Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken julegave har du blitt gladest for?


Recommended Posts

Skrevet

Helt klart min første hund, som jeg fikk i julepresang da jeg var 9 (etter mye mas og tjas) Det er i hvertfall den julegaven som, uten sammenligning, har hatt størst betydning for meg. Selv om jeg samme kveld, med en sytende 7 uker gammel valp, innså at livet aldri kom til å bli det samme, og jeg måtte ta ansvar for noen andre enn meg selv...

  • Like 2
Skrevet

Tror det må være det året jeg fikk selveste Lady Lovleylox dukken og hunden hennes!

Husker også veldig godt året jeg fikk den lilla poples bamsen! Den var med meg overalt!4

Skrevet

Jeg fikk fotoapparat og Popples-bamse samme julen, vet ikke helt hva jeg ble mest glad for, men Popples ble i alle fall avbildet med alle andre motiver (fetter, onkler, tanter osv) den julen :) Men generelt blir jeg alltid glad for det jeg får og har mange ting på favorittlista

Skrevet

gynge hest! : )
Også fikk jeg en "gave" der mamma og pappa sa: "Du nå har vi tenkt lenge og vi vet hvor mye du ønsker deg dette og pappa ønsker seg det også så nå har vi blitt enige om.......att vi skal hente en valp rett før nyttår!!" :D Jeg visste att mamma hadde snakket med en oppdretter av BC i nabobygda og att hun og pappa hadde snakket om det leeeenge, men var helt fantastisk å høre dem si det! :)

Skrevet
Det beste fra da jeg var liten var nok en barbiestall, herregud, jeg var helt uinteressert i alle gaver etter den!

Om jeg ikke tar helt feil var det denne:

AAAADA__3CYAAAAAAVMPxg.jpg?v=13049081210

Den fikk jeg å som liten :D ingen andre fikk leke med den :)

Det jeg tror jeg har blitt mest glad for var vel at jeg feiret min aller første jul med en 2 uker gammel sønn i fjor :)

Skrevet

Sånn i "nyere tid" tror jeg jeg har blitt gladest den gangen (tror det var i 2006), da jeg, lillesøster og lillebror fikk hver vår eske av mamma og pappa og måtte åpne samtidig. I hver eske lå det et stort, rødt eple, og lillebror fikk en hotellbekreftelse, lillesøster fikk bekreftelse på bestilling av musical-billetter og jeg fikk bekreftelse på reservasjon på fancy restaurant. Lillebror skjønte ingen ting, mens jeg og lillesøster skjønte med en gang at vi alle sammen skulle til New York :)


Da jeg var liten (kanskje 7?) ble jeg helt vanvittig overlykkelig da jeg åpnet gaven fra tanten min i USA. Den inneholdt nemlig et boblebadekar til Barbie! Det var sykt kult og hadde en pumpe som man kunne trykke på så det blåste bobler i vannet og ble skikkelig boblebadekar. STOR stas! :)

Skrevet

Beste julegaven noen sinne var når jeg fikk en eske med et valpehalsbånd og en tauknute - med et kort om at jeg kunne få lov å skaffe meg valp. Vi hadde diskutert det lenge, men å få bekreftelsen sammen med disse tingene, det var bare helt fantastisk. Å skaffe meg Opsis er den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt lille liv.

Ellers blir jeg alltid veldig veldig glad når jeg får hundeutstyr eller hundeting av mamma og pappa. Jeg vet ikke helt hvorfor, for det blir jo ofte feil størrelse eller noe sånt, men likevel blir jeg superglad. Husker enda den julen jeg fikk en pose med en ny sporline, nytt halsbånd til Ella OG griseører! Det var kveldens beste gave (om man ser bort i fra Opsis-gaven, tror nemlig det var samme jul).

Og beste gaven utenom jul, den må nesten få være med den og. Mamma hadde vært på vestlandet på feriestedet vårt, og akkurat den uka hadde Hjelmeset tatt med seg hele langrennslandslaget opp dit på treningssamling. Og så klart møter mamma på dem gang etter gang, noe hun gjerne sender meg smser om. Takk for den liksom. På bursdagen min får jeg så en t-skjorte, der mamma har fikset signaturen til alle langrennsutøverne som var der. Uææ! :w00t:

Skrevet

Min første ridehjelm. Fikk den da jeg var 7 år, og det finnes herlige bilder av meg med hjelmen på fra resten av julekvelden. Kan ikke huske om jeg faktisk hadde den på meg om natta også, men den var i hvert fall med oppi senga. Hest er best, ingen protest!

  • Like 1
Skrevet

Det året jeg fikk vite at en sånn liten sak som dette skulle bli min :ahappy:

2005_0724Image0144.jpg?t=1307813284

Jeg fikk et bur med en papillonbok inni til 12 års bursdagen min. Men det ble også julegave :) Fikk matskåler og halsbånd som jeg fikk åpne opp på julaften. Selve hunden kom ikke før nesten 1 år etter.

Skrevet

Det jeg husker best i farta må være skrallesettet jeg fikk av pappa til jul da jeg var 15-16 år gammel! Det høres kanskje snodig ut, men jeg ble faktisk veldig glad for det! Og det ble brukt senest i går! :lol:

  • Like 1
Skrevet

Åh den aller aller beste gaven jeg noen gang har fått, fikk jeg av min bror. Tror han var 13 -14 og skikkelig dritttenåring som syntes lillesøster var en pest og en plage (hvilket hun helt sikker var, men han var min stooore helt). jeg var rundt 10 - 11 - og pakket opp et pinnsvin som han hadde laget på skolen. Jeg ble så glad at jeg holdt på å begynne å gråte. :cry: Husker enda følelsen. Tror det gikk opp for meg at selv om han var dust og egentlig ikke ville ha noe med meg å gjøre på den tiden, så var han fremdeles gladi meg. :cry:

Om han virkelig mente så mye med det keramikkpinsvinet som jeg leste inn i det, det er enda uvisst. :lol:

  • Like 2
Skrevet
Om vi skal måle i KUN konseptuell "uttamæsjæl"-glede, så var det da jeg var 7-8 år gammel og fikk Mot i brøstet på VHS. Fyyyy **** så rått det var! :lol:

:D :D

Jeg fikk chaps og dressurpisk av mamma og pappa et år. Herregud, den følelsen av å ENDELIG forstå hva det var inni det avlange røret, og den duften fra chapsen... :jump:

Skrevet

Jeg husker jeg fikk en ordentlig barbiehest av onkelen min et år, da var jeg overlykkelig! Og året etter fikk jeg et sånt slags legosett med stall og to hester og alt mulig, da var jeg helt over styr! Jeg husker også godt da jeg fikk ridestøvler og helskinns ridebukse - ren og skjær lykke! Og av mindre og litt mer pussige ting husker jeg veldig godt at jeg fikk en lommelykt hvor man kunne bytte mellom rødt, grønt og hvitt lys, og DET var superstas!

Skrevet

Et år fikk jeg disc-man og Historien om Vivaldi på lydbok lest av Minken Fossheim. Den hørte jeg på resten av kvelden. :P

Og i fjor fikk jeg ny mobil av kjæresten min. DEN trengte jeg, så da ble jeg veldig glad. Og det året broren min og jeg fikk stumpeski av hverandre! Og da broren min og jeg delte soverom og sov i køyeseng, og vi fikk SKLIE ned fra overkøya! Og, og, og. :D Har fått ganske mange flotte julegaver, jeg.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...