Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nhååå nå tenner dere et nytt håp i meg, jeg som har gitt opp :P hehe. Takk folkens :)

Men kanskje bare forberede seg på "det værste" og bli positivt overrasket hvis det blir mer :) Var uansett ganske kjekt å lese at UL ikke alltid stemmer. Kjenner uansett at jeg er litt spent på rønken resultat og blir nå å vente i spenning til valp (ene) har blitt født, så kan vel ikke gi helt opp enda..

LoLa: Den eneste andre mynden/rasen jeg vil ha, er en Ibiza hund, og de er jo ikke akkurat noe enklere rase å skaffe seg! :lol:

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter lang tid, har tiden endelig kommet. Eller snart da. Jeg har ønsket meg en ny greyhound etter at Nitro kom i hus, og vi tenkte på valp da Hera døde. Men så ble det en ny dobermann istedet og nå e

Tispa ble insiminert igår og idag. Så nå er det bare å krysse fingre for at hun blir drektig

Takk for innlegget ditt Mari! Har ikke fått svart på det før nå. Koselig å lese Jeg har nå sagt det til søsteren min og det gikk bedre enn forventet. Hun spurte om vi virkelig skulle ha en like stor

  • 3 weeks later...
Skrevet

Rønken tatt og fortsatt bare 1 valp som vistes. Så det ser mørkt ut. Det blir sikkert en tispe også.. Blir det en hanne, kan det fortsatt være en liiiiten sjangs, men alt kommer vel an på oppdretters følelser også (at det blir en krype inn i hjerterota-valp etc)

Næh, alt gikk bare i vasken føler jeg. Slikt som skjer og sikkert mange som har opplevd det samme, men det suger uansett.

Neste sjangs blir da kanskje over nyåret igjen.

Takk til alle som har fulgt med i tråden! :) Blir det noen nyheter, får dere vite det, legger ikke tråden helt død enda ;)

  • Like 1
Skrevet

Rønken tatt og fortsatt bare 1 valp som vistes. Så det ser mørkt ut. Det blir sikkert en tispe også.. Blir det en hanne, kan det fortsatt være en liiiiten sjangs, men alt kommer vel an på oppdretters følelser også (at det blir en krype inn i hjerterota-valp etc)

Næh, alt gikk bare i vasken føler jeg. Slikt som skjer og sikkert mange som har opplevd det samme, men det suger uansett.

Neste sjangs blir da kanskje over nyåret igjen.

Takk til alle som har fulgt med i tråden! :) Blir det noen nyheter, får dere vite det, legger ikke tråden helt død enda ;)

Som jeg allerede har sagt før - I hear you.. En mager trøst, men jeg veit hvordan du har det. Det er fryktelig kjipt at naturen ikke alltid gjør som vi ønsker, men kanskje det er en mening bak det også?

EN dag får du den valpen du ønsker deg. Så klart du gjør :D

*Klem*

Skrevet

Så kjipt! Krysser fingrene for at det gjemmer seg en valp eller to til der, eller at det kommer en liten guttevalp som er så rampete at oppdretter ikke vil beholde den :lol:

Skrevet

Nei og nei! Dette er så SURT! :(

Det kommer til å ordne seg, Djerve. Du får valpen din, selv om den kanskje ikke ligger til lading i denne mammaens mage. Det finnes heldigvis mange drømmevalper, og når du en dag sitter der med det lille vesenet og ser det vokser opp, så kommer du til å tenke "heldigvis, for at det gikk som det gikk og at det var her jeg endte med valp". For ting har en tendens til å bli riktige, selv når det er feil og humper i veien.

Så bare tillat deg å synes det suger, for det gjør det jo virkelig og det er lov å grine og alt mulig, for en gang borte i framtiden så er du sjeleglad for at du fikk den valpen du fikk, for da er det den du er blitt så glad i og som du former dit den skal være. Da kikker du den inn i øynene og tenker du at "herregud, hva var det jeg tenkte? Jammen var du ikke verdt å vente på". :)

Klem!

  • Like 7
Skrevet

Nei og nei! Dette er så SURT! :(

Det kommer til å ordne seg, Djerve. Du får valpen din, selv om den kanskje ikke ligger til lading i denne mammaens mage. Det finnes heldigvis mange drømmevalper, og når du en dag sitter der med det lille vesenet og ser det vokser opp, så kommer du til å tenke "heldigvis, for at det gikk som det gikk og at det var her jeg endte med valp". For ting har en tendens til å bli riktige, selv når det er feil og humper i veien.

Så bare tillat deg å synes det suger, for det gjør det jo virkelig og det er lov å grine og alt mulig, for en gang borte i framtiden så er du sjeleglad for at du fikk den valpen du fikk, for da er det den du er blitt så glad i og som du former dit den skal være. Da kikker du den inn i øynene og tenker du at "herregud, hva var det jeg tenkte? Jammen var du ikke verdt å vente på". :)

Klem!

Du skriver det så fint at jeg kan gjenta det en gang til :)

Jeg er veldig enig med Mari. Det er kjempe kjipt nå og du skal få lov å sutre og være lei deg pga det, men jeg tror litt på at det er en mening med det. Det kommer en valp til deg tilslutt, og det blir akkurat den valpen du ønsket deg :ahappy:

Lykke til videre!

Skrevet

Takk Mari og Marie for gode ord! :flowers: Jeg har ingen andre å klage til, da flesteparten er litt sånn: "det er jo bare en hund og du har jo en hund fra før av" holdning. Det er jo sant, men det er noe med det å glede seg over lang tid, har forhåpninger, legge planer. Gjelder jo det meste, hvis ting går i vasken.

Jeg har også litt troen på dette med sjebnen, at noen ting skjer for en grunn. Kanskje dette ikke var rette tidspunktet.

Skrevet

Jeg krysser fingrene for at løpet ikke er kjørt enda jeg da. Som før nevnt, i følge røntgen hadde Dina 4 kanskje 5 valper sist drektighet, og hun fikk 7. Toya nevner at hun har røntget ei tispe der de ikke fant noen 3 dager før fødsel, hvor det kom 7. Det er klart at det ikke er noen kjempesjans for at det kommer mer enn en valp, men allikevel.. Håpet kan ingen ta fra oss, ikke sant? Det er ikke over før valpinga er ferdig, tenker jeg :)

Skrevet

Håpet kan ingen ta fra oss, ikke sant? Det er ikke over før valpinga er ferdig, tenker jeg :)

It's not over until the skinny lady sings? :D

Skrevet

Huff, så kjedelig. Vet hvordan det føles, det å gå og vente på valp i lang tid, fra før tispen har fått løpetid, også blir det ingen ting av. Er nok MANGE her inne som har kjent på det. Krysser fingerene for at det skal gå din vei likevel :flowers:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...