Gå til innhold
Hundesonen.no

Madrid tur!


jma
 Share

Recommended Posts

For et par uker siden dro jeg og et par venner til Madrid, med hundene våre, for å delta på et presa canario event der nede. Vi fikk også besøkt tre oppdrettere, og sett litt andre forskjellige hunder.

Så her er en del forskjellige bilder fra turen.

(Dere får bare prøve å "overse" pigghalsbåndene. Det er jo desverre litt annen kultur rundt det å ha hund, særlig stor vakthund, i Spania enn det er i Norden. :( )

Presaer

219-2.jpg

valp

198-3.jpg

770.jpg

765.jpg

valp

757.jpg

755.jpg

748.jpg

732.jpg

729.jpg

728-1.jpg

431-1.jpg

398-1.jpg

unghund

318.jpg

unghund

285.jpg

unghund

276-1.jpg

164-2.jpg

098-7.jpg

048-7.jpg

unghund

009-8.jpg

006-9.jpg

Blanding av Neapolitansk mastiff og presa canario.

016-14.jpg

... dele opp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er dem større der en her hjemme i Norge? Sikkert en fantastisk spennende reise!

Ja, de fleste presaene i Norge er etter linjer fra Teneriffe, og der er de noe mindre. Men noen av disse hannene er veldig store da, en mellomting er vel mest ideelt.

Så ut som en spennende tur! :) Takk for du delte bilder!

Bare morro å dele :) Det var veldig spennende!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

hahaha, ja, han som er fawn og hvit, Krom som han heter, han er litt vel brei, rett og slett :D

Jeg har lyst til å importere, men det blir nok fra Kanari-øyene i såfall. Vet om en kennel der, Perro de la Tierra, som har sunne hunder med mye fart og driv i, og det liker jeg. Men det var et par hunder jeg så i Madrid som jeg kunne tenkt meg valp etter og. :)

Men på en annen side så er det jo mye tryggere å kjøpe en valp her i Norge som man får følge fra den er bare noen uker gammel.

Vi får se hva fremtiden bringer. :) blir ikke noe før om et par år uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, de fleste av dem er faktisk veldig gode kose/familiehunder. :D Det er folk utenom familien som noen ganger kan være problemet. Også er det jo en dominant rase som trenger faste grenser i hverdagen da. :) (Tro meg, jeg prøver ikke å få rasen til å høres bedre ut enn den er, jeg prøver nesten å skremme folk vekk fra å kjøpe presa når dem spørr fordi jeg vet at dem ikke er for alle. :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, de fleste av dem er faktisk veldig gode kose/familiehunder. :D Det er folk utenom familien som noen ganger kan være problemet. Også er det jo en dominant rase som trenger faste grenser i hverdagen da. :) (Tro meg, jeg prøver ikke å få rasen til å høres bedre ut enn den er, jeg prøver nesten å skremme folk vekk fra å kjøpe presa når dem spørr fordi jeg vet at dem ikke er for alle. :P )

Har en Dogo i nabolaget og den har liksom tatt på seg oppgaven å vokte over et relativt stort nabolag (les: hytteområde inni skauen) når den først er ute på frifot. Og det hender for den har eiere som tror at de bare har en diger hund. Selv om man forsøker å fortelle hva slags hund de har, hvilke konsekvenser det kan bli om den hunden er på vidvanke kontra naboen sin Labrador, hvordan slike hunder har det i sitt opprinnelsesland osv så når det liksom ikke inn. Det er ikke så stas. Sånn helt OT. :baby:

Fine bilder som du har lagt ut! :sweat:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert en flott tur :)

Men det virker som det er enten eller, for brede med dårlig bryst, eller passe brede med ok bryst, men veldig svake mellomhender?

Jeg likte blikket og uttrykket på de da, ikke noe lumskt eller olmt som jeg har sett endel av tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Awww :heart: Her var det mye flotte hunder! Men jeg venter fremdeles på valp fra Damien, jeg da :yes:

nååh.. :D Toni må bare skaffe seg en tispe som han kan brukes på, han importerer jo bare hanner om dagen! :P

Sikkert en flott tur :)

Men det virker som det er enten eller, for brede med dårlig bryst, eller passe brede med ok bryst, men veldig svake mellomhender?

Jeg likte blikket og uttrykket på de da, ikke noe lumskt eller olmt som jeg har sett endel av tidligere.

Ja, det er jo litt mye rart på eksteriøret der nede.

De aller fleste av de som avler presa i Spania avler jo først og fremst for mentaliteten. Så jeg vet ikke hvor mye kunnskap de har om detaljer i eksteriøret, eller hvor mye de bryr seg, rett og slett (ikke det at gode bryst er en detalj, det er jo faktisk noe en presa bør ha, men som veldig få har.)

En presa skal jo være kraftig med bredt bryst, men de skal samtidig være sunt bygd, og de skal være atletisk i forholdt til størrelsen. Brystet og hodet er jo det viktigste i eksteriøret.

Men til gjengjeld så ser man svært få hunder som er nervøse eller redde. De aller fleste er trygge og selvsikre hunder. Vi så nærmere 60 presaer den helga, og det var vel kun to-tre som virka litt nervøse.

Men det er selvfølgelig viktig at dem er sunt bygd og :)

Her er et annet bilde av den ene hannen som ser superbrei ut på bildet over her. Han er faktisk ganske bra bygd, mener jeg iallefall. Her er han litt yngre da.

286-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, vi får håpe på det. Det er iallefall bedre fokus på eksteriøret i avelen her i Norge! :D Og alle hundene på bildene er hovedsakelig fra to linjer, så andre hunder fra andre linjer igjen vil sikkert ha andre styrker og svakheter i eksteriøret. Sånn vil det jo alltid være.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er de med andre hunder? Går de greit sammen med begge kjønn? :)

Hanner går ikke med hanner, tisper går som oftest med andre tisper. Hanner og tisper er null problem. Jeg vet jo om folk som har presahanner sammen med rottweiler hanne o.l., men det ligger nok en del jobb bak det. Og det kommer nok veldig ann på individene.

Synes ikke de ser skumle ut i det hele tatt jeg. :)

Men mye ymse ja, den ser jeg. Og de pit bullene var i skammelig dårlig kondisjon! Litt trist.

Ja, jeg er enig. Og pittbuller som er såååå utrolig flotte når de er i god form.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hanner går ikke med hanner, tisper går som oftest med andre tisper. Hanner og tisper er null problem. Jeg vet jo om folk som har presahanner sammen med rottweiler hanne o.l., men det ligger nok en del jobb bak det. Og det kommer nok veldig ann på individene.

Er det ikke litt kjedelig å ha hannhunder som ikke kan gå med andre hanner, "no matter what"? Har du hann eller tispe? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ane: Det er så mange andre fordeler med rasen for min del, at akkurat det der plager meg ikke i det hele tatt. Vi har to hanner og ei tispe (litt dårlig planlegging, haha..). Det er ett år mellom hannene. De gikk kjempebra sammen helt til han minste ble 7-8 mnd. Da merka vi på han eldste at det ikke var like stas lengere, og vi hadde et par episoder med litt knurring og knuffing. Så etter det har vi holdt dem adskilt, noe som var planlagt fra begynnelsen av. Hadde de gått bra sammen hele tiden, hadde det bare vært en god bonus. Vi har hundegårder, inngjerda hage og to "hunderom", så vi bare bytter på å ha de ute/inne/på rommet. På sommerhalvåret er de mye ute i hundegårdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende å se :) Du nevner at hundene avles etter mentalitet. Er målet en mest mulig homogen og forutsigbar rase, eller er det sånn at hver enkelt oppdretter "skreddersyr" hunder etter sine egne behov? Og så lurer jeg på om dette er en godkjent farge? Er det ingen restriksjoner på hvor mye hvitt presaen kan ha?

285.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...