Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Som tidligere eier av en stor hund av min største angst at hun skulle få en magedreining som er veldig akutt og dødelig. Hver eneste gang det var det minste avvik fra min hunds normale oppførsel gikk jeg i alarmberedskap.

Man kommer fort inn i rutinen med at hunden skal ha ro før og etter måltidet selv om det var en liten tålmodighetstest når det var en leken valp.

Selv om man har lest om dette noen ganger har i allefall min teflonhjerne en tendens til bare å huske ting litt sånn omtrentlig, eller i allefall at jeg frykter at jeg har glemt noe. Viss det er andre sjeler her på forummet som har litt de samme tendenser kan jeg anbefale å lese og evt printe ut den første posten i tråden som jeg legger link til her. Fant den artikkelen når jeg kikket etter oppdrettere og syns den var gull verdt! Syns det var en god idè å printe det ut og henge det opp på en tavle e.l. slik at vet dette og kan utelukke eller få bekreftet dette med det samme og spare livssviktig tid.

Kanskje hadde det vært en idè at moderator legger inn dette som sticker slik at folk kan bli klar over dette slik at man kan øke risikoen at noen ikke kan redde sin hund?

http://www.greatdaneowners.co.uk/index.php?/topic/22181-bloat-checklist/

  • Like 1
Skrevet

Kjempeviktig post dette syns jeg. Som eier av stor rase så er jeg også veldig obs på dette, men alltid godt med en påminnelse.

  • Like 1
  • 3 months later...
Skrevet

Vil bare føye til en liten påminnelse jeg også,og det er at ikke bare store raser er utsatt. Raser med dype brystkasser er også inne i en faresone, dette veit jeg så altfor godt etter jeg mistet min setterblanding til magedreining i romjula. Og da magedreining for andre gang..Og dessverre hjelper det ikke alltid å ha gode rutiner på foring og mosjonering,det kan allikevel dukke opp ut av det blå...:-(.

Guest Snusmumrikk
Skrevet
Vil bare føye til en liten påminnelse jeg også,og det er at ikke bare store raser er utsatt. Raser med dype brystkasser er også inne i en faresone, dette veit jeg så altfor godt etter jeg mistet min setterblanding til magedreining i romjula. Og da magedreining for andre gang..Og dessverre hjelper det ikke alltid å ha gode rutiner på foring og mosjonering,det kan allikevel dukke opp ut av det blå...:-(.

Om hunden har hatt magedreining før, så er det desverre ikke ut av det blå. Hunder som har hatt magedreining har større sannsynlighet for å få det igjen (om de ikke blir operert så det ikke er mulig).

Forrige hunden min fikk forøvrig magedreining ca 5 timer etter hun fikk mat og det var over en time mellom mat og tur den kvelden... veterinæren som opererte henne etterpå hadde operert en dach for det samme like før, så mange raser kan rammes av dette, men det er helt klart noen som er mer utsatt enn andre.

Skrevet

Hva gjør du om uhellet skjer og du bor på bygda, der nærmeste veterinær bor 10-15 min unna? Det er mitt største mareritt. At Lucy får magedreining og jeg ikke rekker veterinæren. Og det å bære den store, tunge kroppen inn i bilen først. Så her er vi veldig forsiktig med foring og aktivitet, frossen mat og bein...

Skrevet

10-15 min er jo kjempenært, verre om det er en time eller to...

Din beste forsikring er familiehistorie og pexyoperasjon (sy fast magesekken slik at den ikke kan rotere).

Skrevet

Det er jo fint at folk er obs på dette, men jeg slutter jo ikke å ta hundene med meg på hytten på fjellet i tilfelle de får magedreining. Hvis uhellet er ute så kan det gå mange timer før jeg har mulighet til å få hunden til veterinær ettersom det ikke går an å kjøre dit, men det er jo en sjanse man nesten må ta. :)

  • Like 2
Skrevet
10-15 min er jo kjempenært, verre om det er en time eller to...

Din beste forsikring er familiehistorie og pexyoperasjon (sy fast magesekken slik at den ikke kan rotere).

Tipper det skal stå 10-15 mil, ikke min. :)

Men sånn er det å bo på landet rett og slett. Trist, men sant.

Skrevet

Jeg snakte med en på "Vi med hund" messen her på lørdag.http://www.naturhunden.dk/

Hun påstod at hun ikke hadde hørt om noen som ble fodret rått som hadde fått magedreining. Har jo før hørt og tenkt at det er bedre, men visste ikke at det evt kan elinere problemet. Er det noen som har hørt om det, eller har noen tanker om det.

Det var noe med at musklene som holder magen på plass og noe som er mer naturlig trenet opp og var mer elastisk, viss jeg forsto det rett...

Skrevet
Om hunden har hatt magedreining før, så er det desverre ikke ut av det blå. Hunder som har hatt magedreining har større sannsynlighet for å få det igjen (om de ikke blir operert så det ikke er mulig). Forrige hunden min fikk forøvrig magedreining ca 5 timer etter hun fikk mat og det var over en time mellom mat og tur den kvelden... veterinæren som opererte henne etterpå hadde operert en dach for det samme like før, så mange raser kan rammes av dette, men det er helt klart noen som er mer utsatt enn andre.
Da missforsto du meg litt, var første gangen som kom ut av det blå. Andre ganger venta jeg vel egentlig bare på, men første gangen kom igrunn som lyn fra klar himmel. Ingen endringer i verken foring eller mosjon som kunne utløst det. Men som dyrlegen sa,man veit ikke alltid hvorfor det skjer. Og han var såpass gammel at operasjon var ikke ett alternativ første gangen heller. Ja,de fleste raser kan jo få det og slm du sier noen er jo mer utsatt en andre..
  • 3 months later...
Skrevet

Hei!
Jeg sitter nå med hund som er operert ferdig for ca 40 timer siden.. er det andre her som har utført operasjonen og hvordan var de etterpå? Her har morfinplasteret nå "kikket inn" i natt og hun har fremdeles smerter. Hun spyr/gulper enda opp vann ca 2-3 ganger på rappen hver time.

Hva er andres erfaringer??

Har snakket med vet og er under oppfølging, men hun vil vente til sjekk i morgen kl 08.30

Skrevet

Det jeg har hørt er at hanhunder har lettere for å få det enn tisper. Risikoen øker med alder og om foreldre eller annen i nær slekt har hatt det har man også en økt risiko.

Skrevet

Jeg snakte med en på "Vi med hund" messen her på lørdag.http://www.naturhunden.dk/

Hun påstod at hun ikke hadde hørt om noen som ble fodret rått som hadde fått magedreining. Har jo før hørt og tenkt at det er bedre, men visste ikke at det evt kan elinere problemet. Er det noen som har hørt om det, eller har noen tanker om det.

Det var noe med at musklene som holder magen på plass og noe som er mer naturlig trenet opp og var mer elastisk, viss jeg forsto det rett...

Tviler på at dette er noe mer enn "råforing er så mye bedre enn alt annet, bikkjene blir aaaaaldri syke"-prat. Tviler også sterkt på at noen faktisk har oversikt over dette (jeg finner i alle fall ikke noen forskningsartikler på det).

Skrevet

Hei!

Jeg sitter nå med hund som er operert ferdig for ca 40 timer siden.. er det andre her som har utført operasjonen og hvordan var de etterpå? Her har morfinplasteret nå "kikket inn" i natt og hun har fremdeles smerter. Hun spyr/gulper enda opp vann ca 2-3 ganger

Hva er andres erfaringer??

Har snakket med vet og er under oppfølging, men hun vil vente til sjekk i morgen kl 08.30

Hva ble gjort under oprasjonen? Mi var kvikk og fin bare timer etterpå, hun ville bare ikke ha mat.

Hun fikk magesekken sydd fast og ble kastrert

Skrevet

Hva ble gjort under oprasjonen? Mi var kvikk og fin bare timer etterpå, hun ville bare ikke ha mat.

Hun fill magesekken sydd fasr og ble kastrert

Hvorfor kastrering? Har det noen innvirkning på magesekken?

Skrevet

Hvorfor kastrering? Har det noen innvirkning på magesekken?

Nei, men det er en stor operasjon så i stedet for å åpne opp abdomen to ganger så er det ofte man tar "to fluer i en smekk" :)

  • Like 1
Skrevet

For noen skrivefeil jeg hadde da, haha :P

Hvorfor kastrering? Har det noen innvirkning på magesekken?

Det hadde ikke direkte noe med magesekken å gjøre nei, men ble tatt samtidig av andre grunder. Jeg skulle bare påpeke at min ble fort fin etter ett stort inngrep.

Skrevet

Jeg skulle bare påpeke at min ble fort fin etter ett stort inngrep.

Så bra :) Men dessverre er det ikke alltid slik. Vet om omtrent like mange som sliter mer eller mindre etter inngrep, som de som er oppe og lurer på hva som skjer relativt kort tid etterpå. Mange faktorer som påvirker, sikkert.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Min forrige hund fikk magedreining og ble operert ved å sy fast magesekken. Hun var egentlig i grei form etter at narkosen var ute og kom seg fort.

Tviler på at dette er noe mer enn "råforing er så mye bedre enn alt annet, bikkjene blir aaaaaldri syke"-prat. Tviler også sterkt på at noen faktisk har oversikt over dette (jeg finner i alle fall ikke noen forskningsartikler på det).

Eneste fordelen jeg kan se med rått istedenfor tørrfor i denne sammenhengen er at det ikke blir liggende like lenge i magesekken og svelle. Min hund fikk magedreining ca 4-5 timer etter hun hadde spist tørrfor, og når vi pumpa henne var ikke tørrforet på langt nær oppbløtt. Jeg vet forresten om en hund som fikk magedreining som ble fora på v&h, så jeg tviler også på sannheten i det utsagnet :P

Skrevet

Ser det er noen som har erfaring med denne operasjonen, er det vanlig å gjøre for å forebygge? Risikoer, "bivirkninger"? Tenker at siden magedreining kommer så plutselig så er det kanskje lurt å hvertfall vurdere, men er jo fortsatt en operasjon liksom så blir litt usikker, spesielt mtp at det, som MaritaS nevner over her, er åpen abdomen-operasjon.

Nå har jeg ikke hund enda, men tenker at siden jeg er såpass sikker på at det er stor hunderase jeg skal skaffe meg er det greit å være så godt forberedt som mulig..

Skrevet

Sys magen fast forebyggende kan hunden fortsatt få dreining, da vil bukhinnen revne og hunden dør. Det er mindre sannsynlig at de får magedreining etter oprasjonen, men ikke umulig

Skrevet

Jeg snakte med en på "Vi med hund" messen her på lørdag.http://www.naturhunden.dk/

Hun påstod at hun ikke hadde hørt om noen som ble fodret rått som hadde fått magedreining. Har jo før hørt og tenkt at det er bedre, men visste ikke at det evt kan elinere problemet. Er det noen som har hørt om det, eller har noen tanker om det.

Det var noe med at musklene som holder magen på plass og noe som er mer naturlig trenet opp og var mer elastisk, viss jeg forsto det rett...

Det jeg har lært er at risikoen reduseres. Grunnen er som Therese sier at rått går fortere gjennom systemet enn tørt, men også at det stort sett fores mindre mengde med rått vs tørt.

Skrevet

Sys magen fast forebyggende kan hunden fortsatt få dreining, da vil bukhinnen revne og hunden dør. Det er mindre sannsynlig at de får magedreining etter oprasjonen, men ikke umulig

Er det noe tall på sannsynligheten før/etter operasjon? Og leste tidligere i tråden at når en hund først har fått dreining er den mer utsatt for å få det igjen.. Er det ikke da veldig skummelt å gjøre det etter at hunden har hatt det? Da har man jo ikke engang en liten sjanse for å redde hunden dersom den får dreining igjen? Eller er det sånn at sannsynligheten for at hunden dør er nær 100% uansett ved andre omgang dreining?

Edit: Er det normalt å sy fast forebyggende?

Skrevet

Er det noe tall på sannsynligheten før/etter operasjon? Og leste tidligere i tråden at når en hund først har fått dreining er den mer utsatt for å få det igjen.. Er det ikke da veldig skummelt å gjøre det etter at hunden har hatt det? Da har man jo ikke engang en liten sjanse for å redde hunden dersom den får dreining igjen? Eller er det sånn at sannsynligheten for at hunden dør er nær 100% uansett ved andre omgang dreining?

Edit: Er det normalt å sy fast forebyggende?

Har ingen tall på det, men det finnes sikkert.

Når det pågår er det ikke alltid noenting annet enn å sy fast magesekken hjelper, da har man på en måte ikke noe valg.

Dyrlegen fortalte at har den hatt det en gang kommer det nesten uansett alltid igjen, men etter oprasjon er det langt færre som noengang får det igjen.

Noen syr fast forebyggende ja.

Skrevet

Har ingen tall på det, men det finnes sikkert.

Når det pågår er det ikke alltid noenting annet enn å sy fast magesekken hjelper, da har man på en måte ikke noe valg.

Dyrlegen fortalte at har den hatt det en gang kommer det nesten uansett alltid igjen, men etter oprasjon er det langt færre som noengang får det igjen.

Noen syr fast forebyggende ja.

Får google litt etter disse talla. Kjekt å ha :sleep:

Blir jo en avgjørelse å ta det også.. Skummelt :wacko: Hvordan er det forresten med en hund som har hatt dreining og får sydd fast, kan de være like aktive som tidligere? Er det her forskjell på en som har hatt dreining vs. en som ikke har hatt det?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...