Gå til innhold
Hundesonen.no

blandings hund-avl?


Recommended Posts

Skrevet

Vet ikke om jeg tørr å spørre en gang. Har sett det på flere steder her at det ikke er så mange som er glad i blandings hunder:-s eller avl.

Men jeg har ett spørsmål, må bare si (så ikke jeg blir slakta her) at jeg har ikke planer om å gjøre det. Men jeg lurer.

Hva en tispe er blanding av 1/4 papillon og 3/4 chihuahua og passe seg med den 100% chihuahua også går det den veien. Kan en anse de som "renraset" til slutt? Papillonen bli jo vasket ut til slutt??

Og vi en Googler chihuahua så kommer det opp at de har krysset chihuahua og papillon for og få langhåret chihuahua. Så teknisk sett så er det jo papillon i de fra før av.

Men som nevn. Bare ett ærlig spørsmål:-)

Skrevet

Nå har du vel fått svar på dette allerede, men nei, den vil ikke bli å anse som renraset til slutt med mindre det er via et dokumentert og godkjent utparringsprosjekt i regi av raseklubben / med raseklubbens velsignelse.

  • Like 2
Skrevet

Nei det stemmer ikke, ett eksempel er "Fiona" som ble nr.2 i "limit" klassen på CRUFTS i fjor. Hun er et resultat av ett utkrysningsprosjekt som startet i 1973.

Det er i dag mange såkalte "LUA eller NUA" dalmatinere, som er registrert i raseklubber, og som regnes som renrasede. Hvis jeg ikke tar helt feil så er det vel omtrent 30 år siden en pointer ble blandet inn. Uten at jeg har satt meg så godt inn i dette. Men igjen, dette er jo et stort prosjekt der mange er involvert, ikke bare for "moro" skyld. Men AKC vil fortsatt ikke registrere alle LUA, selv om disse nå 99,98% renrasede som alle andre dalmatinere, og er 15 generasjoner siden pointeren ble involvert.

Innkrysningen av pointer er gjort utelukkende for å gi rasen bedre helse.

Two judges assessed Fiona before she was able to be registered by the UK Kennel Club. Both judges gave her an excellent report and deemed that she was indeed a Dalmatian! Thus Fiona achieved another “first” and became eligible to be shown in the UK and to prove to the world that Low Uric Acid Dalmatians are capable of taking on the so-called “real Dalmatians”.
  • Like 1
Skrevet
Nei det stemmer ikke, ett eksempel er "Fiona" som ble nr.2 i "limit" klassen på CRUFTS i fjor. Hun er et resultat av ett utkrysningsprosjekt som startet i 1973.

Det er i dag mange såkalte "LUA eller NUA" dalmatinere, som er registrert i raseklubber, og som regnes som renrasede. Hvis jeg ikke tar helt feil så er det vel omtrent 30 år siden en pointer ble blandet inn. Uten at jeg har satt meg så godt inn i dette. Men igjen, dette er jo et stort prosjekt der mange er involvert, ikke bare for "moro" skyld. Men AKC vil fortsatt ikke registrere alle LUA, selv om disse nå 99,98% renrasede som alle andre dalmatinere, og er 15 generasjoner siden pointeren ble involvert.

Innkrysningen av pointer er gjort utelukkende for å gi rasen bedre helse.

Ja, men du får nok ikke godkjent valpene som dalmatiner om du parrer den med naboens pointer, bare sånn derfor. :)

Skrevet
Ja, men du får nok ikke godkjent valpene som dalmatiner om du parrer den med naboens pointer, bare sånn derfor. :)

Nei det er klart, men jeg regner med at Eska refererte til lua prosjektet, ikke random nabobikje-avl :-)

Skrevet
Nei det er klart, men jeg regner med at Eska refererte til lua prosjektet, ikke random nabobikje-avl :-)

Ah, så nå at det stod innkrysningen, som i å referere til et spesifikt prosjekt. Som jo er akkurat det jeg siktet til. :)

  • Like 1
Skrevet

Om jeg husker rett fra oppdretterkurset fra NKK så blir hundene registrert som renraset på fjerde generasjon. Men da skal alle valpene/foreldrene være dokumentert/registrert også da.

  • Like 1
Skrevet
Om jeg husker rett fra oppdretterkurset fra NKK så blir hundene registrert som renraset på fjerde generasjon. Men da skal alle valpene/foreldrene være dokumentert/registrert også da.

Men hvordan kan alle valpene og foreldrene være dokumentert registrert hvis man ikke registrerer blandingshunder?

Skrevet
Om jeg husker rett fra oppdretterkurset fra NKK så blir hundene registrert som renraset på fjerde generasjon. Men da skal alle valpene/foreldrene være dokumentert/registrert også da.

Det stemmer ikke. Man kan ikke bare plutselig bestemme seg for å blande inn feks Terv og Aussie og dokumentere da 6 år senere at kullet man skal ha blir da renraset for man har dokumenter på at parringen tre generasjoner tilbake på foreldrene.

Skrevet

Og sånn litt på siden, det er ikke det at "vi" ikke liker blandingshunder. "Vi" liker ikke planlagt useriøs avl for pengenes skyld. :)

  • Like 2
Skrevet

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Gidske" data-cid="1396286" data-time="1355607421"><p>

Om jeg husker rett fra oppdretterkurset fra NKK så blir hundene registrert som renraset på fjerde generasjon. Men da skal alle valpene/foreldrene være

dokumentert/registrert også da. </p></blockquote>

Ååja. Så det går. Men hvordan blir de da registrert?

Skrevet
Om jeg husker rett fra oppdretterkurset fra NKK så blir hundene registrert som renraset på fjerde generasjon. Men da skal alle valpene/foreldrene være dokumentert/registrert også da.

Dette gjelder kun de rasene som er med i innkryssingsprosjekter eller de som har åpen stambok, ikke resten av rasene.

For de aller fleste raser så er stamboken lukket og hunder innregistreres ikke lenger, og en kryssning tilbake til en rase som TS spør om vil aldri kunne registreres inn i rasen igjen, selv om den er krysset med samme rase i hundre generasjoner.

  • Like 1
Skrevet

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="Grim" data-cid="1396360" data-time="1355625013"><p>

Og sånn litt på siden, det er ikke det at "vi" ikke liker blandingshunder. "Vi" liker ikke planlagt useriøs avl for pengenes skyld. :) </p></blockquote>

Jeg ser den:-P Er mye blanda følelser om dette emnet. Men jeg forstår oppdrettere da:-)

Skrevet

Nå er det litt viktig å si at disse "prosjektene" som har tillatt blandingsavl (pointer inn i dalmatiner for å forbedre helse, welsh corgi for å få inn stumphale på boxer, var det ikke også noe blanding mellom to av de norske støverrasene, tro?) osv. Har ikke vært bare sånne påfunn som noen har kokt sammen. Det har vært planlagte og nøye kartlagte eksperiment med godkjenning av kennelklubber "overalt".

Husk også at både den engelske og amerikanske kennelklubben er frittstående fra FCI (som Norsk Kennel Klub tilhører), så de kan faktisk godta hva de vil av nye raser. De kan også fritt tolke rasebeskrivelsene og vi ser jo stadig vekk at de raskt tolker slike litt annerledes enn det vi er forpliktet til å gjøre..

I flere land (også i Europa) finnes det også flere kennelklubber som heller ikke er tilknyttet FCI. Disse kan også ha helt andre regler for godkjenning av raser, dokumentasjon på raserenhet, etc. F.eks. her i Norge har vi Norske Hunders Landsforbund som også arrangerer utstillinger, etc. (noen ganger kan man også stille blandinger der, tror jeg..)

Men nei, å ha en blanding her i Norge og tro at man skal greie å lage en ny rase (eller avle den renraset) er neppe et prosjekt verdt å starte på, uansett..

Susanne

  • Like 3
Skrevet

Bra sagt, Susanne. Det var boxer x welsh corgi jeg hørte om på oppdretterkurset. Men resultatet av den visa ble jo at den tyske klubben satt opp stumphale på boxer som en feil i rasestandarden, så det kan jo synes som om de ikke var helt orientert om eksperimentet.

MEN, jeg synes egentlig det er litt trist at "alle" er så negative til blandingsavl. Ja, til de som bare bruker tispa si og naboens bikkje til å lage et "sjarmerende og røytefritt valpekull", der økonomisk profitt er hovedsaken, så er jeg enig at dette ikke er noe positivt. Men hva med alle disse lordene som tok på seg en massiv jobb for mange mange år siden for å lage mange av rasene vi kjenner i dag? De drev jo også blandingsavl? Dagens raser blir jo sakte men sikkert endret nå også, men hva om noen plutselig ønsket seg en annen type hund, og ønsker å bruke vannvittige ressurser på det? Mange hunder i bevisst avl, der både utseende og egenskaper blir nøye vurdert fra generasjon til generasjon. Hadde det vært så ille? Er det noen som driver slik i Norge?

Skrevet

Nei, det er ingen som driver slik i Norge.
Ikke en gang "doodle-folkene" driver slik, selv om det er oppdrettere av disse blandingshundene som går ut med at rasen vil bli godkjent osv. Men, det kan man nok se langt etter, for ingen er intressert i å bruke den tid og de resursser som kreves for å lage en ny rase. Men, hadde det vært noen som kom frem med et slikt prosjekt, med å avle frem en ny rase som innehar egenskaper og eksteriør som vi ikke allerede finner i noen av de rasene vi alt har, så hadde det så absolutt vært spennend eog interessant å fulgt et slik prosjekt. Men, jeg tror ikke det skjer med det første at noen gidder.

  • Like 1
Skrevet

<blockquote class='ipsBlockquote'data-author="SusanneL" data-cid="1396382" data-time="1355646139"><p>

Nå er det litt viktig å si at disse "prosjektene" som har tillatt blandingsavl (pointer inn i dalmatiner for å forbedre helse, welsh corgi for å få inn stumphale på boxer, var det ikke også noe blanding mellom to av de norske støverrasene, tro?) osv. Har ikke vært bare sånne påfunn som noen har kokt sammen. Det har vært planlagte og nøye kartlagte eksperiment med godkjenning av kennelklubber "overalt". <br />

<br />

Husk også at både den engelske og amerikanske kennelklubben er frittstående fra FCI (som Norsk Kennel Klub tilhører), så de kan faktisk godta hva de vil av nye raser. De kan også fritt tolke rasebeskrivelsene og vi ser jo stadig vekk at de raskt tolker slike litt annerledes enn det vi er forpliktet til å gjøre..<br />

I flere land (også i Europa) finnes det også flere kennelklubber som heller ikke er tilknyttet FCI. Disse kan også ha helt andre regler for godkjenning av raser, dokumentasjon på raserenhet, etc. F.eks. her i Norge har vi Norske Hunders Landsforbund som også arrangerer utstillinger, etc. (noen ganger kan man også stille blandinger der, tror jeg..)<br />

<br />

Men nei, å ha en blanding her i Norge og tro at man skal greie å lage en ny rase (eller avle den renraset) er neppe et prosjekt verdt å starte på, uansett..<br />

<br />

<br />

Susanne</p></blockquote>

Amen :)

Bra noen kom inn og poengterte dette.

Skrevet
Bra sagt, Susanne. Det var boxer x welsh corgi jeg hørte om på oppdretterkurset. Men resultatet av den visa ble jo at den tyske klubben satt opp stumphale på boxer som en feil i rasestandarden, så det kan jo synes som om de ikke var helt orientert om eksperimentet.

MEN, jeg synes egentlig det er litt trist at "alle" er så negative til blandingsavl. Ja, til de som bare bruker tispa si og naboens bikkje til å lage et "sjarmerende og røytefritt valpekull", der økonomisk profitt er hovedsaken, så er jeg enig at dette ikke er noe positivt. Men hva med alle disse lordene som tok på seg en massiv jobb for mange mange år siden for å lage mange av rasene vi kjenner i dag? De drev jo også blandingsavl? Dagens raser blir jo sakte men sikkert endret nå også, men hva om noen plutselig ønsket seg en annen type hund, og ønsker å bruke vannvittige ressurser på det? Mange hunder i bevisst avl, der både utseende og egenskaper blir nøye vurdert fra generasjon til generasjon. Hadde det vært så ille? Er det noen som driver slik i Norge?

Nei, ingen driver slik i Norge. For å kunne drive slik de gjorde må man kunne avle mye, og utelukke mye, og å finne hjem til alle? tror ikke det, og alterntivet er jo ikke så hyggelig :)

Skrevet
Nei, det er ingen som driver slik i Norge.

Ikke en gang "doodle-folkene" driver slik, selv om det er oppdrettere av disse blandingshundene som går ut med at rasen vil bli godkjent osv. Men, det kan man nok se langt etter, for ingen er intressert i å bruke den tid og de resursser som kreves for å lage en ny rase. Men, hadde det vært noen som kom frem med et slikt prosjekt, med å avle frem en ny rase som innehar egenskaper og eksteriør som vi ikke allerede finner i noen av de rasene vi alt har, så hadde det så absolutt vært spennend eog interessant å fulgt et slik prosjekt. Men, jeg tror ikke det skjer med det første at noen gidder.

Et slikt prosjekt har jo vært på doodlene... Opprinnelsen var å få til en annen røytefri hjelpehund enn puddelen, en som var litt likere labradoren/goldenei I Australia, men "rasen" ble ikke homogen derfor avsluttet de det. Mannen som startet prosjektet har vell også gått ut og sakt han angrer på at han startet det hele på grunn av alle de useriøse avlerne som har startet opp nå i etterkant. Såvidt jeg har fått det med meg.

Skrevet

Jeg tror nok at det opprinnelig var tenkt seriøst når doodleavlen startet (ideen var jo god) - men til tross for det, og tusenvis av kull senere (over hele verden), er de jo ikke noe nærmere å få godkjent dette som rase... Og det viser vel kanskje hvor vanskelig det faktisk er å bare "lage" en egen rase.

(Men er ikke endel av disse opprinnelige australske doodlene relativt homgene, da? Så reportasje fra en oppdretter der og hun hadde da en hel gjeng med hunder med de samme fysiske trekkene, størrelse og pels...)

Når disse "lordene" på sine gods parret et par/tre terrierraser og kalte de opp etter seg selv etter noen generasjoner var det nok endel enklere å få godkjent en rase da..

Og troligvis var det også mere akseptert at alle med feil hårlag, farge, størrelse eller temperament ble det gjort kort prossess med. Slik at kun en brøkdel overlevde til fruktbar alder og brukt videre i avl.

Man kan faktisk ikke ha en masse halv- eller heldårlige eksemplarer løpende rundt hos "folk" som plutselig bestemmer seg for å være med på en evt. popularitetsbølge og begynne parre sine egne uten samme plan/kunnskap som grunnleggeren. (Se hva som skjer med doodle-avlen, ingen orden i det hele tatt!)

Ergo må et slikt prosjekt være meget planlagt og nøye overvåket. TENK hvilken kontroll man må ha på dette, da - for å sørge for at hele prosjektet hele tiden beveger seg i riktig retning hele tiden. og TENK hvor mange hunder man må avle, man må sørge for å ha flere separate ubeslektede linjer som må til slutt kunne kombineres. De skal da selvsagt også ha samme utseende og/eller egenskap - og det viser seg jo å være vanskelig "nok" selv innenfor den samme rasen til tider...

Nei, tror ikke det er så lett...

Susanne

  • Like 3

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...