Gå til innhold
Hundesonen.no

NÅR kan man uttale seg om en rase?


Siri
 Share

Recommended Posts

I lys av alle disse rasevalgstrådene som tid om annen dukker opp, så kommer det jo anbefalinger av litt ymse raser fra folket her inne - både av raser de selv har - og GJERNE raser som INGEN noen sinne har truffet, men som de finner fascinerende ut fra utseende eller beskrivelser i en eller annen hundebok.

Jeg må vel si at selv om jeg kjenner noen individer av enkelte raser, så kan jeg da overhodet ikke uttale meg om rasen generelt og kunne gi en anbefaling på bakgrunn av det? Jeg kan kanskje fange opp enkelte trekk hos flere individer som kanskje er en fellesnevner (da tenker jeg adferd og egenskaper - ikke utseende), men derfra til å kunne generalisere en hel rase synes jeg det er veldig langt?

Når kan man egentlig si at man kjenner en rase så godt at man faktisk kan uttale seg om rasen og anbefale den til noen som er interessert?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he, det er derfor- de gangene jeg kommenterer i slike rasetråder- ofte henviser til egen rase. Det er rett og slett fordi det er den rasen jeg KAN (og det føler jeg at jeg kan si med rette). Skriver noen en tråd og lister opp ønsker som kan sammenfalle med basenjien- ja da spør jeg om den har blitt vurdert. Stiller de kriterier kan jeg da uttale meg om rasen på generelt basis mot de gitte kriteriene.

Om jeg ser at basenjien ikke er det de ser etter- da lar jeg ofte vær å svare.

Det hender jeg kan foreslå andre raser også, men føler ikke at jeg kan bidra til mye der, kanskje annett enn å sette en ide i hodet på noen som må undersøke saken videre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo litt an på om man skal anbefale rasen, eller bare tipse om en rase som TS av rasevalgstråden kan finne mer ut om.

For ikke så lenge siden nevnte jeg cairn terrier i en rasevalgstråd, ikke fordi jeg kan noe om rasen selv. Men jeg tenkte det var greit å ha nevnt slik at TS ikke går glipp av den perfekte rase.

Det er jo uansett opp til den enkelte person hvordan de finner informasjon om de rasene som faktisk blir vurdert. Og hvem er vel bedre til å fortelle om en rase enn oppdrettere eller mennesker som har drevet med rasen i mange år.

Dette ble kanskje litt rotete skrevet, hodet mitt er litt overalt. Poenget er at jeg ikke ser noe problem i å nevne en rase, uten å kjenne mye til den. Men skal man faktisk anbefale en rase bør man faktisk kunne endel om den. Og nøyaktig hvor den grensen går er ikke godt å si.

Men vet at for min egen del kunne jeg aldri anbefalt phalene basert på min erfaring med Tinka, men en engelsk setter kunne jeg anbefalt basert på alle jeg har truffet jevnlig på trening, jaktprøver, utstilling osv. Selvom jeg ikke har eid en selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raser jeg knapt har møtt et par individer av holder jeg stort sett kjeft om (ok, prøver...). Ellers kan jeg helt fint uttale meg om raser jeg føler jeg har en grad av kjennskap til, men prøver å poengtere at jeg ikke har hatt rasen selv, men har "annenhåndserfaring" med dem. Dette gjelder i hovedsak raser jeg har satt meg dypere inn i ift. rasevalg, eller raser som jeg kjenner flere individer av gjennom familie, treningsgrupper o.l.

Strengt tatt synes jeg det er helt greit å uttale seg om hvilken som helst rase, så lenge man gjør det klart hvilket grunnlag man har.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner såklart egen rase best, og langt bedre enn andre raser.

Men jeg føler jeg kan noe generelt om en del andre raser også i bakgrunn av hva folk som har rasen har fortalt meg. Jeg kjenner jo et og annet individ av mange ulike raser, men å generalisere derfra blir noe annet enn å gjenta noe som en med rasen gjennom flere år og med flere individer har fortalt meg. Det er sånn sett ikke egentlig MINE erfaringer og meninger jeg sier noe om, men mennesker jeg har snakket med sine erfaringer/meninger.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/12/2012 at 10:53 AM, Yodel skrev:

He he, det er derfor- de gangene jeg kommenterer i slike rasetråder- ofte henviser til egen rase. Det er rett og slett fordi det er den rasen jeg KAN (og det føler jeg at jeg kan si med rette). Skriver noen en tråd og lister opp ønsker som kan sammenfalle med basenjien- ja da spør jeg om den har blitt vurdert. Stiller de kriterier kan jeg da uttale meg om rasen på generelt basis mot de gitte kriteriene.

Om jeg ser at basenjien ikke er det de ser etter- da lar jeg ofte vær å svare.

Det hender jeg kan foreslå andre raser også, men føler ikke at jeg kan bidra til mye der, kanskje annett enn å sette en ide i hodet på noen som må undersøke saken videre.

Akkurat samme tanke her!

Man kan alltid uttale seg om andre raser, så lenge man spesifiserer om man har peil/litt peil/bare tipser m.m. Skal man anbefale derimot bør man ha god kjennskap til rasen, i mine øyne.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Handler vel om graden man har satt seg inn i rasen. Mange kjøper seg en rase uten å sette seg inn i rasen, og selv om man har den selv, så kjenner man jo ikke rasen. Og så har man de som kjenner svakheter og styrker på flere rasen enn de noen gang har hatt..

Men jeg må jo si at som oftes er det veldig mange som uttaler seg om raser de ikke har peiling på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns også det er "vanskelig" å vite når man er erfaren nok til å kunne uttale seg. Er det nok å ha bare 1 hund av rasen? Eller må man ha hatt 5?

Jeg har jo bare hatt 1 greyhound, og har ikke møtt særlig mange andre, så jeg har vel da ikke den største innsikten i rasen,annet enn det ene individet jeg har. Men på disse 4 årene (ca) jeg har hatt greyhound har jeg jo lært mye fordet, snakket med folk, lest endel og da føler jeg at jeg har en viss insikt i rasen selv om. Jeg føler meg jo litt over gjennomsnitts interessert i hund og sluker i meg all den kunnskapen jeg kan få.

På dobermann føler jeg at jeg kan si mye mer enn greyhound. Jeg har hatt 2 ulike individer, ikke all verdens kanskje, men jeg har i tillegg vært i rasemiljøet en god stund og hatt mye omgang med mange ulike hunder av rasen, vært engasjert og lest mye her og der. Så på den biten føler jeg meg kvalifisert nok til å kunne uttale meg om.

Men det er nok ulikt på hva folk mener er "nok" erfaring om rasene. Jeg syns selv ikke at man kan si noe om rasen hvis man har sett 1 hund på trening, eller at naboen har en. Det sier ikke så mye egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, spørs hvor god man er på å formulere seg på en bastant nok måte til at det ikke blir "avslørt" at man faktisk bare har møtt et individ eller to. :thumbsdown: Er ikke alltid de med mest relevant erfaring som skriker høyest. Men slik er det jo på alt. Uansett tema.

Blir stadig fortalt ting om spesielt riesen av folk som aldri har sett rasen annet enn på avstand, og det er klart at jeg som eier en ikke har peiling.

Men så er det jo også slik at noen har hatt en rase i 15 år og aldri har satt seg ordentlig inn i rasen sin da. Så det finnes vel neppe noe fasit.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler jeg stort sett tipser, ikke anbefaler. Det kan som SE sier være greit å tipse om raser som KAN være aktuelle på bakgrunn av generell kunnskap "alle" har om rasen, men som ikke nødvendigvis TS har fått med seg.

Egen rase anbefaler jeg ytterst sjelden føler jeg.. Det er en allsidig rase som kan passe de fleste kan man godt si, men jeg er allikevel forsiktig med å anbefale en rase til noen jeg aldri har møtt. Ting er gjerne mer nyansert enn som så.

Så - det er i mine øyne forskjell på å tipse for at folk selv må hente frem mer info og på å brette ut om en rase i en slags anbefaling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går svært sjelden inn å anbefaler en rase til noen,men når jeg gjør det så innbiller jeg meg at jeg kjenner rasen.

Da gjelder det en av mine tre raser,eller en av de rasene jeg har vokst opp med.Og gjerne kjenner flere enn et individ av ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville jeg anbefalt irsk ulvehund til noen som ville ha stor familiehund? Uten tvil! Basert på å ha eid en, og møtt en del.

Ville jeg anbefalt boerboel til noen som vil ha stor og aktiv vakthund? Nei, for han er kun 6 mnd og jeg føler ikke jeg vet så særlig mye om hvordan det blir enda.

Jeg syns alltid det er interessant når folk har en valp som er "såå grei" og de anbefaler rasen til ALLE, og dyret er ikke engang ett år gammelt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/12/2012 at 11:49 AM, IW skrev:

Ville jeg anbefalt irsk ulvehund til noen som ville ha stor familiehund? Uten tvil! Basert på å ha eid en, og møtt en del.

Ville jeg anbefalt boerboel til noen som vil ha stor og aktiv vakthund? Nei, for han er kun 6 mnd og jeg føler ikke jeg vet så særlig mye om hvordan det blir enda.

Jeg syns alltid det er interessant når folk har en valp som er "såå grei" og de anbefaler rasen til ALLE, og dyret er ikke engang ett år gammelt.

I prinsippet enig, men jeg vil nå si det kommer an på hva slags research folk har gjort før. Jeg føler f.eks. at jeg kjenner mellompinscheren bedre enn ridgebacken som rase, fordi jeg har fulgt rasen (medlemsskap i klubben, tilstede i rasemiljøet osv.) i flere år og kjenner flere individer. Selv om jeg aldri har eid en.

På samme måte som jeg kjenner ridgebacken som rase mye bedre enn jeg kjente gårdshunden som rase før jeg kjøpte meg en, fordi researchen var relativt begrenset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva vil det si å anbefale en rase? Hvis noen kommer med en liste over kriterier og jeg gjør dem oppmerksom på at wheatenterriere oppfyller noen av kriteriene, så mener jeg ikke å si at jeg vet alt om wheatenterriere og mener at den som spør bør satse på denne rasen. Det jeg gjør er å tipse om at dette er en rase som vedkommende kan kikke nærmere på. Jeg ville jo ikke anbefalt noen som helst rase uten å kjenne den som spør og situasjonen rundt denne personen, og det har man sjelden oversikt over på et forum.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik som Maria tipser jeg helst, anbefaler sjeldent (bortsett fra min egen rase, som jeg føler jeg har ganske så god kjennskap til nå etter fire år som eier av den, og som over middels interessert i rasen og hva som foregår rundt den.) Eller, tipse ekstra hardt om egen rase da, som damen over her sier har man sjeldent nok oversikt rundt en person til å faktisk kunne anbefale helt konkret. Jeg kan anbefale å se nærmere på xxx., rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en "rasevalg"-tråd er det vel også forskjell på å foreslå og å anbefale. Jeg tror de fleste når de nevner en rase de kanskje kjenner litt, men ikke har hatt selv, bare foreslår for trådstarter å sjekke dem opp? Så blir det vel opp til trådstarter å finne ut mer :) .

Syns nesten det må være greit å også f. eks si "jeg kjenner to stk og begge er X eller Y" sånn at trådstarter kan få et bredere inntrykk enn kun rasestandard og en oppdretters hjemmeside.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  På 11/12/2012 at 1:39 PM, IW skrev:

I en "rasevalg"-tråd er det vel også forskjell på å foreslå og å anbefale. Jeg tror de fleste når de nevner en rase de kanskje kjenner litt, men ikke har hatt selv, bare foreslår for trådstarter å sjekke dem opp? Så blir det vel opp til trådstarter å finne ut mer :) .

Syns nesten det må være greit å også f. eks si "jeg kjenner to stk og begge er X eller Y" sånn at trådstarter kan få et bredere inntrykk enn kun rasestandard og en oppdretters hjemmeside.

Enig med deg! Erfaringer er jo ofte en måte å se en rase "utenfra", og det kan være vel så relevant som førstehåndskunnskap om en rase tenker jeg. Sammen gir de jo god info.

I tillegg vil en gjerne ha egne oppfatninger av egen rase som er rent subjektive, gjerne med bakgrunn i de meningene man har om hund og hva godt hundehold betyr. Mine oppfatninger er nok ganske annerledes enn flere oppdrettere sine, f.eks. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo greit at folk sier litt om hvilken erfaring de har med rasen, men gjör det så mye om jeg på bakgrunn av naboens feks collie, skulle anbefale collie på det varmest og si at det er en vidunderlig hund?

Om TS er så korka at de tar bare mitt ord for at rasen er vidunderlig, aldri har problemer, finns ikke syk, svak eller dårlig bak, uten at TS iallefall sender meg en PM for å spörre meg litt närmere om hvilken kjennskap jeg har til rasen eller gjör egne undersökelser för de kjöper förste beste collie så kan de nesten skylde seg selv synes jeg... :P

I rasevalgstråder er det vel nettopp forskjellige tips, inntrykk og formeninger man er ute etter også må man gå inn og spörre närmere de man tror sitter på mer kunnskap og dra ut å möte hunder og oppdrettere selv för man kan ta noe virkelig valg eller?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med min bestevenninnes foreldres 2 labradorer, og har vært med de i alle slags situasjoner og settinger.

Meeen kjenner ikke at jeg ville anbefalt / frarådet labrador av den grunn.

Og sånn er det med flere raser som jeg omgåes, men ikke har satt meg særlig godt inn i.

Dog kan man jo som andre sier tipse om at dette er raser man burde sjekke ut vel?

Av mine 3 raser er jeg vel mest "inne i " shiba og DSG fordi jeg har hatt de i en del år og møtt mange av de.

Boston er for meg en ny rase, som jeg stortrives med, og gjerne tipser om til folk som leter etter en rase som innehar de egenskaper / kvaliteter som jeg føler Gåtte har.

Generelt så går jeg vel skjelden inn i rasetråder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja, jeg har hatt rundt 3000 ekvipasjer på kurs de siste 20 årene, jeg mener at jeg er ganske kvalifisert til å mene noe om de jeg har sett mange av. F eks så hender det en skjelden gang jeg uttaler meg på bakgrunn av ett individ, f eks Etnahunden som er her på sonen, for den smeltet hjertet mitt fullstendig, men da anbefaler jeg folk å kontakte eiere/oppdrettere for en mer nyansert oppfatning. Men det er ganske skjeldent jeg anbefaler raser uansett. Jeg har jo selv en av de mest tallrike rasene og regner med at folk er klar over at de finnes uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan anbefale raser som jeg selv har mye kjennskap til. Jeg aner ikke hvor mange indivinder jeg har møtt av forskjellige raser, hvor mange mennekser/oppdrettere jeg har snakket med men det er en god del for å si det sånn. Men om man er usikker er det vel flere som tipser om en rase som burde skjekkes ut nærmere, uten at man er overbevist i sin anbefaling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig andre har ulik oppfatning enn meg på dette, men jeg tenker at man poster vel på dette (eller andre) forum for å høre litt hva "folk flest" oppfatter om et tema? Og ikke at dette skal være noe ekspert-forum forbeholdt noen få eminente personer?

Noen har mer erfaring enn andre, men det skjønner man jo fort. Jeg ville selvsagt lagt større vekt på informasjon som kom fra en med lang erfaring på en rase enn en som bare har en venninne som har en slik. MEN, alle innspill bidrar jo. Om jeg bare har møtt noen på et kurs med et eksemplar av rasen x, og den ene slet med nervene, så kan det være irrelevant i seg selv. Men om noen andre også bare har møtt en stk av samme rase, og den også hadde dårlig gemytt, og en annen hadde tilsvarende inntrykk osv osv, så begynner det jo å tegne seg et bilde.

Synes man må få lov til å uttale seg til det meste på et forum, sålenge man som mange andre skriver over her gjør det klart på hvilket grunnlag man gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en veldig bra test for noen år siden, tror det var på Canis. Kanskje den finnes enda. Man fyller ut en det spørsmål og etter at alt var besvart sto jeg igjen med en eneste rase, som jeg på det tidspunktet ikke kunne tenke meg. Men nå etter å ha vært ivrig engasjert i hundesport og trening et par år til, så har jeg faktisk bestilt valp av denne rasen :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg uttaler meg om raser jeg selv har eller har hatt, og om raser som jeg kjenner flere individer av gjennom hundeluftingen.

Føler jeg blir veldig godt kjente med hundene via samtaler med eier, å se de i hjemmesituasjon + det å bli hentet av en i starten ganske fremmed + gå turer flere ganger i uka med alle de utfordringene det innebærer for hunden.

(Måtte forholde seg sosialt til en gruppe av hunder, ting vi opplever på turen som skudd, en plutselig jogger, hundemøte, folk som vil hilse ect.)

Når man ser flere individer blir det også lett å se raselikheter kontra individuelle forskjeller.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...