Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Etter mye om og men har jeg endelig kommet frem til to seler jeg vurderer. Jeg har en webmaster harness som jeg bruker på lengere turer i marka, men jeg trenger en vanlig gå tur sele nå som halsbånd ikke brukes mer. Han går pent i bånd og trekker lite. Kjøpte meg netopp en hurtta Y sele som ikke passet så godt. alt for stor rundt halsen. Når han løper omrkring henger den og slenger, og stopper han og jeg drar, kan jeg dra hele selen over hodet hans.

Det som er utfordringen til disse myndeskapningene. Dyp bryst og smal hals.

Jeg står mellom disse:

En sele laget for mynder. Det er ikke spesiallaget, men er i størrelse greyhound mellom 32-40 kg. Syns den ser ganske greit ut.

4948327211fd465e5102d08ef6083ef9.jpg

Den andre er spesiallaget etter mål. Men er litt småusikker på selve utformingen, om den sitter godt nok på. Har ikke sett en slik type sele før. Den er mer under magen enn den andre som er under "armene." Vet ikke hvor mye den kan skli, for å si det sånn.

2283686.jpg

Såh, jeg klarer ikke bestemme meg, bestem for meg! :P

Skrevet

Hunden min nekter plent å gå med seler som er tett inntil forlabbene som den avbildet på første der, selvom den passer også ifølge de i dyrebutikk e.l.

Nr. 2 ser rett og slett mye mer bevegelig ut for min del.

Skrevet

Var det ikke du som la ut en link her et sted (eller på FB) over en slik H-sele, men med tre reimer? Den skulle være 100% rømningssikker iallefall. Men det er vel ikke en trekksele akkurat.

Skrevet

Ja det var det. Den med tre reimer syns jeg er alt for voldsom for en spaser tur. Jeg har jo den webmaster harness som er litt lik. Ville ha en litt enklere type sele for å bytte med.

Har du den linken på den selen?

Jeg vet ikke hvilken av de du har bilde av jeg ville hatt. De er merkelig disse myndene og de kommer seg ut av de fleste seler:)

Skrevet

Viss han uansett ikke går og trekker noe serlig så ville jeg gått for sele nr 1, rett og slett for at jeg ser for meg at den sitter bedre om han skulle rykke til, at det ikke er Y sele spiller jo ingen rolle når han ikke trekker. :)

Skrevet

Jeg har sele 2 til alle mine salukier og de sitter supert og de kommer heller ikke ut av dem uansett hvor mye knute de slår på seg. Det er ingen trekksele, men funker supert for myndekropper til vanlig turbruk. Brukes av mange myndefolk og jeg har til gode å høre noen ikke er fornøyd med dem. Den her ser ikke helt identiske ut med mine, det er visst flere som lager dem. Jeg har kjøpt mine her: http://www.torshammarens.se/textiltryck/vinthundsselar

Skrevet

Her har Hermes på seg sele nr. 2 (denne er fra Torshammaren):

1img1479.jpg

Som du ser sklir den litt opp i halsen. Her er han på LC-trening og veldig opptatt av fillen og hundene som løper, og trekker meg mot banen. Jeg liker selen godt til korte turer jeg ikke vil bruke halsbånd, men vil ikke si at det er en optimal sele. Til jogging og lengre turer foretrekker jeg y-sele.

Har samme erfaring med Calle, og jeg har to forskjellige størrelser (låner en av tøfflus).

Den er derimot rømlingsikker (jeg kunne hatt den enda litt strammere på), så perfekt til LC-banen :D

Skrevet

FLott med bilde! Men er dette spesial sydd sele til Hemres? Hvor stramt målte du? (sånn helt tett inntil kroppen)

Jeg er litt usikker på hvor jeg skal måle for at det blir rett. Særlig med tanke på brystkasse og buk. Se rød måling kontra blå måling.


Ser at kanskje blå hals og rød buk blir rett? Skal endene møtes oppå manken, mellom skulderpladene?

Skrevet

FLott med bilde! Men er dette spesial sydd sele til Hemres? Hvor stramt målte du? (sånn helt tett inntil kroppen)

Jeg er litt usikker på hvor jeg skal måle for at det blir rett. Særlig med tanke på brystkasse og buk. Se rød måling kontra blå måling.

attachicon.gifsele.jpg

Ser at kanskje blå hals og rød buk blir rett? Skal endene møtes oppå manken, mellom skulderpladene?

Den er ikke spesialsydd. Den er whippet-størrelse, fra Torshammarens. De har en litt større, greyhound-størrelse (jeg har en slik til Calle, som jeg låner fra tøfflus).

Skrevet

Her har Hermes på seg sele nr. 2 (denne er fra Torshammaren):

1img1479.jpg

Som du ser sklir den litt opp i halsen. Her er han på LC-trening og veldig opptatt av fillen og hundene som løper, og trekker meg mot banen. Jeg liker selen godt til korte turer jeg ikke vil bruke halsbånd, men vil ikke si at det er en optimal sele. Til jogging og lengre turer foretrekker jeg y-sele.

Har samme erfaring med Calle, og jeg har to forskjellige størrelser (låner en av tøfflus).

Den er derimot rømlingsikker (jeg kunne hatt den enda litt strammere på), så perfekt til LC-banen :D

Men får han virkelig ikke av seg den selen? Det er mitt problem med min lukis. Hun kommer seg jo ut av alt.

Skrevet

Men får han virkelig ikke av seg den selen? Det er mitt problem med min lukis. Hun kommer seg jo ut av alt.

Jeg har brukt mine i mange år og det har vært mye krumspring, hopping, draing, rygging, opp og ned og kollbøtte, men selen sitter den. Vært glad for den i mange tilfeller ja, særlig når kortisen driver turn :lol: Jeg hadde ofte fire stk festet i magebelte med disse selene og da ligger båndet lenger ned om du skjønner, og da sklir den ikke opp slik som på bildet av Hermes. Supert til turbruk er min erfaring.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...