Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken julegave har du blitt gladest for?


SFX
 Share

Recommended Posts

En hundebamse. Og rundt halsen på den, hang det et smykke jeg trudde jeg hadde mistet. Smykket ble dessverre stjålet i et innbrudd. :( Det hadde overhode ingen verdi i seg selv, bare affeksjonsverdien...

En hunderasebok. Jeg hadde sett på den på bokhandelen i en evighet. Kunne ikke være på det senteret uten å gå innom å bla i den. En dag var den borte, og jeg var så utrolig lei meg... Men det var min mor som hadde kjøpt den, så jeg var utrolig glad da jeg pakket den opp.

Men som oftest blir jeg veldig glad for gavene jeg får. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk en GIGANTISK Diddl-bamse. Den var vel like stor som meg, og jeg hadde ønsket meg den leeeenge. Det var superstas og de andre jentene i klassen var såååå misunnelige. :sorcerer:

Og når jeg fikk et smykke av samboer. Var såååå forelska og det var så fint. Sølvhjerte med pil igjennom med "diamanter" på hele hjertet. Første julen våres sammen, brukt det hver dag siden og vi skal nå feire våres 6. Jul sammen :)

Forøvrig er jeg ganske heldig, er nesten alltid fornøyd med samtlige gaver og er egentlig litt bortskjemt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hundebamse. Og rundt halsen på den, hang det et smykke jeg trudde jeg hadde mistet. Smykket ble dessverre stjålet i et innbrudd. :( Det hadde overhode ingen verdi i seg selv, bare affeksjonsverdien...

En hunderasebok. Jeg hadde sett på den på bokhandelen i en evighet. Kunne ikke være på det senteret uten å gå innom å bla i den. En dag var den borte, og jeg var så utrolig lei meg... Men det var min mor som hadde kjøpt den, så jeg var utrolig glad da jeg pakket den opp.

Men som oftest blir jeg veldig glad for gavene jeg får. :)

Det samme skjedde meg en gang også, det med hundeboka :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker mange av julegavene fra min barndom, lurer på om barn nå til dags kommer til å huske sine? Jeg husker en fin trekjelke med vinrød fløyelspute som moren min hadde sydd. Og danseskøyter! Før jeg fikk dem hadde jeg skruskøyter, de skulle skrus på skoene med metallnøkler. (Ja, jeg var barn en gang mellom cambrium og silur). Og ett år fikk jeg en stor dyrebok, den hadde jeg ønsket meg lenge, og jeg har den ennå. Jeg tror disse tre gavene får dele på førsteplassen av hvilke gaver jeg har blitt mest glad for jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten tvil gaven jeg fikk av mine foreldre jula 2003. Jeg fikk et kort med en hund på der det stod at jeg skulle få lov å kjøpe meg en valp! Jeg var bare 13 år gammel, men hadde spart til valp hele livet. Det eneste jeg trengte var å få lov fra mine foreldre. Sammen med kortet så det 4000 kr som dekket hundeutstyr og valpekurs. Valpen hadde jeg spart 10 000 kr til selv :)

Verdens beste julegave!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi skal måle i KUN konseptuell "uttamæsjæl"-glede, så var det da jeg var 7-8 år gammel og fikk Mot i brøstet på VHS. Fyyyy **** så rått det var! :lol:

Nr2 på lista var når jeg fikk Lego Mindstorms hos pappa. Det var helt nytt og han hadde bestilt fra USA eller noe. Jeg ble såååå glad for jeg elska lego og dette var skikkelig ingeniørgreie med kamera(!) og touchsensorer, lyssensorer og greier. Dritkult!


Har fått mye annet fint, men jeg husker jeg ble så jææævlig gla som jeg ikke har vært for en julegave for akkurat de tingene. Jeg ante ikke jeg kom til å få de og jeg ble bare så glad. Fått mange store ting til jul, men det har vært "venta" eller "kjøpt i lag" før jul. Man er jo glad og er takknemlig for de tingene og, men ingen ting er som gleden av å bli tatt på senga av glede :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok gavene jeg fikk da jeg var ganske lita jeg husker best, tror jeg...

Den ene var jo den jeg skrev om i den andre tråden, også husker jeg veldig godt jeg fikk ei dukke som lo når jeg kastet henne i lufta. Den hadde sånn myk kropp og var kjempesøt og jeg lekte med den i mange år, husker jeg. Jeg fikk også et år en stor, flott sort barbiehest med diverse utstyr - DEN var flott den :). En annen gang fikk jeg også en hest med ledd som kunne bøyes, og ei indianerdukke som kunne sitte oppå. Det var også med en kano og masse utstyr... Herregud så glad jeg var :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For 4 år siden, da jeg fikk denne pc'en *peke ned* til jul :ahappy:

Og en gang i forrige årtusen en gang, da min daværende kjærste (og siden eksmann og far til mine barn) ga meg en rosa bamse som holdt en smykkeeske i fanget, og i smykkeesken var det en ring (nei, ikke en forlovelsesring, bare en helt vanlig gullring). Da ble jeg sånn fjollete forelskaglad og "guri, han er jo spik spenna gæern"-glad, vi hadde liksom vært sammen i halvannen måned eller noe..

- Den bamsen sover forøvrig i senga til datterbarnet nå, og har gjort det siden eksen og jeg skilte lag :)

Og jeg må ha skikkelig dårlig hukommelse, for jeg husker ikke sånn superhappy julekvelder fra da jeg var liten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gul og svart snowracer- kjelke! Fikk den av foreldrene mine en eller annen gang på barneskolen, og jeg veit ikke hva som var mest stas: å få den desidert største pakken under treet, eller det at det var en skikkelig, ordentlig, solid kjelke inni. Jeg var sikkert åtte- ti år gammel, og fartsjunkie som få. :P Har den fremdeles og bruker den innimellom når jeg er hos foreldrene mine, men bremsene blir brukt litt mer flittig nå enn da. Skjønner ikke at jeg turte, den bakken er jo nesten et stup. :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste feil jeg. Leste hvilken gave jeg hadde blitt gladest for, så da blir mitt svar feil.

Jeg ble veldig glad da jeg fikk mitt første ordentlig fotoaparat. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle få den gang.

Ellers blir jeg også alltid glad for alt jeg får :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste fra da jeg var liten var nok en barbiestall, herregud, jeg var helt uinteressert i alle gaver etter den!

Om jeg ikke tar helt feil var det denne:

[img=http://www.kaboodle.com/hi/img/c/0/0/153/0/AAAADA__3CYAAAAAAVMPxg.jpg?v=1304908121000]

Ååå, heldige du! Jeg øsnket meg den skikkelig.. Men så fikk kusina mi den... Og jeg var så misunnelig på henne :P

Edit: den gaven jeg kanskje husker aller best var når jeg ønsket meg Furby. Og i skapet på soverommet til mamma og pappa sto det en Furby, og jeg var sååå skuffet for jeg var helt sikker på at den var til en kamerat som mamam var bestevenninne med mamman hans...men så fikk jeg jammen meg en grønn Fruby med sjokkblått hår på under juletreet :D

Jeg husker også når jeg fikk Polly Pocets askepott slott, det hadde lys i tårnet, klokkespill og gresskar vogn, og alt hadde sånn fint frostet glitter på.

Jeg hare gentlig alltid fått gaver av familien min som jeg alltid har blitt veldig glad for, noen husker jeg jo bedre enn andre, men er noen jeg fortsatt har tatt vare på til den tiden jeg får egne barn, mummihuset, sesam stasjon bondegår og flyplass blant annet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En teddybjørn jeg fikk av lillebroren min på 1 år fordi jeg var så flink til å passe på ham.

Senere hendte det en stund før jul at dukken min forsvant sporløst. Jeg hadde fått den av en fetter da jeg skulle opereres i øyet og måtte ligge på sykehus 1 uke, 4 år gammel. Jeg lette over alt, men borte var den. Så kom julaften, og jeg fikk en diger eske av tante. Oppi den lå dukken sammen med en haug fine, hjemmesydde, skikkelige dukkeklær. Jeg har én av kjolene fremdeles. Gjett hvem som var gladest i huset den julen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var rundt 10 år så jeg et mikroskop i lekebutikken, og jeg hadde så utrolig lyst på det. Det var et ordentlig mikroskop, og det fulgte med slides med forskjellige vevsprøver, samt tomme slides og dekkglass så man kunne ordne egne prøver.

Jeg hintet og ba og tryglet om det mikroskopet, men nei, det var for dyrt, og de kunne ikke skjønne hva jeg skulle med noe slikt.

Julaften kom, og ingen pakker lignet på noe som kunne inneholde et mikroskop. Jeg husker hvor lei meg jeg var, men prøvde å skjule det, for jeg hadde fått andre gaver og var jo glad for det også.

Så kom plutselig mamma inn med en pakke med mitt navn på. Og oppi der var mikroskopet. Herregud, jeg gråt og var så glad :jump:

Det mikroskopet var flittig brukt i mange, mange år, og jeg er fremdeles utrolig takknemlig for at de kjøpte det til meg :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå det er så mange julegaver jeg har blitt glad for, men husker noen jeg har fått tårer i øynene av.

En STOR eske med masse kosmetikk prøver fra parfymeri som kusinen min jobbet i, jeg var i 20årene og elsket alt som hadde med kosmetikk å gjøre, det var som å få en skattekiste, jeg gråt masse.

En Popples bamse som jeg fikk av mamma, akkurat den lilla som jeg ønsket meg.

Walkman til cd'er, gjorde bussturene og gå veien opp til stallen mye mer trivelig.

Har fått 3 hjemmestrikkede gensere av tanten min opp igjennom årene og jeg er like glad for dem alle, de er så varme og FINE.

4 akvarie bøker av mamma og stefar, jeg hadde ønsket med dem lenge og lest i dems bøker hver gang jeg var hos dem, da jeg pakket opp esken de lå i og jeg så dem så kom tårene, egene bøker!!! Jiipiii!!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det året jeg fikk den brune Cindyhesten med føll, av mam og pap. Som jeg hadde ønsket meg for 3-4. år på rad (men foreldrene mine hadde ikke råd). Med sal, hodelag, dekkener og ymse utstyr. Det spesielle med Cindyhestene var at de var tro hestekopier- og utstyret deres var tro utstyrskopier. Halsen kunne bøyes opp og ned, og hodet opp og ned.

Merkelig nok var det visst en "han"- selv om det var med føll, og jeg døpte han B-13. Står risset inn med nål den dag i dag. Føllet heter Rex Rodney.

B-13 fikk knekt et frembein tvers av (med vilje), av min onde, ekle fetter samme julen, og jeg var knust :cry::icon_cry: aldeles sønder og sammen. Aldri har jeg sett pap så sint på mine vegne (og på sine egne, sikkert, i.o.m at de sikkert egentlig ikke hadde råd denne gangen heller), og *helten* min tok med B-13 ned i garasjen bak fjøset, drillet hull med det minste boret på industriboren sin, før han ofrer og kapper det samme boret, fyller hullene med superlim, banker på plass boret i ene stubben- og trer på den andre, og setter helehesten med vekt på- til neste dag. B-13 har benet sitt den dag i dag.

Og jeg blir helt rørt av tanken her jeg sitter :icon_cry:

Og ungene mine skal ALDRI få RØRE B-13 og Rex Rodney. De er de eneste og viktigste barne/ungdomslekene mine jeg har.

Og jeg irriterer meg grønn, gul, til månen og tilbake igjen over at det ikke skal være mulig å lage hester. Med korrekt hesteutstyr til i dag. Som er til str. Barbiedokker. Jeg vrir meg i smerte over dokkehest-utvalget i lekebutikkene.

Red: Men hun het da vitterligen Sindy, ikke Cindy.... Skylder på at jeg har blitt gammal :frantics:

Red2: Legger ved bilder jeg fant. SE DA, dere som er hesteinteresserte. For noen detaljer! Og jeg husker jeg var helt syk etter denne ekvipasjen (med gig)- men den kom aldri i mitt eie :( Hadde jeg kommet over Sindyhestene idag, hadde jeg kjøpt opp alle varianter med utstyr, uten å blunke. Selv om jeg er *litt* over dokkealderen kommet :)

post-10638-0-50094300-1355747139.jpg

post-10638-0-81853500-1355747158.jpg

post-10638-0-27025500-1355747174.jpg

post-10638-0-07375800-1355747188.jpg

Slik ridedokke hadde jeg :) Det verste er, at dokka er utrolig lik meg, som ung tenåring...

post-10638-0-40053600-1355747200.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Rød rattkjelke. Sånn gammeldags modell med rundt ratt, røde treplanker å sitte på, med plass til tre små barnerumper og håndbrems, som aldri ble utslitt.. Gudene vet hvor den ble av i alle flyttingene. Den savner jeg fortsatt altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært glad i dyr og alltid ønsket meg dyr, så jeg tror den beste gaven jeg har fått var vell jula da jeg var 13 ca og det sto en hamster med bur på rommet mitt :) Det var første gang det kom et pelskledd dyr inn i vårt hjem og derfra har det bare blitt bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...