Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to steriliserte hunder som i utgangspunktet har vært veldig trygge, og har dermed ikke merket noen endring i atferd etter sterilisering (annet enn økt matlyst). Men jeg vurderer nå å sterilisere en hund med atferdsproblemer. Hun er generelt usikker på fremmede og har smått separasjonsangst (som har blitt veldig bra og man merker ikke noe i hverdagen, men på nye steder faller den fort tilbake), og blir verre under løpetid og i månedene etter løpetid.

Derfor vurderer jeg sterilisering, men vil veldig gjerne høre erfaringer rundt dette. Hunden er ikke den som gjemmer seg og blir forsiktig når hun blir redd, men er mer frempå og bjeffer og skal oppsøke det som er skummelt.

Skrevet

Det jeg tror er viktig da er at hunden blir sterilisert midt imellom to løpetider slik at hun blir mest mulig "normal".. Men jeg har lite tro på at det vil påvirke en tispe på samme måte som kastering av hannhunder..

Men jeg har ikke noen erfaring av sterilisering av tisper med "greier".. Jeg har sterilisert ei tispe selv, og min erfaring var at hun ble bare mindre bitchy imot andre hunder og mer stabil, men utover det så var det andre ting som påvirket henne istedenfor :)

Skrevet

Venninnen min valgte å kastrere sin tispe nå ganske nylig :) Pga overproduksjon av hormoner som gidde mye dårlig atferd. Spesielt i god tid før og etter løpetid var det ille.

http://hundesonen.no/forum/topic/65366-tiden-etter-kastrering-av-tispe/

Hunden hennes er litt forsiktig og har vært litt usikker på andre hunder og folk. Hun er nå veldig fornøyd med sitt valg på å kastrere tispa si :) Hun begynner nå å se at hunden stabiliserer seg. Det tok altså litt tid før hun såg endring i positiv retning, men nå er ting på riktig vei hvertfall.

Jeg ville diskutert det litt med veterinæren :) Men siden hunden blir værre ved løpetid og mnd'er etterpå? Så ville jeg definitivt vurdert kastrering om det kan gi hunden en bedre hverdag.

Skrevet

Amiga ble mer bråkette og frempå etter sterilisering, om det var pga sykdom eller det er jo vanskelig å si. Hun ble jo også tatt midt i løpetiden pga akutt livmorbetennelse.

Skrevet

Foruten om at bikkja tror at hun har blitt mann, har ingen ting endret seg. Hun er ikke noe særlig usikker på folk, men har sepreasjons angst (som nå er blitt nesten borte pga trening).

Skrevet

Ei venninne steriliserte hunden sin av flere grunner, der i blant atferdsproblemer. Hunden hennes hadde vært behagelig og trygg i 5 år, men "klikket" plutselig. Hun pep masse, koret seg gjennom dører, ble kjempe urolig midt på natten o.l. Steriliseringen hadde ingen merkbar effekt. Hunden har roet seg litt, men kan fremdeles plutselig bli redd eller få små "panikkanfall" enten eier er tilstede eller ikke.

Skrevet

Min første schäferitspe ble sterilisert etter hun fikk livmorsbetennelse. I tillegg var hun full av cyster. Hun hadde ikke akkurat verdens beste nerver. Slet med mennesker og hadde separasjonsangst. Ingenting ble nevneverdig bedre av steriliseringen.

Skrevet

Jeg har kastrert min tispe og vært max uheldig. Etter kastrering har hun blitt usikker på andre hunder og reagerer med utfall, spesielt mot små hunder. Hun er og mer aggressiv ovenfor oss eiere, ikke noe vi ikke kan takle, men en tydelig forandring er det.

Hun har og fått den økte matlysten og har lett for å legge på seg, og fikk den "flotte" ubrukelige kastratpelsen som består av kun underull, er bare inkontinensen som mangler nå.

Hun ble kastrert pga innbildt svangerskap som gjorde henne til en redd skjelvende klump 6 mnd i året.

Skrevet

Jeg har gjort det med to tisper. Den ene merket jeg ingen forandring på. Den andre ble utrolig maskulin. Løfta beinet når hun tisset, sloss med hannhunder(gjett om de ble forvirret). Ble mye tøffere og mer uavhengig.

Dessuten ble begge lekk et par år etter sterilisering.

Skrevet

Steriliserte Toya for 4 år siden og ikke merket noe forskjell.

Hun har dog fått dårligere pels men det er eneste forskjellen. Hun er fortsatt usikker og utagerer mot fremmede hunder.

Merker som sagt ingenting på henne, alt er som det var før.

Ville nok sterilisert henne midt i mellom to løpetider

Skrevet

Som jeg har skrevet til deg tidligere, så har jeg utelukkende positive erfainger etter at jeg steriliserte mi tispe. De fant i tillegg to cyster på henne som de mener har gitt henne både store hormonforstyrrelser og smerter. Så om det er selve steriliseringen, eller om det er at cystene er vekke, det vet jeg ikke.

Edit: Tispen min ble forresten sterilisert midt i mellom to løpetider :)

Skrevet

Vi kastrerte vår dachs i fjor sommer pga livmorbetennelse. Det skjedde da noen uker etter løpetida. Fra før var hun litt hissig på fremmede hunder. Har ikke merket noe forskjell på henne enda, hverken på "hissighetsnivå" til fremmede hunder, mot oss eller de andre firbeinte i husholdningen.

Har heller ikke merket noe forskjell på matlyst (var matvrak fra før) eller pels (som forsåvidt ikke var så bra i utgangspunktet).

Skrevet

Jeg tenker at dersom du skal kastrere Ikke, så må motivasjonen være å lette hverdagen litt for henne, ikke at du håper at alle de quirky problemene hennes skal bli borte over natta. Da spiller det liksom ikke så mye rolle hva som skjer etterpå, om du skjønner hva jeg mener, men alt det positive blir bare en bonus.

Jeg har også hørt det at tisper kan bli litt ekstra festlige etter kastraksjon, og er glad ingen fortalte meg det før jeg la Aiko under kniven. Hadde hun blitt enda verre hadde jeg måttet avlive henne.

Etter at Aiko blei kastrert, slutta hun å terrorisere søstra, kunne fint gå på tur med alle slags hunder igjen, måtte ikke kontrollere omgivelsene og kunne ligge og slappe av mens andre hunder lekte i nærheten av henne (mens hun før ville brutt det opp ved å true de andre hundene til kuethet om hun hadde fått lov), ville ha kontakt med meg og blei igjen den sosiale og gøyale hunden hun var fram til løpetid nr 2.

Jeg har ingen erfaring med usikre hundre i den utstrekning du beskriver, men tenker at dersom disse utslagene i temperament kan knyttes til løpetid, kan kastraksjon være verdt å prøve. Det at det ikke er reversibelt er ikke så dramatisk, for du vil jo ikke risikere at hun mister viktig testosteron som kan støtte henne der det trengs, og du vil nok uansett få en hund med et mer stabilt lynne. Kanskje risikerer du at hun forblir konfronterende jevnt over med det skumle, men da er hun i det minste sånn hele tida, og slipper å bli uttafor fordi det er så mange følelser i kroppen hun ikke skjønner noe av.

  • Like 1
Skrevet

Sterilisering blir først og fremst for å få henne mer stabil året gjennom, uten at løpetiden og tiden etterpå gjør henne mer usikker. Men jeg er redd for at hun trenger hormonene sine for å ikke bli mer usikker, og er derfor redd for steriliseringen.

Skrevet

Sterilisering blir først og fremst for å få henne mer stabil året gjennom, uten at løpetiden og tiden etterpå gjør henne mer usikker. Men jeg er redd for at hun trenger hormonene sine for å ikke bli mer usikker, og er derfor redd for steriliseringen.

Akkurat hvilke hormoner er det som er relevant i denne sammenhengen, egentlig?
Skrevet

Akkurat hvilke hormoner er det som er relevant i denne sammenhengen, egentlig?

Først og fremst progesteron, som forsvinner om jeg velger å sterilisere. Og progesteron kan ha en positiv effekt på usikre hunder.

Skrevet

Først og fremst progesteron, som forsvinner om jeg velger å sterilisere. Og progesteron kan ha en positiv effekt på usikre hunder.

Aha, det visste jeg ikke. Takk for svar! :flowers: Men du sier at det KAN ha en positiv effekt, er dette påvist?
Skrevet

Aha, det visste jeg ikke. Takk for svar! :flowers: Men du sier at det KAN ha en positiv effekt, er dette påvist?

Nei, jeg vet bare at det er en av risikoene ved å sterilisere. Hvor stor betydning det pleier å ha i praksis aner jeg ikke, så derfor spør jeg her :P

  • Like 1
Skrevet

Er det bare hannhunder man kan kjemisk kastrere, eller har man noen mulighet på det på tisper også? Og ville det evt vært noe pekepinn på om de vil forandre seg til det bedre eller ikke?

  • Like 1
Skrevet

Er det bare hannhunder man kan kjemisk kastrere, eller har man noen mulighet på det på tisper også? Og ville det evt vært noe pekepinn på om de vil forandre seg til det bedre eller ikke?

For at det skal fungere på tisper, så må det være noe p-sprøyte eller noe da evt.. eller? Men igjen, man tilsetter jo hormoner da også, så det er kanskje ikke like enkelt på tisper :icon_confused:

Skrevet

Solo er ei usikker, kastert tispe. Hun ble slett ikke noe mer usikker av å bli kasterert. Hun slapp derimot å skulle "forsvare" imaginære valper og alt det andre som følger med kraftige innbilte svangerskap. Da hun ble åpnet fant de jo også diverse syster og det ble medisinsk forsvarlig å fjerne hele sullamitten. Bortsett fra en merkelig pels, har hun ingen negativ effekt av kastreringen. Men jeg tror ikke tisper "trenger" kvinneligheten sin på samma måte som hannene for å opprettholde status etc. Nå er jo min erfaring at kastrerte hanner også er flotte gutter, så jeg er vel litt subjektiv der.

  • Like 1
Skrevet

For at det skal fungere på tisper, så må det være noe p-sprøyte eller noe da evt.. eller? Men igjen, man tilsetter jo hormoner da også, så det er kanskje ikke like enkelt på tisper :icon_confused:

Aner ikke, derfor jeg spør. Man gjør det jo med hannhunder. Men når man kommer til hannhunder, så snakker man jo ofte om at det ikke hjelper å kastrere, så sant ikke problemet "sitter i ballene". Og at enkelte hunder faktisk blir litt verre når man tar vekk testosteronet. Og det samme kan vel gjelde tisper også? Og om man da har en mulighet for å kjemisk kastrere de på noen måte. Men det vet sikkert en veterinær.

Skrevet

De satte sprøyte som stoppet løpetiden til Amiga. Hun ble etter det deprimert, forvirret og rar. Men jeg aner ikke hva de inneholdt eller hva det gjør med kroppene.

Issi er jo sterilisert og såvidt jeg forstår ble hun mer skrudd og rar av det og ikke bedre...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...