Gå til innhold
Hundesonen.no

noen med blandingsraser?


vryy
 Share

Recommended Posts

Noen av de flotteste hundene jeg har møtt er blandinger. Men jeg har brent meg alvorlig på helsebiten. At blandinger er friskere er iflg veterinæren som behandlet den ene blandingen min på NVH en gedigen myte. Det blir bare ikke ført noen statistikk og du kan bare glemme å få feks HD dekket av forsikring. Å måtte avlive en fantastisk snill og grei hund på bare 2 år fordi hun knapt klarte å gå var en oppvekker. Joda, renrasede blir også syke ( har mistet en renraset til sykdom i ung alder også ) , men der har man i det minste en mulighet til å gjøre undersøkelser på forhånd. Men garantier har man aldri uansett. Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og da er det menneskelig innblanding og avl på lik linje med det meste annet. Jeg sier ikke at hunden din ikke er perfekt, det har ikke så mye med saken blandingsavl og gjøre, jeg sier hvorfor jeg

Sorry, blanding eller ikke, det er ingen som kan garantere hvilke gener som blir ført videre, det er bare ikke slik det fungerer. Dessuten er det litt begrenset garanti om foreldre er plettfrie, m

Jeg lurer på hva slags gener bakover blandingshunden min har hvis han har fått det "de sterkeste genene fra begge". Nei, etter å ha gått på en smell, så er jeg sikker på at jeg aldri mer skal ha

Selv om jeg "bare" skulle hatt en selskapshund/kosehund/familiehund så hadde jeg ikke valgt blanding. Jeg ser ikke noen grunn til å ha lavere krav til "bare" en familiehund enn om jeg skal ha en konkurranse hund.

Det er litt artig da, at enkelte (ikke nødvendigvis her inne på forumet) roper opp om at folk svartmaler og anser blandinger som annenrangs hunder, men så skriver de at siden de "bare" skal ha en familiehund, så tar de en blanding, fordi det ikke er så nøye. Javel nei, tenker jeg da. Men altså, for meg er det faktisk nøye at jeg vet litt om hva jeg får selv om jeg "bare" skal ha en blandingshund.

Som flere skriver, garantier har man aldri, men man har mulighet til litt mer forutsigbarhet med en renraset enn en blanding (for meg innebærer renraset også at hunden har registreringspapirene i orden) mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om noen her har blandingsrase og er fornøyd med det?=)

Har sett at noen lurer på hvorfor man skaffer blanding, men jeg tenker hvorfor ikke?

Fint med litt synspunkter=)

Ser nå at jeg kan ha lagt denne tråden i litt feil kategori. Beklager det.

Jeg har ikke, men har hatt, og er oppvokst med blandingshund. Mitt syn på blandingshunder, er etter erfaring, delt. De aller fleste blandingshunder jeg kjenner, er snille og gode hunder. Helsa er det frem og tilbake med synes jeg. Jeg synes det går mye allrgier, leddproblemer (forkalkninger osv) og kreft, litt avhengi av hva slags raser som er innblandet.

Den første blandingshunden vår, Geisha, var en blanding der mor var rottweiler, labrador og flatcoat, faren var høyst sannsynelig en schæfer. Snillere hund har jeg aldri møtt, og jeg tviler på at jeg møter snillere en i fremtiden. Gemyttet på denne hunden var fantastisk. Mamman hadde likedan gemytt, hun var frisk og sprek og ble hele 14 år gammel. Helsa var det så som så med. Geisha hadde innbildt hver eneste løpetid, frem til hun fikk livmor bettenelse og ble kasterert 9 år gammel. Da hun var 4 år fant vi en kul i den ene puppen, den ble undersøkt og i følge vet var det 'bare en betent kjertel'. Noe det ikke var, 6 år gammel fikk hun konstantert kreft. Denne kreften levde hun med til hun døde. Da hun var 12 år fikk hun konstantert spondylose (ryggforkalkninger) og forkalkninger i den ene albuen. 13 år gammel, hadde kreften mest sannsynelig spredd seg, og hun ble avlivet da hun til slutt miset kontroll over bakparten. Kort oppsumert, denne hunden sleit med helsa var den var 4 år gammel og til den ble avlivet 13år gammel.

Blanding nr to. Misty, her var mor en blanding av Golden Retriever, Border Collie og Husky. Faren var en Amstaff. Misty var såvidt meg bekjent, aldri fysisk syk. Hun var godt byggen, sprek og sterk. Den vakreste hunde jeg noen sinner har hatt i mitt eie. Allerede første dagen hjemme, skjønte vi at dette var en hund med metale brister. Hun bruke over 1 mnd på å bli trygg hjemme, og fremmende mennesker ble hun aldri trygg på, ei heller barn. Trass i sosialisering, kurs og eksperthjelp var hun livredd. Å gå tur på dagtid kunne vi glemme, møtte vi på andre personer eller dyr, så fikk hun total panikk, hun ville løpe hjem, hun kastet opp, hun fikk diarè, og kom hun seg ikke unna, nei da var angrep beste forsvar. Ball, godbiter osv ville hun ikke ha. Hun totalt blokka ut. Da hun var 2 år gammel, var hun nær å gå til angrep, og antakeligvis total skade, et lite barn. Da var nok rett og slett nok. Den turen til veterinæren - den glemmer jeg aldri. Kort oppsummert: Her var det en hund med tilsynelatende topp helse, som dessværre sleit med sine mentale brister -hun ble bare 2 år !

Hvorfor vi hadde blandingshunder? aner ikke det bare ble slik. Men jeg, personlig, kommer ikke til å skaffe meg en blandingshund igjen. Av de to vi hadde, så sleit den ene med helseproblemer over halve livet sitt, den andre ble bare 2 år pga mentale brister. Jeg synes ikke noen av delene er noe særlig. Å se hunden slite med helsa hver eneste dag, er ikke noe hyggelig. Ei heller å måtte tilpasse seg hundens mentale problemer, og at på til måtte avlive en fysisk frisk hund for en ting som kunne vært unngått hadde bare folk skjønt hvordan man avler -Og her er problemet! De aller fleste som avler blandingshunder aner ikke på noen som helst måte hva de driver med. Dems hund er jo frisk og fin, så la oss ha valper. Hva med søsken, foreldre og øverig slekt?

Nei, sannsyneligheten for å få en hund med et eller annet problem er for stor til at jeg anskaffe meg en blandinsghund. Og skal jeg ha en, så skal det være en omplasseringshund, og ikke en valp. For nei, jeg støtter ikke de som produserer hunder som ingen aner om kommer til å holde seg frisk hverkent mentalt eller fysisk. Men rasehunder så har man i det minste en statestikk på helse og mentalitet man kan se på -det har ikke de som driver med blandinger.

Oi dette ble langt, jeg ble ikke engasjert alså.. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm - må du kunne noe jeg ikke kan, for jeg er på min 7. hund på straks 17. år som hundeeier. Og av de 4 jeg har avlivet, har kun en har blitt over 5 år. Og hund nr 5 er kronisk syk og blir nok antakeligvis ikke over fem år den heller... Man kan vel kanskje påstå at collien min var blanding siden jeg ikke hadde papirer på han, men tippe han var renraset likevel. Så da har jeg bare hatt renrasede hunder. Og joda, med untak av collien min (omplasseringshund så aner ikke noe om oppdretter), så har alle vært fra seriøse og flinke oppdrettere - hatt mine diskusjoner med en av oppdretterne og vi er vel ikke akkurat venner, men de er ikke useriøse og de tar helsa på hundene alvorlig.

Jeg ER selektiv med hvem jeg kjøper meg valp av, men like fordømt får jeg syke hunder... Bank i saltet og kaste bordet over venstre skulder, eller hvordan det når var, så ser gutta mine ut til å være friske og raske, men de er bare 2 og 3 år gamle...

Så nei, jeg kjøper ikke at man har så innmari mange flere garantier på helse på renrasede hunder. Ikke i det heletatt faktisk, kjøpe hund blir bingo uansett. Men jeg påstår heller ikke at blandingshunder er friskere enn renrasede.

Nå er jeg farget av mine erfaringer, men pr i dag så er eneste grunn til at jeg skaffer meg renrasede hunder at jeg ønsker å vite hva som bor i dem og at "banaliteter" som øyne og hofter/albuer er sjekket bakover. Men hundene er innmari mye mer enn øyne og hofter. Hjelper ikke med a hofter om det er noe alvorlig galt andre plasser. Samojeden til svigers har kraftig hd han, men er fremdeles i bedre "form" og humør enn tispa mi på 4 som er røntget med a i alle fire hjørner.

En får jo ikke garantier på at hunden er frisk, men man har jo større sjanser for å få en frisk hund når slekta i hovedsak er fri for arvelige sykdommer. Det er det jeg mener med å sikre seg best mulig. Men man kan jo være uheldig likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt å for at jeg valgte blanding denne gangen var jo alle de store blandingshundene i nabolaget som ble 15 + år. Såklart som sagt over hjelper det lite med A på både hofter og albuer som mi har når fikk spondylose istedet. Jeg vet faktisk ikke hva neste hund blir har snust litt på Labrador men,tiden får vise;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er såpass fornøyd med den rasen jeg har at en blanding aldri har fristet. Dessuten skal jeg ærlig innrømme at jeg er selektiv på utseende. Begge mine raser har et distinkt utseende som du ikke finner i en blanding. Og kombinert med de egenskapene jeg er så glad i er det grunn nok for meg til å ikke velge blanding. Dessuten liker jeg utstilling og avl, og for meg er sistnevnte en stor interesse innenfor hundeholdet. I og med at jeg er i mot bevisst blandingsavl vil det igjen ikke være aktuelt med noe annet enn rasehund nå.

Jeg skal aldri påstå at det ikke skjer saker og ting som endrer på forholdene slik de er nå, men det vet man jo aldri. Personlig tror jeg ikke på teorien om at blandinger er friskere enn renrasede. Såklart, om en rase har et problem med genetiske defekter vil jo en utkrysning gjøre så neste generasjon ikke blir affektert hvis den rasen du blander med ikke har samme genet for sykdommen på linjene. Men utover dette er det mye man kan gjøre med litt god reesearch. Og selvsagt skal man ha en god dose flaks for å få en 100% frisk hund! Min eldste har vært frisk hele livet, men også hun har fått noe drit nå (furunkulose). Så man veit aldri!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom man tar til seg en voksen hund vet man jo fort mer hvordan den har utviklet seg og ikke minst (som oftest) at den er frisk.

Hun var ikke voksen. FOD hadde fått inn ei tispe med valpekull, og hun var en av valpene. Jeg fikk henne i leveringsklar alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen tvil om at det finnes mange herlige blandinger der ute. Det som er problemet, er at de som selger blandinger ødelegger for seriøse oppdrettere. Og ødelegger man for de seriøse, ja da blir det ris til egen bak med årene. Det er vel ingen av de som lager blandinger, som i forkant sjekker hunden for arvelige sykdommer? Dette kan koste flere tusen avhengig av rase. Og har disse nøye kontroll med gemytt bakover i linjene? Hvordav tidligere avkom har utviklet seg fysisk og psykisk? Om foreldredyrene har kroppsbygning som er uheldig å blande sammen etc? Trolig ikke, for om noen legger så mye tid og penger i en hund, så kommer de ikke deretter til å parre den med hva som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En får jo ikke garantier på at hunden er frisk, men man har jo større sjanser for å få en frisk hund når slekta i hovedsak er fri for arvelige sykdommer. Det er det jeg mener med å sikre seg best mulig. Men man kan jo være uheldig likevel.

Det hjelper fint lite at man har større sjanser for å få en frisk hund når slekta i hovedsak er fri for arvelige sykdommer, når man har den ene hunden i den slekta som ikke er fri for arvelige sykdommer. For ett år siden satt jeg og en venninne med ei 9 mnd gammel tispe som hadde vært halt halve livet sitt pga AA, da hjelper det ikke at alt annet som er sjekka i den slekta er fri.

Raksha og jeg har vel omtrent samme erfaring med disse såkalt sikre rasehundene man veit så mye om, så vi er vel passe enige, vil jeg tro. På mine 20 år som hundeeier, er jeg på hund nr 7. Første hunden var en alaska husky, impulskjøp (jeg kjente foreldrene der da, jeg jobbet på kennelen han var født), han ble nesten 13 år gammel han, til tross for at ingen av foreldre eller øvrige forfedre er røntget eller øyelyst eller mentaltesta. Hund nr 2 og 3 ble avlivet rett før de ble 2 år gamle pga gemytt. Hund nr 4 ble avlivet 8 år gammel pga nyresvikt. Hund nr 5 fikk pannus 2.5 år gammel. Hund nr 6 er 4.5 år gammel og allergisk. Hund nr 7 ble avlivet 10 mnd gammel pga AA. Så at det er så mye mer sikkert å kjøpe rasehund fordi at de er helsetesta i flere generasjoner, er jeg ikke helt sikker på om jeg vil skrive under på..

Men grunnen til at jeg velger å kjøpe rasehund, er for å vite sånn ca hvordan den blir som voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper fint lite at man har større sjanser for å få en frisk hund når slekta i hovedsak er fri for arvelige sykdommer, når man har den ene hunden i den slekta som ikke er fri for arvelige sykdommer. For ett år siden satt jeg og en venninne med ei 9 mnd gammel tispe som hadde vært halt halve livet sitt pga AA, da hjelper det ikke at alt annet som er sjekka i den slekta er fri.

Raksha og jeg har vel omtrent samme erfaring med disse såkalt sikre rasehundene man veit så mye om, så vi er vel passe enige, vil jeg tro. På mine 20 år som hundeeier, er jeg på hund nr 7. Første hunden var en alaska husky, impulskjøp (jeg kjente foreldrene der da, jeg jobbet på kennelen han var født), han ble nesten 13 år gammel han, til tross for at ingen av foreldre eller øvrige forfedre er røntget eller øyelyst eller mentaltesta. Hund nr 2 og 3 ble avlivet rett før de ble 2 år gamle pga gemytt. Hund nr 4 ble avlivet 8 år gammel pga nyresvikt. Hund nr 5 fikk pannus 2.5 år gammel. Hund nr 6 er 4.5 år gammel og allergisk. Hund nr 7 ble avlivet 10 mnd gammel pga AA. Så at det er så mye mer sikkert å kjøpe rasehund fordi at de er helsetesta i flere generasjoner, er jeg ikke helt sikker på om jeg vil skrive under på..

Men grunnen til at jeg velger å kjøpe rasehund, er for å vite sånn ca hvordan den blir som voksen.

Stort sett så hjelper det vel en god del at det er lite arvelige sykdommer i slekta? Det vil jo si at det er MINDRE sjans for at den hunden man kjøper blir plaget av slike sykdommer. Selvsagt kan man være uheldig likevel.

Å si at det å helseteste hundene ikke gjør kjøpet sikrere i forhold til helse/sykdom enn det å kjøpe blandingshund, som man ikke vet noe om, er å underkjenne jobben oppdretterne gjør og har gjort i mange tiår mht å bedre helsen i rasene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å si at det å helseteste hundene ikke gjør kjøpet sikrere i forhold til helse/sykdom enn det å kjøpe blandingshund, som man ikke vet noe om, er å underkjenne jobben oppdretterne gjør og har gjort i mange tiår mht å bedre helsen i rasene.

Nåvel - når vi ser på mange av dagens raser som faktisk har helseproblemer på grunn av ekstremavl, så vet jeg ikke helt om jeg kjøper den heller.

Oppdrettere vet ikke hvordan en kombinasjon blir før den er gjort, den kan se ut som en kjempekombinasjon på papiret og i virkeligheten bli et skikkelig drittkull. Og hvor mange arvelige sykdommer sjekkes de gjengse rasene for? HD/AD - som jo ikke har en enkel resessiv nedarving, ergo man får tilfeller som 2ne skriver om, hvor de måtte avlive en hund 10 mnd gammel. Ja, det er veldig bra at det fokuseres på i avl, men garantier får man aldri...

Tipper jeg holder meg til renrasede - med mindre jeg får dumpa en blandingshund i fanget som er blandinger av raser som kan oppfylle det jeg ønsker meg i neste hund, men jeg kommer nok ikke aktivt til å lete etter blandinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåvel - når vi ser på mange av dagens raser som faktisk har helseproblemer på grunn av ekstremavl, så vet jeg ikke helt om jeg kjøper den heller.

Oppdrettere vet ikke hvordan en kombinasjon blir før den er gjort, den kan se ut som en kjempekombinasjon på papiret og i virkeligheten bli et skikkelig drittkull. Og hvor mange arvelige sykdommer sjekkes de gjengse rasene for? HD/AD - som jo ikke har en enkel resessiv nedarving, ergo man får tilfeller som 2ne skriver om, hvor de måtte avlive en hund 10 mnd gammel. Ja, det er veldig bra at det fokuseres på i avl, men garantier får man aldri...

Tipper jeg holder meg til renrasede - med mindre jeg får dumpa en blandingshund i fanget som er blandinger av raser som kan oppfylle det jeg ønsker meg i neste hund, men jeg kommer nok ikke aktivt til å lete etter blandinger.

Det er da ingen som snakker om garantier her? Heller ikke om ekstremavl. Men når du først nevner ekstremavl, så sier det seg nesten selv at risikoen for helseproblemer er relativt stor? Og da kan jo valpekjøpere som er opptatt av helse unngå de rasene. Det gjør ihvertfall jeg.

Det ER mindre risiko for å få en hund med helseproblemer om en velger en valp der en vet forhistorien til slekta. Og er man uenig i det, så sier man jo samtidig at det ikke er noen vits i å helseteste hunder i avlssammenheng. Da kan man jo like godt avle på hva som helst?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er da ingen som snakker om garantier her? Heller ikke om ekstremavl. Men når du først nevner ekstremavl, så sier det seg nesten selv at risikoen for helseproblemer er relativt stor? Og da kan jo valpekjøpere som er opptatt av helse unngå de rasene. Det gjør ihvertfall jeg.

Det ER mindre risiko for å få en hund med helseproblemer om en velger en valp der en vet forhistorien til slekta. Og er man uenig i det, så sier man jo samtidig at det ikke er noen vits i å helseteste hunder i avlssammenheng. Da kan man jo like godt avle på hva som helst?

Nei du snakker ikke om garantier, det skal du ha, men om sansynlighet. Vel sansynlighetsberegningen i mitt hundehold viser at renrasede hunder ikke har noe for seg. broderns blandingshund som er 5 år er mye friskere enn det de fleste av mine renrasede hunder har vært.

Ekstremavl forekommer uansett, man fokuserer på utseende, man fokuserer kun på noen spesifikke sykdommer - hva med resten? Hvor mange oppdrettere sjekker linjer for allergi? Hvor mange oppdrettere sjekker for spondylose på raser der det ikke er et krav? Hvor mange småraser hd/adrøntges? Hvor mange store raser ADrøntges? Hvor mange oppdrettere stikker ikke huet i sanden og sier at "noe finnes på alle linjer" og dermed mener at man ikke skal lete etter problemer? Kjøpte man en cavalier for 10 år siden så var fokuset på hjerteproblemer - syringomyelia var noe som "ingen snakket om". Men det var der like fordømt, noe oppdretterne visste, men valgte å holde kjeft om. Avlsdyr med sykdommen bare "forsvant".

Hvor mange har hørt at kloløsning er et problem, ja faktisk, på riesenschnauzer? Det er heller ikke et nytt problem. Alle vet at epilepsi er et stort problem på SP riesen, men hva med kloløsning på svarte? Hva med økende forekomster av spondylose, allergier, stoffskifteproblemer, øyensykdommer? osv. Riesen er ikke det man kaller en "ekstremavlet" rase.

Poenget er at helsefokuset på renrasede faktisk ikke ER bra nok uansett - og om det kan bli bra nok? Hvem vet. Og når man da sitter med syk hund nr 5 (for ja, den ene hunden min som har passert 5 år, var ikke frisk hun heller - hun var for det første et vrak mentalt og for det andre fikk hun kreft som 7åring som hun overlevde mot alle odds) så unders man da om man ikke bare kan ta elle melle på alle blandingshundene som gis bort og ha like gode odds på å få en frisk en der, som i raseverden.

Det verste er jo at jeg og 2ne er ikke de eneste som sitter med samme erfaringene. Vi er ganske mange som avliver unge hunder pga mer eller mindre odde sykdommer som "oooisann - fantes det på rasen? Er DET et problem altså? jamme foreldra er jo friske..."

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER mindre risiko for å få en hund med helseproblemer om en velger en valp der en vet forhistorien til slekta.

Ikke alt lar seg teste, og ikke alt har direkte arvegang, men man har iallefall muligheten til å prøve å unngå endel sykdommer, eventuelt ha i bakhodet at sykdom x, y, z kan dukke opp til tross for testing. Ingenting er garantert, men man øker oddsen for å få friske hunder ved å helseteste. Og ja, det er søren så kjipt å få den ene sjuke i kullet, men det hadde neppe føltes noe bedre om alle i kullet hadde samme sykdom...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk den ene av 175 hunder fra min oppdretter oppdrett. Jeg fikk den ene hunden som har blitt syk og plaget. Hun ble bare to år før jeg satte en stopper.

Det føles jo ganske dritt å være den med den ene hunden som har blitt syk. Gjør jo at jeg er skeptisk til neste innkjøp av samme rase, men jeg kommer aldri til å kjøpe meg en blandingshund og tro det er bedre.

Forskjellen er vel at på rase hund får statistikk mens blandingshund blir avlive under en lav sko og aldri hørt noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei du snakker ikke om garantier, det skal du ha, men om sansynlighet. Vel sansynlighetsberegningen i mitt hundehold viser at renrasede hunder ikke har noe for seg. broderns blandingshund som er 5 år er mye friskere enn det de fleste av mine renrasede hunder har vært.

Ekstremavl forekommer uansett, man fokuserer på utseende, man fokuserer kun på noen spesifikke sykdommer - hva med resten? Hvor mange oppdrettere sjekker linjer for allergi? Hvor mange oppdrettere sjekker for spondylose på raser der det ikke er et krav? Hvor mange småraser hd/adrøntges? Hvor mange store raser ADrøntges? Hvor mange oppdrettere stikker ikke huet i sanden og sier at "noe finnes på alle linjer" og dermed mener at man ikke skal lete etter problemer? Kjøpte man en cavalier for 10 år siden så var fokuset på hjerteproblemer - syringomyelia var noe som "ingen snakket om". Men det var der like fordømt, noe oppdretterne visste, men valgte å holde kjeft om. Avlsdyr med sykdommen bare "forsvant".

Hvor mange har hørt at kloløsning er et problem, ja faktisk, på riesenschnauzer? Det er heller ikke et nytt problem. Alle vet at epilepsi er et stort problem på SP riesen, men hva med kloløsning på svarte? Hva med økende forekomster av spondylose, allergier, stoffskifteproblemer, øyensykdommer? osv. Riesen er ikke det man kaller en "ekstremavlet" rase.

Poenget er at helsefokuset på renrasede faktisk ikke ER bra nok uansett - og om det kan bli bra nok? Hvem vet. Og når man da sitter med syk hund nr 5 (for ja, den ene hunden min som har passert 5 år, var ikke frisk hun heller - hun var for det første et vrak mentalt og for det andre fikk hun kreft som 7åring som hun overlevde mot alle odds) så unders man da om man ikke bare kan ta elle melle på alle blandingshundene som gis bort og ha like gode odds på å få en frisk en der, som i raseverden.

Det verste er jo at jeg og 2ne er ikke de eneste som sitter med samme erfaringene. Vi er ganske mange som avliver unge hunder pga mer eller mindre odde sykdommer som "oooisann - fantes det på rasen? Er DET et problem altså? jamme foreldra er jo friske..."

Joda, jeg ser hvor du vil. Og jeg er enig i at det bør bli større fokus på slike ting (og det har det vel også blitt i det siste), og at det er mange oppdrettere som "ikke snakker" om disse problemene. Jeg vet at det er mange oppdrettere som går for å være "seriøse", men som slett ikke er det, fordi de avler på hva som helst, så lenge det "går bra" og de får solgt.

HD/AA er vel det de fleste valpekjøpere er obs på, men som du sier, er det så mye mer. Schæferne har jo allergi og kløe, det vet jo "alle" nå. Samt at en ser dette også hos endel andre raser. Men den jevne valpekjøper vet ikke så mye om det, og oppdrettere som har slike ting på sine hunder, får solgt likevel.

Dogweb er jo et hjelpemiddel som kunne vært så mye bedre når det gjaldt å avdekke de andre sykdommene. Der ser en jo om hundene i slekta er AdAa røntget, men fint lite mer? Det skulle vært sånn at veterinærer meldte inn f.eks allergier, spondylose og epilepsi også, samt dødstidspunkt og dødsårsak hos hunder. Om det er offentlig info at mange hunder innen en rase/slekt har dødd unge, og ofte av samme sykdom/mentalbrist, så vil det nok bidra til økt fokus både hos valpekjøpere og oppdrettere.

Og ja, jeg vet at førstegangskjøpere gjerne ikke engang vet at Dogweb finnes. Men ettersom det er MULIG å finne info der, så ville nok de oppdretterne som ikke er så nøye på de helseproblemene du nevner hatt dette mer i fokus enn de har i dag.

Så jeg er enig i at helsearbeidet i avlen burde vært bedre. Det er vel det du etterlyser også. Så det gjelder vel bare å finne metoder som fremmer dette.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stort sett så hjelper det vel en god del at det er lite arvelige sykdommer i slekta? Det vil jo si at det er MINDRE sjans for at den hunden man kjøper blir plaget av slike sykdommer. Selvsagt kan man være uheldig likevel.

Det var ikke helt det jeg mente. Jeg mente at for oss, som kjøpte den ene bikkja som måtte avlives pga AA 10 mnd gammel, så hjelper det fint lite at alle andre i den slekta er fri. Vi måtte avlive vår hund allikevel, det er en mager trøst at hun var den eneste som har fått en AA-diagnose.

Å si at det å helseteste hundene ikke gjør kjøpet sikrere i forhold til helse/sykdom enn det å kjøpe blandingshund, som man ikke vet noe om, er å underkjenne jobben oppdretterne gjør og har gjort i mange tiår mht å bedre helsen i rasene.

Vel. Nå har jeg vært med i noen år da, så jeg veit at sykdommer som ikke registreres, ikke nødvendigvis nevnes. Det er ikke alltid de (oppdrettere) tar seg bryet med å sjekke ut hva eksakt det er for en slags sykdom hunder de har oppdrettet har heller, og de publiserer det ikke noe sted sånn at det går an å ha en oversikt, ikke sant?

Den tispa jeg hadde som fikk pannus, har en onkel som har pannus. Hun har en far som har en helsøster som har gitt pannus. Hun har en bestefar som har gitt pannus. Men når hun fikk pannus, da var det ingen som hadde hørt om pannus. Ingen belgerfolk, og ingen schäferfolk, til tross for at pannus blir kalt en schäfersykdom.

I belgerklubben har vi diskutert nødvendigheten av øyelysing siden 2008 (det var da min tispe fikk pannus). Oppdretterene vil ikke ha det som krav de. De vil velge selv om de skal øyelyse eller ikke, for de mener at øyesykdommer ikke er et problem på rasen. Det er en høyere prosentandel som kommer ut med diagnose på øynene, enn det er HD eller AA, men vi røntger selv om vi ikke øyelyser. Og når avlskriterier skifter alt ettersom hvem som sitter i styret, så kjenner jeg at jeg ikke nødvendigvis syns at rasehundoppdrettere er så innmari mye mer seriøse enn en blandingshundoppdretter, og at det ikke nødvendigvis er så innmari mye mer sikkert å kjøpe en rasehund enn det er å kjøpe en blandingshund.

Og nei, jeg mener ikke at en blandingshund er sunn bare fordi at den er en blandingshund, jeg er fullstendig klar over at de og arver arvbare sykdommer. Men at oppdrettere er seriøse bare fordi at de parer to hunder av samme rase, den er jeg for gammel til å gå på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke helt det jeg mente. Jeg mente at for oss, som kjøpte den ene bikkja som måtte avlives pga AA 10 mnd gammel, så hjelper det fint lite at alle andre i den slekta er fri. Vi måtte avlive vår hund allikevel, det er en mager trøst at hun var den eneste som har fått en AA-diagnose.

Vel. Nå har jeg vært med i noen år da, så jeg veit at sykdommer som ikke registreres, ikke nødvendigvis nevnes. Det er ikke alltid de (oppdrettere) tar seg bryet med å sjekke ut hva eksakt det er for en slags sykdom hunder de har oppdrettet har heller, og de publiserer det ikke noe sted sånn at det går an å ha en oversikt, ikke sant?

Den tispa jeg hadde som fikk pannus, har en onkel som har pannus. Hun har en far som har en helsøster som har gitt pannus. Hun har en bestefar som har gitt pannus. Men når hun fikk pannus, da var det ingen som hadde hørt om pannus. Ingen belgerfolk, og ingen schäferfolk, til tross for at pannus blir kalt en schäfersykdom.

I belgerklubben har vi diskutert nødvendigheten av øyelysing siden 2008 (det var da min tispe fikk pannus). Oppdretterene vil ikke ha det som krav de. De vil velge selv om de skal øyelyse eller ikke, for de mener at øyesykdommer ikke er et problem på rasen. Det er en høyere prosentandel som kommer ut med diagnose på øynene, enn det er HD eller AA, men vi røntger selv om vi ikke øyelyser. Og når avlskriterier skifter alt ettersom hvem som sitter i styret, så kjenner jeg at jeg ikke nødvendigvis syns at rasehundoppdrettere er så innmari mye mer seriøse enn en blandingshundoppdretter, og at det ikke nødvendigvis er så innmari mye mer sikkert å kjøpe en rasehund enn det er å kjøpe en blandingshund.

Og nei, jeg mener ikke at en blandingshund er sunn bare fordi at den er en blandingshund, jeg er fullstendig klar over at de og arver arvbare sykdommer. Men at oppdrettere er seriøse bare fordi at de parer to hunder av samme rase, den er jeg for gammel til å gå på :)

Det er jeg enig i. Se forøvrig mitt forrige innlegg, som du antagelig ikke har lest.

At du hadde den ene som ble syk i hele slekta, betød forøvrig at alle de andre var friske. Det var altså ikke en overhyppighet av sykdom der, og det var stor sjans til å få en frisk valp.

Det er forresten flere og flere som øyelyser, fordi det er blitt et økt fokus også på slike sykdommer, og det er også blitt et krav i endel raseklubber for å bli oppført på valpelista. Ser også at diverse raseklubber jevnlig har annonser på finn.no, hvor de oppfordrer folk som har tenkt å kjøpe rasen, til å ta kontakt med raseklubben for å finne godkjente kull.

Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men alder er som kjent et relativt begrep :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg enig i. Se forøvrig mitt forrige innlegg, som du antagelig ikke har lest.

At du hadde den ene som ble syk i hele slekta, betød forøvrig at alle de andre var friske. Det var altså ikke en overhyppighet av sykdom der, og det var stor sjans til å få en frisk valp.

'

Nei, det er ingen overhyppighet av sykdom, men du får ikke helt med deg poenget mitt, tror jeg? Ja, det er kjempefint for alle de andre valpekjøperene det, men for oss, som så bikkja halte fra den var 5 mnd gammel, som prøvde å behandle den, som måtte begrense henne fordi hun ikke tåle noe særlig aktivitet, for oss, så er det strengt tatt revnende likegyldig at alle andre i slekta hennes er friske. Det føles ikke noe bedre for oss personlig, selv om det er et pluss for hennes linjer. Det er noe av det såreste jeg har måtte være med å gjøre, for bikkja var fy fader så fin ellers.

Det er forresten flere og flere som øyelyser, fordi det er blitt et økt fokus også på slike sykdommer, og det er også blitt et krav i endel raseklubber for å bli oppført på valpelista. Ser også at diverse raseklubber jevnlig har annonser på finn.no, hvor de oppfordrer folk som har tenkt å kjøpe rasen, til å ta kontakt med raseklubben for å finne godkjente kull.

Vi innførte krav om kjent status på øynene, og legg merke til at kravet var kjent status, ikke fri. Det ble fjerna så fort det kom nye folk i styret. Så at noen øyelyser frivillig - ja, det er vel og bra det, men klubben som skal forvalte rasen, syns tydeligvis ikke at øyne som ser er en nødvendighet. Da er det ikke noe kvalitetsstempel at kullet er godkjent av belgerklubben heller.

Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men alder er som kjent et relativt begrep :)

Tja.. Man er visst ikke eldre enn man føler seg, så jeg er vel et par tusen år gammel, tenker jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ingen overhyppighet av sykdom, men du får ikke helt med deg poenget mitt, tror jeg? Ja, det er kjempefint for alle de andre valpekjøperene det, men for oss, som så bikkja halte fra den var 5 mnd gammel, som prøvde å behandle den, som måtte begrense henne fordi hun ikke tåle noe særlig aktivitet, for oss, så er det strengt tatt revnende likegyldig at alle andre i slekta hennes er friske. Det føles ikke noe bedre for oss personlig, selv om det er et pluss for hennes linjer. Det er noe av det såreste jeg har måtte være med å gjøre, for bikkja var fy fader så fin ellers.

Vi innførte krav om kjent status på øynene, og legg merke til at kravet var kjent status, ikke fri. Det ble fjerna så fort det kom nye folk i styret. Så at noen øyelyser frivillig - ja, det er vel og bra det, men klubben som skal forvalte rasen, syns tydeligvis ikke at øyne som ser er en nødvendighet. Da er det ikke noe kvalitetsstempel at kullet er godkjent av belgerklubben heller.

Tja.. Man er visst ikke eldre enn man føler seg, så jeg er vel et par tusen år gammel, tenker jeg ;)

Det er helt klart veldig trist og vondt å få en hund som er syk, og må avlives i ung alder. Jeg har vært der selv, og vet hvor vondt det er. Og det har nok ført til at jeg er enda mer selektiv mht til hvem jeg kjøper valp fra. Men selv om en er det, er en jo ikke sikker på å få en frisk hund. En vil bare sikre seg best mulig.

Statistisk sett så er det jo større sjans for å få en frisk hund om de aller fleste andre i slekta er friske, enn om 70% hadde helseproblemer. Jeg ville ikke kjøpt valp hos en oppdretter som hadde oppdrettet mange syke hunder. Det er større sjans for å få en frisk hund om 9 av 10 er friske enn om 3 av 10 er det. Så enkelt er det. Selv om en kan være den ene av 10 som får en syk hund.

Retrieverklubben har faktisk krav om øyelysning for å være med på valpelista. Det kommer nok flere og flere av raseklubbene til å ha, der øyesykdommer er et problem. Som jeg sa i forrige innlegg, som du tydeligvis fortsatt ikke har lest, så ønsker jeg at Dogweb blir utvidet til også å registrere andre sykdommer enn Hd/AA, samt dødstidspunkt og årsak.

Det tror jeg vil være til hjelp for avlen framover.

Tilbake til topic. Når det gjelder rasehunder framfor blandinger, så er det egenskaper jeg vektlegger. Jeg vil ha bestemte egenskaper hos mine hunder, og det er mer usikkert å få med en blanding. Det er jo ikke uten grunn at noen planlegger valp og ser etter rette oppdretter i flere år. En ser etter rette oppdretter, rette foreldredyr, linjer, søsken, helse, gemytt hos disse osv. Det finner en ikke plutselig på plass hos et blandingskull. Jeg tror at du også er av den typen, 2ne. Uten at jeg vet det da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ser etter rette oppdretter, rette foreldredyr, linjer, søsken, helse, gemytt hos disse osv. Det finner en ikke plutselig på plass hos et blandingskull. Jeg tror at du også er av den typen, 2ne. Uten at jeg vet det da.

Jo, jeg liker å tenke at jeg gjør det, det er det jeg har gjort de siste 9 årene. Og på de siste 9 årene, har jeg hatt 5 hunder som måtte avlives pga gemytt eller helse. Av de to jeg fortsatt har, så er den ene allergisk i tillegg til å være crappy mentalt. Den andre er bare 10 mnd gammel, så det kommer nok noe drit der og.

Men klart.. Den som gir seg er en dritt, ikke sant? Neste hund er planlagt i 2014, med tre alternative mødre. Fordi de er helsesjekka, mentaltesta og brukt litt. Optimistisk, er det det det heter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, jeg liker å tenke at jeg gjør det, det er det jeg har gjort de siste 9 årene. Og på de siste 9 årene, har jeg hatt 5 hunder som måtte avlives pga gemytt eller helse. Av de to jeg fortsatt har, så er den ene allergisk i tillegg til å være crappy mentalt. Den andre er bare 10 mnd gammel, så det kommer nok noe drit der og.

Men klart.. Den som gir seg er en dritt, ikke sant? Neste hund er planlagt i 2014, med tre alternative mødre. Fordi de er helsesjekka, mentaltesta og brukt litt. Optimistisk, er det det det heter?

Ja, du har vært max uheldig, og jeg skjønner hva du sier utfra det. Det er IKKE noen lett prosess å avlive unge hunder uansett årsak. Og det medfører mange skuffelser og mye sorg. Jeg vet mye om det selv. Har samme erfaring med flere hunder. Men ikke så ille som det du har erfart. Å måtte avlive 5 hunder på 9 år, er nesten ikke til å klare med. Så jeg må si at jeg skjønner deg bedre nå. Dette visste jeg ikke fra før. Jeg har ikke vært noe fast medlem her, og har ikke kjennskap til de enkelte.

Det viser bare enda bedre at vi trenger bedre verktøy til å evaluere avlen. Det skal da ikke være sånn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så ønsker jeg at Dogweb blir utvidet til også å registrere andre sykdommer enn Hd/AA, samt dødstidspunkt og årsak.

Det tror jeg vil være til hjelp for avlen framover.

Dogweb kan registrere nesten hva som helst, men raseklubbene må be om det. Og som 2ne sier, hva klubben mener er viktig kan endre seg etter hvem som sitter i styret...

Jeg ser det jo på egen rase, vi har endel ikketestbare (enn så lenge) sykdommer, alle vet at de finnes, men det skal godt gjøres å finne oppdrettere som villig vekk opplyser om tilfellene de har hatt. Vi har også sykdommer som er uvanlige i den europeiske bestanden som er nesten vanlige i USA feks, men endel som bruker amerikansk blod "har ikke hørt om de før" når de dukker opp i egne kull. Og det er er sykdommer som er så vanlige at de er listet opp på den amerikanske klubbens hjemmesider, ergo ikke noe som er gjemt unna og skjult.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...