Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har to steriliserte hunder som i utgangspunktet har vært veldig trygge, og har dermed ikke merket noen endring i atferd etter sterilisering (annet enn økt matlyst). Men jeg vurderer nå å sterilisere en hund med atferdsproblemer. Hun er generelt usikker på fremmede og har smått separasjonsangst (som har blitt veldig bra og man merker ikke noe i hverdagen, men på nye steder faller den fort tilbake), og blir verre under løpetid og i månedene etter løpetid.

Derfor vurderer jeg sterilisering, men vil veldig gjerne høre erfaringer rundt dette. Hunden er ikke den som gjemmer seg og blir forsiktig når hun blir redd, men er mer frempå og bjeffer og skal oppsøke det som er skummelt.

Skrevet

Det jeg tror er viktig da er at hunden blir sterilisert midt imellom to løpetider slik at hun blir mest mulig "normal".. Men jeg har lite tro på at det vil påvirke en tispe på samme måte som kastering av hannhunder..

Men jeg har ikke noen erfaring av sterilisering av tisper med "greier".. Jeg har sterilisert ei tispe selv, og min erfaring var at hun ble bare mindre bitchy imot andre hunder og mer stabil, men utover det så var det andre ting som påvirket henne istedenfor :)

Skrevet

Venninnen min valgte å kastrere sin tispe nå ganske nylig :) Pga overproduksjon av hormoner som gidde mye dårlig atferd. Spesielt i god tid før og etter løpetid var det ille.

http://hundesonen.no/forum/topic/65366-tiden-etter-kastrering-av-tispe/

Hunden hennes er litt forsiktig og har vært litt usikker på andre hunder og folk. Hun er nå veldig fornøyd med sitt valg på å kastrere tispa si :) Hun begynner nå å se at hunden stabiliserer seg. Det tok altså litt tid før hun såg endring i positiv retning, men nå er ting på riktig vei hvertfall.

Jeg ville diskutert det litt med veterinæren :) Men siden hunden blir værre ved løpetid og mnd'er etterpå? Så ville jeg definitivt vurdert kastrering om det kan gi hunden en bedre hverdag.

Skrevet

Amiga ble mer bråkette og frempå etter sterilisering, om det var pga sykdom eller det er jo vanskelig å si. Hun ble jo også tatt midt i løpetiden pga akutt livmorbetennelse.

Skrevet

Foruten om at bikkja tror at hun har blitt mann, har ingen ting endret seg. Hun er ikke noe særlig usikker på folk, men har sepreasjons angst (som nå er blitt nesten borte pga trening).

Skrevet

Ei venninne steriliserte hunden sin av flere grunner, der i blant atferdsproblemer. Hunden hennes hadde vært behagelig og trygg i 5 år, men "klikket" plutselig. Hun pep masse, koret seg gjennom dører, ble kjempe urolig midt på natten o.l. Steriliseringen hadde ingen merkbar effekt. Hunden har roet seg litt, men kan fremdeles plutselig bli redd eller få små "panikkanfall" enten eier er tilstede eller ikke.

Skrevet

Min første schäferitspe ble sterilisert etter hun fikk livmorsbetennelse. I tillegg var hun full av cyster. Hun hadde ikke akkurat verdens beste nerver. Slet med mennesker og hadde separasjonsangst. Ingenting ble nevneverdig bedre av steriliseringen.

Skrevet

Jeg har kastrert min tispe og vært max uheldig. Etter kastrering har hun blitt usikker på andre hunder og reagerer med utfall, spesielt mot små hunder. Hun er og mer aggressiv ovenfor oss eiere, ikke noe vi ikke kan takle, men en tydelig forandring er det.

Hun har og fått den økte matlysten og har lett for å legge på seg, og fikk den "flotte" ubrukelige kastratpelsen som består av kun underull, er bare inkontinensen som mangler nå.

Hun ble kastrert pga innbildt svangerskap som gjorde henne til en redd skjelvende klump 6 mnd i året.

Skrevet

Jeg har gjort det med to tisper. Den ene merket jeg ingen forandring på. Den andre ble utrolig maskulin. Løfta beinet når hun tisset, sloss med hannhunder(gjett om de ble forvirret). Ble mye tøffere og mer uavhengig.

Dessuten ble begge lekk et par år etter sterilisering.

Skrevet

Steriliserte Toya for 4 år siden og ikke merket noe forskjell.

Hun har dog fått dårligere pels men det er eneste forskjellen. Hun er fortsatt usikker og utagerer mot fremmede hunder.

Merker som sagt ingenting på henne, alt er som det var før.

Ville nok sterilisert henne midt i mellom to løpetider

Skrevet

Som jeg har skrevet til deg tidligere, så har jeg utelukkende positive erfainger etter at jeg steriliserte mi tispe. De fant i tillegg to cyster på henne som de mener har gitt henne både store hormonforstyrrelser og smerter. Så om det er selve steriliseringen, eller om det er at cystene er vekke, det vet jeg ikke.

Edit: Tispen min ble forresten sterilisert midt i mellom to løpetider :)

Skrevet

Vi kastrerte vår dachs i fjor sommer pga livmorbetennelse. Det skjedde da noen uker etter løpetida. Fra før var hun litt hissig på fremmede hunder. Har ikke merket noe forskjell på henne enda, hverken på "hissighetsnivå" til fremmede hunder, mot oss eller de andre firbeinte i husholdningen.

Har heller ikke merket noe forskjell på matlyst (var matvrak fra før) eller pels (som forsåvidt ikke var så bra i utgangspunktet).

Skrevet

Jeg tenker at dersom du skal kastrere Ikke, så må motivasjonen være å lette hverdagen litt for henne, ikke at du håper at alle de quirky problemene hennes skal bli borte over natta. Da spiller det liksom ikke så mye rolle hva som skjer etterpå, om du skjønner hva jeg mener, men alt det positive blir bare en bonus.

Jeg har også hørt det at tisper kan bli litt ekstra festlige etter kastraksjon, og er glad ingen fortalte meg det før jeg la Aiko under kniven. Hadde hun blitt enda verre hadde jeg måttet avlive henne.

Etter at Aiko blei kastrert, slutta hun å terrorisere søstra, kunne fint gå på tur med alle slags hunder igjen, måtte ikke kontrollere omgivelsene og kunne ligge og slappe av mens andre hunder lekte i nærheten av henne (mens hun før ville brutt det opp ved å true de andre hundene til kuethet om hun hadde fått lov), ville ha kontakt med meg og blei igjen den sosiale og gøyale hunden hun var fram til løpetid nr 2.

Jeg har ingen erfaring med usikre hundre i den utstrekning du beskriver, men tenker at dersom disse utslagene i temperament kan knyttes til løpetid, kan kastraksjon være verdt å prøve. Det at det ikke er reversibelt er ikke så dramatisk, for du vil jo ikke risikere at hun mister viktig testosteron som kan støtte henne der det trengs, og du vil nok uansett få en hund med et mer stabilt lynne. Kanskje risikerer du at hun forblir konfronterende jevnt over med det skumle, men da er hun i det minste sånn hele tida, og slipper å bli uttafor fordi det er så mange følelser i kroppen hun ikke skjønner noe av.

  • Like 1
Skrevet

Sterilisering blir først og fremst for å få henne mer stabil året gjennom, uten at løpetiden og tiden etterpå gjør henne mer usikker. Men jeg er redd for at hun trenger hormonene sine for å ikke bli mer usikker, og er derfor redd for steriliseringen.

Skrevet

Sterilisering blir først og fremst for å få henne mer stabil året gjennom, uten at løpetiden og tiden etterpå gjør henne mer usikker. Men jeg er redd for at hun trenger hormonene sine for å ikke bli mer usikker, og er derfor redd for steriliseringen.

Akkurat hvilke hormoner er det som er relevant i denne sammenhengen, egentlig?
Skrevet

Akkurat hvilke hormoner er det som er relevant i denne sammenhengen, egentlig?

Først og fremst progesteron, som forsvinner om jeg velger å sterilisere. Og progesteron kan ha en positiv effekt på usikre hunder.

Skrevet

Først og fremst progesteron, som forsvinner om jeg velger å sterilisere. Og progesteron kan ha en positiv effekt på usikre hunder.

Aha, det visste jeg ikke. Takk for svar! :flowers: Men du sier at det KAN ha en positiv effekt, er dette påvist?
Skrevet

Aha, det visste jeg ikke. Takk for svar! :flowers: Men du sier at det KAN ha en positiv effekt, er dette påvist?

Nei, jeg vet bare at det er en av risikoene ved å sterilisere. Hvor stor betydning det pleier å ha i praksis aner jeg ikke, så derfor spør jeg her :P

  • Like 1
Skrevet

Er det bare hannhunder man kan kjemisk kastrere, eller har man noen mulighet på det på tisper også? Og ville det evt vært noe pekepinn på om de vil forandre seg til det bedre eller ikke?

  • Like 1
Skrevet

Er det bare hannhunder man kan kjemisk kastrere, eller har man noen mulighet på det på tisper også? Og ville det evt vært noe pekepinn på om de vil forandre seg til det bedre eller ikke?

For at det skal fungere på tisper, så må det være noe p-sprøyte eller noe da evt.. eller? Men igjen, man tilsetter jo hormoner da også, så det er kanskje ikke like enkelt på tisper :icon_confused:

Skrevet

Solo er ei usikker, kastert tispe. Hun ble slett ikke noe mer usikker av å bli kasterert. Hun slapp derimot å skulle "forsvare" imaginære valper og alt det andre som følger med kraftige innbilte svangerskap. Da hun ble åpnet fant de jo også diverse syster og det ble medisinsk forsvarlig å fjerne hele sullamitten. Bortsett fra en merkelig pels, har hun ingen negativ effekt av kastreringen. Men jeg tror ikke tisper "trenger" kvinneligheten sin på samma måte som hannene for å opprettholde status etc. Nå er jo min erfaring at kastrerte hanner også er flotte gutter, så jeg er vel litt subjektiv der.

  • Like 1
Skrevet

For at det skal fungere på tisper, så må det være noe p-sprøyte eller noe da evt.. eller? Men igjen, man tilsetter jo hormoner da også, så det er kanskje ikke like enkelt på tisper :icon_confused:

Aner ikke, derfor jeg spør. Man gjør det jo med hannhunder. Men når man kommer til hannhunder, så snakker man jo ofte om at det ikke hjelper å kastrere, så sant ikke problemet "sitter i ballene". Og at enkelte hunder faktisk blir litt verre når man tar vekk testosteronet. Og det samme kan vel gjelde tisper også? Og om man da har en mulighet for å kjemisk kastrere de på noen måte. Men det vet sikkert en veterinær.

Skrevet

De satte sprøyte som stoppet løpetiden til Amiga. Hun ble etter det deprimert, forvirret og rar. Men jeg aner ikke hva de inneholdt eller hva det gjør med kroppene.

Issi er jo sterilisert og såvidt jeg forstår ble hun mer skrudd og rar av det og ikke bedre...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...