Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har dere noen skikkelig "happy moments" bilder fra utstillingsringen? Der dere hopper, smilet går helt rundt, griner eller lignende?

Ofte blir fokuset på de dårligere dagene, så hva med en tråd som får frem smilet og minner oss på hvorfor vi betaler i dyre dommer, står opp umenneskelig tidlig og reiser laaange avstander flere helger i året? :lol::D

Jeg kan begynne :) :

happymoments.jpg

Øverst; Veldig glad på konkurrent sine vegne og veldig glad for eget BIR etter en lang "bir/bim fight" :)

Nederst; Nybakt champion som skulle blitt hjemme blir BIR på NKK Hamar i sin championdebut på NKK :)

  • Like 4
Skrevet

Akkurat nå kjenner jeg det er veldig synd ingen tok bilder av meg når jeg stod på utsiden av ringen når Hector fikk storCert :lol: Jeg så ut som en rød panda (rød utstillingsoutfit) haha! tårene sprutet!

  • Like 2
Skrevet

Imouto er 9 mnd gammel og utstillingsdebuterer i Skandianavia på Ransäter, etter å ha fått to VG i Franrike under verdensutstillinga og fransk vinner. Klinker til og er eneste junior med ck, blir 3BTK og tar hersken meg sitt første cert i svær konkurranse! :lol: Sjekk trynet på frk EyeCandy! :D

IMG_2644-1.jpg

  • Like 5
Skrevet

Takk og lov at ingen noensinne tar bilde av meg i ringen (som jeg veit om ihvertfall). Jeg har en fantastisk evne til å bli superhappy for det minste cert :icon_redface:

  • Like 2
Skrevet

Jeg blir også utrolig glad, men prøver å dempe gleden / smile inni meg. Litt synd egentlig, men miljøet i basenjiringen er ikke alltid det beste, og for ikke å "terge" motstandere med for store jubel-brøl har det dessverre blitt en vane, selvom jeg selvsagt er jublende glad. Synes dog det er herlig å se deres bilder! :D

Edit: Noe av det herligste jeg ser er han litt eldre mannen med Elghund, som blir JUBLENDE glad hver gang han vinner / blir plassert. Det er umulig å ikke bli glad på hans vegne!

  • Like 4
Skrevet

For et fantastisk bilde, Sandy :D

Edit: Noe av det herligste jeg ser er han litt eldre mannen med Elghund, som blir JUBLENDE glad hver gang han vinner / blir plassert. Det er umulig å ikke bli glad på hans vegne!

JAAA :D:heart: :heart:

  • Like 1
Skrevet

Jeg blir også utrolig glad, men prøver å dempe gleden / smile inni meg. Litt synd egentlig, men miljøet i basenjiringen er ikke alltid det beste, og for ikke å "terge" motstandere med for store jubel-brøl har det dessverre blitt en vane, selvom jeg selvsagt er jublende glad. Synes dog det er herlig å se deres bilder! :D

Så utrolig synd!

Sandy: Fantastisk bilde :D

  • Like 1
Skrevet

Edit: Noe av det herligste jeg ser er han litt eldre mannen med Elghund, som blir JUBLENDE glad hver gang han vinner / blir plassert. Det er umulig å ikke bli glad på hans vegne!

Han har jeg flere bilder av mens han jubler. Artig :D

Syns det er veldig artig og se de som blir ekstra glad for å vinne/plasserere seg, og det er koselig å stå rundt ringene som har såpass god stemning at slike ting er helt greit :)

  • Like 3
Skrevet

Takk og lov at ingen noensinne tar bilde av meg i ringen (som jeg veit om ihvertfall). Jeg har en fantastisk evne til å bli superhappy for det minste cert :icon_redface:

Jeg blir også utrolig glad, men prøver å dempe gleden / smile inni meg. Litt synd egentlig, men miljøet i basenjiringen er ikke alltid det beste, og for ikke å "terge" motstandere med for store jubel-brøl har det dessverre blitt en vane, selvom jeg selvsagt er jublende glad. Synes dog det er herlig å se deres bilder! :D

Jeg griner så tårene spruter og mister fullstendig hodet sjøl, også de gangen vi ikke vinner, rett og slett fordi jeg blir så himla stolt og glad over denne lille Super-Samuraien min som liker seg best i skogen på jakt og har følelsene utenpå huden, men som strammer seg opp på utstilling og blir så utrolig fornøyd med seg sjøl når mamsen blir glad. :wub:

Folk ler av meg og synes det hele er ustyrtelig festlig har jeg inntrykk av, og jeg opplever at folk og ikke minst dommere synes det er hyggelig når jeg blir så oppriktig lykkelig over at andre også ser hvor vakkert knertmonster jeg har. :heart:

  • Like 4
Skrevet

Jeg griner så tårene spruter og mister fullstendig hodet sjøl, også de gangen vi ikke vinner, rett og slett fordi jeg blir så himla stolt og glad over denne lille Super-Samuraien min som liker seg best i skogen på jakt og har følelsene utenpå huden, men som strammer seg opp på utstilling og blir så utrolig fornøyd med seg sjøl når mamsen blir glad. :wub:

Folk ler av meg og synes det hele er ustyrtelig festlig har jeg inntrykk av, og jeg opplever at folk og ikke minst dommere synes det er hyggelig når jeg blir så oppriktig lykkelig over at andre også ser hvor vakkert knertmonster jeg har. :heart:

Dommeren på Nesbyen dag 1 skjønte jo ikke hvorfor jeg ble så glad for det certet, jeg hadde jo en så pen hund :lol: Og folk må jo ha stussa dagen etterpå da vi nærmest sto og grein i ringen etter Imouto ble nr 1 og Lexi nr 2 :whistle:

  • Like 1
Skrevet

Jeg pleier og være så nervøs når vi skal til å gjøre det bra, så jeg er som regel veldig alvorlig helt til det går i boks :P Men har noen bilder.

Her blir Ophelia BIR og Nitro BIM på NKK Trondheim, stas å eie begge! Jeg og mannen min er veldig glade kan man se :lol:

DSC_0812.jpg

Mannen med Nitro med storcertet 10 mnd gammel. Glad ja! :P

DSC_0814-2.jpg

Og meg og Offe når hun ble champion 2 år og 1 mnd gammel.

offechampion.jpg

Edit: Sorry, orket ikke redigere bildene så de er litt store..

  • Like 3
Skrevet

Får lyst til å vise dere dette også:

IMG_0950.jpg

Her er Imouto 4 mnd gammel og har debutert på valpeshow. Hun blei BIR og BIG1, og jeg holdt på å daue, for bikkja sto som ei påle og viste seg helt perfekt, noe hun fortsatte med fram til hun var 8 mnd og fikk løpetid. Se, så søt hun er da, lille fleeceløven min, og se så forelska jeg er. :wub:

  • Like 3
Skrevet

Så koselig å se :) Som utenforstående har jeg liksom et bilde av utstilling som noe strikt og kynisk, men her er det uten tvil masse kjærlighet og glede!

For meg så handler det om at vi skal ha det gøy, både tobeinte og firbeinte. Den dagen ingen av oss liker det så slutter jeg. Jeg går inn i ringen og ut av ringen med samme hund :) Og jeg er ganske sikker på at flesteparten på Sonen mener det samme som meg :) Men ja selvfølgelig om det går bra så bobler det nok litt ekstra over :lol: Men går det dårlig så får hunden like mye ros og oppmersomhet for det :)
  • Like 3
Skrevet

Herlige bilder :ahappy:

Og jeg er litt der og at jeg er glad ingen tar av meg hehe, ett av mine lykkeligste øyeblikk var vel under NKK Oslo da Jolie 14 måneder ble 2.btk, fikk storcert og ble Cruftskvalifisert. Fikk kommentaren da jeg sjanglet ut med lett skjelvende hender "du e jo heilt grå i trynet" :lol:

Hadde et tilsvarende da hun 10 måneder tok sitt første BIR og så ble BIG3, jeg hadde vel tidenes mest demente smil.. Nei, jeg er mer enn litt glad enkelte øyeblikk ikke er blitt foreviget på film eller minnebrikke *fnis*

  • Like 3
Skrevet

Det kommer ikke helt fram av bildet at jeg nesten dør av lykke her, så dere får bare tro meg når jeg sier det!

SymraBISunghund.jpg

Symra tok tispecertet og ble BIS unghund på en stor spesialutstilling. Hun ser fryktelig ut på bildet, sånn objektivt, men jeg elsker dette bildet likevel jeg. Ove Germundsson kalte henne en "oerhört vacker tik", den setningen kommer jeg nok aldri til å glemme.

  • Like 2
Skrevet

Kan fremdeles telle antall utstillinger på rett over en hånd, men fant et par bilder fra Japanspesialen i sommer.

Viktig å gosjemossje litt mens man venter på tur:

P5263451.jpg

Kose på nesa <3

P5263485.jpg

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...