Gå til innhold
Hundesonen.no

Mavedreining hos store hunderaser


13de
 Share

Recommended Posts

Hei.

Som tidligere eier av en stor hund av min største angst at hun skulle få en magedreining som er veldig akutt og dødelig. Hver eneste gang det var det minste avvik fra min hunds normale oppførsel gikk jeg i alarmberedskap.

Man kommer fort inn i rutinen med at hunden skal ha ro før og etter måltidet selv om det var en liten tålmodighetstest når det var en leken valp.

Selv om man har lest om dette noen ganger har i allefall min teflonhjerne en tendens til bare å huske ting litt sånn omtrentlig, eller i allefall at jeg frykter at jeg har glemt noe. Viss det er andre sjeler her på forummet som har litt de samme tendenser kan jeg anbefale å lese og evt printe ut den første posten i tråden som jeg legger link til her. Fant den artikkelen når jeg kikket etter oppdrettere og syns den var gull verdt! Syns det var en god idè å printe det ut og henge det opp på en tavle e.l. slik at vet dette og kan utelukke eller få bekreftet dette med det samme og spare livssviktig tid.

Kanskje hadde det vært en idè at moderator legger inn dette som sticker slik at folk kan bli klar over dette slik at man kan øke risikoen at noen ikke kan redde sin hund?

http://www.greatdaneowners.co.uk/index.php?/topic/22181-bloat-checklist/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Vil bare føye til en liten påminnelse jeg også,og det er at ikke bare store raser er utsatt. Raser med dype brystkasser er også inne i en faresone, dette veit jeg så altfor godt etter jeg mistet min setterblanding til magedreining i romjula. Og da magedreining for andre gang..Og dessverre hjelper det ikke alltid å ha gode rutiner på foring og mosjonering,det kan allikevel dukke opp ut av det blå...:-(.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Vil bare føye til en liten påminnelse jeg også,og det er at ikke bare store raser er utsatt. Raser med dype brystkasser er også inne i en faresone, dette veit jeg så altfor godt etter jeg mistet min setterblanding til magedreining i romjula. Og da magedreining for andre gang..Og dessverre hjelper det ikke alltid å ha gode rutiner på foring og mosjonering,det kan allikevel dukke opp ut av det blå...:-(.

Om hunden har hatt magedreining før, så er det desverre ikke ut av det blå. Hunder som har hatt magedreining har større sannsynlighet for å få det igjen (om de ikke blir operert så det ikke er mulig).

Forrige hunden min fikk forøvrig magedreining ca 5 timer etter hun fikk mat og det var over en time mellom mat og tur den kvelden... veterinæren som opererte henne etterpå hadde operert en dach for det samme like før, så mange raser kan rammes av dette, men det er helt klart noen som er mer utsatt enn andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva gjør du om uhellet skjer og du bor på bygda, der nærmeste veterinær bor 10-15 min unna? Det er mitt største mareritt. At Lucy får magedreining og jeg ikke rekker veterinæren. Og det å bære den store, tunge kroppen inn i bilen først. Så her er vi veldig forsiktig med foring og aktivitet, frossen mat og bein...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo fint at folk er obs på dette, men jeg slutter jo ikke å ta hundene med meg på hytten på fjellet i tilfelle de får magedreining. Hvis uhellet er ute så kan det gå mange timer før jeg har mulighet til å få hunden til veterinær ettersom det ikke går an å kjøre dit, men det er jo en sjanse man nesten må ta. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10-15 min er jo kjempenært, verre om det er en time eller to...

Din beste forsikring er familiehistorie og pexyoperasjon (sy fast magesekken slik at den ikke kan rotere).

Tipper det skal stå 10-15 mil, ikke min. :)

Men sånn er det å bo på landet rett og slett. Trist, men sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakte med en på "Vi med hund" messen her på lørdag.http://www.naturhunden.dk/

Hun påstod at hun ikke hadde hørt om noen som ble fodret rått som hadde fått magedreining. Har jo før hørt og tenkt at det er bedre, men visste ikke at det evt kan elinere problemet. Er det noen som har hørt om det, eller har noen tanker om det.

Det var noe med at musklene som holder magen på plass og noe som er mer naturlig trenet opp og var mer elastisk, viss jeg forsto det rett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om hunden har hatt magedreining før, så er det desverre ikke ut av det blå. Hunder som har hatt magedreining har større sannsynlighet for å få det igjen (om de ikke blir operert så det ikke er mulig). Forrige hunden min fikk forøvrig magedreining ca 5 timer etter hun fikk mat og det var over en time mellom mat og tur den kvelden... veterinæren som opererte henne etterpå hadde operert en dach for det samme like før, så mange raser kan rammes av dette, men det er helt klart noen som er mer utsatt enn andre.
Da missforsto du meg litt, var første gangen som kom ut av det blå. Andre ganger venta jeg vel egentlig bare på, men første gangen kom igrunn som lyn fra klar himmel. Ingen endringer i verken foring eller mosjon som kunne utløst det. Men som dyrlegen sa,man veit ikke alltid hvorfor det skjer. Og han var såpass gammel at operasjon var ikke ett alternativ første gangen heller. Ja,de fleste raser kan jo få det og slm du sier noen er jo mer utsatt en andre..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Hei!
Jeg sitter nå med hund som er operert ferdig for ca 40 timer siden.. er det andre her som har utført operasjonen og hvordan var de etterpå? Her har morfinplasteret nå "kikket inn" i natt og hun har fremdeles smerter. Hun spyr/gulper enda opp vann ca 2-3 ganger på rappen hver time.

Hva er andres erfaringer??

Har snakket med vet og er under oppfølging, men hun vil vente til sjekk i morgen kl 08.30

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakte med en på "Vi med hund" messen her på lørdag.http://www.naturhunden.dk/

Hun påstod at hun ikke hadde hørt om noen som ble fodret rått som hadde fått magedreining. Har jo før hørt og tenkt at det er bedre, men visste ikke at det evt kan elinere problemet. Er det noen som har hørt om det, eller har noen tanker om det.

Det var noe med at musklene som holder magen på plass og noe som er mer naturlig trenet opp og var mer elastisk, viss jeg forsto det rett...

Tviler på at dette er noe mer enn "råforing er så mye bedre enn alt annet, bikkjene blir aaaaaldri syke"-prat. Tviler også sterkt på at noen faktisk har oversikt over dette (jeg finner i alle fall ikke noen forskningsartikler på det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg sitter nå med hund som er operert ferdig for ca 40 timer siden.. er det andre her som har utført operasjonen og hvordan var de etterpå? Her har morfinplasteret nå "kikket inn" i natt og hun har fremdeles smerter. Hun spyr/gulper enda opp vann ca 2-3 ganger

Hva er andres erfaringer??

Har snakket med vet og er under oppfølging, men hun vil vente til sjekk i morgen kl 08.30

Hva ble gjort under oprasjonen? Mi var kvikk og fin bare timer etterpå, hun ville bare ikke ha mat.

Hun fikk magesekken sydd fast og ble kastrert

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For noen skrivefeil jeg hadde da, haha :P

Hvorfor kastrering? Har det noen innvirkning på magesekken?

Det hadde ikke direkte noe med magesekken å gjøre nei, men ble tatt samtidig av andre grunder. Jeg skulle bare påpeke at min ble fort fin etter ett stort inngrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle bare påpeke at min ble fort fin etter ett stort inngrep.

Så bra :) Men dessverre er det ikke alltid slik. Vet om omtrent like mange som sliter mer eller mindre etter inngrep, som de som er oppe og lurer på hva som skjer relativt kort tid etterpå. Mange faktorer som påvirker, sikkert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Min forrige hund fikk magedreining og ble operert ved å sy fast magesekken. Hun var egentlig i grei form etter at narkosen var ute og kom seg fort.

Tviler på at dette er noe mer enn "råforing er så mye bedre enn alt annet, bikkjene blir aaaaaldri syke"-prat. Tviler også sterkt på at noen faktisk har oversikt over dette (jeg finner i alle fall ikke noen forskningsartikler på det).

Eneste fordelen jeg kan se med rått istedenfor tørrfor i denne sammenhengen er at det ikke blir liggende like lenge i magesekken og svelle. Min hund fikk magedreining ca 4-5 timer etter hun hadde spist tørrfor, og når vi pumpa henne var ikke tørrforet på langt nær oppbløtt. Jeg vet forresten om en hund som fikk magedreining som ble fora på v&h, så jeg tviler også på sannheten i det utsagnet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser det er noen som har erfaring med denne operasjonen, er det vanlig å gjøre for å forebygge? Risikoer, "bivirkninger"? Tenker at siden magedreining kommer så plutselig så er det kanskje lurt å hvertfall vurdere, men er jo fortsatt en operasjon liksom så blir litt usikker, spesielt mtp at det, som MaritaS nevner over her, er åpen abdomen-operasjon.

Nå har jeg ikke hund enda, men tenker at siden jeg er såpass sikker på at det er stor hunderase jeg skal skaffe meg er det greit å være så godt forberedt som mulig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakte med en på "Vi med hund" messen her på lørdag.http://www.naturhunden.dk/

Hun påstod at hun ikke hadde hørt om noen som ble fodret rått som hadde fått magedreining. Har jo før hørt og tenkt at det er bedre, men visste ikke at det evt kan elinere problemet. Er det noen som har hørt om det, eller har noen tanker om det.

Det var noe med at musklene som holder magen på plass og noe som er mer naturlig trenet opp og var mer elastisk, viss jeg forsto det rett...

Det jeg har lært er at risikoen reduseres. Grunnen er som Therese sier at rått går fortere gjennom systemet enn tørt, men også at det stort sett fores mindre mengde med rått vs tørt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sys magen fast forebyggende kan hunden fortsatt få dreining, da vil bukhinnen revne og hunden dør. Det er mindre sannsynlig at de får magedreining etter oprasjonen, men ikke umulig

Er det noe tall på sannsynligheten før/etter operasjon? Og leste tidligere i tråden at når en hund først har fått dreining er den mer utsatt for å få det igjen.. Er det ikke da veldig skummelt å gjøre det etter at hunden har hatt det? Da har man jo ikke engang en liten sjanse for å redde hunden dersom den får dreining igjen? Eller er det sånn at sannsynligheten for at hunden dør er nær 100% uansett ved andre omgang dreining?

Edit: Er det normalt å sy fast forebyggende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe tall på sannsynligheten før/etter operasjon? Og leste tidligere i tråden at når en hund først har fått dreining er den mer utsatt for å få det igjen.. Er det ikke da veldig skummelt å gjøre det etter at hunden har hatt det? Da har man jo ikke engang en liten sjanse for å redde hunden dersom den får dreining igjen? Eller er det sånn at sannsynligheten for at hunden dør er nær 100% uansett ved andre omgang dreining?

Edit: Er det normalt å sy fast forebyggende?

Har ingen tall på det, men det finnes sikkert.

Når det pågår er det ikke alltid noenting annet enn å sy fast magesekken hjelper, da har man på en måte ikke noe valg.

Dyrlegen fortalte at har den hatt det en gang kommer det nesten uansett alltid igjen, men etter oprasjon er det langt færre som noengang får det igjen.

Noen syr fast forebyggende ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen tall på det, men det finnes sikkert.

Når det pågår er det ikke alltid noenting annet enn å sy fast magesekken hjelper, da har man på en måte ikke noe valg.

Dyrlegen fortalte at har den hatt det en gang kommer det nesten uansett alltid igjen, men etter oprasjon er det langt færre som noengang får det igjen.

Noen syr fast forebyggende ja.

Får google litt etter disse talla. Kjekt å ha :sleep:

Blir jo en avgjørelse å ta det også.. Skummelt :wacko: Hvordan er det forresten med en hund som har hatt dreining og får sydd fast, kan de være like aktive som tidligere? Er det her forskjell på en som har hatt dreining vs. en som ikke har hatt det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...