Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttårsaften og hund


Carr
 Share

Recommended Posts

Vi er alltid hjemme med dem eller har dem med oss bort. Men de er inne aleine når vi er ute klokka tolv. Heldgvis ingen skuddredde hunder her :) Iår så har vi forhåpentligvis et ganske nyklekka kull, eller vi er midt i en fødsel så her blir det null feiring iår. Selv om C tror han skal rekke å lage kalkun middag :lol: Vi har svært få naboer så det er ikke spesielt mange raketter her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er alltid hjemme med dem eller har dem med oss bort. Men de er inne aleine når vi er ute klokka tolv. Heldgvis ingen skuddredde hunder her :) Iår så har vi forhåpentligvis et ganske nyklekka kull, eller vi er midt i en fødsel så her blir det null feiring iår. Selv om C tror han skal rekke å lage kalkun middag :lol: Vi har svært få naboer så det er ikke spesielt mange raketter her.

Eldste min har også vært inne og tygget på bein og hørt på musikk i bakgrunnen mens jeg har vært ute kl 24. Ikke noe problem.

Hvis dere rekker å få til kalkunmiddag OG valpekull, så tror jeg det blir en riktig så fin kveld jeg atlså. Uansett blir det en bra kveld med små bebiser ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig kunne aldri dratt fra hundene mine på nyttårsaften med mindre jeg viste at de virkelig ikke brydde seg. De siste to årene har jeg vært hjemme med hundene på nyttårsaften, og sånn blir det i år også.

Her har hundene blitt litt stressa når det smeller som verst, jeg har trukket for vinduene og satt tven veldig høyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare hatt hund på nyttårsaften en gang, i fjor, da var han 9-10 mnd. Var hjemme med ham, og han tok det ganske med ro. Bor på et boligfelt hvor husene står innmari tett, og ved et tidspunkt drev naboen og fyrte opp raketter utafor vinduet vårt.. Da gikk vi bare inn på kjøkkenet og var der litt, så det var ikke noe problem. Lufting gikk også greit. Har av en eller annen grunn vært mye raketter her i høst som vi har hørt (men ikke sett), og han har bare titta rundt seg, men ikke virket veldig redd, så tror nok det skal gå bra i år og.

Er selvfølgelig hjemme med ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alltid sammen med hundene på nyttårsaften selv om ingen av mine noen gang har brydd seg. Enten er jeg med på festligheter der hundene kan bli med ellers er jeg hjemme, synes det er greit og være 100% sikker på at de har det bra når det gjelder nyttårsaften. Nå har jo ikke jeg hunder som er redd for smell, men det er jo som sagt ting du kan gjøre.

Begynne tilvenning med lyder på forhånd. Lufte hunden ganske tidlig så den slipper og ut etter at det begynner og smelle litt på tidligkvelden. Dekk til vinduer slik at du begrenser lysglimta, da slipper du at de forsterker frykten. Og sett på noe bakgrunnsstøy slik at det som skjer ute blir litt mer distansert og utydelig. Og aller viktigst er jo din oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av hundene mine har reagert på nyttårsaften før, men i år drar vi til hytten i Sverige hvor det vil bli lite raketter. I fjor var hundene alene hjemme på badet med full musikk på stereoanlegget, sånn for sikkerthetsskyld. Alle andre år har min mor hatt hundene og spilt litt musikk i stuen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid hatt med hundene eller vært hjemme med de, og skjermet de for det verste innendørs med musikk på.

Eneste året jeg har opplevd problemer med hund og fyrverkeri var da Balrog var valp og vi var på hytta.

Det var helt stille og mørkt der, og vi kunne stå ved fjorden å se mot land lenger unna der det var fyrverkeri men hørtes nesten ikke ut til oss. Skikkelig idyll og derfor var hundene med ut, de sprang ubekymret rundt og koste seg.

Men det vi ikke visste var at det var folk på nabohytta også, og plutselig utifra intet smeller og hviner det fyrverkeri 'rundt ørene' på oss. Lille valpen får panikk og løper avgårde i mørket, en sort liten klump... Rundt oss er det bare evig med tung svart skog og en bilvei selvfølgelig. Gjerde immellom, men man vet aldri hva som holder små kelpieklumper.

Jeg løper etter med blodsmak i munnen, aldri har kroppen vært så udugelig - uansett hvor fort jeg prøvde å løpe føltes det som å stå i kvikksand.

Gleden da jeg har snublet meg opp en bratt skråning og Øivind roper at han har funnet Balrog er en av de største jeg har opplevd :heart:

Sånn bortsett fra at jeg trodde jeg hadde ødelagt valpen for livet da. Det hadde jeg ikke, han bestod MH med 1 på skudd et halvt år senere, og var ikke redd nyttårsaften ifjor. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine reagerer heldigvis ikke på raketter og sånt, men de syntes det er greit at jeg lukker igjen døren om jeg går ut på verandaen for det bråker jo slik må vite og de trenger jo skjønnhetssøvnen sin :lol: Ifjor var Nowisclee og Rotaflor på besøk med sine små håpefulle og de var igrunn mer opptatt av å henge i ørene på Mocca enn alt bråket på utsiden :D

I 2000 rømte vi byen, tenkte det sikkert ble veldig bråkete, men det ble mere skummelt der vi var for der var det ULV rett ved hytten :o

Gleder meg til å ha Calle-mannen på besøk, tenker han, Mocca og Hottie kommer til å styre av en annen verden så det største bråket blir vel når "gamlemor" Indiana får nok og sier GÅ Å LEGG DERE :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grim bryr seg lite. Kan finne på å mumle litt i sjegget om at han syntes det er unødvendig å bråke sånn, men det blir ignorert. Akkurat som jeg ignorerer at han kjefter konsekvent på den ene tutelyden på reklamen for tv2zebra. :lol: Men jeg er uansett hjemme sammen med bikkja, eller tar han med. Jeg kunne sikkert hatt han med ut kl.12 om jeg ville, men jeg har ikke noe behov for det, så vi sitter inne og hygger oss istede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir det vel en so ikke bryr seg og en som blir redd(kommer vel til å ligge under teppet sammen med meg) og en jeg ikke vet hvordan vil reagere. Vil ikke gå fra den hunden som ikke reagerer heller ejg da for det er noe om sitter ahrdt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grim bryr seg lite. Kan finne på å mumle litt i sjegget om at han syntes det er unødvendig å bråke sånn, men det blir ignorert. Akkurat som jeg ignorerer at han kjefter konsekvent på den ene tutelyden på reklamen for tv2zebra. :lol: Men jeg er uansett hjemme sammen med bikkja, eller tar han med. Jeg kunne sikkert hatt han med ut kl.12 om jeg ville, men jeg har ikke noe behov for det, så vi sitter inne og hygger oss istede.

Det driver Tesh med også, jeg hytter tvkontrollen mot henne, men det hjelper ikke stort :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gruer meg til de dagene kommer, har jo Chingu i hus nå som blir livredd når det tordner tilogmed. Alt av høye skarpe lyder er skumle for henne. Snakket nylig med forrige eier, og hun sa Chingu hadde det fælt på nyttårsaften og dagene i etterkant. Så planen med henne er å virkelig guffe opp noe musikk, pluss få noe beroligende til henne og håpe det virker såpass hun ikke blir helt dårlig stakkars. De smeller jo litt i hytt og pine både dagene før og etter også, er det som er så plagsomt, kunne de bare hodlt seg til selve kvelden kunne man planlagt ting mye bedre for redde hunder. De andre tre bryr seg null, så kan jo håpe at deres ro også smitter litt over på Chingu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er vi hjemme eller hos mamma og pappa. Hundene er ikke redd da, begge sov seg gjennom sist nyttårsaften og yngstehunden kan gjerne stå å se i vinduet også. Om vi har opp vinduer eller dører gjør ingenting. De bryr seg nada, eller synes bare det er fasinerende :) Men vi sørger jo for å gå ut i godtid på kvelden, sånn i tilfelle. Ingen vits å ta unødige sjanser. Men trenger ikke musikk eller noe her altså.

Forrige lundisen vår derimot, han var hysterisk redd alt av høye lyder, smell osv. Så han hadde det rimelig fælt på nyttårsaften. Dessverre ingen hytte eller noe vi fikk kommet oss til. men så lenge vi hadde på tv/musikk og han fikk gå som han ville, så gikk det greit. Ingen søvn selvfølgelig, men da fikk han bestemt selv hvor han ville være i forhold til lydene. Å trekke for gardinene stresset han egentlig mer. Ofte hadde han behov for å bare få sitte i fanget å være nær, andre ganger vandret han rundt. men egentlig ikke så veldig synlig hvor redd han var. Vi som kjente han så det veldig godt, men for utenforstående så tror jeg ikke det var så lett å se det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her bryr Ozzy seg ingenting om fyrverkeri, men jeg lar han uansett ikke være alene hjemme. Selv om jeg vet at det mest sannsynligvis vil gå bra, så føler jeg meg ikke komfortabel med det. Så enten blir jeg hjemme, eller så passer faren min han. Skulle egentlig ut i fjor, men siden jeg ikke hadde bikkjepass ble jeg og gubben hjemme. :)

Ingen hunder bør være alene der det smeller syntes jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han her brydde seg heldigvis ikke i fjor! Samboern gikk ut for å sende opp fyrverkeri mens jeg og han var inne, det var ikke noe særlig for når han hørt smella (på andre siden av blokka) var han mer nysgjerrig enn redd! Så tok han med ned og sto ved utgangsdøra og han kikket nysgjerrig og var mest ivrig på å se enn være redd! Han la litt på øra hver gang de fyrta av så tok en nødløsning og tok på han lua mi (samboern var den som var helt edru og man trenger ikke drikke mye for å få de rare ideene), da var det brått helt greit og han sto bare og fulgte med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye bra tips her, og veldig interessant å høre andres erfaringer. Det er en selvfølge for meg at Selma skal være sammen med oss på nyttårsaften. Jeg hadde aldri samvittighet til å dra fra henne, når jeg vet hun kan bli litt urolig. Heller ville aldri tatt henne med bort, når jeg vet hvordan vennene mine kan bli ut over kvelden/nyttårsaften :P . Så vi holder oss nok hjemme, det kan jo faktisk være bedre isolert for støy i leiligheten enn på hytta.

Jeg vet at det er en del der hundeeiere som velger å gi hunden sin beroligende på nytttårsaften. Jeg kan forstå tankegangen med beroligende dersom det er for hundens beste om den er veldig engstelig, men om det er fordi eieren skal ha det gøy- det ville aldri vært aktuelt. Beroligende midler er uansett siste løsning, trening løser de fleste problemer, og det er gøy også!.

Jeg skal laste ned mp3-filen og se hvordan hun reagerer og trene på det :)

Har dere andre erfaringer fra nyttårsaften, noen søte/morsomme reaksjoner hundene deres har på raketter/fyrverkeri?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere andre erfaringer fra nyttårsaften, noen søte/morsomme reaksjoner hundene deres har på raketter/fyrverkeri?

Der hvor jeg bodde er det ganske mye fyrverkeri, også sporadisk både tidlig og sent før selve nyttårsaften. Hadde en 8 mnd gammel valp da og hadde lest en del om temaet på forhånd siden jeg ikke hadde hatt hund før da. Jeg var egentlig nokså konfroterende, tok det gradvis. Gikk tur igjen sånn ved 6 tiden og det var en del fyrverkeri allerede da, så jeg gjorde det for å tilnærme litt mer forsiktig. Det som jeg ikke heeeelt hadde regnet med var at etter kun 100 meter siden vi forlot huset for denne siste turen før selve nyttårsfeiringen ble vi konfrontert med noen MEGAbomber av en helt annen dimensjon, det var rett rundt en sving noen (alleredde kl 18) fylle tenåringer hadde satt igang dette batteriet som sagt med noen som buldret noe så ut av hampen, men jeg var helt rolig, og fikk henne med i annen retning da, hun fikk jo litt en støkk akkurat som meg, men det gikk fint med samme da jeg fikk geleidet henne med meg. Under turen var det en del, men mye mindre enn disse første eksplosjonene (vi hadde jo hørt en del før dette og, om ikke så høyt og mye).

Etter turen ventet jeg ganske lenge med maten hennes (til kl 10 eller noe, det er allerede en del her da) sånn at det var en del mer bråk og fyrverkeri ute og spredde alt fòret på bakken i bakhagen, da er hun jo helt konsentrert å finne all maten og å spise den samtidig som bråket er der og hun vente seg til det.

Når så midnatt kom fikk hun selv velge om hun ville være med ut eller ikke, hun kom og gikk litt, var litt usikker noen ganger, men ikke noe alvorlig på noen måte. Vi tente selv stjerneskudd og det var noen med fyrverkeri 50-100 meter borti gaten, vi jublet litt forsiktig og gledet oss for å vise at dette var ikke farlig, og alt gikk fint. Tror det hjelper å gjøre det så naturlig som mulig, og at man selv ikke er egenstelig. Personlig ville jeg først dekket vindu osv til og satt høy musikk på viss hunden er utrygg slik at de venner seg til det heller enn å unngå det. Men som tidligere sagt, jeg ville forberedt med fyrverkerilyder på CD el Youtube innenmellom først, det er jo best å gjøre tidligest mulig og det er mange oppdrettere som bruker allerede før valpene forlater dem. Ville repetert dette hjemme med jevne mellomrom viss hunden er usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hjemme med hundene :) I fjor var vi hos ei venninne som også har to hunder, og i år får jeg besøk av ei venninne med hund. Den ene dachsen vår er veldig redd for rakettene, så i år er planene å sitte nede i kjellerstuen med full musikk. Mor og far reiser vanligvis på hytten med Micro, men etter at jeg hadde ham i fjor, og så forbedringene han hadde ved å være med meg, så kommer han til å være med meg og de andre to hundene i år også. Tror mor har en tendens til å synes veldig synd på ham, og dette gjør at han blir verre når han er med dem. Koda bryr seg ikke om rakettene, og Lily brydde seg heller ikke i fjor.

Et år når jeg var på hyttetur med noen venner var det noen som glemte å lukke døren skikkelig, så Koda kom seg ut. Da var målet hans å ta rakettene, men jeg fikk heldigvis hanket ham inn før han kom for nære :P For noen år siden var vi på fjellet i påsken og hadde satt hyttedøra opp for det var så varmt inne. Koda lå og sov ved dørkanten, og naboene nedenfor sendte opp raketter som smalt litt bortenfor vår hytte. Da reiste Koda seg rolig opp, tuslet lenger inn i hytten og la seg ned og sov videre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...