Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken julegave har du blitt gladest for?


SFX
 Share

Recommended Posts

En hundebamse. Og rundt halsen på den, hang det et smykke jeg trudde jeg hadde mistet. Smykket ble dessverre stjålet i et innbrudd. :( Det hadde overhode ingen verdi i seg selv, bare affeksjonsverdien...

En hunderasebok. Jeg hadde sett på den på bokhandelen i en evighet. Kunne ikke være på det senteret uten å gå innom å bla i den. En dag var den borte, og jeg var så utrolig lei meg... Men det var min mor som hadde kjøpt den, så jeg var utrolig glad da jeg pakket den opp.

Men som oftest blir jeg veldig glad for gavene jeg får. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg fikk en GIGANTISK Diddl-bamse. Den var vel like stor som meg, og jeg hadde ønsket meg den leeeenge. Det var superstas og de andre jentene i klassen var såååå misunnelige. :sorcerer:

Og når jeg fikk et smykke av samboer. Var såååå forelska og det var så fint. Sølvhjerte med pil igjennom med "diamanter" på hele hjertet. Første julen våres sammen, brukt det hver dag siden og vi skal nå feire våres 6. Jul sammen :)

Forøvrig er jeg ganske heldig, er nesten alltid fornøyd med samtlige gaver og er egentlig litt bortskjemt. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hundebamse. Og rundt halsen på den, hang det et smykke jeg trudde jeg hadde mistet. Smykket ble dessverre stjålet i et innbrudd. :( Det hadde overhode ingen verdi i seg selv, bare affeksjonsverdien...

En hunderasebok. Jeg hadde sett på den på bokhandelen i en evighet. Kunne ikke være på det senteret uten å gå innom å bla i den. En dag var den borte, og jeg var så utrolig lei meg... Men det var min mor som hadde kjøpt den, så jeg var utrolig glad da jeg pakket den opp.

Men som oftest blir jeg veldig glad for gavene jeg får. :)

Det samme skjedde meg en gang også, det med hundeboka :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg husker mange av julegavene fra min barndom, lurer på om barn nå til dags kommer til å huske sine? Jeg husker en fin trekjelke med vinrød fløyelspute som moren min hadde sydd. Og danseskøyter! Før jeg fikk dem hadde jeg skruskøyter, de skulle skrus på skoene med metallnøkler. (Ja, jeg var barn en gang mellom cambrium og silur). Og ett år fikk jeg en stor dyrebok, den hadde jeg ønsket meg lenge, og jeg har den ennå. Jeg tror disse tre gavene får dele på førsteplassen av hvilke gaver jeg har blitt mest glad for jeg.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten tvil gaven jeg fikk av mine foreldre jula 2003. Jeg fikk et kort med en hund på der det stod at jeg skulle få lov å kjøpe meg en valp! Jeg var bare 13 år gammel, men hadde spart til valp hele livet. Det eneste jeg trengte var å få lov fra mine foreldre. Sammen med kortet så det 4000 kr som dekket hundeutstyr og valpekurs. Valpen hadde jeg spart 10 000 kr til selv :)

Verdens beste julegave!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om vi skal måle i KUN konseptuell "uttamæsjæl"-glede, så var det da jeg var 7-8 år gammel og fikk Mot i brøstet på VHS. Fyyyy **** så rått det var! :lol:

Nr2 på lista var når jeg fikk Lego Mindstorms hos pappa. Det var helt nytt og han hadde bestilt fra USA eller noe. Jeg ble såååå glad for jeg elska lego og dette var skikkelig ingeniørgreie med kamera(!) og touchsensorer, lyssensorer og greier. Dritkult!


Har fått mye annet fint, men jeg husker jeg ble så jææævlig gla som jeg ikke har vært for en julegave for akkurat de tingene. Jeg ante ikke jeg kom til å få de og jeg ble bare så glad. Fått mange store ting til jul, men det har vært "venta" eller "kjøpt i lag" før jul. Man er jo glad og er takknemlig for de tingene og, men ingen ting er som gleden av å bli tatt på senga av glede :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok gavene jeg fikk da jeg var ganske lita jeg husker best, tror jeg...

Den ene var jo den jeg skrev om i den andre tråden, også husker jeg veldig godt jeg fikk ei dukke som lo når jeg kastet henne i lufta. Den hadde sånn myk kropp og var kjempesøt og jeg lekte med den i mange år, husker jeg. Jeg fikk også et år en stor, flott sort barbiehest med diverse utstyr - DEN var flott den :). En annen gang fikk jeg også en hest med ledd som kunne bøyes, og ei indianerdukke som kunne sitte oppå. Det var også med en kano og masse utstyr... Herregud så glad jeg var :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For 4 år siden, da jeg fikk denne pc'en *peke ned* til jul :ahappy:

Og en gang i forrige årtusen en gang, da min daværende kjærste (og siden eksmann og far til mine barn) ga meg en rosa bamse som holdt en smykkeeske i fanget, og i smykkeesken var det en ring (nei, ikke en forlovelsesring, bare en helt vanlig gullring). Da ble jeg sånn fjollete forelskaglad og "guri, han er jo spik spenna gæern"-glad, vi hadde liksom vært sammen i halvannen måned eller noe..

- Den bamsen sover forøvrig i senga til datterbarnet nå, og har gjort det siden eksen og jeg skilte lag :)

Og jeg må ha skikkelig dårlig hukommelse, for jeg husker ikke sånn superhappy julekvelder fra da jeg var liten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En gul og svart snowracer- kjelke! Fikk den av foreldrene mine en eller annen gang på barneskolen, og jeg veit ikke hva som var mest stas: å få den desidert største pakken under treet, eller det at det var en skikkelig, ordentlig, solid kjelke inni. Jeg var sikkert åtte- ti år gammel, og fartsjunkie som få. :P Har den fremdeles og bruker den innimellom når jeg er hos foreldrene mine, men bremsene blir brukt litt mer flittig nå enn da. Skjønner ikke at jeg turte, den bakken er jo nesten et stup. :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste feil jeg. Leste hvilken gave jeg hadde blitt gladest for, så da blir mitt svar feil.

Jeg ble veldig glad da jeg fikk mitt første ordentlig fotoaparat. Det hadde jeg aldri trodd jeg skulle få den gang.

Ellers blir jeg også alltid glad for alt jeg får :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste fra da jeg var liten var nok en barbiestall, herregud, jeg var helt uinteressert i alle gaver etter den!

Om jeg ikke tar helt feil var det denne:

[img=http://www.kaboodle.com/hi/img/c/0/0/153/0/AAAADA__3CYAAAAAAVMPxg.jpg?v=1304908121000]

Ååå, heldige du! Jeg øsnket meg den skikkelig.. Men så fikk kusina mi den... Og jeg var så misunnelig på henne :P

Edit: den gaven jeg kanskje husker aller best var når jeg ønsket meg Furby. Og i skapet på soverommet til mamma og pappa sto det en Furby, og jeg var sååå skuffet for jeg var helt sikker på at den var til en kamerat som mamam var bestevenninne med mamman hans...men så fikk jeg jammen meg en grønn Fruby med sjokkblått hår på under juletreet :D

Jeg husker også når jeg fikk Polly Pocets askepott slott, det hadde lys i tårnet, klokkespill og gresskar vogn, og alt hadde sånn fint frostet glitter på.

Jeg hare gentlig alltid fått gaver av familien min som jeg alltid har blitt veldig glad for, noen husker jeg jo bedre enn andre, men er noen jeg fortsatt har tatt vare på til den tiden jeg får egne barn, mummihuset, sesam stasjon bondegår og flyplass blant annet :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En teddybjørn jeg fikk av lillebroren min på 1 år fordi jeg var så flink til å passe på ham.

Senere hendte det en stund før jul at dukken min forsvant sporløst. Jeg hadde fått den av en fetter da jeg skulle opereres i øyet og måtte ligge på sykehus 1 uke, 4 år gammel. Jeg lette over alt, men borte var den. Så kom julaften, og jeg fikk en diger eske av tante. Oppi den lå dukken sammen med en haug fine, hjemmesydde, skikkelige dukkeklær. Jeg har én av kjolene fremdeles. Gjett hvem som var gladest i huset den julen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var rundt 10 år så jeg et mikroskop i lekebutikken, og jeg hadde så utrolig lyst på det. Det var et ordentlig mikroskop, og det fulgte med slides med forskjellige vevsprøver, samt tomme slides og dekkglass så man kunne ordne egne prøver.

Jeg hintet og ba og tryglet om det mikroskopet, men nei, det var for dyrt, og de kunne ikke skjønne hva jeg skulle med noe slikt.

Julaften kom, og ingen pakker lignet på noe som kunne inneholde et mikroskop. Jeg husker hvor lei meg jeg var, men prøvde å skjule det, for jeg hadde fått andre gaver og var jo glad for det også.

Så kom plutselig mamma inn med en pakke med mitt navn på. Og oppi der var mikroskopet. Herregud, jeg gråt og var så glad :jump:

Det mikroskopet var flittig brukt i mange, mange år, og jeg er fremdeles utrolig takknemlig for at de kjøpte det til meg :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååå det er så mange julegaver jeg har blitt glad for, men husker noen jeg har fått tårer i øynene av.

En STOR eske med masse kosmetikk prøver fra parfymeri som kusinen min jobbet i, jeg var i 20årene og elsket alt som hadde med kosmetikk å gjøre, det var som å få en skattekiste, jeg gråt masse.

En Popples bamse som jeg fikk av mamma, akkurat den lilla som jeg ønsket meg.

Walkman til cd'er, gjorde bussturene og gå veien opp til stallen mye mer trivelig.

Har fått 3 hjemmestrikkede gensere av tanten min opp igjennom årene og jeg er like glad for dem alle, de er så varme og FINE.

4 akvarie bøker av mamma og stefar, jeg hadde ønsket med dem lenge og lest i dems bøker hver gang jeg var hos dem, da jeg pakket opp esken de lå i og jeg så dem så kom tårene, egene bøker!!! Jiipiii!!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var det året jeg fikk den brune Cindyhesten med føll, av mam og pap. Som jeg hadde ønsket meg for 3-4. år på rad (men foreldrene mine hadde ikke råd). Med sal, hodelag, dekkener og ymse utstyr. Det spesielle med Cindyhestene var at de var tro hestekopier- og utstyret deres var tro utstyrskopier. Halsen kunne bøyes opp og ned, og hodet opp og ned.

Merkelig nok var det visst en "han"- selv om det var med føll, og jeg døpte han B-13. Står risset inn med nål den dag i dag. Føllet heter Rex Rodney.

B-13 fikk knekt et frembein tvers av (med vilje), av min onde, ekle fetter samme julen, og jeg var knust :cry::icon_cry: aldeles sønder og sammen. Aldri har jeg sett pap så sint på mine vegne (og på sine egne, sikkert, i.o.m at de sikkert egentlig ikke hadde råd denne gangen heller), og *helten* min tok med B-13 ned i garasjen bak fjøset, drillet hull med det minste boret på industriboren sin, før han ofrer og kapper det samme boret, fyller hullene med superlim, banker på plass boret i ene stubben- og trer på den andre, og setter helehesten med vekt på- til neste dag. B-13 har benet sitt den dag i dag.

Og jeg blir helt rørt av tanken her jeg sitter :icon_cry:

Og ungene mine skal ALDRI få RØRE B-13 og Rex Rodney. De er de eneste og viktigste barne/ungdomslekene mine jeg har.

Og jeg irriterer meg grønn, gul, til månen og tilbake igjen over at det ikke skal være mulig å lage hester. Med korrekt hesteutstyr til i dag. Som er til str. Barbiedokker. Jeg vrir meg i smerte over dokkehest-utvalget i lekebutikkene.

Red: Men hun het da vitterligen Sindy, ikke Cindy.... Skylder på at jeg har blitt gammal :frantics:

Red2: Legger ved bilder jeg fant. SE DA, dere som er hesteinteresserte. For noen detaljer! Og jeg husker jeg var helt syk etter denne ekvipasjen (med gig)- men den kom aldri i mitt eie :( Hadde jeg kommet over Sindyhestene idag, hadde jeg kjøpt opp alle varianter med utstyr, uten å blunke. Selv om jeg er *litt* over dokkealderen kommet :)

post-10638-0-50094300-1355747139.jpg

post-10638-0-81853500-1355747158.jpg

post-10638-0-27025500-1355747174.jpg

post-10638-0-07375800-1355747188.jpg

Slik ridedokke hadde jeg :) Det verste er, at dokka er utrolig lik meg, som ung tenåring...

post-10638-0-40053600-1355747200.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Rød rattkjelke. Sånn gammeldags modell med rundt ratt, røde treplanker å sitte på, med plass til tre små barnerumper og håndbrems, som aldri ble utslitt.. Gudene vet hvor den ble av i alle flyttingene. Den savner jeg fortsatt altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært glad i dyr og alltid ønsket meg dyr, så jeg tror den beste gaven jeg har fått var vell jula da jeg var 13 ca og det sto en hamster med bur på rommet mitt :) Det var første gang det kom et pelskledd dyr inn i vårt hjem og derfra har det bare blitt bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...