Gå til innhold
Hundesonen.no

Farger på Belgisk fårehund


monica_n
 Share

Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og siden jeg åpenbart er veldig trøtt og hjernen er på bærtur, så tok det litt tid før jeg skjønte at hundene på tegningen ikke hadde mystiske flekker

I de kombinasjonene som jeg vet med to grå terver - har ingen gitt røde valper. Derimot har det kommet sort i flere av kullene. I mitt tilfelle har mor gen for sort (ay/a) mens far har gen for b/t

Mitt tilfelle: b/t valpen det ble linket til her og ja - valpene er gentestet.

Picture%20039_edited%20b.JPG

Som dette bildet ganske så stilig illustrerer er det bare det røde pigmentet som er "fortynnet" til lyst. Det svarte pigmentet er uforandret, og sammen med den lyse fargen blir totalinntrykket grått.

Man vet ikke hvilke gen som fortynner rødt pigment (pheomelanin), men det kalles gjerne c^ch - chinchilla. Grå er antatt å være recessivt for rødt, derfor "skal" to grå ikke kunne gi røde. Jeg kan derimot ikke bekrefte om det har forekommet eller ikke.

Rød terv er alså

A^y , E , "C"

Grå terv:

A^y, E, "c^ch"

Det som er spesielt for belgerne er at det finnes to typer av ensfarget svart, som nedarves dominant og recessivt, og kalles derfor hendholdsvis dominant svart (K) og recessivt svart (a). Dermed kan man i teorien både få terv i groenendael kull (foreldre dominant svart, bærer av "ikke svart"= rød), og groenendael i terv kull (foreldre rød (= "ikke svart") bærer av recessiv svart (a).

Hvis det overrasker en "genetiker" at det kan komme svart, rødt, grått og b&t etter svarte foreldre har vedkommende ikke gjort hjemmeleksen sin :aww:

I så fall er (minst en foreldre) dominant svart, og begge foreldre bærer av grått og b&t.

Jeg vil forresten veldig gjerne ha link/ bilder av dette fargerike kullet :w00t:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grå terv:

A^y, E, "c^ch"

Hvis det overrasker en "genetiker" at det kan komme svart, rødt, grått og b&t etter svarte foreldre har vedkommende ikke gjort hjemmeleksen sin :aww:

I så fall er (minst en foreldre) dominant svart, og begge foreldre bærer av grått og b&t.

Da var jeg ikke helt på bærtur :lol: Artig å prøve å finne fram til genkodene.

Og sort kan gjemme nesten av farger og mønstre, det er jo noe av det første man lærer. To sorte med rett kombo gener kan gi skikkelig regnbuekull, med unntak av merle, harl, piebald og ticking, om jeg ikke husker helt feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og sort kan gjemme nesten av farger og mønstre, det er jo noe av det første man lærer. To sorte med rett kombo gener kan gi skikkelig regnbuekull, med unntak av merle, harl, piebald og ticking, om jeg ikke husker helt feil?

Jepp, men stedvis unntak av piebald. Ticking vil jo heller ikke synes på en svart hund, så det kan de også ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor kan to sorte (uten synlig hvitt) gi piebald? At de kan gi noe hvitt er jo logisk, men mer eller mindre helhvitt?

Genet som gir hvitt hos hund (S genet) oppfører seg litt forskjellig i ulike raser. I noen raser har det ufullstendig dominans som boxer; SS - uten/lite hvitt, Ss - tegnet, ss - mer eller mindre hvit.

I andre raser igjen kan genet oppføre seg mer lignende fullstendig dominans, hvor heterozygoten (Ss) ikke nødvendigvis har tegninger.

Og i andre raser igjen, har forekomsten av hvite tegninger og S eller s allel, tilsynelatende ikke så mye sammenheng. Noen raser har tegninger selv om de er (med unntak) fiksert for SS, som basenji, sheltie, collie..

Raser som gjerne forekommer i enten helfarget eller piebald er eks. vorstehhund og cocker spaniel, så hvis man krysser to helfargede vorsteh vil jeg tro det kan komme pied?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og i andre raser igjen, har forekomsten av hvite tegninger og S eller s allel, tilsynelatende ikke så mye sammenheng. Noen raser har tegninger selv om de er (med unntak) fiksert for SS, som basenji, sheltie, collie..

Akkurat, disse er fiksert med hvite tegninger, de kommer ikke i helsort som feks terv, og derfor er ikke hvitt skjult hos de. Mye hvitt er liksom ikke noe sjokk i et kull.

Raser som gjerne forekommer i enten helfarget eller piebald er eks. vorstehhund og cocker spaniel, så hvis man krysser to helfargede vorsteh vil jeg tro det kan komme pied?

Du har nok rett i det, jeg glemte av vorsteh iom at de er brun stikkel pied , og cocker kommer jo ialle farger og varianter :lol:

Hrmph, jeg som var så sikker på at det var mer enn harl/merle som ikke kunne komme etter to fenotypisk sorte hunder. Mener å huske at det var 4 farger/mønstre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere, jeg har et spørsmål..

Boxer er som skrevet lengre opp her helfarget, helfarget med litt hvitt eller helhvit..

Rottweileren er jo hovedsaklig black/tan, men kan få litt hvitt i brystkassa. Hvorfor får noen hvitt og hvorfor dukker det ikke opp helhvite valper hos Rottweileren?

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere, jeg har et spørsmål..

Boxer er som skrevet lengre opp her helfarget, helfarget med litt hvitt eller helhvit..

Rottweileren er jo hovedsaklig black/tan, men kan få litt hvitt i brystkassa. Hvorfor får noen hvitt og hvorfor dukker det ikke opp helhvite valper hos Rottweileren?

Sent from my GT-I9100

Fordi de som er helfarget (SS) kan ha pigmenttap/forsinking, dvs at det ikke blir pigmentert på noen få steder. Det betyr ikke at den har hvite tegninger bak i stamtavla, eller at det er en blanding eller noe sånt. Dette alltid på labber, bryst, hale og/eller snute. . Dette "self" hvite er helt umulig å avle vekk, iom at det er en helt normal tilstand i alle helfarger.

Er den derimot hvit på magen, selv om det er bare bittelitt, bærer den allel for hvit (Ss)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter litt på OT.

Beagle skal jo som kjent ha hvit haletupp, dette har også min, men han har i tillegg en sort flekk på haletuppen sin.

Kan dette være et resultat av ticking? (Han har ticking på bein, mage og bryst/hals)

På dette bildet kan du se flekken:

323233_10150888196185423_15890050_o.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi de som er helfarget (SS) kan ha pigmenttap/forsinking, dvs at det ikke blir pigmentert på noen få steder. Det betyr ikke at den har hvite tegninger bak i stamtavla, eller at det er en blanding eller noe sånt. Dette alltid på labber, bryst, hale og/eller snute. . Dette "self" hvite er helt umulig å avle vekk, iom at det er en helt normal tilstand i alle helfarger.

Er den derimot hvit på magen, selv om det er bare bittelitt, bærer den allel for hvit (Ss)

Ahh takk :D

Sent from my GT-I9100

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager OT, men når vi allerede er inne på genetikk o.l. Er en tricolor hund med tan markeringer egentlig en black and tan? Er en hund med brindle tan tegninger b&t? Eller er b&t bankers KUN rottweilerfarge mens de andre er bærere? Tan-tegnet?

Tan kan komme på alle farger, det synes bare ikke (så godt) på de lyse :) Så hunden har fargen sin + tantegninger + feks hvite avtegn +/eller brindle mønster.

En tric er farge + tan og hvitt, fargen trenger ikke være sort. Men b/t er sort og tan ja, dvs sort og tan tegnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tan kan komme på alle farger, det synes bare ikke (så godt) på de lyse :) Så hunden har fargen sin + tantegninger + feks hvite avtegn +/eller brindle mønster.

En tric er farge + tan og hvitt, fargen trenger ikke være sort. Men b/t er sort og tan ja, dvs sort og tan tegnet.

Mulig jeg formulerte spørsmålet mitt teit, for du svarte ikke på det :P

Kan man kalle en svart hund med brindlefargede tan flekker black and tan? Eller heter denne blackbrindle?

Kan man kalle en tricolor for black and tan? Eller går den som tricolor?

Dvs er black and tan KUN de som har tan fargede tanspotter, eller alle med tanmarkering? Om du skjønner bedre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, den er b/t med brindle

Den er tric, eller b/t med hvitt. Begge deler er like rett, men den er ikke kun b/t.

b/t er KUN sort med tan, siden b står for black.

t eller tan er alle med tanmarkeringer, uavhengig om det er hvit eller brindle i tillegg, bokstaven eller fargen før det er hovedfargen på hunden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter litt på OT.

Beagle skal jo som kjent ha hvit haletupp, dette har også min, men han har i tillegg en sort flekk på haletuppen sin.

Kan dette være et resultat av ticking? (Han har ticking på bein, mage og bryst/hals)

På dette bildet kan du se flekken:

323233_10150888196185423_15890050_o.jpg

Ja, det er nok ticking på halen.

Mulig jeg formulerte spørsmålet mitt teit, for du svarte ikke på det :P/>

Kan man kalle en svart hund med brindlefargede tan flekker black and tan? Eller heter denne blackbrindle?

Kan man kalle en tricolor for black and tan? Eller går den som tricolor?

Dvs er black and tan KUN de som har tan fargede tanspotter, eller alle med tanmarkering? Om du skjønner bedre :)/>

Det kommer an på om du beskriver utseende (fenotype) eller genene som ligger bak (genotype). Med tanke på utseende kalles gjerne hunder som er b&t + hvitt for triolor, mens hunder som er b&t + brindle kan kalles black and brindle (eller trindle i kombinasjon med hvitt). Med tanke på genene er begge b&t. Så nei, jeg ville ikke kalt en black and brindle hund for black and tan etter utseende. Derimot har den b&t gener.

Edit: b&t genet beskriver egentlig et mønster med mørk farge på oversiden og lyst på undersiden. Sånn sett er betegnelsen tofarget egentlig mer passende. Den mørke fargen kan være svart, brun, blå, eller "lilla", og det lyse alle farger fra mørk rød til gul til nesten hvit. I tilegg kan hunden ha hvite tegninger, brindle, merle, mørk maske osv. Dette bestemmes av andre gener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Forvirret :aww: Så man kan registrere korthåret groenendael som det, og ikke som malle? Hvordan vet man hva som er sort malle og hva som er korthåret groenendael? Siden malle kan komme i både svart, b/t, grå og til og med blå - og man ellers skiller variantene på hårlaget - synes jeg dette var vanskelig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Forvirret :aww: Så man kan registrere korthåret groenendael som det, og ikke som malle? Hvordan vet man hva som er sort malle og hva som er korthåret groenendael? Siden malle kan komme i både svart, b/t, grå og til og med blå - og man ellers skiller variantene på hårlaget - synes jeg dette var vanskelig :P

Det ER vanskelig :P Etter det jeg har sett fra malle x groen kull (som ikke er mye, men det er en viss rød tråd), så blir svarte registrert som groen og ikke feilfarget malle. De fleste har også et minifjon på seg og ser litt ut som rikhårete maller, evt korthårete groen. Da blir også korthåret brun registrert som malle, selvfølgelig, og langhåret brun som terv.

Og andre farger fra malle x malle kull blir registrert som malle, ser det ut som. Småforvirrende selv, merka jeg dette plutselig var :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorte maller er kjempepene ja :wub: Synes også black and tan maller er dritpene selv om det er feil det også.

Flik-van-de-Leibeekhoeve-----VQNwgyzbgtN

thor1.jpg

Flik van de Leibeekhoeve

Synes egentlig ikke så veldig om black and tan, men den der var kjempefin :drool: Synes de blå også er pene, men samtidig så er det helt greit at det ikke er utbredt med fargeavl på malle, det fører sjeldent noe godt med seg..

Edit: Nok med oppdrettere som avler sorte maller med vilje..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ER vanskelig :P Etter det jeg har sett fra malle x groen kull (som ikke er mye, men det er en viss rød tråd), så blir svarte registrert som groen og ikke feilfarget malle. De fleste har også et minifjon på seg og ser litt ut som rikhårete maller, evt korthårete groen. Da blir også korthåret brun registrert som malle, selvfølgelig, og langhåret brun som terv.

Og andre farger fra malle x malle kull blir registrert som malle, ser det ut som. Småforvirrende selv, merka jeg dette plutselig var :P

Ehm. Ok. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...