Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du din hund leke med babyen/veldig små barn?


Recommended Posts

Skrevet

Det er en debattkanal på radioen her i England, og et av emnene i kveld var:

if you think this is irresponsible parenting, or do you think big dogs can be trusted with young babies?

Basert på denne videoen:

De fleste som ringte inn var negative til å la en hund, uansett størrelse, leke med et barn på denne måten. Radioverten sa hun selv liker hunder, men etter å ha sett en hund angripe et barn ut av det blå tidligere er hun nå skeptisk til barn og hund sammen pga. man har null reaksjonstid OM noe skjer.

En innringer poengterte at store hunder ofte har store leker (f. eks kosedyr med armer og bein som slenger rundt), og at hunder kan gire seg opp og anse veldig små babyr som leker (altså de kan gire seg opp og ta feil).

En annen sa at hunden ser ut til å behandle babyen som sin personlige leke og hvem vet når dagen kommer hvor hunden bestemmer at leken er MIN og jeg VIL leke selv om eieren kanskje sier stopp.

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født. For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hat

Jeg vet ikke om jeg er veldig lax jeg altså, men absolutt tillot jeg Fyda og Heljar å leke. Leke sammen altså, det er jo implisitt at det vi snakker om er situasjoner som begge får glede av. De hadde

Jeg tenker også det at det ikke nødvendigvis er barnet som skal beskyttes mot hundene, men hundene som må skjermes for hardhendte, bråkete og brå unger.

Posted Images

Skrevet

Synes denne videoen var bedre å se, enn den der ungen fikk lov til å sprette oppå rottisen...

Nå trur jeg ikke mine hunder kommer til å se på en unge som noen leke som de kan kaste rundt som de vil. Ikke vil Vida tru at det er en katt heller, hun ser utmerket forskjell på unger og katter. Men jeg lar ikke hundene mine leke med barn for det. Det er alt for kort vei mellom moro og grin ofte. Og det skal faktisk lite til før det kan gå litt galt. Vida får de fleste barn hilse på, fordi hun er snill og grei. Noomi er vill og gal, og de får ikke hilse på henne like mye. Hun kan hoppe, og velte de over ende fort. Men begge hundene var veldig forsiktig med en gutt i rullestol faktisk, så de skjønte nok at han ikke var som alle andre, og en man måtte være forsiktig med. Første gang jeg har sett Noomi ikke danse rundt når noen har hilst på henne.

Det skulle vært lovpålagt å obdusere alle hunder som plutselig går til angrep på et menneske. Jeg trur faktisk man får seg et par overraskelser da, og forklaringer...

  • Like 1
Skrevet

Altså her står jo eieren rett ved siden av da.... forhåpentligvis hadde h*n vel sett om hunden begynte å føle seg ukomfertabel, og hunden i denne videoen har jo også alle mulighet til å komme seg vekk om den syntes det var plagsomt.

Om jeg ville gjort det selv? tja.... vanskelig å si, ihvertfall KUN med min egne hund, som jeg kjente svært godt og stolte på og satt rett ved siden av for å passe på.

  • Like 1
Skrevet

Har man alltid nok tid til å reagere om det skjer noe, da? Jeg husker da hesten til mamma sparket Mona, det gikk fra peace and love til WW3 på mindre enn ett sekund.

Skrevet
Har man alltid nok tid til å reagere om det skjer noe, da? Jeg husker da hesten til mamma sparket Mona, det gikk fra peace and love til WW3 på mindre enn ett sekund.

Det er ikke mange hunder som PLUTSELIG angriper out of the blue uten å ha kommet med noen kraftige signaler først, og son hundens eier så vet man om man gjenkjenner disse signalene.

Den hesten ga nok også signaler, dere fikk dem bare ikke med dere.

Skrevet

Ja, men det vil jo ALLTID være signaler dyr gir som mennesker i mange situasjoner (dessverre og kjedelig nok!) ikke får med oss. Dyrespråk er kjempeinteressant og jeg syns det er gøy å se hvordan hunder snakker med hverandre, men det er nok mye som går rett over hodet på oss også.

Skrevet
Ja, men det vil jo ALLTID være signaler dyr gir som mennesker i mange situasjoner (dessverre og kjedelig nok!) ikke får med oss. Dyrespråk er kjempeinteressant og jeg syns det er gøy å se hvordan hunder snakker med hverandre, men det er nok mye som går rett over hodet på oss også.

Joda... men kjenner du hunden din og din hunds språk godt, hunden er vant med barnet...og du sitter 30 cm unna og observerer så synes ikke jeg det kategoriseres som uansvarlig...

Hvorfor skal en normal, frisk, trygg hund plutselig angripe et barn om den ikke føler seg truet og har alle muligheter til å komme seg unna... da må det være noe feil med bikkja tenker jeg.

Skrevet

Jeg er forsåvidt enig i det. Er mer enig enn uenig, hvertfall :lol: . Å ha både hund og barn i samme hus og alltid holde dem atskilt er vel urealistisk, men en risiko er jo alltid der når man har dyr.

Skrevet

Leke, nei. Ikke at jeg tror de skal angripe eller tro det er en leke, men små barn er altfor skrøpelige for å leke med hunder synes jeg. De går fort i bakken, og en leken pot kan fort skrape opp baby-hud, og så blir det hyl og skrik.

Men å hilse på under kontrollerte former går fint. Dachsene her er kjempefine med små barn, de hilser på litt avstand, og så trekker de seg tilbake. Fuglehunden må i bur om det kommer barn som ikke er vandt til hund, jeg ønsker at de skal få en positiv opplevelse av hunder i de første møtene...

Skrevet

Nei det gjør jeg ikke. Barn er uforutsigbare og dyret er ikke 100% komfortabel med barn. Han er flink og trekker seg unna, men barn skjønner ikke greia :)

Så her får han hilse under kontrollerte former, de kan gjerne kose, men ikke leke og herje. Ikke det at jeg tror det kommer til å skje noe, men det KAN skje noe, og han er ikke oppvokst med barn for å si det sånn! :)

Skrevet

Ja jeg hadde latt hunden min leke med bittesmå og små barn. Men det er ikke noen som lar hunden min gjøre det fordi de er overhysteriske foreldre som sier "ÆÆÆ UNGEN ER ALLERGISK" (gjerne påfulgt av at hunden ikke kan komme inn i huset engang). Bare sånn ljug og greier, siden hunden min er stor og svart - og familien min er hundehatende duster :P

(Men joda, jeg respekterer andres ønsker og skjønner jo at det er vanskelig å stole på en fremmed hund).

Skrevet

Uten problem. Men så har jeg også øyne i nakken, på halsen, under haka, oppå hodet, inni ørene og på ryggen. I tillegg til de jeg har i fjeset. En del over normalen observant er jeg også på kroppspråk .

Men han jeg har nå, er den eneste i rekken av 5-6 bikkjer som er det man kan kalle barnevennlig (= så og si bombesikker). De andre kunne også omgåes barn, i mer eller mindre varierende grad/alder/mengde/oppsyn- men de var kun barnevennlige (i min målestokk) under oppsyn/korrigering av barnene, aldri noe jeg kunne ha veket blikket fra. Ikke for at det var noe galt med noen av de, de var helt normale.

Skrevet

Per i dag er det kun et barn det der hadde vært aktuelt med, og hun får leke med hunden så lenge de er under oppsyn. Men hun er hundevant og derfor er heller ikke hunder altfor interessant, så det blir sjeldent et issue. De koser for det meste, fortsatt under oppsyn :)

Skrevet

Selvsagt. De har fått lov til å være rundt henne og inkludert i alt siden hun var født.

222123_10150172211660256_4090084_n.jpg

262560_10150268056220256_7904988_n.jpg

320470_10150283069715256_4678184_n.jpg

316415_10150350510945256_408262068_n.jpg

312590_10150295383865256_6424877_n.jpg

282206_10150957355265256_49707367_n.jpg

541645_10151008383150256_1000428303_n.jp

For å være helt ærlig så hadde det vært himla slitsomt her hjemme om jeg hadde hatt hunder jeg ikke kunne hatt rundt ungene mine og måtte satt vekk i andre rom/bur/grinder/whatever. De er endel av familien rett og slett og jeg hadde revurdert hundeholdet mitt om jeg ikke kunne hatt de med ungene mine uten å måtte tenkt at om to sekunder biter de kanskje..........

  • Like 19
Skrevet

Chill chill :) Ofte er foreldrene mer hysteriske enn det som nødvendig er.

Rottisen her hadde fint klart å vært sammen med en så liten baby, man holder dem under oppsyn og er ved og "kontrollerer". Dalmisen er jeg litt mer tvilende på, ikke fordi han er slem men fordi han er litt "happy go lucky" :) Men om det var "vår" unge så hadde det nok gått fint det også...

  • Like 1
Skrevet

Nå har ikke jeg barn, men jeg tenker at hadde jeg hatt barn så hadde de også vært endel av flokken vår, og hundene og barnet/a hadde måtte lære seg å leve sammen. Hvor mye leking de hadde fått lov til hadde kommet ann på hundene og barnet/a. Jeg lar ikke mine hilse og styre med barn i dag fordi de er ikke våre og mine er ikke vant til barn. De kan hilse og større barn kan få leke med en eller to. Under overvåking av meg eller andre ansvarlige.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...