Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyttårsaften og hund


Carr
 Share

Recommended Posts

Hei.

Jeg sitter med et lite dilemma i år. Normalt pleier vi å dra opp på hytta for å feire nyttårsaften, men det kan vi ikke i år. Vi bor i Oslo sentrum og det blir selvfølgelig mye støy.

Det var først forrige nyttårsaften Selma begyte å reagere på fyrverkerier og bråk, så jeg lurer litt på hvordan vi skal gjøre det i år.

VI har selvfølgelig lyst til å feire nyttårsaften med venner, men jeg har ikke samvittighet til å la Selma være alene hjemme med smell og bråk.

Hvordan løser dere nyttåraften?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg er hjemme sammen med hunden, eventuelt tar med hunden om jeg skal bort. Synes det blir veldig feil å la den være hjemme alene, spesielt hvis den reagerer.

Du kan jo kanskje ta med Selma om du skal hjem og feire hos noen? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei.

Jeg sitter med et lite dilemma i år. Normalt pleier vi å dra opp på hytta for å feire nyttårsaften, men det kan vi ikke i år. Vi bor i Oslo sentrum og det blir selvfølgelig mye støy.

Det var først forrige nyttårsaften Selma begyte å reagere på fyrverkerier og bråk, så jeg lurer litt på hvordan vi skal gjøre det i år.

VI har selvfølgelig lyst til å feire nyttårsaften med venner, men jeg har ikke samvittighet til å la Selma være alene hjemme med smell og bråk.

Hvordan løser dere nyttåraften?

Du kan prøve å forberede godt med å tilvenne hunden lydene. Det finns CD-er med fyrverkeri. Spill lavt i starten og høyere etterhvert. I tide og utide. Det finns også en del fyrverkerivideoer på Youtube så viss du kobler det til TV så får en jo en viss lyseffekt også.

Viss hunden er redd er det viktig å ikke trøste den, ikke klappe eller kose for du synes synd på den, det forsterker bare angsten.

Gjør hunden godt trøtt før kvelden kommer, mye aktivitet. Viss hunden er redd kan det hjelpe f.eks med å blende vidu i det rom hunden befinner seg, eller velge et rom uten vindu.

Edit: glemte å skrive at jeg ikke ville ha latt hunden være alene. Om dere tar den med eller er hjemme tror jeg ikke spiller så stor rolle.

Endret av 13de
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om man ikke kan reise fra Oslo så kan det være lurt å begynne en litt rolig og systematisert tilvenning.

Det fins CDer, evt lydfiler av fyrverkeri (? mener jeg hørte noen laste det opp fra nett). Spill det av på så lav lyd at hunden ikke reagerer, gjerne med feks tv på samtidig. Gradvis framover nå skrur du opp lyden, fortsatt uten av hunden skal reagere på det. Gjør det ca i 5 min ca hverdag fram til nyttårsaften. Gjerne imens du holder på med hverdagsting så du oppfører deg normalt ;)

Nyttåraften trekker du for alle gardiner så hunden evt ikke kan se lysene og blinkene ute. Skrur tv litt for høyt på og en god film til deg selv og lener det tilbake og prøver ikke stresse over situasjonen selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes du har en god tankegang jeg, og er enig med at du bør bli hjemme med hunden. Ihvertfall denne nyttårsaften. Det er klart det kan være kjipt, men det er nå en av de mange tingene vi må ofre når man velger å ha hund i hus.

Personlig har jeg som regel vært så heldig at foreldrene reiser på hytta og kan ta med seg hunden min. Dette ble gjort når jeg hadde Tinka, men hun hadde ikke noe problemer med fyrverkeri. Yaris var med på feiringen, men den var hjemme hos oss. Han syntes hele kvelden var dødskul og ble skikkelig snurt når jeg gikk ut for å sende opp fyrverkeri. Men jeg hadde hele tiden muligheten til å se an hvordan han reagerte.

Men tips om å spille av CD'er osv er veldig bra. Har hørt om hunder som er kommet seg fra skrekken med sånne metoder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I år jobber jeg, så da er hundene med i bilen på jobb. Da ligger de i en garasje som er under bakkenivå, så de hører ikke noe. Neste år har jeg planer om å reise på jobb og være der de verste timene, selv om jeg har fri, pga garasjen. Bor akkurat ved nabolagets "oppskytningsrampe", og det var et sabla bråk i fjor... Ekstremt mye verre enn for 2 år siden.

Å reise fra hunder er uaktuelt. Å ferie et nytt år betyr ekstremt lite for meg i forhold til hundenes ve og vel...

Om vennene sine har et lukket garasjeanlegg under bakkenivå, så er det jo mulig å sette hunden der. Om hun trives i bil alene. Da kan du jo også gå ned og sjekke til henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpis bryr seg katta hun, så den er grei. Hun har vært alene hjemme på nyttårsaften om kvelden og ikke brydd seg om smella, men jeg har vært hjemme til midnatt når det verste braker løs. Oabba er jeg ikke sikker på, i fjor feiret vi jo på Rena, og det var lite smell vi hørte. Vet hun kan kveppe på brå lyder, men avreagerer fort. Hun hadde jeg ikke etterlatt alene iom at jeg ikke vet hvordan hun reagerer på masse brak og bram.

Jeg tegner et X i taket, for ingen av mine hunder har vært redde nyttårsaften hittil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hjemme med mine :) På Isak sin første nyttårsaften begynte jeg å gi godbiter i det vi hørte smell ute, så åpnet jeg døra og fortsatt sto inne så lyden ble høyere. Da jeg så at han ikke brydde seg om det tok jeg han med ut og trente litt lydighet på gårdsplassen til rakettene :P Ikke da naboen fyrte av sine, da passet jeg på å stå inne i gangen med døra oppe så det ikke ble så voldsomt. Tenkte å prøve samme metode på Bris, aner ikke om han bryr seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har feiret utenbys, har leid hytte langt vekk for å "rømme" og jeg har vært hjemme (Oslo). Har også vurdert å putte hundene i bilen på ettemiddagen og bare kjøre tur/retur til Kristiansand, eller noe...

Jeg har flere veldig redde hunder, og har problemer med lufting allerede fra formiddagen av og det bare eskalerer utover kvelden. Vi finner alltid 5-10 rakett"lik" i den bittelille hagen første nyttårsdag - så her praktisk talt "regner" det raketter og det smeller nærmest i ett fra 18-tiden på kvelden til sånn ca 1...

Har i år en ny valp som er ganske vàr for lyder så jeg kan ikke tenke meg hun synes raketter rett over huset er noe stas. Så planen er nok å rømme byen, ja. Får se hvor ferden går denne gangen..

Hadde i alle fall aldri noensinne forlatt en hund alene (som reagerer negativt på raketter, selvsagt), aldri noensinne en ung hund man ikke er 110% sikker på heller.

Men HVIS vi er hjemme, så lukker jeg vinduene, trekker for gardiner og har på TV/musikk og sitter bare hjemme og sløver (og later som ikke noe). Bein/godiser/griseører funker ikke på mine i den situasjonen, men kanskje på andre.

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det roligste stedet jeg noengang har feira nyttårsaften er midt i Oslo sentrum, jeg. :icon_confused: Der smeller det jo bare i parkene og på rådhusplassen. Men at TS er sammen med hunden er jo en selvfølge.

Er spent på nyttårsaften nå, for naboene forteller at det pleier å sendes opp raketter tvers over veien. Nå har vi 4 skuddfaste og stødige bikkjer i hus, og det gikk veldig bra i fjor, midt i et boligfelt med krigssone utenfor, så vi satser på at det går greit nå også. :) Problemet for meg er at det er JEG som ikke liker høye lyder. :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venus ser på fyrverkeri sammen med meg (oooh, skuddberørte hunden). Hundene har aldri vært alene på nyttårsaften, de har vært med meg eller mine foreldre. Den første hunden vi hadde hjemme på nyttårsaften fikk riktignok valium, en dag før, DAGEN og en dag etter, men jeg vet faktisk ikke om det var nødvendig. Hun var veldig redd for smell og bråk, men så var jeg jammen flink til å ta henne opp i sofaen og trøste henne også. Det var den gang.

Etter Venus kom i hus, for snart ti år siden, så har jeg ikke gjort noe nummer utav nyttårsfeiringen i det hele tatt, og vi har hatt en liten drøss med hunder her i løpet av de siste nyttårsfeiringene. Jeg har ikke stresset med noen ting, oppført meg som normalt, og gjerne sett på fyrverkeriet klokken 12 fra stuevinduet (vi har utsikt utover Bergen sentrum). Og hunden, den dokumenterte skuddberørte hunden min, hun bryr seg fint lite hun også. Jeg vet ikke hvordan det blir med småen, men jeg blir selvsagt hjemme med dem selv nå i år, siden det er den første nyttårsfeiringen til minsten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg er ikke bekymret for mine i det hele tatt. Marvin bryr seg ikke, og har aldri gjort det. Det viktigste for Marvin er at han får være med der det skjer, smell og bråk eller ikke. Og det er jo ganske greit. Dany vet jeg kommer til å ta det helt kuli. Jeg bare vet det sånn jeg kjenner henne.

Personlig synes jeg raketter er superstas, så nyttårsaften er litt artig :P

Det kommer til å gå veldig bra hos oss, vi har som SEC sier fire stødige hunder og vi er jo helt avslappet selv også :)

Vi har ikke helt klare planer for dagen ennå, men vi skal ihvertfall være sammen med hundene og ha en hyggelig kveld. MED vin! (Veldig viktig å presisere :aww: )

Jeg ser du har fått flere gode tilbakemeldinger. Jeg slutter meg til dem og håper dere får en fin dag og kveld til tross for at dere ikke får "rømt" unna rakettene :)

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er alltid hjemme med mine..I fjor var de begge to små og reagerte ikke,men det trenger jo ikke bli sånn i år hvor begge 2 er unghunder og det er kommet en valp i hus..Her smeller det desverre fra 1 juledag til og med 2 nyttårs dag.Håper selvsagt at ingen av mine reagerer,men gjør de det er jeg ihvertfall her :D Her har vi på tvn litt høyt når det smeller som verst og jeg oppfører meg helt normalt som det skulle vært en normal hverdag :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Susanne, jeg har også vært inne på tanken å bare kjøre og kjøre. Fram og tilbake til Røros eller noe sånt. Sara og jeg var på hyttetur i fjor, og det ser ut som vi gjør det samme i år. For to år siden lagde jeg en hule av tøybur og dyner til Symra, og hengte tjukke tepper foran vinduene der "hulen" sto. Men lufting er jo et problem. Jeg tror aldri hun har holdt seg så lenge som den nyttåprsaften, klokka var sikkert fire på natta da vi endelig kunne liste oss ut.

Jeg vil virkelig fraråde folk å la hunder være alene på nyttårsaften hvis man ikke en knallsikker på at de ikke blir redde. Dette er en kveld hundene trenger oss!

Pippin står gjerne i vinduet og ser på rakettene, han kan luftes klokka tolv uten problemer. Av og til er han en enkel hund å ha med å gjøre! :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde med meg Kiter når jeg var hos ei venninne på nyttårsaften ifjor. Det var IKKE lurt, for der var det så mye raketter at huset ristet. Han ble skremt av de værste smellene og har siden reagert litt på liknende lyder... Det hjalp ikke så mye at jeg svatt til hver gang det smalt... Hjemme er det lite raketter, så der bryr de seg ingen ting. Der kan de tusle ut og være helt normale selv om det smeller litt. Dessuten er de vant til at det er litt lyder der, siden vi noen ganger kan høre poff fra skytebanen i det fjerne. Jeg tror det beste er å la hundene være på et sted de er vant til å være, evt reise et sted der det ikke smeller. Selv skal jeg på fjellet hvis det er bra vær, og håper at vi ikke hører smellene opp dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For et par år siden var vi hos lill som bodde veldig fint uten noen naboer rundt. Der så vi det i det fjerne og hørte det bare litt. Året før var jeg på hyttetur med valpen til ei venninne og mine hunder. Satt da inne og så ut på fyrverkeriet.

Ifjor var vi hos et vennepar, Issi tok det ganske med ro mens Amiga boffet på de. Vi satt selvfølgelig inne med tven på og vinduer igjen.

I alle år har en av oss vært inne med foxi, sett på tv og hatt gardinene igjen.

Ville aldri falt meg inn å dratt ifra hundene mine på nyttårsaften. For meg skal de være med og all feiring skjer med de.

Har aldri hatt noe spesielt må svi av penger behov så det går bra det :-P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til tross for at vi kun bur eit par hundre meter frå der folk pleier å fyre av fyrverkeriet sitt i sentrum, så har eg enda til gode å oppleve ei nervøs og uroleg frøken. Ho har for det meste sove i grunn, null stress :D

Så ho har vert aleine (med mamma's hund som heller ikkje bryr seg) over kortare periodar på kvelden når vi andre er ute og ser litt på fyrverkeria. Men reiser vi på besøk, så blir dei som regel med om vi blir hos besøket ei stund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke gjort noe spesielt. Hermes skalv litt akkurat rundt kl 12 i fjor, da det var på sitt verste, men ikke noe ille egentlig. Han har ikke reagert på høye lyder ellers, som torden og skudd. I år skal han enten være med oss på fest eller være hjemme hos mine foreldre - fyrverkeri blir det nok begge steder, for dette er i Bergen. Calle skal på besøk til tøfflus i romjulen og nyttårsaften, aner ikke om han reagerer noe på slikt, han har ikke reagert på spregning og slikt i nærheten her i hvert fall (er et byggefelt like ved her).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zelda har liksom aldri latt seg affisere av skudd, raketter eller spregning. Linda bryr seg ikke, så lenge Zelda (hennes klippe) er der.

Vi har brukt å gi bikkjene noe sinnsykt godt å gnage på, eller leke med hundene når rakettene holder på som verst, men vi hadde nok ikke trengt det. Når vi hadde kjeller, pleide vi å være der nede med hundene, bare fordi det var mindre smelling der.

Til skuddredde hunder: går det ikke ann å lage en form for provosoriske ørepropper eller rett og slett bruke vanlige ørepropper? Det må jo være mye lettere enn å kjøre i timesvis for å komme seg unna, hvis det funker da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fjor var Monti 4 1/2 mnd på nyttårsaften, så vi var hjemme med han og hadde besøk av ei venninne med en litt eldre valp. Siden han var såpass liten så måtte vi ut og lufte på kvelden og valgte å lufte rundt kvart over elleve-halv tolv på kvelden, før det verste startet. Ble fyrt opp endel raketter da også (vi bor i by), men han kunne ikke brydd seg mindre. Kikka litt opp på de bare. Så ikke ut som han reflekterte over det et øyeblikk når han var inne resten av kvelden. Så i år regner jeg med at vi feirer hos svigefamilien og at jeg reiser ned til han en stund før tolv - sånn for å være på den sikre siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde hundens første nyttår i fjor, da var han 7 mnd gammel. Vi feiret hos venner, og hadde Lyng med oss, gikk helt fint! Han var i bur oppe på loftet hvor det var rolig, med pledd over buret. Vi passet på å lufte ham før midnatt. Dette funket veldig fint for ham, siden han liker seg i buret og generelt er en rolig fyr! Sov rett gjennom rakettene.

I år skal han nok være alene hjemme på nyttårsaften, men han er jo ikke akkurat skuddredd, så det går nok bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjotten her liker absolutt ikke nyttårsaften. Første nyttårsaften hans gikk greit nok, da var jeg hjemme med han, med persiennene nede og TV'en høyt på. De to neste var jeg hos mine foreldre fordi det er litt mindre bråk der, men han var mye verre andre nyttårsaftenen enn første. I fjor prøvde han å gjemme seg bak vaskemaskinen stakkars :(

Får jo ikke luftet han hele kvelden heller, fordi folk begynner jo å skyte opp på dagen, og kommer det fyrverkeri mens vi er ute, er det full panikk og han vil bare hjem, glemmer at han må på do...

Så i år har jeg faktisk bestemt meg for å sette han på kennel, kennelen vi bruker ligger veldig skjermet og landlig til, og jeg går jo ut i fra at de ikke skyter opp raketter ;) Har inntrykk av at han trives der, og da kan han få gått tur og. Så om dette funker, tror jeg det kommer til å bli en fast løsning for oss, er jo vinn-vinn; han slipper fyrverkeri, og jeg kan dra på besøk til venner om jeg vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...