Gå til innhold
Hundesonen.no

Skinn på veggen


Debbie
 Share

Recommended Posts

Ble sittende å diskutere dette med noen venner. Det begynte med at vi var hos en kamerat som hadde et kuskinn på gulvet. Det var skinnet etter en av hans egne kuer. Han synes det var helt greit.

Så spørsmålet er:

Kunne dere tenkt dere å hatt skinn av eget dyr i hus, på vegg, gulv el?

Jeg har dalmatiner,og jeg kunne faktisk tenkt meg å ha skinnet når ho er død. Blir jo veldig dekorativ da,og er jo fremdels med meg.

Hva synes dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dalmatiner,og jeg kunne faktisk tenkt meg å ha skinnet når ho er død. Blir jo veldig dekorativ da,og er jo fremdels med meg.

Hva synes dere?

Haha, noe så groteskt! Kanskje jeg burde ha halen til Aiko som pusekant på ei hette? Den er jo skrekkelig flott og fluffy! :lol:

Jeg har forøvrig et geiteskinn liggene over en puff. Jeg synes det er ganske drøyt, men dekorativt. Imouto liker å ligge på det. Og for meg er geiteskinn omtrent det samme som sauefell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns kuskinn er noe helt annet enn hundeskinn, det er mye "greiere", om jeg kan si det slik. Hvorfor? Ingen god grunn, men kuskinn er jo mye vanligere. Og jeg ville nok heller hatt skinnet til et dyr jeg ikke kjente enn et jeg kjente, syns det blir litt smånasty å ha "kroppsdeler" av en tidligere død venn i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg kunne tenkt meg å hatt skinnet til Valpis Og Oabba på senga el sofa. Men jeg tror neppe at jeg kommer til å be krematøren om å flå de før de kremeres, men man vet jo aldri. Ei venninne av meg har skinnet til den første hesten sin på senga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok heller hatt et hundeskinn enn en utstoppet hund ja. Ser for meg at en munsterpelskladd på gulvet haddet vært rart. Men dalmatinerskinn er jo dødskult!

Selv hadde jeg nok syntes det var spennende å komme på besøk til deg og om du er komfortabel med å ha skinnet til din avdøde hund så hadde ikke jeg tenkt noe over det. Men jeg forstår også dem som reagerer litt. Blir litt Cruella deVille :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:lol:

vet det er vanlig i noen asiatiske land og gjøre det, men seriøst, det hadde freaka meg ut! :lol:

Ja, jeg vet....! Jeg klarte ikke være i stua deres, den "bikkja" sto liksom ved siden av peisen og skuet ut over stua. Uansett hvor man var i den stua sto den og "så" på deg med sånn ekkelt glassaktig "blikk".

Tror ikke tanken ville slått meg en gang, å lage "fell" av Robert når han en gang går bort.

Jeg har saueskinn, reinsdyrskinn og selskinn hjemme, men jeg har ikke kjent noen av de dyrene, så da synes jeg liksom ikke det er noe ekkelt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Læreren min i Alta, hadde et hundeskinn. Men det var fra en grå svææær alaskan husky, og man kunne ikke se forskjell på det og et ulveskinn.

Jeg husker når han hadde forelesning om dyr og skinn, og sendte alle skinna rundt. Ingen viste da det ene var en hund før han sa det til de to jentene som holdt det, og de umiddelbart heiv det videre :P Priceles!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg tok spørsmålet til Debbie utelukkende som spøk, jeg! :lol:

Men det hadde jo vært råstilig da! Blitt Cruella deVille damen in town! :P

Syntes personlig skinn er skinn, og det er opp til en selv om man vil ha sin egen hund. Hadde jo selv et sånt brunt/hvitt saueskinn, og da lette jeg mye etter Chico for han digget å ligge på det, og da var det ikke sjans å se ham hvis ikke lyset var på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en hundekjører som laget seg pelskåpe (eller, det var en pesk) av sine avdøde hunder. Det ble mye oppstyr rundt dette i en periode husker jeg, og dyrevernere gikk ut og kaldte det for dyremishandling. Selv drar vi rundt på reinskinn hele vinteren, det er jo egt ikke noe stor forskjell fra ku, geit eller sau. Det er ikke husdyr dermed føles det ikke så ekkelt, det er ikke en av våre egne...

En pelskrage av Lira hadde jo forsåvidt vært ganske deilig rundt anorakkhetten min. Se om jeg husker det om 10år ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En vennine av meg hadde hestefell, stokk litt første gang jeg så den.

Det er ikke så uvanlig...Asså vet ikke hvordan det er i Norge, men på Island selges det hestefell i massevis! :)

Men kunne ikke tenkt meg pelsen til hunden..men har ett par saufeller fra egen sau her, vet ikke helt hvorfor det blir "greit" liksom men fine er dem :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg tok spørsmålet til Debbie utelukkende som spøk, jeg! :lol:

Men var det meint som ein spøk?

Eg kan godt forstå om folk vil ha hundeskinna sine som "pynt", eg. Og eit dalmatinerskinn måtte då vore veldig dekorativt. Kan ikkje heilt sjå korleis det skal vere dyremishandling, det er jo ein viss forskjell på å ta skinnet av ein allereie avdød hund som har levd eit godt liv, og å ale opp hundar i små bur og knerte dei straks dei er store nok, berre for skinnet.sin del. Det er det (forhåpentlegvis) ingen som synst er greit!

Foreldra mine har eit impala-skinn på veggen heime. Synst det er flott eg :) .

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei aldri! Men skinn til sau har jeg og det gjør meg ikke noen ting. Hadde ikke gjort meg noe å ha skinnet etter mine egene sauer heller så lenge det ikke var "en av de spesielle". Ja etter flere år med sauer så er det faktisk noen som skiller seg ut, noen som skal kose og ha oppmerksomhet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ku under spisebordet jeg - liker det :)

Hadde jeg eid kyr så hadde jeg ikke hatt problemer med å ha skinna dems i huset. Men, jeg dropper å flå bikkjene når deres tid er ute.

For at ikke noen skulle savne han, fikk jeg xn min stoppa ut, så det ser ut som han sitter hjemme i stolen sin og ser på tv hele tiden.

Har ei venninne som e taksidermist. Hun har en fryser full med katter og hunder hvis eiere har ønsket å få kjæledyret stoppet ut. Hun ber dem tenke seg nøye om, og forklarer at det liv og den kjærligheten de så i hunden/kattens øyne, aldri vil være der mer, det vil kun være glassøyer. Hun har enda ikke stoppet ut et kjæledyr.

Det med xn var ønsketenkning da ...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes skinn er fint og har ikke problem med skinn som pynt, men jeg vet ikke om jeg hadde klart og flå min egen hund(eller be noen andre gjøre det) og ha det i stua, der tror jeg grensa går for min del. Da ville jeg heller ha den kremert i en fin urne på peishylla eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pappa var veldig, veldig glad i den første kaninen jeg hadde, og han pleide å sitte å kose med henne og si til henne "når du dør så skal vi stoppe deg ut og sette deg på peishylla, så kan du alltid passe på oss :aww:"

For en 12-åring var dette en alvorlig bekymring, og da hun døde 10 år gammel var jeg veldig, veldig rask til å begrave henne :lol:

Og det var jo selvsagt kun en spøk fra hans side, men han var så glad i henne at man kunne ikke være helt sikker :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
×
×
  • Opprett ny...