Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttårsaften og hund


Carr
 Share

Recommended Posts

Vi er alltid hjemme med dem eller har dem med oss bort. Men de er inne aleine når vi er ute klokka tolv. Heldgvis ingen skuddredde hunder her :) Iår så har vi forhåpentligvis et ganske nyklekka kull, eller vi er midt i en fødsel så her blir det null feiring iår. Selv om C tror han skal rekke å lage kalkun middag :lol: Vi har svært få naboer så det er ikke spesielt mange raketter her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er alltid hjemme med dem eller har dem med oss bort. Men de er inne aleine når vi er ute klokka tolv. Heldgvis ingen skuddredde hunder her :) Iår så har vi forhåpentligvis et ganske nyklekka kull, eller vi er midt i en fødsel så her blir det null feiring iår. Selv om C tror han skal rekke å lage kalkun middag :lol: Vi har svært få naboer så det er ikke spesielt mange raketter her.

Eldste min har også vært inne og tygget på bein og hørt på musikk i bakgrunnen mens jeg har vært ute kl 24. Ikke noe problem.

Hvis dere rekker å få til kalkunmiddag OG valpekull, så tror jeg det blir en riktig så fin kveld jeg atlså. Uansett blir det en bra kveld med små bebiser ihvertfall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig kunne aldri dratt fra hundene mine på nyttårsaften med mindre jeg viste at de virkelig ikke brydde seg. De siste to årene har jeg vært hjemme med hundene på nyttårsaften, og sånn blir det i år også.

Her har hundene blitt litt stressa når det smeller som verst, jeg har trukket for vinduene og satt tven veldig høyt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare hatt hund på nyttårsaften en gang, i fjor, da var han 9-10 mnd. Var hjemme med ham, og han tok det ganske med ro. Bor på et boligfelt hvor husene står innmari tett, og ved et tidspunkt drev naboen og fyrte opp raketter utafor vinduet vårt.. Da gikk vi bare inn på kjøkkenet og var der litt, så det var ikke noe problem. Lufting gikk også greit. Har av en eller annen grunn vært mye raketter her i høst som vi har hørt (men ikke sett), og han har bare titta rundt seg, men ikke virket veldig redd, så tror nok det skal gå bra i år og.

Er selvfølgelig hjemme med ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alltid sammen med hundene på nyttårsaften selv om ingen av mine noen gang har brydd seg. Enten er jeg med på festligheter der hundene kan bli med ellers er jeg hjemme, synes det er greit og være 100% sikker på at de har det bra når det gjelder nyttårsaften. Nå har jo ikke jeg hunder som er redd for smell, men det er jo som sagt ting du kan gjøre.

Begynne tilvenning med lyder på forhånd. Lufte hunden ganske tidlig så den slipper og ut etter at det begynner og smelle litt på tidligkvelden. Dekk til vinduer slik at du begrenser lysglimta, da slipper du at de forsterker frykten. Og sett på noe bakgrunnsstøy slik at det som skjer ute blir litt mer distansert og utydelig. Og aller viktigst er jo din oppførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen av hundene mine har reagert på nyttårsaften før, men i år drar vi til hytten i Sverige hvor det vil bli lite raketter. I fjor var hundene alene hjemme på badet med full musikk på stereoanlegget, sånn for sikkerthetsskyld. Alle andre år har min mor hatt hundene og spilt litt musikk i stuen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alltid hatt med hundene eller vært hjemme med de, og skjermet de for det verste innendørs med musikk på.

Eneste året jeg har opplevd problemer med hund og fyrverkeri var da Balrog var valp og vi var på hytta.

Det var helt stille og mørkt der, og vi kunne stå ved fjorden å se mot land lenger unna der det var fyrverkeri men hørtes nesten ikke ut til oss. Skikkelig idyll og derfor var hundene med ut, de sprang ubekymret rundt og koste seg.

Men det vi ikke visste var at det var folk på nabohytta også, og plutselig utifra intet smeller og hviner det fyrverkeri 'rundt ørene' på oss. Lille valpen får panikk og løper avgårde i mørket, en sort liten klump... Rundt oss er det bare evig med tung svart skog og en bilvei selvfølgelig. Gjerde immellom, men man vet aldri hva som holder små kelpieklumper.

Jeg løper etter med blodsmak i munnen, aldri har kroppen vært så udugelig - uansett hvor fort jeg prøvde å løpe føltes det som å stå i kvikksand.

Gleden da jeg har snublet meg opp en bratt skråning og Øivind roper at han har funnet Balrog er en av de største jeg har opplevd :heart:

Sånn bortsett fra at jeg trodde jeg hadde ødelagt valpen for livet da. Det hadde jeg ikke, han bestod MH med 1 på skudd et halvt år senere, og var ikke redd nyttårsaften ifjor. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine reagerer heldigvis ikke på raketter og sånt, men de syntes det er greit at jeg lukker igjen døren om jeg går ut på verandaen for det bråker jo slik må vite og de trenger jo skjønnhetssøvnen sin :lol: Ifjor var Nowisclee og Rotaflor på besøk med sine små håpefulle og de var igrunn mer opptatt av å henge i ørene på Mocca enn alt bråket på utsiden :D

I 2000 rømte vi byen, tenkte det sikkert ble veldig bråkete, men det ble mere skummelt der vi var for der var det ULV rett ved hytten :o

Gleder meg til å ha Calle-mannen på besøk, tenker han, Mocca og Hottie kommer til å styre av en annen verden så det største bråket blir vel når "gamlemor" Indiana får nok og sier GÅ Å LEGG DERE :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grim bryr seg lite. Kan finne på å mumle litt i sjegget om at han syntes det er unødvendig å bråke sånn, men det blir ignorert. Akkurat som jeg ignorerer at han kjefter konsekvent på den ene tutelyden på reklamen for tv2zebra. :lol: Men jeg er uansett hjemme sammen med bikkja, eller tar han med. Jeg kunne sikkert hatt han med ut kl.12 om jeg ville, men jeg har ikke noe behov for det, så vi sitter inne og hygger oss istede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir det vel en so ikke bryr seg og en som blir redd(kommer vel til å ligge under teppet sammen med meg) og en jeg ikke vet hvordan vil reagere. Vil ikke gå fra den hunden som ikke reagerer heller ejg da for det er noe om sitter ahrdt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grim bryr seg lite. Kan finne på å mumle litt i sjegget om at han syntes det er unødvendig å bråke sånn, men det blir ignorert. Akkurat som jeg ignorerer at han kjefter konsekvent på den ene tutelyden på reklamen for tv2zebra. :lol: Men jeg er uansett hjemme sammen med bikkja, eller tar han med. Jeg kunne sikkert hatt han med ut kl.12 om jeg ville, men jeg har ikke noe behov for det, så vi sitter inne og hygger oss istede.

Det driver Tesh med også, jeg hytter tvkontrollen mot henne, men det hjelper ikke stort :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gruer meg til de dagene kommer, har jo Chingu i hus nå som blir livredd når det tordner tilogmed. Alt av høye skarpe lyder er skumle for henne. Snakket nylig med forrige eier, og hun sa Chingu hadde det fælt på nyttårsaften og dagene i etterkant. Så planen med henne er å virkelig guffe opp noe musikk, pluss få noe beroligende til henne og håpe det virker såpass hun ikke blir helt dårlig stakkars. De smeller jo litt i hytt og pine både dagene før og etter også, er det som er så plagsomt, kunne de bare hodlt seg til selve kvelden kunne man planlagt ting mye bedre for redde hunder. De andre tre bryr seg null, så kan jo håpe at deres ro også smitter litt over på Chingu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er vi hjemme eller hos mamma og pappa. Hundene er ikke redd da, begge sov seg gjennom sist nyttårsaften og yngstehunden kan gjerne stå å se i vinduet også. Om vi har opp vinduer eller dører gjør ingenting. De bryr seg nada, eller synes bare det er fasinerende :) Men vi sørger jo for å gå ut i godtid på kvelden, sånn i tilfelle. Ingen vits å ta unødige sjanser. Men trenger ikke musikk eller noe her altså.

Forrige lundisen vår derimot, han var hysterisk redd alt av høye lyder, smell osv. Så han hadde det rimelig fælt på nyttårsaften. Dessverre ingen hytte eller noe vi fikk kommet oss til. men så lenge vi hadde på tv/musikk og han fikk gå som han ville, så gikk det greit. Ingen søvn selvfølgelig, men da fikk han bestemt selv hvor han ville være i forhold til lydene. Å trekke for gardinene stresset han egentlig mer. Ofte hadde han behov for å bare få sitte i fanget å være nær, andre ganger vandret han rundt. men egentlig ikke så veldig synlig hvor redd han var. Vi som kjente han så det veldig godt, men for utenforstående så tror jeg ikke det var så lett å se det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her bryr Ozzy seg ingenting om fyrverkeri, men jeg lar han uansett ikke være alene hjemme. Selv om jeg vet at det mest sannsynligvis vil gå bra, så føler jeg meg ikke komfortabel med det. Så enten blir jeg hjemme, eller så passer faren min han. Skulle egentlig ut i fjor, men siden jeg ikke hadde bikkjepass ble jeg og gubben hjemme. :)

Ingen hunder bør være alene der det smeller syntes jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han her brydde seg heldigvis ikke i fjor! Samboern gikk ut for å sende opp fyrverkeri mens jeg og han var inne, det var ikke noe særlig for når han hørt smella (på andre siden av blokka) var han mer nysgjerrig enn redd! Så tok han med ned og sto ved utgangsdøra og han kikket nysgjerrig og var mest ivrig på å se enn være redd! Han la litt på øra hver gang de fyrta av så tok en nødløsning og tok på han lua mi (samboern var den som var helt edru og man trenger ikke drikke mye for å få de rare ideene), da var det brått helt greit og han sto bare og fulgte med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye bra tips her, og veldig interessant å høre andres erfaringer. Det er en selvfølge for meg at Selma skal være sammen med oss på nyttårsaften. Jeg hadde aldri samvittighet til å dra fra henne, når jeg vet hun kan bli litt urolig. Heller ville aldri tatt henne med bort, når jeg vet hvordan vennene mine kan bli ut over kvelden/nyttårsaften :P . Så vi holder oss nok hjemme, det kan jo faktisk være bedre isolert for støy i leiligheten enn på hytta.

Jeg vet at det er en del der hundeeiere som velger å gi hunden sin beroligende på nytttårsaften. Jeg kan forstå tankegangen med beroligende dersom det er for hundens beste om den er veldig engstelig, men om det er fordi eieren skal ha det gøy- det ville aldri vært aktuelt. Beroligende midler er uansett siste løsning, trening løser de fleste problemer, og det er gøy også!.

Jeg skal laste ned mp3-filen og se hvordan hun reagerer og trene på det :)

Har dere andre erfaringer fra nyttårsaften, noen søte/morsomme reaksjoner hundene deres har på raketter/fyrverkeri?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere andre erfaringer fra nyttårsaften, noen søte/morsomme reaksjoner hundene deres har på raketter/fyrverkeri?

Der hvor jeg bodde er det ganske mye fyrverkeri, også sporadisk både tidlig og sent før selve nyttårsaften. Hadde en 8 mnd gammel valp da og hadde lest en del om temaet på forhånd siden jeg ikke hadde hatt hund før da. Jeg var egentlig nokså konfroterende, tok det gradvis. Gikk tur igjen sånn ved 6 tiden og det var en del fyrverkeri allerede da, så jeg gjorde det for å tilnærme litt mer forsiktig. Det som jeg ikke heeeelt hadde regnet med var at etter kun 100 meter siden vi forlot huset for denne siste turen før selve nyttårsfeiringen ble vi konfrontert med noen MEGAbomber av en helt annen dimensjon, det var rett rundt en sving noen (alleredde kl 18) fylle tenåringer hadde satt igang dette batteriet som sagt med noen som buldret noe så ut av hampen, men jeg var helt rolig, og fikk henne med i annen retning da, hun fikk jo litt en støkk akkurat som meg, men det gikk fint med samme da jeg fikk geleidet henne med meg. Under turen var det en del, men mye mindre enn disse første eksplosjonene (vi hadde jo hørt en del før dette og, om ikke så høyt og mye).

Etter turen ventet jeg ganske lenge med maten hennes (til kl 10 eller noe, det er allerede en del her da) sånn at det var en del mer bråk og fyrverkeri ute og spredde alt fòret på bakken i bakhagen, da er hun jo helt konsentrert å finne all maten og å spise den samtidig som bråket er der og hun vente seg til det.

Når så midnatt kom fikk hun selv velge om hun ville være med ut eller ikke, hun kom og gikk litt, var litt usikker noen ganger, men ikke noe alvorlig på noen måte. Vi tente selv stjerneskudd og det var noen med fyrverkeri 50-100 meter borti gaten, vi jublet litt forsiktig og gledet oss for å vise at dette var ikke farlig, og alt gikk fint. Tror det hjelper å gjøre det så naturlig som mulig, og at man selv ikke er egenstelig. Personlig ville jeg først dekket vindu osv til og satt høy musikk på viss hunden er utrygg slik at de venner seg til det heller enn å unngå det. Men som tidligere sagt, jeg ville forberedt med fyrverkerilyder på CD el Youtube innenmellom først, det er jo best å gjøre tidligest mulig og det er mange oppdrettere som bruker allerede før valpene forlater dem. Ville repetert dette hjemme med jevne mellomrom viss hunden er usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hjemme med hundene :) I fjor var vi hos ei venninne som også har to hunder, og i år får jeg besøk av ei venninne med hund. Den ene dachsen vår er veldig redd for rakettene, så i år er planene å sitte nede i kjellerstuen med full musikk. Mor og far reiser vanligvis på hytten med Micro, men etter at jeg hadde ham i fjor, og så forbedringene han hadde ved å være med meg, så kommer han til å være med meg og de andre to hundene i år også. Tror mor har en tendens til å synes veldig synd på ham, og dette gjør at han blir verre når han er med dem. Koda bryr seg ikke om rakettene, og Lily brydde seg heller ikke i fjor.

Et år når jeg var på hyttetur med noen venner var det noen som glemte å lukke døren skikkelig, så Koda kom seg ut. Da var målet hans å ta rakettene, men jeg fikk heldigvis hanket ham inn før han kom for nære :P For noen år siden var vi på fjellet i påsken og hadde satt hyttedøra opp for det var så varmt inne. Koda lå og sov ved dørkanten, og naboene nedenfor sendte opp raketter som smalt litt bortenfor vår hytte. Da reiste Koda seg rolig opp, tuslet lenger inn i hytten og la seg ned og sov videre :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...