokkeråsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat sånn var flatten jeg pleide å passe og :lol: Han var ofte løs i magen fordi han ble foret på Snögg i tillegg, kjempeartig :P Han er i perifer slekt med din i tillegg da :P Om jeg husker rett. Fra Klokkeråsen.

:lol: Han er definitivt ikke løs i magen, det kommer harde Pøbelegg som smuldrer litt opp i det de treffer bakken (sånne som tulip liker!). Men akk, så frustrerende det er av og til, spesielt i snøen. For da står jeg og leter etter disse Pøbeleggene. Så det er viktig å ha en god hukommelse og følge med på hvor de lander, for å si det sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt
Huff - sorry at jeg ler. Nei altså - begynn å sove med BH eller noe som dekker brystene så han rett og slett ikke kommer til?

Jeg klarer helt sikkert å le av det om hundre år jeg også, så bare le i vei, men enn så lenge er han bare ekkel. Jeg får rett og slett dekke meg til, ja. Herregud. Av alt man skal slite med med og bekymre seg for med disse dyra, så så jeg aldri denne her komme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg er litt feig og redd store oppdrettere spør jeg her, siden det er såpass mange kyndige her inne også.

Hvor mange ganger mener dere en hannhund bør få parre seg og med levende kull? Bør man vente til ett par av kullene har vokst opp så man ser hva det bor i hannhunden? Bare ett par ting jeg har grunnet på i dag... Jeg prøver å ikke mene så mye om det siste, for der trenger jeg argumenter, men når det kommer til det første tenker jeg at det er såpass stor base av hunder at vi trenger ikke å bruke samme hannhund på alle tispene i Norge? Overdriver en smule, men dere skjønner regner jeg med

Edit: Skulle det bli diskusjon, så skill mer enn gjerne ut

Min plan er å bruke hannhunden min på alle tispene mine. For han er ganske bra, og tispene er veldig dårlige. Så da hever jeg snittet. Så når valpene har blitt akkurat gamle nok til å parres skal jeg parre alle tispevalpene (forhåpentligvis har jeg fått beholde 10 eller noe) med en annen hannhund. De valpene igjen vurderer jeg å parre med bestefaren. Eventuelt en bror hvis det kommer noe bra.

Håper det ga litt svar på det du lurte på. Ja, dette gjelder jo da furry paws, men som fremtidig oppdretter kommer jeg nok til å følge denne strategien i virkeligheten og.

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol: Han er definitivt ikke løs i magen, det kommer harde Pøbelegg som smuldrer litt opp i det de treffer bakken (sånne som tulip liker!). Men akk, så frustrerende det er av og til, spesielt i snøen. For da står jeg og leter etter disse Pøbeleggene. Så det er viktig å ha en god hukommelse og følge med på hvor de lander, for å si det sånn!

Jeg liker begrepet pøbelegg :lol: Rekorden til Robin var vel på over halvannen meter med en stripe bæsj. Det var flaut til tider ja... Og siden han fikk så dårlig mat var mengdene enorme også, måtte ha noen poser for å få opp alt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har det seg sånn at jeg har møtt Tara og kjenner søstra hennes forholdsvis godt, og det er faktisk ikke noe galt med noen av dem. :) Søstra er riktignok hysterisk redd fyrverkeri, men det aner jeg ikke om Tara er. Det er synd de er overtegna, for iaff søstra er en fantastisk sporhund og er uhyre lettlært, glad, skjønn og helt fantastisk, og kunne sikkert blitt viltsporchampion i en fei, hadde det ikke vært for litt for mye hvitt. Men det burde de jo tenkt på da de kjøpte dem.

Nei, vet du, gemytt foran alt :) Min hundeverden er iallfall sånn. Men nå skal jeg ikke ha hund og da kan jeg tillate meg å sikte litt høyt! Håper hunden får et godt hjem, jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

Veit du hva, jeg skjønner veldig at dette var å gå litt over streken, altså. Veit om ei som våkna av tidenes pre-våte drøm, bare for å oppdage at det var hunden som sto for herlighetene nedentil. Det er bare ikke noe en har lyst til å oppleve med en skapning som 1) ikke er menneske og 2) en nærer moderlige følelser for. *Grøss*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Det er så perverst. :cry: Nå skjønner jeg ikke hvordan jeg skal orke å ha han i hus. Seriøst. Hva gjør man med sånt?

Han kan få epostadressen til Marvel, så kan de griseprate om det.. han elsker nemlig også brystvorter og jeg føler meg som en fange under dyna hver gang han er i senga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...