Lider du av tvangshandlinger?

[Teserere]

Det må jo være passe hemmede! Hva når du går i byen, møter fremmede på hundetrening, tar tog/buss osv osv?

Det er bare hvis jeg går forbi de nærme, kollektivreising går greit. Og jeg oppholder meg ikke så nærme fremmede på hundetrening. Og det er mest pga ånda

[Zitka]

Jeg tror vi alle vet forskjell på en sykelig lidelse som styrer livet til folk så de ikke kan jobbe eller ha normal sosial omgang med folk og litt diller vi alle har. Syns ikke det gjør noe om tittelen på tråden er som den er. La oss tulle litt med ting. Vi er så flinke til å ta alt så innmari seriøst at det er trengs litt galgenhumor og fjas innimellom Jeg har mest diller på mat, jeg. I tre år ca er den eneste yoghurten jeg spiser den brune god morgen yoghurten. Middagene jeg lager meg er: Laks i ovn med båtpoteter og hvitløk, kyllingklubber eller lår i ovnene med båtpoteter, koteletter i fløtesaus med kokte poteter og tyttebærsyltetøy. Fjorland rømmegrøt spiser jeg også. Hvis andre lager mat, spiser jeg hva som helst. Tror egentlig det er mangel på fantasi, mer enn dille. Av godteri kjøper jeg stort sett Monolitt for tiden. Kjedelig.

haha jeg har også en liten dille på mat.. Bare jeg er slik at jeg hater å måtte lage det samme flere ganger.. Så jeg er alltid på let etter nye oppskrifter Men det som virkelig er greia er at jeg må alltid lage for mye mat Uansett

[Gidske]

Jeg har ingen diller, bare helt normale ting som er fullstendige logiske og innlysende

• Åpningen på dynetrekket skal selvsagt være i fotenden, ellers kan man jo risikere å få armen inni dynetrekket nå man legger armen rundt dyna. Likeledes må mønsteret selvsagt være opp, hva ellers ville være poenget med å kjøpe mønster?
  
• Jeg liker ikke spa. Det er ekkelt når fremmede mennesker skal ta på meg.
  
• Dorullen må henge slik at enden bli hengende litt ut fra veggen
  
• Å planlegge hundekjøp fem år fram i tid er helt normalt. Det er tross alt mye å tenke gjennom.
  
• Det er helt greit å snakke med en rolig forståelsesfull stemme til hunden for å forklare hva den har gjort galt, slik at den lærer av hendelsen. Det er også greit å fortelle eventyr til hunden under kosestund i sofaen. At den ikke snakker norsk er mindre viktig.
  
• Bilen skal alltid låses, selv om man beveger seg kun fem meter bort fra den. Det kan jo komme noen å ta bilen!
  
• Å ha en solid plan når man skal på tivoli er en veldig god ide, så slipper man å stå i kø på de morsomme karusellene, og rekker å kjøre flere ting.
  

[KristinR]

Oi, nå kom jeg på en dille jeg hadde i de tidlige tenårene som heldigvis kun varte noen år. Jeg knep øynene igjen av og til. Altså, jeg var nødt til å knipe de igjen. Ikke alltid så smart når jeg var ute og syklet f.eks. Trangen til å knipe igjen var så stor at jeg bare måtte.

Jeg hadde en dille som faktisk en sjelden gang skjer enda. Jeg må gape kjempehøyt. Da jeg var i tenårene så måtte jeg gape ofte og helst helt til kjeven klikket. Nå klarer jeg å stoppe det selv om lysten/trangen enda kommer.

Ja der ser dere, det var ikke bare dere som var rare:-)

[Guest 2ne]

At man ler av noe, utelukker ikke at man ikke tar det alvorlig. Jeg ler mye av revmatismen min, men det er rett og slett fordi jeg ikke orker at det skal være så ****** alvorlig hele tiden. Jeg lo av at jeg kjørte en time hjem, drittørst i 25 varmegrader, med en halvliter iskald iste i passasjersetet fordi jeg ikke klarte å åpne flaska, det er ikke det samme som at jeg ikke skjønte at det er alvorlig når hendene dine er så dysfunksjonelle, liksom. Den isteen ble satt rett i kjøleskapet forresten, selv om jeg fikk hjelp til å åpne den når jeg kom hjem, for da var jeg sur og da kunne den ***** isteen bare stå i kjøleskapet og skamme seg litt

Sånn utover det, så har jeg en greie når jeg henger opp tøy. Det må være like farger på klesklypene som skal på samme tøyet, ikke en rød og en blå på en genser f.eks, har man valgt rød første gangen, må det være rød andre gangen også. Bukser skal henge fra beina og ned, gensere fra midjen og ned. Vil ikke påstå det hindrer meg i hverdagen, utover det at jeg blir små-irritert når andre henger opp tøy feil

Det samme med oppvaskmaskina, tallerkner skal stå "der" *peke", glass og kopper skal stå "der" *peke igjen* Det er ikke helt uten grunn - når man plasserer det sånn som jeg sier at det skal være, er det plass til mye mer oppvask i maskina om gangen, og med to tenåringer i hus så blir det en del oppvask

[Anette]

Den serien Aslan nevnte var utrolig interessant.

Utover det når jeg har lest hele tråden så innså jeg at jeg har veldig lite diller og oppheng. Kanskje like greit siden jeg er så mye syk ellers

[Malinka]

Jeg hadde en periode når jeg var liten at hvis jeg snudde meg rundt så måtte jeg snu motsatt vei tilbake.... slik at jeg alltid var 'samme vei'. Jeg kunne heller ikke trakke på streker. Det med strekene hang i en stund, men jeg tar det ikke så tungt nå lenger.

Ellers så har jeg en ting med hvordan håndklær legges sammen. Ene eksen min nektet å legge sammen håndklær for han fikk bare kjeft, og det var i et forhold der han var den dominerende part.

[SiriEveline]

Dorullen må henge slik at enden bli hengende litt ut fra veggen

Kom på en dille til nå, og om jeg forstår deg rett er det samme som deg. Dopapiret må ihvertfall henge sånn at når jeg trekker så kommer det bakfra og opp, ikke under ifra.

Og har noen hengt det feil, så må jeg snu den.

For ikke å snakke om dolokk, lokket skal være igjen. Tenk om jeg skulle klare å snuble inn på do med telefonen i hånda og den ramler nedi!! Er bare setet nede (eller ikkeno for den saks skyld) så må jeg lukke alt, selvom jeg skal på do to sekunder etterpå.

[SandyEyeCandy]

Jeg er så uskyldsren at jeg tok det for gitt at det var kjøkkenhygienen det var snakk om.

Ikke skryt på deg noe, jeg har livlige indre bilder om den der SM-drakta du skremte daten din med.

[soelvd]

Åh, dorullen må selvsagt med. Jeg nekter å bruke dopapir når det henger feil vei - så da snur jeg rullen først. Uansett hvor jeg er. Og noen ganger får jeg et skikkelig problem hvis de sitter fast inni en låst boks på kjøpesenter og sånn. Jeg er sikker på at noen humret godt når de hang den opp feil.

Jo, og. Isbiter er ikke isbiter! Jeg elsker isbiter, men de man lager selv funker bare ikke, altså. De må kjøpes på butikken, de er myyye bedre

Og om noen sier hvem/hvilke feil så MÅ jeg bare rette. Unntakene er hvis det er høyst upassende, da går jeg og irriterer meg i evigheter etterpå i stede

[LiloPilo]

Dopapiret må henge riktig vei her på badet også! Verste som fins er når folk tar AV dorullen fra dorullholder'n og putter jeg-sitter-på-toalettet-og-tørker-meg-bak fingrene sine inn i dorullpappen.... Grrr!

Og dette med sengetøy; Enden med knapper/glidlås ned og mønstret opp trodde jeg alle mennesker tenkte! Utenom samboer'n min da.. og for GUDS SKYLD må det ikke ligge 5 cm med bare trekk øverst. Trekket må fylles HELT gjevnt. Grøsser av tanken på for store dynetrekk....

Ellers har jeg tvangstanker om at håndkledene i det åpne hylleskapet mitt på badet må brettes på en spesiell måte, slik at mønstrene ligger riktig vei. DET skjønner ikke samboer'n min

Ellers tror jeg at jeg er ganske grei å leve med.... :angel:

[Strøssel]

vi har flere bestikktyper og jeg er nødt til og ha lik kniv og gaffel kanke ha en brun å en rød!

[Nirm]

Som 2ne nevner, så er humor viktig. Ler av meg selv tidvis også, særlig når jeg har gode perioder (og da klarer å kontrollere det ganske greit). Trur ikke man blir noe bedre av å sette seg ned å gråte over det.

Men, så er det forskjell på å le med, og gjøre narr av. Jeg har noen skikkelige tvangstanker i visse situasjoner. Når det pågår, så er livet rett og slett et helv*** faktisk, og jeg har overhode ingen mulighet til å kontrollere det, selv om det jeg er redd for er usannsynelig. Det er ikke noe annen beskrivelse på enn at det er grusomt. Da har jeg faktisk opplevd å få slengt i tryne at jeg fortjener å oppleve det jeg er redd for (og da midt oppi situasjonen). Da er det ikke humor lengre rett og slett.

[Raksha]

Som 2ne nevner, så er humor viktig. Ler av meg selv tidvis også, særlig når jeg har gode perioder (og da klarer å kontrollere det ganske greit). Trur ikke man blir noe bedre av å sette seg ned å gråte over det.

Men, så er det forskjell på å le med, og gjøre narr av. Jeg har noen skikkelige tvangstanker i visse situasjoner. Når det pågår, så er livet rett og slett et helv*** faktisk, og jeg har overhode ingen mulighet til å kontrollere det, selv om det jeg er redd for er usannsynelig. Det er ikke noe annen beskrivelse på enn at det er grusomt. Da har jeg faktisk opplevd å få slengt i tryne at jeg fortjener å oppleve det jeg er redd for (og da midt oppi situasjonen). Da er det ikke humor lengre rett og slett.

Samt at det med tvangstanker har blitt en "motegreie" som "alle vil ha". Selv om de egentlig ikke aner hva det er.

Diller og "tvangshandlinger" er jo bare søtt, litt småirriterende og artig å tulle med. Jeg hadde et ubevisst handlingsmønster da jeg hadde collien min, nemlig å sette ting godt innpå bordet, og to venner av meg hadde det dødsartig med å sette ting helt ut på kanten og vente til jeg så det og så le av at jeg flyttet dem, konsekvent. Sånt er jo bare artig.

[Guest 2ne]

Men, så er det forskjell på å le med, og gjøre narr av. Jeg har noen skikkelige tvangstanker i visse situasjoner. Når det pågår, så er livet rett og slett et helv*** faktisk, og jeg har overhode ingen mulighet til å kontrollere det, selv om det jeg er redd for er usannsynelig. Det er ikke noe annen beskrivelse på enn at det er grusomt. Da har jeg faktisk opplevd å få slengt i tryne at jeg fortjener å oppleve det jeg er redd for (og da midt oppi situasjonen). Da er det ikke humor lengre rett og slett.

Diller og "tvangshandlinger" er jo bare søtt, litt småirriterende og artig å tulle med. Jeg hadde et ubevisst handlingsmønster da jeg hadde collien min, nemlig å sette ting godt innpå bordet, og to venner av meg hadde det dødsartig med å sette ting helt ut på kanten og vente til jeg så det og så le av at jeg flyttet dem, konsekvent. Sånt er jo bare artig.

Nei altså, man må jo nesten være med på spøken, gjerne den som setter den igang sjøl, liksom. Hvis ikke så er det jo bare ondskapsfullt. Hva for slags folk kjenner dere, egentlig?

[Nirm]

Nei altså, man må jo nesten være med på spøken, gjerne den som setter den igang sjøl, liksom. Hvis ikke så er det jo bare ondskapsfullt. Hva for slags folk kjenner dere, egentlig?

Av og til lurer jeg på det selv. Man kutter i hvert fall ut slike folk fort.

[Guest Limo]

Før jeg legger meg må jeg alltid sjekke komfyren ekstra nøye. Først ser jeg om knottene står på 0. Jeg teller hver knott *1,2,3,4*, så tar jeg hånden på alle platene (for å sjekke om de er kalde) og teller dem. Deretter sjekker jeg knottene igjen. Så skrur jeg av lyset på kjøkkenet og sjekker platene en siste gang

Dersom jeg ikke sovner ganske kjapt etter at jeg har lagt meg så må jeg stå opp igjen for å tisse Jeg må egentlig ikke på do, men ligger å innbiller meg at jeg må på do.

Tidligere sjekket jeg også bilen ganske nøye. Låste døren, låste døren opp igjen, og låste døren igjen. Etterpå dro jeg i dørhåndtaket for å sjekke om døren faktisk var låst. Så gikk jeg rundt på andre siden av bilen og sjekket om døren var låst der også (det er sentrallås på bilen)

[LilleZara]

- Må også ha dyna rett vei,ingen knapper og glidelåser fra trekket i fjeset. Mønsteret bryr jeg meg ikke om.

- Når jeg skal sove,så må jeg ha "frie luftveier",plystrebuser el. er no no! Selv om det er kun jeg som hører det. (Og sikkert bikkja )

- De aller fleste ting har en fast plass,alt ifra glass i skapene,til hvor jeg legger fra meg nøkklene.

- "Utstyret" på hunden må passe sammen. Kan ikje ha rosa halsbånd og rødt kobbel f.eks. Ser så rotete ut hvis man har masse forskjellige farger. Trenger ikke være halsbånd og kobbel-sett,men fargene skal ihvertfal ikke kræsje.

- Må gjør ting i samme rekkefølge i dysjen: Shampo-skylle-shampo-skylle-balsam-såpe inn kroppen-vaske kroppen-skylle ut balsam.

Kommer ikke på mer,men vet dette ikke er alt,da kjæresten ofte påpeker at jeg har "tvangstanker"

Min lillebror har Asbergers,og han kjedet seg en dag. Min mor fåreslo at han jo kunne spør storebroren vår om han kunne bli med på kino. Men NEI,det gikk ikke an! For kino var noe han gjorde med meg,imens storebror ble brukt til å gå på kjøpesenteret med. Hvordan kunne hun fåreslå noe sånt?!

Synes han er søt Selv om det selvfølgelig er dumt at han ikke bryte ut av ting ute at det blir feil for han.

[Fillerya]

Lager de sengetøy med mønster og åpningen i trekket er øverst? Tror alle mine mønstrete dynetrekk har åpningen nederst og kan dermed ikke få mønstret "feil vei" om jeg legger dynen med åpningen er nederst..

[Teserere]

Lager de sengetøy med mønster og åpningen i trekket er øverst? Tror alle mine mønstrete dynetrekk har åpningen nederst og kan dermed ikke få mønstret "feil vei" om jeg legger dynen med åpningen er nederst..

Jeg har en dyne hvor mønsteret er riktig på den ene siden og feil på den andre! Sikkert fordi de på en måte har brettet den og sydd smmen sidene.

[ida]

Som 2ne nevner, så er humor viktig. Ler av meg selv tidvis også, særlig når jeg har gode perioder (og da klarer å kontrollere det ganske greit). Trur ikke man blir noe bedre av å sette seg ned å gråte over det.

Men, så er det forskjell på å le med, og gjøre narr av. Jeg har noen skikkelige tvangstanker i visse situasjoner. Når det pågår, så er livet rett og slett et helv*** faktisk, og jeg har overhode ingen mulighet til å kontrollere det, selv om det jeg er redd for er usannsynelig. Det er ikke noe annen beskrivelse på enn at det er grusomt. Da har jeg faktisk opplevd å få slengt i tryne at jeg fortjener å oppleve det jeg er redd for (og da midt oppi situasjonen). Da er det ikke humor lengre rett og slett.

Det var skikkelig dårlig gjort

Samt at det med tvangstanker har blitt en "motegreie" som "alle vil ha". Selv om de egentlig ikke aner hva det er.

Diller og "tvangshandlinger" er jo bare søtt, litt småirriterende og artig å tulle med. Jeg hadde et ubevisst handlingsmønster da jeg hadde collien min, nemlig å sette ting godt innpå bordet, og to venner av meg hadde det dødsartig med å sette ting helt ut på kanten og vente til jeg så det og så le av at jeg flyttet dem, konsekvent. Sånt er jo bare artig.

Tvangshandlinger og "panic attac". Jeg ser nemlig ofte på Top Model og de småripsene der har mer Panic Attacs enn en hel psykiatrisk akuttavdeling tilsammen :santa:

- Må også ha dyna rett vei,ingen knapper og glidelåser fra trekket i fjeset. Mønsteret bryr jeg meg ikke om.

- Når jeg skal sove,så må jeg ha "frie luftveier",plystrebuser el. er no no! Selv om det er kun jeg som hører det. (Og sikkert bikkja )

- De aller fleste ting har en fast plass,alt ifra glass i skapene,til hvor jeg legger fra meg nøkklene.

- "Utstyret" på hunden må passe sammen. Kan ikje ha rosa halsbånd og rødt kobbel f.eks. Ser så rotete ut hvis man har masse forskjellige farger. Trenger ikke være halsbånd og kobbel-sett,men fargene skal ihvertfal ikke kræsje.

- Må gjør ting i samme rekkefølge i dysjen: Shampo-skylle-shampo-skylle-balsam-såpe inn kroppen-vaske kroppen-skylle ut balsam.

Kommer ikke på mer,men vet dette ikke er alt,da kjæresten ofte påpeker at jeg har "tvangstanker"

Min lillebror har Asbergers,og han kjedet seg en dag. Min mor fåreslo at han jo kunne spør storebroren vår om han kunne bli med på kino. Men NEI,det gikk ikke an! For kino var noe han gjorde med meg,imens storebror ble brukt til å gå på kjøpesenteret med. Hvordan kunne hun fåreslå noe sånt?!

Synes han er søt Selv om det selvfølgelig er dumt at han ikke bryte ut av ting ute at det blir feil for han.

Søt bror Blir kanskje litt slitsomt for alle rundt, men nå er jo han en med en diagnose som innebærer en del ritualer og rutiner, da

Unnskyld, men jeg oppdaget akkurat disse nissesmileysene og har ønsket meg dem så veldig

[Wednesday]

• Det er helt greit å snakke med en rolig forståelsesfull stemme til hunden for å forklare hva den har gjort galt, slik at den lærer av hendelsen. Det er også greit å fortelle eventyr til hunden under kosestund i sofaen. At den ikke snakker norsk er mindre viktig.
  

Awww Den var søt!

Jeg sliter veldig veldig med å overlate noe som helst av husarbeid til mannen. Jeg TRENGER egentlig hjelp, for det er fryktelig slitsomt å ha ansvar for absolutt alt helt alene, men det er vanskelig gitt Mannen hadde støvsuget en dag mens jeg var på skolen, og han hadde jo gjort jobben bra og alt. Men det var bare så forferdelig galt Jeg hadde jo sittet og tenkt på det mens jeg var på skolen, at jeg måte støvsuge når jeg kom hjem... Også hadde han gjort det! Klarte ikke la være å tenke på at han kanskje ikke hadde gjort på MIN måte, og jeg håpet at han skulle kjøre seg en tur eller noe, sånn at jeg kunne gjøre det på nytt

[Krilo]

Oooohh, her glir jeg rett inn jo... gul kan aldri være inntil blått, kun grønt, rødt kan være inntil blått og grønt. Spar kan kun være inntil hjerter, aldri ruter, men hjerter kan være inntil spar og kløver... Volum på diverse hvor det vises med tall, må alltid være hele 5, f.eks 20 eller 25.. Og helt sikkert flere som jeg ikke kommer på nå..

Edit: ene broren min har også slike ting for seg, en gang nør han var mindre og skulle gå hjem fra nabo gutten brukte han veeeeeeeeldig lang tid, for han måtte ende på partall tall når han kom til døra vår, og måtte derfor starte på nytt noen gange før han klarte det

[Guest Gråtass]

Jeg er tilnærmet det vanligste og kjedeligste mennesket som vanker her inne tror jeg

Bortsett fra at det heter dUsjen- uten y.

[Stine]

Ikke mye å skryte av her heller. Bortsett fra at før så fikk jeg svettetokter og ble urolig hvis jeg ikke kunne legge meg kl 21.00 når jeg skulle på jobb dagen etter. Men med skiftarbeid så løste det seg ganske greit, selv om jeg blir ganske stressa når klokka tikker forbi 22.00 og jeg skal opp tidlig dagen etter

Ikke akkurat tvangstanke, men jeg kan kun spise pinnekjøtt på julaften, jeg kan ikke smake en liten bit en gang. En gang har jeg spist det utenom, og jeg får fortsatt vondt i magen og dårlig samvittighet når jeg tenker på det