Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Strider ble vaksinert igår, og vetten så at det var litt brunt i det ene øret (det har jeg sett også, men øret hans lukter ingenting og han virker ikke plaget på noe som helst vis så jeg har bare latt det være - er redd for å pille med sarte ører unødvendig). Hun mente jeg skulle bruke ørerens på han, sprute inn masse, massere og så la han riste det ut selv. Det ville ellers lett kunne bli infeksjon hvis han feks ruller seg i snø og får isvann ned i øret etc - made sense syntes jeg. Men så glemte jeg å spørre om ting.

Jeg har aldri noensinne brukt ørerens på hund i hele mitt lange liv (som jeg sier, jeg er som en førstegangseier med Strider - nå også på ørefronten :P ) så nå har jeg muligens ganske teite spørsmål:

Hvor ofte skal man bruke ørerens etter en slik beskjed? Jevnlig eller kun når man ser det blir brunt nedi der?

Hvis det andre øret ikke har noe særlig brunt, bare bittelitt, skal man bruke ørerens oppi det?

Og hvor ubehagelig er det med ørerens for hunden? Det stank jo sprit av det, og stakkars Strider gikk nesten ut av sitt gode skinn da han fikk en skvett i øret igår - svir det? Han syntes ikke det var spesielt godt at jeg gnukket på øret hans heller, så jeg lurte på om det der egentlig var intenst ubehagelig?

Jeg aner ikke om jeg fikk nok rens nedi dypet der heller, øret hans er gullende rent å se på ihvertfall, men om det er mye uhumskhet nedi de dype gemakkene aner jeg ikke..

Så belær meg!

Skrevet

Nå skal jeg ikke påberope meg så mye peiling på hundeører, men jeg antar de er bygget opp litt sånn som våre med trommehinne og den sulamitten der. Og isåfall synes jeg ikke det made so sense med at det lett kan bli infeksjon på grunn av snø og isvann. Øret (menneskeøret hvertfall, men som sagt tror jeg det stemmer for hundene sine også) er et selvrensende organ og det meste kommer ut av seg selv sammen med ørevoksen. Derfor skal man egentlig ikke bruke q-tips (igjen, på mennesker :P) for det kan virke mot sin hensikt ved å danne vokspropper som må skyldes ut.

Hvis vetten mente at det allerede var en sånn vokspropp der er jeg enig i at den bør skyldes ut. Det kan nok være litt ubehagelig, men så lenge man ikke presser på så mye at vannet(rensen) presser på trommehinna så skal det gå bra.

Jeg ville ikke brukt det jevnlig, men heller fulgt med litt ekstra om det ofte er mye gugg som kommer ut.

Skrevet

Hvis noen av mine har litt gugge bruker jeg Optima PH, den hvirker som om er ganske mild :)

Da spruter jeg bare inn i øret og renser godt med en bomullspadd, kun etter behov. er det ikke møkk i øret renser jeg heller ikke :)

Skrevet

En gang for lenge siden skulle jeg være flink å rense ørene på mine hunder. Etter det fikk alle ørebetennelse, noe de verken har hatt før eller siden. Ørerensen jeg brukte den gangen luktet også sprit og det tror jeg ikke er bra å ha i ørene.

Hvis det kun er litt brun voks uten lukt kan man bruke noen dråper jordnøttolje.

Skrevet

Issi slet jo lenge med gjentatte dårlige ører og da var det det samme, sprute i, massere også la hun riste seg også tørket jeg såvidt med bomull ytterst etterpå.

jeg har en flaske på badet, montro hva den heter :P

Men det er dypt nedi gugga ofte setter seg, ergo du ser det ikke... så sprut nedi dypt nedi der, også masserer du godt nedenfor øret ca, issi pleier å knurre og murre og legge seg på hånda mi og bare nyte det :P

Guest lijenta
Skrevet

Min allergi hund blir altid værre iørene av å skylle og rense. Med alle forskjellige remedier

Skrevet

Bruk skylling uten sprit. Jeg fikk samme beskjed av veterinæren, hun sendte riktignok voksen på dyrking og fikk bekreftet at det ikke var noe verre, men hun anbefalte å skylle ordentlig godt og ofte i noen dager for å unngå betennelse. Mitt problem er at Aska HATER det, hun piper til og med, hun synes det er så ekkelt at jeg nesten har gitt opp å prøve å skylle rett inn i øret, jeg må bare dynke bomullet og rense som best jeg kan, det synes hun ikke er like ille som å få væsken rett inn i øret. Men spørs om jeg ikke bare må gjøre det likevel, får liksom ikke skyllet ordentlig nedi der hvis ikke.

Skrevet

Fyda var belemret med plenty brun gugge i ørene, det var konstant uansett hvor mye ørerens jeg brukte. Mange veterinærer tittet inni der, men det var aldri betent og gugga kom som et resultat av noe smale øreganger tror jeg det var de sa. Ingen av veterinærene nevnte noe om rens heller, og siden det i min erfaring ikke funket på produksjonen, hunden ikke likte det spesielt og gugga ikke plaget henne, så droppet jeg bare hele greia.

Brukte heller baby q-tips (sånne med stopper på) og fjernet det verste. Hun hadde aldri ørebetennelse eller kløe eller noen form for problemer med ørene. Annet enn en ekstrem produksjon av kvalm, brun gugge. Jo, med mindre man regner ansiktsgrimaser gjort i forakt fra intetanende øretittere. Men så skal det sies, hun var en gjennomført ganske heslig hund, evig skitten og det tøt alltid ut et eller annet fra en tilfeldig kroppsåpning føltes det som. Så de passet jo til henne på et vis disse ørene.

Strider er vel ikke så heslig, så kanskje du trenger å fjerne det. Ikke vet jeg, men etter min erfaring så hadde jeg personlig ventet og sett om det faktisk utviklet seg til et problem før jeg stappet ørene fullt av ting og uting. Imellomtiden hadde jeg fjernet det som kom synlig fram i det ytre øret. Kanskje det er med hunder som med noen barn (les. min sønn spesifikt, kanskje er han like heslig men jeg håper da ikke det), noen har bare stor produksjon av ørevoks, helt uten at det er problematisk på noe slags vis. Legen vår mente faktisk at det var positivt, så da får du den å forholde deg til også.

Sånn vanlig ørerens putter jeg under tidligere nevnte uting, og ville byttet den ut med MalAcetic Otic (som jeg har en nesten full flaske av her og kan sende deg mot porto), Optima-pH, eller tulips tetreoljevann.

Skrevet

Mozza slet en del med sopp og øregugge i sommer, sannsynligvis på grunn av allergien. Vanlig ørerens hadde ingen effekt, Optima-pH tok det på ei uke. Nå blir det kanskje noe litt annet, siden hun hadde sopp i tillegg, men ville bare nevne det.

Hun skvetter like mye uansett hva jeg drypper i ørene hennes, men hun gned og rista seg mye mer da vi brukte den "vanlige" ørerensen. Tror bare hun synes det er ekkelt å bli spruta i ørene (det synes jeg også, liksom. :P ), men det er mulig spritholdig ørerens svir litt?

Skrevet

Anton har jo slitt mye med ørene. Øret er som en L, så du må ha nedi litt. Ta tak rundt ørefestet og masere. Da hører du den herlige surklelyden... Bruk bomull og tørk godt ut etter at han har ristet seg. Ikke rense hver dag, det var ikke bra, sa vår vet. La det gå noen dager.

Veldig lurt å få vet. til å se på gugga i mikroskop, så du får riktig ørerens(hilsen hun som brukte en ny type og renset hver dag, noe som ga skikkelig betennelse).

Anton hilser til Strider og sier at her vanker det alltid godis etterpå, så da bare mååå man være flink sprettert og stå i ro. ;-)

Skrevet

OOo takk for masse kjempeinfo!

Dyrlegen ville ikke ta prøve av øregugga for det var det for lite til og det var ikke infeksjon i det hele tatt, dette med rensen skulle visst være mer forebyggende.

Nå er jeg blitt veldig skeptisk til ørerensen, for det virker som Strider først har fått ubehag etter den ene øre-rensrunden, nå ser jeg at han bøyer ikke det øret så langt ned som det andre feks - men han klør ikke og rister seg ikke mer enn vanlig og øret henger ikke ned som når de har rusk i øret, så det er vel bare blitt irritert av den der spritrunden..håper det går over og at jeg ikke provosert frem en infeksjon..

tetre-olje høres veldig bra ut, siden man blander det med lunkent vann, da blir det jo ikke så ubehagelig å få ned i øret (selv romtemperatur er jo litt sånn sjokkartet å få i øret). Da slipper jeg å traumatisere han (for det var et skrekkelig sjokk for han den første runden, stakkars lille Strider-gutt som ante fred og ingen fare).

Men sånn optima PH, hvor får man tak i det? Ser at folk bruker det på eksem også, er det bare å dæsje ned i ørene også? Og kan man varme litt på den så det ikke blir så ekkelt å få ned i øret?

Forøvrig hilser Strider til Anton og sier at man skal da sannelig ikke la seg lure av litt godis - så mye er ikke godis verdt! (Strider ville ihvertfall ikke ha noe godis i forbindelse med ørerens.. kan se ut som han får presset til seg tennisball-belønning derimot.. tennisball ruler nemlig!)

Skrevet

Men sånn optima PH, hvor får man tak i det? Ser at folk bruker det på eksem også, er det bare å dæsje ned i ørene også? Og kan man varme litt på den så det ikke blir så ekkelt å få ned i øret?

Jeg har kjøpt min på Canis. Det er bare å dæsje litt ned i øret, og man kan jo håndvarme den?
Skrevet

Men sånn optima PH, hvor får man tak i det? Ser at folk bruker det på eksem også, er det bare å dæsje ned i ørene også? Og kan man varme litt på den så det ikke blir så ekkelt å få ned i øret?

Optima har flere produkter, de kan bestilles her :)

Skrevet

Sånne renseflasker er geniale å putte inni bh'n eller mellom puppene i 10 min, da får de perfekt kroppstemp ;)

Optima og malactic er sure, dvs har pH på rundt 4, og derfor hjelper de mot sopp/bakterier uten å ødelegge den naturlige balansen, de tar ikke knekken på noe per se, men hjelper øret å holde miljøet naturlig surt og sunt. Tetreolje er sterkere, iom at det faktisk kverker bakterier og sopp, men når det blandes godt ut tar det bare knekken på de slemme tingene og ikke de snille.

Skrevet

Birgir har hatt mye problemer med ørene, har endelig funnet en kjempegod ørerens som heter Epi-otic, den er veldig mild og renser fantastisk godt neddi der! En gang fikk jeg noe naturlig på grønn sprayflaske av vet, det stinka eddikk og førte til eksem :S

Skrevet

Bronto (rottisen) har øreproblemer og derfor renser vi når det er betennelse på gang og han "liker" det :-)

Dalmisen tørker jeg bare ut av ørene, jeg prøvde ørerens en gang og han fikk vell helt angst, stod å skalv og ble helt rar. så flytende veske brukes ikke med han siden han er tydelig plaget...

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg renser også det ene øret til Lyng ganske regelmessig. Etter en ørebetennelse som valp dukker det stadig opp brun gugge i dette, og han klør seg en del.

Merker at det ikke er så populært når vi skal klundre med dette, men det må dessverre til! Prøver å dynke en bomullspad og gni litt rundt nedi der, for drypper jeg direkte nedi blir han helt rar... Virker som jeg får ut det meste, men er ikke lett å komme til uten å bøye og tøye, og det må jo være ganske ubehagelig?! Vanskelig å vite med Lyng, siden han godtar det aller meste uten protest.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...