Gå til innhold
Hundesonen.no

"Mest potensielt voldelige/aggressive hunder"-liste


Mirai
 Share

Recommended Posts

Jeg og har en farlig hund :D

They have protective tendencies, active minds and require a ton of exercise to avoid retaliation from boredom.

Jauda...selv om det jo til en viss grad stemmer da, selv om det er overdrevet, spesielt at de krever "a ton of exercise"... men drøyt å sette dem på en slik liste :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer jeg til å tenke på det bildet der av dalmantineren hver gang jeg ser en av rasen. Den så piss-skummel ut, ikke mye lik de logrende krapylene jeg har møtt til nå :P

Men hallo? Hvorfor står ikke chihuahua på den lista? Av alle hunder jeg har møtt så er det flest av disse småtassene som har vært voldelige/agressive mot meg og Kuma (vet ikke om de er renrasa da..).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer jeg til å tenke på det bildet der av dalmantineren hver gang jeg ser en av rasen. Den så piss-skummel ut, ikke mye lik de logrende krapylene jeg har møtt til nå :P

Men hallo? Hvorfor står ikke chihuahua på den lista? Av alle hunder jeg har møtt så er det flest av disse småtassene som har vært voldelige/agressive mot meg og Kuma (vet ikke om de er renrasa da..).

kjc3b8kkensmil-001.jpg

(han smiler bare altså :P )

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den boxern så ut som en gremlin! Ikke rart de advarer!

Tekstene var også artige. "Vi advarer mot store sterke hunder med kraftige kjever og lange tenner, som kjeder seg lett, kommer fra elendig oppdrett, oppvokst hos narkomane voldlige folk, med territoriell adferd, som vokter maten sin, spiser småbarn og kattepuser"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skjer med at de har glemt amstaffen da..?!?! En *dødsliste* uten amstaff er da en liste uten respekt for seg selv.. Urutinerte skribenter asså.. ;) "Alle" vet jo at Amstaffen er livsfarlig, den er jo tross alt ulovlig til og med! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden vi har det morsomt og ønsket chihuahua inn på lista, jeg har blitt bitt to ganger i år jeg, en gang av en dvergpuddel, en gang av en rottweiler. Gjett hva som var mest vondt? Og hva som gjorde meg mest betenkt?

Le alt dere vil, hvis jeg absolutt skal bli angrepet av noe, så foretrekker jeg at det er ankelgnagere på noen kilo..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Le alt dere vil, hvis jeg absolutt skal bli angrepet av noe, så foretrekker jeg at det er ankelgnagere på noen kilo..

Ler ikke av hundebitt. Men listen handler jo ikke (i alle fall ikke ut ifra navnet) om hvilke hunder som gjør mest skade, men de potensielt mest voldelige og agressive. En ankelbiter kan jo være bra voldelig og sinna selv om den ikke akkurat river av deg lemmer.

Kanskje vi skulle lage en egen sonen-liste over de mest potensielt voldelige/agressive hunderasene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ler ikke av hundebitt. Men listen handler jo ikke (i alle fall ikke ut ifra navnet) om hvilke hunder som gjør mest skade, men de potensielt mest voldelige og agressive. En ankelbiter kan jo være bra voldelig og sinna selv om den ikke akkurat river av deg lemmer.

Når man snakker om vold og aggresjon, så er det jo ikke sinnstemningen til individet man snakker om, men FØLGENE av handlingen til dyret - og jeg vil påstå at det er langt skumlere med en aggresiv rottis enn en aggresiv chihuahua...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ler ikke av hundebitt. Men listen handler jo ikke (i alle fall ikke ut ifra navnet) om hvilke hunder som gjør mest skade, men de potensielt mest voldelige og agressive. En ankelbiter kan jo være bra voldelig og sinna selv om den ikke akkurat river av deg lemmer.

I innledningen står det:

Although animal behaviorists have testified that any dog, trained and properly socialized, would not exhibit any more dangerous characteristics than any other breed of dog, some breeds just have a bad reputation. These breeds have been forced to succumb to their bad habits or natural instincts. For example, the pit bull, when forced to take his ability to hunt and lock his jaw around prey to the extreme, will let judgment fall to the wayside when deciding on a target. Speaking of Michael Vick…*cough*. Force a chihuahua to focus all of its energy on nipping people’s ankles and that breed will appear on the next updated list. A lot of limpers will be roaming the streets.

Så, jeg er uenig i konklusjonen din, kjenner jeg. Som Siri skriver, det er en liste over hunder der følgende av aggresjonen er dødelig/skadelig. Og jada, man kan bli bitt såpass at man kan kalle seg skadet av en chihuahua, men 50 kg mer bikkje med samme aggresjon er mer skummelt og mer skadelig/dødlig. Enkelt og greit. Konsekvensen av en uoppdragen drittbikkje på 3 kg er også mye mindre enn konsekvensen av en uoppdragen drittbikkje på 30-40-50-60 kg.

Av de listene jeg har sett over potensielt farlige hunder, er vel denne en av de mest nøkterne, selv om min erfaring med boxere ikke nødvendigvis samsvarer med forfatterens erfaring med boxere pr i dag. Men at en crappy avla bikkje med litt vaktinstinkt, litt størrelse og litt baller kan være potensielt farlig, er det vel ikke så innmari stor tvil om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...