Gå til innhold
Hundesonen.no

Djerve`s ventetråd! Håper på valp til våren!


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Nhååå nå tenner dere et nytt håp i meg, jeg som har gitt opp :P hehe. Takk folkens :)

Men kanskje bare forberede seg på "det værste" og bli positivt overrasket hvis det blir mer :) Var uansett ganske kjekt å lese at UL ikke alltid stemmer. Kjenner uansett at jeg er litt spent på rønken resultat og blir nå å vente i spenning til valp (ene) har blitt født, så kan vel ikke gi helt opp enda..

LoLa: Den eneste andre mynden/rasen jeg vil ha, er en Ibiza hund, og de er jo ikke akkurat noe enklere rase å skaffe seg! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 123
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Etter lang tid, har tiden endelig kommet. Eller snart da. Jeg har ønsket meg en ny greyhound etter at Nitro kom i hus, og vi tenkte på valp da Hera døde. Men så ble det en ny dobermann istedet og nå e

Tispa ble insiminert igår og idag. Så nå er det bare å krysse fingre for at hun blir drektig

Takk for innlegget ditt Mari! Har ikke fått svart på det før nå. Koselig å lese Jeg har nå sagt det til søsteren min og det gikk bedre enn forventet. Hun spurte om vi virkelig skulle ha en like stor

  • 3 weeks later...

Rønken tatt og fortsatt bare 1 valp som vistes. Så det ser mørkt ut. Det blir sikkert en tispe også.. Blir det en hanne, kan det fortsatt være en liiiiten sjangs, men alt kommer vel an på oppdretters følelser også (at det blir en krype inn i hjerterota-valp etc)

Næh, alt gikk bare i vasken føler jeg. Slikt som skjer og sikkert mange som har opplevd det samme, men det suger uansett.

Neste sjangs blir da kanskje over nyåret igjen.

Takk til alle som har fulgt med i tråden! :) Blir det noen nyheter, får dere vite det, legger ikke tråden helt død enda ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rønken tatt og fortsatt bare 1 valp som vistes. Så det ser mørkt ut. Det blir sikkert en tispe også.. Blir det en hanne, kan det fortsatt være en liiiiten sjangs, men alt kommer vel an på oppdretters følelser også (at det blir en krype inn i hjerterota-valp etc)

Næh, alt gikk bare i vasken føler jeg. Slikt som skjer og sikkert mange som har opplevd det samme, men det suger uansett.

Neste sjangs blir da kanskje over nyåret igjen.

Takk til alle som har fulgt med i tråden! :) Blir det noen nyheter, får dere vite det, legger ikke tråden helt død enda ;)

Som jeg allerede har sagt før - I hear you.. En mager trøst, men jeg veit hvordan du har det. Det er fryktelig kjipt at naturen ikke alltid gjør som vi ønsker, men kanskje det er en mening bak det også?

EN dag får du den valpen du ønsker deg. Så klart du gjør :D

*Klem*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei og nei! Dette er så SURT! :(

Det kommer til å ordne seg, Djerve. Du får valpen din, selv om den kanskje ikke ligger til lading i denne mammaens mage. Det finnes heldigvis mange drømmevalper, og når du en dag sitter der med det lille vesenet og ser det vokser opp, så kommer du til å tenke "heldigvis, for at det gikk som det gikk og at det var her jeg endte med valp". For ting har en tendens til å bli riktige, selv når det er feil og humper i veien.

Så bare tillat deg å synes det suger, for det gjør det jo virkelig og det er lov å grine og alt mulig, for en gang borte i framtiden så er du sjeleglad for at du fikk den valpen du fikk, for da er det den du er blitt så glad i og som du former dit den skal være. Da kikker du den inn i øynene og tenker du at "herregud, hva var det jeg tenkte? Jammen var du ikke verdt å vente på". :)

Klem!

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei og nei! Dette er så SURT! :(

Det kommer til å ordne seg, Djerve. Du får valpen din, selv om den kanskje ikke ligger til lading i denne mammaens mage. Det finnes heldigvis mange drømmevalper, og når du en dag sitter der med det lille vesenet og ser det vokser opp, så kommer du til å tenke "heldigvis, for at det gikk som det gikk og at det var her jeg endte med valp". For ting har en tendens til å bli riktige, selv når det er feil og humper i veien.

Så bare tillat deg å synes det suger, for det gjør det jo virkelig og det er lov å grine og alt mulig, for en gang borte i framtiden så er du sjeleglad for at du fikk den valpen du fikk, for da er det den du er blitt så glad i og som du former dit den skal være. Da kikker du den inn i øynene og tenker du at "herregud, hva var det jeg tenkte? Jammen var du ikke verdt å vente på". :)

Klem!

Du skriver det så fint at jeg kan gjenta det en gang til :)

Jeg er veldig enig med Mari. Det er kjempe kjipt nå og du skal få lov å sutre og være lei deg pga det, men jeg tror litt på at det er en mening med det. Det kommer en valp til deg tilslutt, og det blir akkurat den valpen du ønsket deg :ahappy:

Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Mari og Marie for gode ord! :flowers: Jeg har ingen andre å klage til, da flesteparten er litt sånn: "det er jo bare en hund og du har jo en hund fra før av" holdning. Det er jo sant, men det er noe med det å glede seg over lang tid, har forhåpninger, legge planer. Gjelder jo det meste, hvis ting går i vasken.

Jeg har også litt troen på dette med sjebnen, at noen ting skjer for en grunn. Kanskje dette ikke var rette tidspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg krysser fingrene for at løpet ikke er kjørt enda jeg da. Som før nevnt, i følge røntgen hadde Dina 4 kanskje 5 valper sist drektighet, og hun fikk 7. Toya nevner at hun har røntget ei tispe der de ikke fant noen 3 dager før fødsel, hvor det kom 7. Det er klart at det ikke er noen kjempesjans for at det kommer mer enn en valp, men allikevel.. Håpet kan ingen ta fra oss, ikke sant? Det er ikke over før valpinga er ferdig, tenker jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, så kjedelig. Vet hvordan det føles, det å gå og vente på valp i lang tid, fra før tispen har fått løpetid, også blir det ingen ting av. Er nok MANGE her inne som har kjent på det. Krysser fingerene for at det skal gå din vei likevel :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...