Gå til innhold
Hundesonen.no

Rally lydighet - useriøst?


simira
 Share

Recommended Posts

Jeg driver ikke med jakt så det er derfor jeg spør :)

Men sier den noe om evnen hunden har til å finne fugl og ta stand/sekundere?

De jaktfolkene jeg kjenner virker nå som de syns det er mye viktigere enn evnen den har til å ta til seg læring til å apportere :)

Men så kan det jo være de tenker helt anderledes. Og alle oppdrettere/brukere/rasemiljø har ikke det samme tankesettet eller meninger om hva som er viktig.

Nei den handler kun om evnen til å finne skutt og skadeskutt fugl. Særlig skadeskutt fugl er jo et viktig punkt i praktisk jakt. Men for å være helt ærlig er det mange, særlige settere som ikke lenger poengterer apport på samme måte. Og man kan jo fint finne fuglen selv uten hjelp fra hunden, og en dyktig jeger vet nøyaktig hvor fuglen lander (om den ikke er skadeskutt). Apport er vel det jeg kan kalle et hjelpemiddel på jakt, men på munsteren så er det et viktig punkt og dermed er det fortsatt endel trykk på det punktet. Konklusjonen er vel egentlig at det er endel raseforskjeller, og med tanke på at hovedmengden jegere har setter, så blir det bildet sterkest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg synes rally er fint, jeg. Det er en fin form for hundetrening som er gøy for både hund og eier, og kanskje ikke like "skummelt" som andre konkurranser. Jeg har tilgode å bli imponert over det jeg

Rally er enklere enn LP på mange plan synes jeg. F.eks dobbelkommando. Jeg kan ikke f.eks si: sitt!*hunden setter seg ikke* sitt! *hunden setter seg* Det regnes som dk og gir trekk. Men jeg kan f.eks

Vi har begynt med rally i år, og har startet et dobbelstevne. Og ja, jeg synes sporten er "lettere" en LP. Om den er morsommere er jo en helt annen sak, det kommer jo an på smak og behag Men det er j

Jeg driver ikke med jakt så det er derfor jeg spør :)

Men sier den noe om evnen hunden har til å finne fugl og ta stand/sekundere?

De jaktfolkene jeg kjenner virker nå som de syns det er mye viktigere enn evnen den har til å ta til seg læring til å apportere :)

Men så kan det jo være de tenker helt anderledes. Og alle oppdrettere/brukere/rasemiljø har ikke det samme tankesettet eller meninger om hva som er viktig.

Nå blir det dobbelt post her, men shit au

Det jaktlige går alltid foran apport. Det å ta stand og finne fugl er selvsagt prio 1, men det er jo ikke negativt at hunden er en god apportør i tillegg. Og det er derfor jeg ikke skjønner hvorfor man skal se ned på apport prøver.

Når vi først har sporet av, så er den klassiske diskusjonen for tvangsapport nettopp at man står i NM finalen og hunde ikke har lyst til apportere og man ryker dermed ut. Derfor mange kjører tvangsapport.

Som SiriE sier, de fleste klubbene blåser i apport prøver, mens noen bruker de (som Munster)

Det er få eks engelske settere på apportprøver.

Men det er mange munstere og vorsthere, og noen breton.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvis de ikke er interessert i å trene apport og har den holdningen at det bare er noe tull, kanskje det er derfor de sliter med apportdelen på jaktprøver? Eller omvendt? :P

Jeg har bare trent LP apport med mine, hvor en elsker det over alt på jord, og den andre har vært litt vanskeligere å lære, men da la jeg det bare vekk en periode og begynte igjen nå og ser at det løsner litt. Jeg har prøvd mange innfallsvinkler for å finne ut hva som fungerer for han :) Og jeg gjør apportbukken kul, og apporteringen morsom.

Vet ikke hvordan de tenker når de trener det i forhold til jakt? At de ikke gjør det morsomt nok og forventer at hunden skal synes det er morsomt nok i seg selv? Jeg aner ikke, bare slang ut noen tanker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk JeanetteH

Var det jeg trodde, men måtte bare spørre. Kunne jo være at jeg hadde misforstått noe underveis

Apportprøve sier ikke noe om jakt men om dressurmomentet apport. Siden det er 3 øvelser som utføres (apport søk etter to fugler, vann apport og søk på 200meter) så krever dette en del trening. I tillegg er det en "myte" om at de engelske rasene ikke er så natulig apportører og krever dermed mer trening.

For å oppnå 1 premie i åpen klasse på jakt må du enten vise apport eller ha med bevis på at hunden apporterer. På skogsprøver må hunden vise apport etter hvert fuglearbeid. I vinnerklassen må du også vise apport hver gang.

Apporten på disse jaktprøvene er relativt enkle kontra på apportprøve. Og mange sliter med apport delen på jaktprøver. (derfor mange trener tvangsapport - annen diskusjon).

Det jeg ikke skjønner er at hvorfor en premie på apportprøver (i tillegg til jaktlig dokumentasjon/premie) ikke verdisettes. Ingen av "de store gutta" trener apport og kaller apportprøver for snus og plask ..de snakker ganske nedsettende om disse øvelsene.

At de ikke vil trene det er greit, men hvorfor skal det ses ned på. Det er jo ikke snakk om å kutte ut jakt egenskaper, men verdsette begge deler. Alle fuglehund jegere vet at det før eller siden kommer strengere krav for human jakt og apport.

Men det ble veldig OT.

(når det er sagt så ville jeg aldri basert avl kun på apport prøver, men som et tillegg til jaktlige egenskaper. Apport er en viktig del av jakta som ikke alle bryr seg så mye om. Frustrasjonen er mer på at apportprøver ses ned på, og jeg skjønner ikke hvorfor. Det er jo bare fint at man viser at hunden er en dyktig apportør itillegg til jakt).

Da er det egentlig litt det jeg har inntrykk av: den viser hundens evne til å lære apport i forskjellig situasjon. Og jeg vil tro at de som ikke har noe problem med det i reel jakt kanskje dropper å ta den apportprøven og bruke tid på den?

Når man tenker avlsmessig så er jo det alltid en bonus med "mer". Men alt etter rase så vil jo kravene endres. Feks en Sheltie i kl.3 lydighet eller opprykk høyeste klasse Rally for den del, er mye mer imponerende og skjeldent, men straks en høyere verdi avlsmessig enn min egen rase med tilsvarende resultat.

Jakt kan jeg egentlig bare det jeg har blitt fortalt av ett par stk jeg kjenner, så jeg har veldig liten formening om hva som er bra og ikke bra. :P

Men det er altlid intressant å høre hva andre miljø og bruksområder tenker :)

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke avlsverdien av en lydighet eller rally-lydighet premie litt avhenging av rase?

Hadde jeg "reklamert" med en lydighetspremie på fuglehunden min i en valpeannonse, tror jeg mange hadde klødd seg i hodet. Det har jo ingenting med hundens avlsverdi å gjøre. Det som betyr noe der er hvordan den jakter/søker, tar den stand, kan den apportere (siden vi har munsterlender), hvordan er gemyttet og hvordan den ser ut. Dresserbarhet vurderer man gjennom fuglearbeidene og apportprøvene. På dachsene hadde man sett på hvor lenge hunden henger på sporet, hvordan losen er, og hvordan den ser ut. Selvsagt kan man informere om andre ting når man omtaler hunden sin, men for de aller fleste vil jeg tro at dette blir en bagatell sammenlignet med de andre momentene.

Samme vil jeg vel tenke på de mer seriøse brukshund-rasene. Dresserbarheten måles vel gjennom bruksprogrammene, hvem av de man nå enn velger. Gjeterhundene har sine konkurranser, selv om kanskje ikke så mange deltar på de.

For min del ser jeg ikke helt den store prinsipielle forskjellen mellom lydighet og rally-lydighet. For meg dreier det seg om å aktivisere hunden, trene dressur, og ha det gøy. At noen tar litt av i konkurranse-settinger synes jeg sier mer om eieren enn hunden. Jeg tror en dyktig trener kan ta en gjennomsnittlig border collie til topps, mens samme hund ville slitt med bronsemerket hos en annen eier. Det eneste jeg kan lese ut av en hund på elite-nivå er hundens vilje til å repetere detaljer langt forbi det andre hunder orker. Om man så ønsker seg en ny elite-hund i lydighet er det jo på sin plass å se etter denne egenskapen hos foreldrene, så det er vel den enste avl-verdien jeg kan se.

Selv har jeg veldig lyst til å prøve rally-lydighet. Ikke fordi jeg ikke tror at hunden min kan klare "vanlig" lydighet, men fordi jeg har store problemer med konkurranse-nerver, og jeg tror jeg hadde slappet mer av i en mindre høytidelig setting.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Gikk stevne idag. Første disket vi pga en sitt for mye og siden jeg ikke helt kan reglene og har prøvd dette 2 ganger så var det jo greit :P ellers var alt bra og masse soler på kritikkskjema. Andre stevne fikk vi 1/3 opprykk og 3 plass.

Så på elite klassen og kan ikke si jeg ble så fryktelig imponert, alle bruker jo masse håndtegn og lyd osv. Mye disking var det i alle klassene. Fikk høre masse dritt om vanlig LP også :P er gøy å sitte der og høre alle bitche i hver sin retning om sportene :P

Men var nå gøy for en avveksling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gikk stevne idag. Første disket vi pga en sitt for mye og siden jeg ikke helt kan reglene og har prøvd dette 2 ganger så var det jo greit :P ellers var alt bra og masse soler på kritikkskjema. Andre stevne fikk vi 1/3 opprykk og 3 plass.

Så på elite klassen og kan ikke si jeg ble så fryktelig imponert, alle bruker jo masse håndtegn og lyd osv. Mye disking var det i alle klassene. Fikk høre masse dritt om vanlig LP også :P er gøy å sitte der og høre alle bitche i hver sin retning om sportene :P

Men var nå gøy for en avveksling.

Gratulerer med 3.-plassen! Bare 2 stevner igjen til klasse 2 da? :) Stiller dere 16. også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
Og jeg som trudde at hele poenget med rally, nettopp var at det er useriøst. :P

Jeg foretrekker "uhøytidelig" heller, men joda. :D Hadde innføring i rally på siste konkurransekurs-trening, god underholdning for de fleste. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Tar opp en gammel tråd jeg..

Jeg "oppdaget" rally ordentlig først for et par måneder siden. Jeg konkurrerer jo i kl. 2 lp med Vita, men Tessa har jeg aldri startet med. Vi har jo i alle år trent både triks og lp med innslag av andre grener, men fordi hun har slitt med konsentrasjon/forstyrrelser/skeptisk til fremmede hunder og evt. dommere så har jeg aldri turt å melde henne på lydighet. Rett og slett fordi jeg har vært redd at hun skulle få en negativ opplevelse. Etter å ha vært på to rally-treninger var hun så utrolig glad for at hun endelig fikk være med på noe og hun var kjempeflink, så jeg meldte henne på konkurranse uten ambisjoner. Grunnen til at jeg turte å melde på var nettopp fordi at man brukes bånd i klasse 1, slik at jeg visste at hun ikke kunne forlate banen, og fordi det ikke er så høytidelig som lp. På konkurransedagen trengte jeg en time oppvarming før jeg oppnådde kontakt (det var jo så mye forstyrrelser, dette var på NKKs utstilling). Tessa imponerte derimot med full kontakt og vant klassen sin med 195 poeng og direkte opprykk. For oss var dette en kjempestor seier, uansett hvor useriøst er enkelt andre måtte mene at rally er. Kanskje kan rally være inngangsporten til at man tør å starte lp etter hvert også. Med Vita fikk jeg også direkte opprykk denne dagen, men jeg må jo si at jeg forventet en del mer av henne, som tross alt går lp.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Og jeg som trudde at hele poenget med rally, nettopp var at det er useriøst. :P

Hihi! :)

Ja, Rally er enkelt og useriøst... På ein positiv måte!:) Tenk på alle som aldri hadde starta i vanlig lp, eller i agility... No er det jo ein sport for dei og. Eg har gått nokre få stemner og er straks i klasse 3.. Og det uten å ha trent noko særlig.. Om ein har ein hund som er litt på nett og kan enkle kommandoar, og i tillegg kan følge ein targetfinger (eller ei lokkehand), så kan ein komme langt.. ;)

At det vert sagt at hunden har det kjekkare i rally kjem vel an på føraren...... Om føraren ikkje likar lp så smittar det vel fort over på hunden... ;)

Rally er faktisk kjekt det.. Men lydighet er kjekkare syns eg:) Det verste med rally er at det stort sett blir fokusert på at "det er sååå kjekkare enn nazi-lydighet"........ Den holdninga der er iallefall meir plagsom enn påstanden om at rally er en enklare sport enn lp.. (for det ER den jo).

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gleder meg sånn! Er arrangør for årets rallyhappening, det er over-fullbooket med påmeldinger, vi har fått tak i ekstra rekruttdommere, og det blir en super helg på Morokulien nå til helga!

Eneste skåret i gleden er at vi måtte stenge påmeldinga nesten en uke før fristen fordi stevnet var overfullt, og vi har måttet avvise mange som ønsket å delta. Neste år satser vi på å utvide så det blir plass til alle!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi! :)

Ja, Rally er enkelt og useriøst... På ein positiv måte! :) Tenk på alle som aldri hadde starta i vanlig lp, eller i agility... No er det jo ein sport for dei og. Eg har gått nokre få stemner og er straks i klasse 3.. Og det uten å ha trent noko særlig.. Om ein har ein hund som er litt på nett og kan enkle kommandoar, og i tillegg kan følge ein targetfinger (eller ei lokkehand), så kan ein komme langt.. ;)

At det vert sagt at hunden har det kjekkare i rally kjem vel an på føraren... Om føraren ikkje likar lp så smittar det vel fort over på hunden... ;)

Rally er faktisk kjekt det.. Men lydighet er kjekkare syns eg:) Det verste med rally er at det stort sett blir fokusert på at "det er sååå kjekkare enn nazi-lydighet"... Den holdninga der er iallefall meir plagsom enn påstanden om at rally er en enklare sport enn lp.. (for det ER den jo).

Er ikke uenig jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gleder meg sånn! Er arrangør for årets rallyhappening, det er over-fullbooket med påmeldinger, vi har fått tak i ekstra rekruttdommere, og det blir en super helg på Morokulien nå til helga!

Eneste skåret i gleden er at vi måtte stenge påmeldinga nesten en uke før fristen fordi stevnet var overfullt, og vi har måttet avvise mange som ønsket å delta. Neste år satser vi på å utvide så det blir plass til alle!

Gleder meg, jeg og. Skal bli morsomt å treffe igjen mange kjente og ukjente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...