Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken julegave har du blitt gladest for?


Recommended Posts

Skrevet

Tenkte tanken selv :lol:


En gang fikk jeg en fin lekehest. Med ekte hår, sal og hodelag. Den dag i dag vet jeg ikke helt hvorfor, men den ble jeg helt sinnsykt glad for :lol:

Ellers var popcornmaskin fra kule tante og onkel veldig populært. :D

Skrevet

En hundebamse. Og rundt halsen på den, hang det et smykke jeg trudde jeg hadde mistet. Smykket ble dessverre stjålet i et innbrudd. :( Det hadde overhode ingen verdi i seg selv, bare affeksjonsverdien...

En hunderasebok. Jeg hadde sett på den på bokhandelen i en evighet. Kunne ikke være på det senteret uten å gå innom å bla i den. En dag var den borte, og jeg var så utrolig lei meg... Men det var min mor som hadde kjøpt den, så jeg var utrolig glad da jeg pakket den opp.

Men som oftest blir jeg veldig glad for gavene jeg får. :)

Skrevet

Når jeg fikk en GIGANTISK Diddl-bamse. Den var vel like stor som meg, og jeg hadde ønsket meg den leeeenge. Det var superstas og de andre jentene i klassen var såååå misunnelige. :sorcerer:

Og når jeg fikk et smykke av samboer. Var såååå forelska og det var så fint. Sølvhjerte med pil igjennom med "diamanter" på hele hjertet. Første julen våres sammen, brukt det hver dag siden og vi skal nå feire våres 6. Jul sammen :)

Forøvrig er jeg ganske heldig, er nesten alltid fornøyd med samtlige gaver og er egentlig litt bortskjemt. :P

Skrevet

Et hundekurs!

Og det skriver jeg fordi at det koster for mye til at jeg kan ønske meg det til jul. Ikke tror jeg noen av mine hadde hatt noen interesse av å gi meg det heller :P

Skrevet
En hundebamse. Og rundt halsen på den, hang det et smykke jeg trudde jeg hadde mistet. Smykket ble dessverre stjålet i et innbrudd. :( Det hadde overhode ingen verdi i seg selv, bare affeksjonsverdien...

En hunderasebok. Jeg hadde sett på den på bokhandelen i en evighet. Kunne ikke være på det senteret uten å gå innom å bla i den. En dag var den borte, og jeg var så utrolig lei meg... Men det var min mor som hadde kjøpt den, så jeg var utrolig glad da jeg pakket den opp.

Men som oftest blir jeg veldig glad for gavene jeg får. :)

Det samme skjedde meg en gang også, det med hundeboka :D

Skrevet

Jeg husker mange av julegavene fra min barndom, lurer på om barn nå til dags kommer til å huske sine? Jeg husker en fin trekjelke med vinrød fløyelspute som moren min hadde sydd. Og danseskøyter! Før jeg fikk dem hadde jeg skruskøyter, de skulle skrus på skoene med metallnøkler. (Ja, jeg var barn en gang mellom cambrium og silur). Og ett år fikk jeg en stor dyrebok, den hadde jeg ønsket meg lenge, og jeg har den ennå. Jeg tror disse tre gavene får dele på førsteplassen av hvilke gaver jeg har blitt mest glad for jeg.

  • Like 1
Skrevet

Uten tvil gaven jeg fikk av mine foreldre jula 2003. Jeg fikk et kort med en hund på der det stod at jeg skulle få lov å kjøpe meg en valp! Jeg var bare 13 år gammel, men hadde spart til valp hele livet. Det eneste jeg trengte var å få lov fra mine foreldre. Sammen med kortet så det 4000 kr som dekket hundeutstyr og valpekurs. Valpen hadde jeg spart 10 000 kr til selv :)

Verdens beste julegave!

  • Like 4
Skrevet

Om vi skal måle i KUN konseptuell "uttamæsjæl"-glede, så var det da jeg var 7-8 år gammel og fikk Mot i brøstet på VHS. Fyyyy **** så rått det var! :lol:

Nr2 på lista var når jeg fikk Lego Mindstorms hos pappa. Det var helt nytt og han hadde bestilt fra USA eller noe. Jeg ble såååå glad for jeg elska lego og dette var skikkelig ingeniørgreie med kamera(!) og touchsensorer, lyssensorer og greier. Dritkult!


Har fått mye annet fint, men jeg husker jeg ble så jææævlig gla som jeg ikke har vært for en julegave for akkurat de tingene. Jeg ante ikke jeg kom til å få de og jeg ble bare så glad. Fått mange store ting til jul, men det har vært "venta" eller "kjøpt i lag" før jul. Man er jo glad og er takknemlig for de tingene og, men ingen ting er som gleden av å bli tatt på senga av glede :P

Skrevet

Det er nok gavene jeg fikk da jeg var ganske lita jeg husker best, tror jeg...

Den ene var jo den jeg skrev om i den andre tråden, også husker jeg veldig godt jeg fikk ei dukke som lo når jeg kastet henne i lufta. Den hadde sånn myk kropp og var kjempesøt og jeg lekte med den i mange år, husker jeg. Jeg fikk også et år en stor, flott sort barbiehest med diverse utstyr - DEN var flott den :). En annen gang fikk jeg også en hest med ledd som kunne bøyes, og ei indianerdukke som kunne sitte oppå. Det var også med en kano og masse utstyr... Herregud så glad jeg var :D.

Skrevet

For 4 år siden, da jeg fikk denne pc'en *peke ned* til jul :ahappy:

Og en gang i forrige årtusen en gang, da min daværende kjærste (og siden eksmann og far til mine barn) ga meg en rosa bamse som holdt en smykkeeske i fanget, og i smykkeesken var det en ring (nei, ikke en forlovelsesring, bare en helt vanlig gullring). Da ble jeg sånn fjollete forelskaglad og "guri, han er jo spik spenna gæern"-glad, vi hadde liksom vært sammen i halvannen måned eller noe..

- Den bamsen sover forøvrig i senga til datterbarnet nå, og har gjort det siden eksen og jeg skilte lag :)

Og jeg må ha skikkelig dårlig hukommelse, for jeg husker ikke sånn superhappy julekvelder fra da jeg var liten :P

Skrevet

En gul og svart snowracer- kjelke! Fikk den av foreldrene mine en eller annen gang på barneskolen, og jeg veit ikke hva som var mest stas: å få den desidert største pakken under treet, eller det at det var en skikkelig, ordentlig, solid kjelke inni. Jeg var sikkert åtte- ti år gammel, og fartsjunkie som få. :P Har den fremdeles og bruker den innimellom når jeg er hos foreldrene mine, men bremsene blir brukt litt mer flittig nå enn da. Skjønner ikke at jeg turte, den bakken er jo nesten et stup. :shocked:

Skrevet

Jeg leste feil jeg. Leste hvilken gave jeg hadde blitt gladest for, så da blir mitt svar feil.

Jeg ble veldig glad da jeg fikk mitt første ordentlig fotoaparat. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle få den gang.

Ellers blir jeg også alltid glad for alt jeg får :)

Skrevet

Det beste fra da jeg var liten var nok en barbiestall, herregud, jeg var helt uinteressert i alle gaver etter den!

Om jeg ikke tar helt feil var det denne:

AAAADA__3CYAAAAAAVMPxg.jpg?v=13049081210

  • Like 3
Skrevet
Det beste fra da jeg var liten var nok en barbiestall, herregud, jeg var helt uinteressert i alle gaver etter den!

Om jeg ikke tar helt feil var det denne:

[img=http://www.kaboodle.com/hi/img/c/0/0/153/0/AAAADA__3CYAAAAAAVMPxg.jpg?v=1304908121000]

Ååå, heldige du! Jeg øsnket meg den skikkelig.. Men så fikk kusina mi den... Og jeg var så misunnelig på henne :P

Edit: den gaven jeg kanskje husker aller best var når jeg ønsket meg Furby. Og i skapet på soverommet til mamma og pappa sto det en Furby, og jeg var sååå skuffet for jeg var helt sikker på at den var til en kamerat som mamam var bestevenninne med mamman hans...men så fikk jeg jammen meg en grønn Fruby med sjokkblått hår på under juletreet :D

Jeg husker også når jeg fikk Polly Pocets askepott slott, det hadde lys i tårnet, klokkespill og gresskar vogn, og alt hadde sånn fint frostet glitter på.

Jeg hare gentlig alltid fått gaver av familien min som jeg alltid har blitt veldig glad for, noen husker jeg jo bedre enn andre, men er noen jeg fortsatt har tatt vare på til den tiden jeg får egne barn, mummihuset, sesam stasjon bondegår og flyplass blant annet :)

  • Like 1
Skrevet

En teddybjørn jeg fikk av lillebroren min på 1 år fordi jeg var så flink til å passe på ham.

Senere hendte det en stund før jul at dukken min forsvant sporløst. Jeg hadde fått den av en fetter da jeg skulle opereres i øyet og måtte ligge på sykehus 1 uke, 4 år gammel. Jeg lette over alt, men borte var den. Så kom julaften, og jeg fikk en diger eske av tante. Oppi den lå dukken sammen med en haug fine, hjemmesydde, skikkelige dukkeklær. Jeg har én av kjolene fremdeles. Gjett hvem som var gladest i huset den julen!

Skrevet

Da jeg var rundt 10 år så jeg et mikroskop i lekebutikken, og jeg hadde så utrolig lyst på det. Det var et ordentlig mikroskop, og det fulgte med slides med forskjellige vevsprøver, samt tomme slides og dekkglass så man kunne ordne egne prøver.

Jeg hintet og ba og tryglet om det mikroskopet, men nei, det var for dyrt, og de kunne ikke skjønne hva jeg skulle med noe slikt.

Julaften kom, og ingen pakker lignet på noe som kunne inneholde et mikroskop. Jeg husker hvor lei meg jeg var, men prøvde å skjule det, for jeg hadde fått andre gaver og var jo glad for det også.

Så kom plutselig mamma inn med en pakke med mitt navn på. Og oppi der var mikroskopet. Herregud, jeg gråt og var så glad :jump:

Det mikroskopet var flittig brukt i mange, mange år, og jeg er fremdeles utrolig takknemlig for at de kjøpte det til meg :heart:

Skrevet

Ååå det er så mange julegaver jeg har blitt glad for, men husker noen jeg har fått tårer i øynene av.

En STOR eske med masse kosmetikk prøver fra parfymeri som kusinen min jobbet i, jeg var i 20årene og elsket alt som hadde med kosmetikk å gjøre, det var som å få en skattekiste, jeg gråt masse.

En Popples bamse som jeg fikk av mamma, akkurat den lilla som jeg ønsket meg.

Walkman til cd'er, gjorde bussturene og gå veien opp til stallen mye mer trivelig.

Har fått 3 hjemmestrikkede gensere av tanten min opp igjennom årene og jeg er like glad for dem alle, de er så varme og FINE.

4 akvarie bøker av mamma og stefar, jeg hadde ønsket med dem lenge og lest i dems bøker hver gang jeg var hos dem, da jeg pakket opp esken de lå i og jeg så dem så kom tårene, egene bøker!!! Jiipiii!!! :)

Guest Michellus
Skrevet

Da jeg var 13? 14? så fikk jeg en Creative Zen mp3-spiller jeg hadde ønsket meg driiiitlenge :D Det er det jeg husker best i farta.

Skrevet

Det var det året jeg fikk den brune Cindyhesten med føll, av mam og pap. Som jeg hadde ønsket meg for 3-4. år på rad (men foreldrene mine hadde ikke råd). Med sal, hodelag, dekkener og ymse utstyr. Det spesielle med Cindyhestene var at de var tro hestekopier- og utstyret deres var tro utstyrskopier. Halsen kunne bøyes opp og ned, og hodet opp og ned.

Merkelig nok var det visst en "han"- selv om det var med føll, og jeg døpte han B-13. Står risset inn med nål den dag i dag. Føllet heter Rex Rodney.

B-13 fikk knekt et frembein tvers av (med vilje), av min onde, ekle fetter samme julen, og jeg var knust :cry::icon_cry: aldeles sønder og sammen. Aldri har jeg sett pap så sint på mine vegne (og på sine egne, sikkert, i.o.m at de sikkert egentlig ikke hadde råd denne gangen heller), og *helten* min tok med B-13 ned i garasjen bak fjøset, drillet hull med det minste boret på industriboren sin, før han ofrer og kapper det samme boret, fyller hullene med superlim, banker på plass boret i ene stubben- og trer på den andre, og setter helehesten med vekt på- til neste dag. B-13 har benet sitt den dag i dag.

Og jeg blir helt rørt av tanken her jeg sitter :icon_cry:

Og ungene mine skal ALDRI få RØRE B-13 og Rex Rodney. De er de eneste og viktigste barne/ungdomslekene mine jeg har.

Og jeg irriterer meg grønn, gul, til månen og tilbake igjen over at det ikke skal være mulig å lage hester. Med korrekt hesteutstyr til i dag. Som er til str. Barbiedokker. Jeg vrir meg i smerte over dokkehest-utvalget i lekebutikkene.

Red: Men hun het da vitterligen Sindy, ikke Cindy.... Skylder på at jeg har blitt gammal :frantics:

Red2: Legger ved bilder jeg fant. SE DA, dere som er hesteinteresserte. For noen detaljer! Og jeg husker jeg var helt syk etter denne ekvipasjen (med gig)- men den kom aldri i mitt eie :( Hadde jeg kommet over Sindyhestene idag, hadde jeg kjøpt opp alle varianter med utstyr, uten å blunke. Selv om jeg er *litt* over dokkealderen kommet :)

post-10638-0-50094300-1355747139.jpg

post-10638-0-81853500-1355747158.jpg

post-10638-0-27025500-1355747174.jpg

post-10638-0-07375800-1355747188.jpg

Slik ridedokke hadde jeg :) Det verste er, at dokka er utrolig lik meg, som ung tenåring...

post-10638-0-40053600-1355747200.jpg

  • Like 1
Skrevet

Den julegaven jeg husker at jeg ble gladest for var når jeg fikk min første CD, det var Roxette Joyraid.

Jeg aner fortsatt ikke den dag i dag hvorfor jeg ble så sykt glad for den gaven :lol:

Skrevet

Jeg glemmer aldri den juleaften tantene og onklene mine gav meg My little pony til jul. Siden jeg har en stor familie ble det 6 My little ponyer til sammen! Det var en drøm og jeg var helt euforisk lenge etterpå! Beste juleaften ever! :jump: Små barn - store gleder. :D

Guest Gråtass
Skrevet

Rød rattkjelke. Sånn gammeldags modell med rundt ratt, røde treplanker å sitte på, med plass til tre små barnerumper og håndbrems, som aldri ble utslitt.. Gudene vet hvor den ble av i alle flyttingene. Den savner jeg fortsatt altså.

Skrevet

Jeg har alltid vært glad i dyr og alltid ønsket meg dyr, så jeg tror den beste gaven jeg har fått var vell jula da jeg var 13 ca og det sto en hamster med bur på rommet mitt :) Det var første gang det kom et pelskledd dyr inn i vårt hjem og derfra har det bare blitt bedre :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...